Vinnerliste

Fikk unnagjort årets siste telttur med bål og juleøl i snø-skogen. Mens naboens telt var helt fryst var mitt helt vått, et mysterium. Temp ned i -4, men regna selvsagt litt når vi satt opp leir.

I dag så gikk jeg på ski til Branden på Kalkfjellet i Bodø. Lengde 16 km t/r, det tok 3-4 timer. Fint vær, minus 7, litt vind på toppene, men stille litt lengre nede i terrenget.

Kanskje siste, men håper det er nestsiste skitur i 2023. Kom litt sent avgårde så i blåtimen la vi i vei mot skistadion på Beitostølen. I løypene på stadion var det bra med folk, selv om det ikke ser sånn ut på bildet. Etter et par timer rundt omkring og opp og ned i løypene på skistadion sa vi oss fornøyd for i dag.

Ja altså, 31.12 og i England er alle butikker åpne. Ihvertfall her nord i Lake District. Så min selv (les fru) pålagte innkjøpsforbud røyk med glans da jeg fant Berghaus MTN Guide gtx på tilbud. Passet også bra med Berghaus Fellwalker bukser. Testet i pissregn og vind idag og de besto med glans 🥳🍾🎉 Godt nytt år folkens

Hva som er normal bruk for deg er sikkert ikke det samme som normal bruk for meg. Hvis det eneste som skal måles er hvordan kniven glir gjennom treverk så er jeg enig, men skal det spikkes blir det nødvendigvis litt krefter også andre retninger på bladet. Er den tynn hele vegen så er det også vanskeligere å forme ting. Dess tynnere blad og dermed spissere eggvinkel, dess mindre tåler eggen før det brekker av et lite stykke. Ingen bruker vel kniven som skrutrekker, men spissen er allikevel nyttig til mye. En annen ulempe med flatt blad er at det blir veldig mye mer å slipe opp når eggen blir sløv om man skal beholde den samme eggvinkelen. Hvis man da bryner med en annen eggvinkel underveis på en tur, blir det mye å ta igjen for å gjenopprette opprinnelig vinkel. Kniver av typen som på bildet er de jeg bruker mest som allroundkniv. Den er satt opp med litt hul egg, slik at den lett kan skjerpes med brynet.

Denne gang med innslag av "kultur". Det er ikke alltid lett å planlegge dagene når yr plutselig endrer sine varsler. Onsdag var Yr helt klar på at det ville komme regn – i bøtter og spann – på torsdagen. Da jeg sto opp på torsdagen var det mer snakk om noen dråper ut over dagen. Regnet hadde de «flyttet» til fredag. Min plan for torsdag var å ta en treningsdag inne. Det har blitt alt for mange dager på tur, og for få dager med styrketrening. Jeg kjenner at mindre en en gang i uka på trenings-studio gir negativt utslag. Det var altså ikke meningen at det skulle bli tur i det hele tatt denne dagen. Når det så blir omtrent opphold og lite vind, og det til og med var snakk om litt sol, så kunne det ikke bli en innedag. Jeg måtte på tur. Som vanlig var det ikke helt klart, hvor jeg skulle ta ut. Selv om det var varmegrader, så mente jeg det ville være best å ta en tur ute mot havet. Det er en del turer jeg kan velge mellom der. Etter å ha tenkt meg om, fant jeg ut at det ville passe å gå fra Varhaug gamle kirkegård og nordover. Det hadde blåst kraftig fra nord, og uten å tenke nærmere på det, mente jeg at vinden fortsatt kom fra den kanten. Så feil kan man ta. Jeg liker best å ha medvind hjemover, og selv om det bare var snakk om 7-8 m/sek denne dagen, så kunne det bli litt ubehagelig å ha den vinden rett i mot – med bare 3-4 grader i lufta. Tanken var å gå så langt jeg «orket» og så snu. Jeg var bestemt på at det ikke ville bli den lange turen helt til Hå gamle prestegård og tilbake. Det var dagen for en litt kortere tur mente jeg. Det blåste mer enn jeg hadde regnet med på Varhaug. I tillegg lå det snø i fenner bortover. Nå var det ikke is, men snøen var en overraskelse. Jeg hadde trodd det var snøfritt nede i sjøkanten. Sjøen gikk tungt, og det var hvite bølget langt til havs. Det må ha vært skikkelig vind ute i havet. Det var så avgjort ikke en dag med «godt» vær, selv om det gikk greit å gå tur. Det var ikke mange andre ute denne dagen. Det pleier alltid å være noen ved Bodle , men denne dagen så jeg bare en kar som strevde med å få på plass takpanner på naustet. Vinden hadde nok vært opp mot storm her nede ved sjøen. Siden det ikke skulle bli noen lang tur, la jeg turen ned til poddelen nedenfor Grødaland. Hvordan noen kunne finne på å bore etter kull her ute i sjøkanten er ikke helt lett å forstå, men noen hadde troen på prosjektet i 1870 årene. Det er vel antakelig den eneste plassen i Norge det er boret etter kull. Siden jeg var på kultursti, la jeg likegodt turen opp om Grødaland-tunet også. Grødaland er et tun med en samling av gamle Jærhus. Gamle i og med at de er fra 1750 tallet. Litt underlig å se bare en pipe på et ganske stort hus, og det ble tidligere ganske sikkert fyrt med torv. Det var kalde vintrer før i tiden. Det var selvsagt stengt og lukket, men jeg tok en kjapp runde og fikk sett meg om. Nede på «Kongeveien» fortsatte jeg mot Reimebukta. Jeg hadde ikke vært på tur mer enn i en time, og det ville gå fortere tilbake. Ved Huldresteinen kunne jeg se folk på vei sørover. En hel gjeng. Det var jo ingen andre ute denne dagen, så jeg ruslet bort mot sjøhusene og traff folkene. De var på en årlig tur nettopp denne dagen, og skulle tilbake samme vei som de var kommet. Det passet bra å snu ved sjøhusene. Det er omtrent halvveis mellom Hå gamle prestegård og Varhaug gamle kirkegård. Turen ville da bli på omtrent 11-12 kilometer. Helt passe denne dagen. Vinden jeg hadde hatt delvis bakfra på turen nordover, løyet og nesen forsvant. Det ble en helt vanlig tur mot kirkegården. Fortsatt var det snø, men det hadde tydelig minket på bare de to timene jeg hadde vært på tur. Det hadde vært en kort tur, på kjente trakter, men «omveien» om Poddelen og Grødalandstunet, gjorde at det ble en litt annerledes tur enn vanlig.

En av mine favoritter fra Hiking Hansen fordi han her gjør det samme som jeg gjør en del nå på vinteren. Går ut alene etter mørkets frembrudd, har med mye stasj og koser seg. Jeg synes det er spesielt hyggelig nå som det er jul.

Jeg har kikket litt på forede capser til bruk om vinteren (skitur på fjell, gåtur i hverdagen) og ser både Fjellreven, Klattermusen og Lowe Alpine har noen varianter. Tenker jeg gjerne vil ha mulighet til å brette opp/ned den delen som dekker ørene, og at den puster bra. Er det noen her som har en vintercaps/foret caps her, og vil dele sine erfaringer om hva som er bra/dårlig? Ser det er noen som har ganske kort brem, andre lengre og mer vanlig caps størrelse. Takk for svar

Hul egg har konkav slip, hulslip er et annet navn. Altså motsatt av konveks. Bilde ses her: https://www.sharpeningsupplies.com/Sharpening-a-Hollow-Ground-Knife-W24.aspx

Hei Jeg har bemerket at en del hundekjørere og polar-folk bruker ulike caps fra Helly-Hansen Work Wear. Det finnes sikkert andre fabrikanter, som har noe bra i arbeidsklær/-lue segmentet! Jeg har selv erfart, at svettevått fleecefor = kalt omslag om hodet!! Så jeg har en litt stor, vindtett caps med tynt fleecefor, hvor jeg stort sett alltid bruker en tynn ulllue eller (forsvarets) ull balaklava under. Elgen

Jeg har den fra Lowe Alpine, å den er suveren til sitt bruk, men å si at den puster er en kraftig overdrivelse. Man blir veldig fort klam og våt. Jeg bruker en tynn devold lue jeg kan bytte med om jeg blir for varm. Så bytter jeg litt fram og tilbake mellom de

https://www.widforss.no/sealskinz-waterproof-extreme-cold-weather-hat-black Meget god erfaring med denne Vanntett og varm.

Jeg er veldig fornøyd med denne https://www.klattermusen.com/no/unisex/luer-kapser/10065-draupa-hat-black/ Den er tynn, tørker lett. Bruker en tynn lue under hvis det er kaldt. Den tetter godt rundt ansiktet.

Terävä Jääkäripuukko får du i både 8, 11 og 14cm utgaver. Karbonstål (80CrV2) som tåler hard bruk og som er lett å vedlikeholde/gjøre skarp. Slire får du enten i lær eller "Boltaron" (tilsvarer Kydex, men skal være bedre i streng kulde). https://www.varusteleka.com/en/collection/terava/175

Ja, er egentlig klar for å fortsette med mora 2000 hvis det trengs, en bonus for meg er at den finnes i en forferdelig skrikende oransjefarge på både slire og kniv. Da minimerer jeg sjansen for å miste nok en kniv. Og så er den jo veldig billig hvis den skulle forsvinne eller knekke som du sier. Men å operere med forskjellige kniver til ulikt bruk passer ikke for meg, jeg har nok av andre ting å passe på før hver tur, sånn at Kniven skal henge i beltet på turbuksen uten at jeg trenger å tenke mer på det. Ja har sett på den og tenkt at den er veldig stilig, men kanske blir i største laget. Men det blir jo kun en teoretisk øvelse i stua, så dersom du eller andre har gode erfaringer så tar jeg det med meg i vurderingen.

Tubbs Panoramic eller truger med tilsvarende type konstruksjon ligger godt oppå snøen, hvilken modell man går for bestemmes stort sett av kroppsvekt og bratthetsgrad. Desto mer bratt desto mer jern trenger man, og hælløfter er fint i bakker. Skal de potensielt brukes til en og annen såkalt topptur ville jeg gått for Panoramic, da truger uten langsgående stegjern ikke egner seg for den type tur.

Western Mountaineering Flash Boots Fant disse ligge å støve i en lokal , god gammel jakt og friluftsbutikk. Fikk ett godt tilbud og slo til, disse kommer godt med

Hvordan har du kommet fram til smøresone? Målte butikken spenn på akkurat ditt par, og merket smøresone? Moderne ski har kjerne av tre, og det vil ofte være avvik fra oppgitt vekt til faktisk vekt på skiene. Jeg ville ha målt opp smøresone og glidet skiene på nytt. Du kan jo kontrollere smøresone med og uten sekk også, for å se hvor mye dette utgjør.

Jeg er faktisk smått overrasket over svarene i denne tråden. Jeg vil si det er natt og dag i forskjell på bruk av bunnduk eller ikke når det kommer til Kondens i teltet. Jeg kjørte lenge uten selv, men jeg fikk meg tidenes aha opplevelse etter innkjøp av bunnduk eller footprint som det heter. Mulig det ikke spiller like stor rolle for de som setter opp telt og har tid til å lufte det godt ut hver morgen og kveld, men til mitt bruk, som setter det opp på ettermiddag/kveld og pakker det ned igjen rett etter morgenkaffen, er det helt håpløst uten. Lite som er så travelt som å pakke ned og opp vått telt hver dag.

Morsomt at du nevner det. Jeg sitter i en prosjektgruppe som jobber med Nordlandsruta Akkurat denne diskusjonen dukket opp på forrige prosjektgruppemøte. Vi diskuterte hvor vidt vi skulle lage en form for veileder, der folk fant frem til de etappene på ruta som passet deres fysiske form og utstyr. Etter at representanter fra gramjeger-DNT og Old School-DNT hadde diskutert ferdig, fant vi ut av det var best å legge den ideen på is 😅 Men en ting som plager meg, enten man er gramjeger eller oldschool. Er dette fokuset på tid. Går du Nordlandsruta, Telegrafruta eller en annen lengre tur, så garanterer jeg at det første du blir spurt om er hvor lang tid du brukte. Ikke om du hadde en fin tur, eller om du så noe interessant. Nei det er et voldsomt fokus på tid. SÆRLIG i DNT-systemet. Jeg har utstyr for både gramjaging, og for skikkelig tramping til fjells, men har slutta helt å sjå på klokka!

Största nackdelen är ju att de blir hala samt att du kan få spik i fötterna eller skador om de skulle lossna eller gå av men vid torr väderlek och nya är de perfekta för nybörjare och främsta anledningen är för att minska slitaget på marken och att det ska bli en massa ´sidostigar ´runt lera och blöta om råden. I National park så är det för att skydda naturen lavar tex växer extremt långsamt och skulle helt försvinna om det slits av vandare. Vill man undvika dessa så gå utanför markerade leder och i national park och ej avvika från plank ut i naturen då detta kan ge böter från parkvakter samt om man är en san Naturvän lite dåligt samvete. Jag gått i Sarek och Padjelanta och Kirruna fjällen flera gånger på 70-80 talet då det var lika populärt att gå i naturen som nu.Men på grund av ökad reklam och bättre komunikationer så har slitaget ökat och det är ej samma naturupplevelse som då ,nu är det mer än språkövnings vandring med Tyskar och Italienare på resan samt på de markerade lederna. Har ej gått på hösten men precis före snön så är troligen den bästa tiden i fjällen utan mygg men stugor stänger ,broar tas ner ev båttransporter osv.

Her i nord har det vært et ønske om å gjøre Nordlandsruta mer kjent og tilgjengelig, så det har blitt lagt ned mye innsats de siste årene i å beskrive ruten og gi helhetlig informasjon. Jeg har kun vært innom deler av den, men det er jo snakk om ganske så flotte områder. 650km med merket tursti fra Børgefjell til Narvikfjellene. Kart: https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/19c6f5a9ca1fb4930a8cb240fc1421ca2a26fccd.pdf Informasjon og andre lenker: https://nordlandsruta.dnt.no/