Vinnerliste

Vintereventyr i Børgefjell En pensjonert tannlege (73) med alt for stort liggeunderlag og en selvsikker ungdom (45) som slurver med å skru igjen korken på fuelflaska. Alt lå til rette for god stemming når far og sønn er på nytt vintereventyr, denne gang på loffen gjennom en vindtunnel i Børgefjell fra 2-10 mars 2023. God lesing! Dag 1: Majavatn – Jengelstien Dagen startet med buss for tog i snøbyger fra Trondheim og tidlig ettermiddag losset vi pulkene på Majavatn stasjon. Det var mulig å skimte noen smil gjennom snøkavet mens vi trasket av gårde med pulk-toget vårt innover mot Tomasvatn. Vi var jo endelig på tur sammen igjen. Snøbygene var tette, og vi skjønte fort at lia oppover mot Storelvhøgda kom til å bety kaving i løssnø. Det er jo ikke uvanlig å finne scooterspor oppover Jengelstien, men det måtte vi bare se langt etter denne dagen og vi var begge skråsikker på å ha satt verdensrekord i klabber. Mange kilometer ble det ikke da vi slo opp teltet i et lite skogholt, men gleden av å være på tur igjen var større. MSR-XGK’en ga snart fra seg den gjenkjennelige susende lyden som vi pulk-fundamentalister setter så uendelig stor pris på. Ute lavet snøen ned og vi var spent hvor mye vi måtte grave oppover i morgen tidlig for å finne veien ut av teltet. Senior hadde for øvrig brukt pensjonen til oppgradere til et nytt XL Ultra-Mega-Wide liggeunderlag for anledningen og kunne ikke lovprise komforten nok. Junior derimot, gryntet noen gloser fra sitt XS-underlag om at Patagonia ikke akkurat er Helsport sin største teltmodell og at pensjonistens nye himmelseng heller hører hjemme i et sirkustelt. Bilde 1: Klabb og babb med et smil opp Jengelstien Dag 2: Jengelstien – Storelvdalen Snorkel og periskop hører hjemme om bord på ubåter, men akkurat denne morgenen kunne det vært nyttig å ha mens vi fant veien ut av det nedsnødde teltet. Etter den obligatoriske havregrøtfrokosten gravde vi frem pulkene og fortsatte vassinga i nysnøen opp mot Storelvhøgda. Fort gikk det ikke og den mest effektive måten var å sette fra oss pulkene, tråkke opp et spor på 50m før vi gikk ned og hentet pulkene igjen. Omsider oppe på Storelvhøgda hadde vinden virkelig tatt seg opp og det blåste kraftig i de tette snøbygene. Utsikten innover Børgefjell var fraværende og begrenset seg til neste fjellbjørk. Sakte, men sikkert tråklet vi oss ned lia mot Storelvdalen og fant en teltplass nede på myra som lå litt i le av en kolle. Vi har vært mye på tur sammen og rutinene sitter forsåvidt godt så det tar ikke mange minuttene å få opp telt og etablere camp selv om det er litt ruskevær. Utover kvelden fortsatte vinden å ta seg opp og rusket godt i teltet. Det å ligge trygt og godt inne i teltet mens vinden herjer på utsiden er jo en av disse følelsene vi som er glade i vinterturer setter så uendelig stor pris på. Jeg lar meg aldri slutte å fascinere av tanken på hvordan noen millimeter teltduk, en sovepose og en brenner er alt vi trenger for å ha det trygt og godt, mens kong vinter nådeløst herjer utenfor Bilde 2: Idyllisk lunchpause i lia overfor Storelvdalen Dag 3: Storelvdalen – Topp av Orrekskardet Nok en dag med skikkelig ruskevær hvor det blåste kraftig fra nordvest med tette snøbyger og lite sikt. Vi ventet noen timer i teltet om morgenen før vi forsiktig satt kursen videre østover mot Orrekvatnet (598). Med så mye vær var vi bekymret for skredfare opp Orrekskardet så tok det rolig og var nøye med navigeringa. Vi holdt oss godt ute på vannet for å være sikker på at vi holdt god avstand fra de be bratte fjellsidene fra Sklettfjellet. Innimellom snøbygene lysnet det opp og vi fikk et blikk av det majestetiske fjellsidene før neste byge kom og alt ble hvitt igjen. Oppover Orrekskardet la vi kursen sørlig av der hvor stien går for å ha sikker avstand mot den bratte sørveggen fra Sklettfjellet, men det var et knudrete terreng oppe i lia og dårlig sikt gjorde at dette ble mye plunder og heft. Tidlig ettermiddag var vi endelig ute av skardet, vinden var fortsatt kraftig så vi satt opp camp like ved vann 680. Et av de ufravikelige kravene pensjonisten hadde når vi planla turen var at vi skulle ha med rikelig fuel for kosefyring og komfort. Det var derfor en noe muggen stemning da det viste seg at junior hadde slurvet med å skru igjen korken på ene fuelkanna om morgenen og at en av våre to 4L-kanner var tom som et resultat av et utall pulkvelt opp Orreksardet. Inne i teltet ble det dårlig med kosefyring denne kvelden, mens vi krysset fingrene for bedre vær. Bilde 3: Ruskevær i Storelvdalen Dag 4: Topp av Orrekskardet – Nord av Gaukarvatnet For en dag. Tre dager med lavtrykk var i løpet av natten blitt dyttet bort av et solid høytrykk som åpenbarte Jengelen i all sin prakt. Det var helt magisk å starte dagen med å skli ned lia mot Jungelvatnet i knedyp puddersnø, vindstille og blå himmel. Vi tok en pause utenfor Gran Jeger og Fisker Forening sin hytte før vi fortsatte sørøst og krysset Kjukkelva og fortsatte oppover langs østbredden av elva. Fjellene innover Børgefjell viste seg i all sin prakt dekket av hvite meliskapper. Vi satt opp camp på høyden nord av vann (702) nord av Gaukarvatnet. For et døgn siden herjet vinden og snøbygene her, men nå kunne vi vi nyte tørt klarvær og et tyvetalls minusgrader med dansende nordlys over teltet. Norsk vinter er utrolig! Løse korker på fuel-flasker var glemt og vi lot det blå lyset fra brenneren danse til langt ut på kvelden mens praten gikk løst mens vi mesket oss med kakao og sjokolade. Bilde 4: Herilg høytrykk Bilde 5: Nordlyset danser i Børgefjell Dag 5: Nord av Gaukarvatnet – Øst av Store Kjukelvatnet Vi har mange døgn sammen i vintertelt opp gjennom årene og en noe asymmetrisk arbeidsfordeling har etablert seg. Pensjonisten er bevisst på sine honnør-rettigheter og kort sagt foregår arbeidsfordelingen i teltet slik: Yngstemann våkner først, børster is fra teltduken, smelter snø, lager frokost og vekker pensjonisten når morgenkaffen er klar og temperaturen i innerteltet har nådd +20 grader celsius. Dagen i dag bestod av loffing innover selve indrefileten av Børgefjell mens vi snirklet oss nordover på østsiden av Kjukkelva oppover mot Store Kjukkelvvatnet (817). Jerven hadde lusket i forveien og vi fulgte sporene dens før vi dreiet østover oppover mot skardet som går over mot Viermadalen hvor vi satt opp teltet med ustikt mot Kvigtinden. Temperaturen bikket minus 30 og fullmånen lyste opp teltet. Eneste skår i gleden var når junior skrudde på in-reachen bare får å få vite at Ranheim hadde blitt slått 4-0 i en cupcamp mot Bodø/Glimt. Bilde 6: Radio og morgenkaffe, livet smiler Bilde 7: Fullmåne Dag 6: Øst av Store Kjukelvatnet – Nord av Jengelvatnet Det nydelige vinterværet vedvarte og vi fikk nok en magisk dag når vi snudde kursen 180 grader for å starte turen hjemover etter en lang frokost i teltet. Føret var upåklagelig, og vi fikk følge av en flokk på syv reinsdyr når vi rundet sørsiden av Litle Kjukkelen. Like etter møtte vi to karer på scooter fra Statens Naturoppsyn som var nysgjerrige på Jervsporene vi hadde sett disse dagene. En hyggelig prat og de to eneste menneskene vi møtte disse dagene i Børgefjell. De humret godt når de fikk høre at vi hadde campet øverst i Orrekskardet under uværet noe dager tidligere. Verre vindtunnel finnes visstnok i Børgefjell mente de. Noen timer senere var vi nede ved Jengelen og slo opp teltet tidlig ettermiddag. Bilde 8: Herlig med klarvær og høytrykk Dag 7: Nord av Jengelvatnet – Orrekelva Fremdeles klart og kaldt, men vinden har tatt seg litt opp igjen, så det ble litt surt og kaldt oppover lia fra Jengelen mot Orrekskardet. I det vi passerte den gamle teltplassen vår i vindtunnelen merket vi virkelig at været var i ferd med å snu og skyene veltet oppover skardet. Snøbygene kom sammen med vinden og det ble etter hvert ganske så surt. Nok en gang ble dette Orrekskardet en strabasiøs affære, og vi tok det rolig nedover siden sikten var dårlig. På en av våre tidligere vinterturer i Finnmark hadde vi en strabasiøs affære i drittvær gjennom Stabbursdalen som til stadighet hjemsøker oss fra minnebanken over steder som sikkert er idylliske i finvær, men som vi bare har opplevd i drittvær. Orrekskardet i Børgefjell finnes også på denne listen. Glad over å være ferdige med dette skardet som vi knapt hadde sett noe av, fortsatte vi over Orrekvatnet (598) og fant en teltplass i ly av en kolle nederst i Storelvdalen. Inne i teltet var stemmingen upåklagelig med DAB dekning på radioen og rause rasjoner med turmat, kakao og kaffe. Bilde 9: Luksus i teltet Dag 8: Orrekelva – Tomasvatnet Godt og kaldt med minus 30 på temperaturmåleren så det ble litt skrapejobb på junior denne morgenen for å fjerne is og rim som hadde samlet seg gjennom natten. Som is-skrape, har vi etter hvert funnet det ultimate (?) verktøyet, nemlig en kopp som brukes til å fore kyr med kraftfor. Den har en rett kant som gjør at isen løsner perfekt fra teltduken, og glir ned i selve koppen. Det har vært mye prøving og feiling opp gjennom årene med ulike is-skraper, men den som leter skal finne gull, og det finnes i en hylle hos Felleskjøpet. Etter nok en lang frokost satt vi kursen oppover mot Storelvhøgda og kunne nyte utsikten østover fra varden. Vi hadde god tid frem til toget i morgen formiddag så somlet oss nedover Jengelstien og fant en fin teltplass i skogen like overfor Tomasvatn. Nok en fin kveld i teltet med real turmat, kosefyring og radio. Livet er herlig og ukomplisert på tur. Eldstemann er jo pensjonert tannlege og mente at siden vi nå nærmet oss slutten av turen var det kanskje på tide å finne frem tannbørsten nederst i pulken. Bilde 10: Proviant anbefalt av tannlegen Dag 9: Tomastvatnet – Majavatn -Trondheim S En kort etappe på ski ned til Tomasvatn og videre på vinterveien til Majavatn stasjon hvor vi hadde billett med toget midt på dagen for hjemreise til Trondheim. Ni dager på tur og vårt første møte med Børgefjell. Nok et artig eventyr sammen, og det frister til gjentakelse, i alle fall hvis det meldes høytrykk i Orrekskardet 😊 Bilde 11: Majavatn Bilde 12: "Tog for pulk" - hjemreise Vedlagt ligger en kartskisse med omtrentlig trase og teltplasser (overført fra håndtegning på papirkart, ikke GPS track) Takk for turen! Hilsen Tore Haaskjold og Haavard Haaskold trase.pdf

Du kan nok ikke forvente at et par ski har et spenn som gjør at de funker like bra når vekta øker/minker med 5–10 kg. Det har en sammenheng med funksjonen til spennet, som @torese er inne på. For langrenn (ikke turgåing, men aktivt) så skal spennet være slik at man får festesonen av skia ned i snøen i frasparket, men ikke ellers. Igjen er @torese inne på dette, at det har med vektoverføring å gjøre. Spennet må være såpass stivt at festesonen ikke subber nedi når man har vekta jevnt fordelt på skiene, men ved kontante fraspark der så godt som all vekt går ned i ene skia. Det bør jo heller ikke være så mykt at festesonen hugger skikkelig tak når man manøvrerer seg rundt en halvkrapp sving i nedoverbakke, da hadde det fort lugga sånn at man hadde endt på snørra. Om man derimot ikke har denne teknikken inne hvor man klarer å få trykt skia mot underlaget slik som nevnt, så må man redusere spennet. Det er f.eks. ikke særlig vits med heftig spenn på fjellski for bortovergåing med pulk, selv ikke for oss som har drevet med langrenn. Og når man reduserer spennet for å sikre at man får feste ved lav fart (begrenset tyngdeoverføring osv.), så har man heller ikke noe «ekstra» spenn å gå på når man legger til 5–10 kg. Så jeg tror nok at du enten må finne deg i at du ikke kan forvente at skiene fungerer likt under ulike forutsetninger, eller trene inn en teknikk som kan nyttiggjøre litt stivere spenn når du går uten oppakning, slik at du har dette ekstra spennet å «gå på» når du legger til vekta av sekk osv. Det er nok heller ikke noe universalsvar på hvor mye «ekstra» skia tåler, da ulike fabrikanter har ulikt spenn for ulike typer ski, i tillegg til at skiopplevelse er en subjektiv ting. Personlig synes jeg litt ekstra spenn er bedre enn litt for lite, for da kan jeg kompensere noe for dette gjennom teknikken med overdreven vektoverføring og å henge på stavene, noe som er verre om spennet er for lite (pluss at jeg kan skøyte om festet skulle mangle i motbakkene, i og med at jeg ikke er så bekymret for å bli diska ). Spennet er noe de kan måle på enkelte sportsforretninger også, for jeg vet om folk som har kjøpt felleski som var helt «daue» fordi spennet var betraktelig lavere enn oppgitt, så ikke ta det for god fisk selv om en ansatt i butikken sier at det skal være riktig. Om skia er levert med feil spenn har du jo krav på å bytte. Det du eventuelt kan undersøke er om det hjelper å flytte på bindingen (hvis du har slike bindinger som er montert på en «skinne» slik som på videoen under), slik at du flytter bindingen fram/bak alt etter om du går med eller uten oppakning

Mye terreng blir det. Som jeg sa innledningsvis så er dette fortsatt på drodle/ønskestadiet. Men nok ønske til at jeg stadig vender tilbake til tanken. I det store bildet figurerer det som en del av en mulig NPL, der man holder høyden nordover gjennom Dovre og Trollheimen mot vestre deler av Trondheimsfjorden, krysser og så fortsetter oppover Fosen. Bare internt på Fosen tenker jeg start på Rødbergneset på Stadsbygda, så vinkle nordøstover mot Storhaugen, nord for Vannvikan over Kjerringklumpen og så gradvis vende snuten nordover slik at man krysser Skaugdalen og treffer på Lysvatnet. Derfra opp mot Reinsjøbua. Så blir det å holde høyde nordøstover og grovt gå i retning av Teksjøhytta, Olavshytta, Tøttdalen og så vei ut til Utvorda.

Barmark i stede for is og snø i strandkanten. Det har ikke blitt så mange innlegg i loggen den siste tiden. Været får ta skylda for noe, men det har også blitt litt styr i forbindelse med Jul. Det har likevel blitt noen turer på et par timer. Jeg har gått hjemmefra og rundt Gruda og over mot Øksnavad og hjem. En flott tur på god vei og nok så flat, men 12 kilometer. Yr mente det ville bli et lite opphold i all ekstremvær på fredag før Jul. Nesten ikke nedbør, nesten ikke vind og nesten ikke kuldegrader. En strandtur ville være mulig, mente jeg. Det var hvitt ute i hagen da jeg kikket ut på morgenen. Yr mente det ville komme skyer innover rundt 12, og at skyene også ville inneholde litt nedbør. Her var det bare å komme seg ut for å utnytte det lille værvinduet. Jeg var i tvil om hvor jeg skulle gå. Først tok jeg sikte på å bare kjøre ned til Bore, men på vei nedover, så ombestemte jeg meg og tok til Orre og Friluftshuset. Bare et lite stykke nedover mot Bore, var det slutt på snø og det var tørt på veien. Nede ved stranden var det heller ikke frost. Temperaturen hadde antakelig ikke vært undere null den natta. Nå hadde ikke YR helt rett i alt. Det blåste, ikke mye men mer enn det de hadde meldt. Med temperatur bare litt over null og en liten bris – 7/8 m sek, så blir det kaldt, i hvertfall til jeg har fått gått meg varm. Jeg tok nedover mot Orre-elva, som er nesten 1,5 kilometer lengre mot sør. Her fulgte jeg stien på innsiden av strandsonen og sanddynene. Med vinden bakfra, ble det en grei begynnelse på turen. Elva hadde funnet nytt løp ytterst og var nå mye nærmere Åtangen. Ute på stranden med vinden rett i mot, var det ikke like lett å holde farten oppe, som nedover mot elva. Vinden var ikke sterk, men bød på så pass motstand at jeg måtte ta i. Det kunne merkes på pust og puls. Orrestranden er over tre kilometer fra Årtangen til Sørnes. Lengre mot nord er det også sandstrand til Revtangen, som igjen bare stikke ut i sjøen før det igjen er sandstrand. Fra Revtangen til Skarstein er det ikke mer en en kilometer, men det virker langt nok. Denne stranden har endret seg ganske mye. Jeg er aldri helt sikker på om det vil være sandstrand eller rullestein, etter en skikkelig høststorm. Det har vært et godt stykke med stein den siste tiden, og det var mer stein denne gangen enn sist jeg gikk her. Jeg var ikke sikker på om turen ville bli lengre enn ned til Skarstein. Tanken var å gå en grei tur, og det kunne egentlig passe å snu der. Det ville da bli omtrent en 10 kilometers tur. Nå hadde YR heldigvis tatt litt feil, og skyene de mente ville komme inn mot land ganske tidlig, var fortsatt ute i sjøen da jeg kom til Skarstein. Det var sol, tørt og vinden hadde løyet. Det var ingen grunn til å gjøre en kort tur ut av det. Jeg fortsatte nordover mot Reve havn. Det ville gjøre turen omtrent 40 minutter og 3 kilometer lengre. Denne dagen ville det likevel bli en helt grei tur. Det ble ingen stopp ved Reve Havn. Jeg hadde ikke med varm te, og savnet den da jeg sto ved den vanlige plassen for en pause. Det hadde passet med varm te og kjeks denne dagen. For å gjøre turen litt annerledes enn på vei nordover, tok jeg inn i dynene ved Skarstein. Det blir en tur opp og ned med ganske bratte kneiker og nedover ganske bratte bakker, og selv om det bare er noen meter opp og ned, er det nok til at jeg puster mer.... Det ble en fin tur sørover også. Et lite øyeblikk lurte jeg på å ta om elva igjen, men da jeg nærmet meg Friluftshuset var det enkelt å ta direkte mot bilen. Været på turen hadde vært mye bedre enn ventet, men sjøen gikk tungt og ved rullestein-stranden var det et ganske høy lyd. Det kom litt nedbør på vei hjem, og oppe i høyden (39 moh) var det mer snø enn da jeg startet. En flott tur å¨årets korteste dag, og med sola så vidt over horisonten.

Hei! Ser etter en ny kniv til fjell turer som man kan gjøre litt av alt med, men for det meste spikking, Beskyttelse, og tre arbeid, jeg vil gjerne ha rustfritt stål og en som tåler en del. Jeg har sett på Brusletto bamsen nordic/brusletto Femund. Hvem av de anbefaler dere og hva er forskjellene?

Takk, artig å lese rapporten din fra turen deres to uker etter. Kan fort ha vært samme jerven vi har sett sporene til. Isfiske ha ingen av oss prøvd skikkelig, men det er jo aldri for sent å lære noe nytt

Dersom du må ha rustfritt anbefaler jeg en Helle Temagami i rustfritt 14C28N stål. Den finnes to andre versjoner av Temagami, en i laminert karbonstål (ikke rustfritt), og en i laminert rustfritt stål (sistnevnte ikke i prod mer ser det ut til, men finnes sikkert på bruktmarkedet), men 14C28N er beste valget til bruken om du skal ha rusfritt. Omtaler her inne: ...fjellforum.no/search/?q=Temagami&quick=1&updated_after=any&sortby=newest Temagami i 14C28N hos Helle: https://no.helle.com/collections/fulltange/products/temagami-14c28n

Jeg så ikke på vekten, men det jeg mente var at ståldelene på skaftet fremme og bak er unødvendige, tunge og blir kalde. Et stålhåndtak blir mye kaldere enn et trehåndtak. Og at jeg derfor ville jeg ha valgt Femund over Bamsen, hvis valget stod mellom de to. Full tang er også helt unødvendig. Det sagt så hadde ikke jeg valgt noen av dem, hvis jeg absolutt skulle hatt en slik gammeldags skandinavisk kniv hadde jeg nok heller gått for feks en Mora: Denne er jo fin, men dårlig beskyttelse i fremkant. Så jeg hadde nok valgt denne i stedet.. https://morakniv.se/en/product/floating-knife-s-lime-green/ Og det er ikke en spøk, den veier kun 79 gram, har korkhåndtak og god fingerbeskyttelse. Men som sagt, jeg er selv mer glad i de overnevnte Spyderco knivene. Bedre stål og full flat grind gir langt bedre ytelse. Den kniven jeg faktisk tar med meg på tur er Spyderco sin Delica 4. https://www.spyderco.com/catalog/details/C11BK/Delica-reg-4-FRN-Black/209

Dette var fin lesing. Takk for turrapporten!

De fleste kniver fungerer helt fint til det aller meste, med mindre du skal hogge ned trær, kløyve vedkubber eller filetere fisk. Kniven jeg personlig har brukt mest er trolig en Mora 2000. Billig nok til at den kan brukes og tilstrekkelig solid.

Same shit begge to mtp stålet, men Brusletto Bamsen er i min mening ren idioti. For stålhåndtak av denne typen kan bli svært kaldt og glatt når det er dårlig vær, i tilegg har den dårlig fingervern og ikke minst vil den være tyngre enn nødvendig. Så Femund er hakket bedre, og har et bedre fingervern. Men i min mening er den også stort sett laget for å se pen ut. Og hvis du fakisk skal ha en god kniv, ikke bare en motesak i beltet, så er det greit å se på kniver som har full flat grind eller sabre i stedet for den tradisjonelle skandinaviske slipemetoden vi bruker. Da får du kniver som veier mindre og som glir mye bedre gjennom det du skjærer i. Samt at plasthåndtak eller ubehandlede trehåndtak gir best grep om kniven. Selv er jeg glad i Spyderco sine, og hvis du vil ha noe som tilsvarer en tradisjonell norsk turkniv så er det Enuff 2 eller Waterway som vil passe best. Da snakker man om kniver som er laget for ytelsens skyld og ikke syns skyld. Som glir bedre i gjennom treverk og sitter bedre i hånden.

https://varsityheadwear.com/no/ Jeg har kjøpt noen av disse. Mest fordi jeg er så tjukk i hodet at jeg alltid må ha XXL størrelser og dermed bensinstasjon capsene aldri passer. Disse kommer i størrelsene jeg trenger. Koster litt i overkant, men de er veldig god kvalitet.

Fin lesing! 4liter drivstoff (sikkert ikke alt?) på avveie i pulken hørtes kjipt ut. Hvor mye trøbbel skapte det for øvrig pakket utstyr? Håper det var bensin i det minste 😁

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708017?page=15 Etter å ha tittet på kart og lest litt må jeg si meg enig i Røbergneset - Utvorda. Har du sett for deg noen rute? Det blir vel en del labbing etter veg i starten? Og generelt mye terreng å ta hensyn til

Takk for tips - nå kostet du meg prisen på et par Røroslobber!

Kjøpte Petzl Nao+ på finn.no til en fin pris. Egentlig var det litt impuls, for den gamle Nao som jeg har gir egentlig rikelig med lys, og jeg har vert sinnsykt fornøyd. —————— Den nye Petzl Nao RL er dessverre ikke i nærheten så robust laget som Nao og Nao+, og så har de gått vekk fra en skikkelig god vottevennlig bryter. Så det er en lykt som ikke blir vurdert.

Fikk levert denne i går, et par uker siden jeg bestilte, men nå er den endelig i hus. EcoFlow Delta 2 Max (2kWh - 2400W) En smule overkill når det kommer til lading av mobil kanskje, men dette blir en mobil løsning jeg kan ha i campervan så jeg får holdt varmen på vinteren (uten å fyre med gass) samt ladet E-MTB sykkelen når jeg er flere dager på tur og fricamper. Ikke umulig jeg blir å investere i et solcelle panel også, men det får bli når jeg ser hvordan denne funker i praksis på tur.

Usikker på hvor seriøst man skal ta et slik innlegg når ikke Alpacka Packraft er nevnt en gang.. Kokopelli startet samtidig som MRS (2012-2013'ish) med å kopiere packraftene til Alpacka Packraft. Alpacka Packraft startet vel offisielt rundt 2000 med å produsere packrafter.

Påske 2023 blir det jobb for min del, så derfor ville jeg forsøke å få til en fjelltur i Børgefjell før påske. Værmeldingene var gode, men med lave temperaturer og litt vindsnek. Planen var fiske ved Jengelområdet og om været så Ok ut ville vi prøve å traske over til hytta vår ved N Fiplingvatn via Austre Måsskardvatten. Det blir på en måte rundt Kvigtindmassivet og de mest besøkte delene av parken. På denne årstiden er det allikevel ikke særlig folksomt der inne. Søndag 26 Mars 2023 Oppstart fra Tomasvatn og til Nasjonalparkgrensen begynner å bli rutine. Traff 3 scootere som kom ned fra fjellet med en del utstyr og en gammel båt. 300 høydemetre med langfellene på. Her er det forøvrig mulig å leie seg scooterskyss opp kneika. (Det blir forøvrig kjørt opp skiløype til Finnburtjønna som ligger lenger vest, og mange som ikke er kjente følger denne skiløypen - det er en bratt kneik i løssnøen om man går feil der.) Føret er bra, men det er kaldt og en del vind så det blir ikke mange stoppene på oss innover fjellet. Treffer en jente som jeg traff på omtrent samme stedet for ett år siden -. hun har en Segenbadenpulk som vi snakket om for ett år siden også. Hun nevnte at det var flere som var på vei ut av fjellet og at fangstene hadde vært så som så. Vinden som blåser så i gjennom Orrekskardet roer seg når vi kommer til Jengelen. Det er helt vindstille og nydelig. Vi setter kursen mot kveldens teltplass. Vi setter opp teltet og får borret et par hull i isen. Ikke uoverkommelig med is - ca 150 cm etter å ha fjernet 40 cm snø, og heldigvis overvann under snøen slik at vi lett kan hente vann. Det er allikevel litt kjedelig at om man tråkker nedi sørpa blir det dekket av is og isbor og spade blir bare som en klump med is. Mandag 27 mars 2023 Neste dag er det kaldt når vi drar opp 3 fisker på rappen - totalvekt på de 3 var 1.6 kg i fin kvalitet og vi hadde da fisk nok til et måltid eller to. Det napper hele tiden og fisken er skikkelig på høgget - har ikke opplevd slikt fiskebett som her. Vi tar oss en runde i området og ser stadige spor etter stedets lokale innvånere. Disse jervsporene er store! Fisk på menyen denne dagen. Tirsdag 28 mars 2023 En nydelig morgen, men kaldt . Vi får noen spennende fiskeopplevelser nede ved fiskehullene - blant annet en rugg som kommer med sporen opp først i gjennom hullet. Ikke snakk om at det var mulig å tak på/ i den og selvfølgelig løsnet kroken og borte var'n! Tining av isbor! Vi bestemmer oss for å sule i hop og sette kursen nordover mot Less Kjukkelen. Vi ble litt overrasket når vi sjekker værvarselet på Inreach - det viser mye vind i dagene som kommer. Jeg vet at disse Garminvarslene er lite til å stole på så det må sjekkes opp i. Vi vet det er dekning et stykke oppafor den innerste hytten til Jeger og fisk og setter kursen ditover for å sjekke været på yr.no. Det viser seg at det er meldt knallvær helt til Torsdag og da er valget lett - vi setter kursen nordover og satser på å gå til hytta ved N fiplingvatten. Vi har ikke bil der så vi er avhengige av en kjempelang utmarsj fra Nasjonalparken på torsdag eller fredag. Flott vinterlandskap med Kvigtinden i bakgrunnen - Less-kjukkelen. Vi treffer 10 stykker som er på kommersiell tur her inne - i Nasjonalparken.... Vi slår av en prat før vi går videre i mot Store Kjukkelen. De hadde målt 23 grader sist natt og det er en vind i tillegg som gjør det ekstra kaldt. Onsdag 29 mars Det var kaldt om natta men vi sov godt men posene begynner å få et snek av fukt så soveposetørking vil bli en del av dagen. Skinkesmørbrød på morningen. Ved Store kjukkelen - eller området rett sør for det store vannet. Føret er OK - og etter som solen stiger blir det mer og mer varmt. Tankene går til sommerturer i samme området. Vi finner en stor svart stein å legge soveposene på i solsteiken. Jeg sovner som en stein i solsteken mens posene er til tørk - en høydare i fjellet! Vi må videre og finner vel turen i gjennom skyggepartiet bort i mot Austre Måsskardvatten som veldig langt. Det blir betydelig kjøligere når solen er borte og natten som kommer vil bli den kaldeste med under minus 30. På kvelden forsøker vi å finne vann med isboret, men klarer beklageligvis å bore i bakken (gjennom 1,5 m is), men litt lenger bort på vatnet er det etterhvert vann slik at vi får rennende vann slik aty vi slipper å smelte snø. Nok en fantastisk dag i fjellet! Torsdag 30.03 2023 Soveposene er stort sett helt tørre denne natta og denne gangen danner det seg lange snøkrystaller inni teltet - mange cm lange. Veldig spesielt. Kvigtinden midt i bildet men oppstigningen til fjellryggen også midt i bildet - her har man slitt seg opp et par ganger. Når vi starter turen blir vi oppmerksomme på et merkelig spor som følger nordsiden av vannet og i gjennom fjellskardet. Sporet går litt att og fram og vi blir ikke kloke på hva som har laget sporet før vi kommer nærmere .Det er en snøscooter som har jaget en Jerv i gjennom skardet. Flere plasser har jerven gjemt seg i mellom steinene men scooteren har jaget den videre. For å gjøre en lang historie kort så kontaktet jeg SNO og de kunne bekrefte at de hadde vært ute for å ta DNA prøver eller finne yngling. Uansett setter denne oppdagelsen en liten brems på naturopplevelsen. Det meste skal reguleres av oss mennesker. Det var lite spor ellers av rovvilt i dette området. Vi tar en pause øverst i Biseggskardet. Foran oss har vi 15-20 km med langt Biseggskard, enda lengre Simskard og enda lengre Fiplingvatten. Vi går 25 km denne dagen, noe som var i meste laget for meg i hvertfall. Desto bedre å få seg en dusj og en badstu!