Det som er utrolig kult med den historien om Kaasin som trådstarter nevner, er dette:
vi vet ikke hvem som stanset sleden.
Det er midt på finnmarksvidda, det var ingen der, det er ingen av de andre konkurrentene som har gjort det, ingen andre som var i nærheten. Sleden som har stukket av bare står der, noen kilometer inn i løypa, med bremsen på, uten et hår feil, rolige hunder, ingenting i veien. Hun snakker i boken om hjelperne på Finnmarksvidda og det litt overnaturlige, hva som egentlig skjedde der får vi nok aldri vite.
Hun faller forresten av sleda i en kombo av kraftig og overraskende sidevind og lufting av hender såvidt jeg husker og det er selvfølgelig helt krise.
Hele historien med veldig spennende betraktninger rundt både hundehold, hundekjøring og gode naturbeskrivelser, velskrevet står i boka hennes Vinterdans, og den er en glede å jafse i seg på tur.