Vinnerliste

Det ble et Robens Chinook Ursa S til jul i år, til festival og campingplass. 3200kr med rabattkode på xxl.no, fin pris for polycotton lavvo!

Barmark i stede for is og snø i strandkanten. Det har ikke blitt så mange innlegg i loggen den siste tiden. Været får ta skylda for noe, men det har også blitt litt styr i forbindelse med Jul. Det har likevel blitt noen turer på et par timer. Jeg har gått hjemmefra og rundt Gruda og over mot Øksnavad og hjem. En flott tur på god vei og nok så flat, men 12 kilometer. Yr mente det ville bli et lite opphold i all ekstremvær på fredag før Jul. Nesten ikke nedbør, nesten ikke vind og nesten ikke kuldegrader. En strandtur ville være mulig, mente jeg. Det var hvitt ute i hagen da jeg kikket ut på morgenen. Yr mente det ville komme skyer innover rundt 12, og at skyene også ville inneholde litt nedbør. Her var det bare å komme seg ut for å utnytte det lille værvinduet. Jeg var i tvil om hvor jeg skulle gå. Først tok jeg sikte på å bare kjøre ned til Bore, men på vei nedover, så ombestemte jeg meg og tok til Orre og Friluftshuset. Bare et lite stykke nedover mot Bore, var det slutt på snø og det var tørt på veien. Nede ved stranden var det heller ikke frost. Temperaturen hadde antakelig ikke vært undere null den natta. Nå hadde ikke YR helt rett i alt. Det blåste, ikke mye men mer enn det de hadde meldt. Med temperatur bare litt over null og en liten bris – 7/8 m sek, så blir det kaldt, i hvertfall til jeg har fått gått meg varm. Jeg tok nedover mot Orre-elva, som er nesten 1,5 kilometer lengre mot sør. Her fulgte jeg stien på innsiden av strandsonen og sanddynene. Med vinden bakfra, ble det en grei begynnelse på turen. Elva hadde funnet nytt løp ytterst og var nå mye nærmere Åtangen. Ute på stranden med vinden rett i mot, var det ikke like lett å holde farten oppe, som nedover mot elva. Vinden var ikke sterk, men bød på så pass motstand at jeg måtte ta i. Det kunne merkes på pust og puls. Orrestranden er over tre kilometer fra Årtangen til Sørnes. Lengre mot nord er det også sandstrand til Revtangen, som igjen bare stikke ut i sjøen før det igjen er sandstrand. Fra Revtangen til Skarstein er det ikke mer en en kilometer, men det virker langt nok. Denne stranden har endret seg ganske mye. Jeg er aldri helt sikker på om det vil være sandstrand eller rullestein, etter en skikkelig høststorm. Det har vært et godt stykke med stein den siste tiden, og det var mer stein denne gangen enn sist jeg gikk her. Jeg var ikke sikker på om turen ville bli lengre enn ned til Skarstein. Tanken var å gå en grei tur, og det kunne egentlig passe å snu der. Det ville da bli omtrent en 10 kilometers tur. Nå hadde YR heldigvis tatt litt feil, og skyene de mente ville komme inn mot land ganske tidlig, var fortsatt ute i sjøen da jeg kom til Skarstein. Det var sol, tørt og vinden hadde løyet. Det var ingen grunn til å gjøre en kort tur ut av det. Jeg fortsatte nordover mot Reve havn. Det ville gjøre turen omtrent 40 minutter og 3 kilometer lengre. Denne dagen ville det likevel bli en helt grei tur. Det ble ingen stopp ved Reve Havn. Jeg hadde ikke med varm te, og savnet den da jeg sto ved den vanlige plassen for en pause. Det hadde passet med varm te og kjeks denne dagen. For å gjøre turen litt annerledes enn på vei nordover, tok jeg inn i dynene ved Skarstein. Det blir en tur opp og ned med ganske bratte kneiker og nedover ganske bratte bakker, og selv om det bare er noen meter opp og ned, er det nok til at jeg puster mer.... Det ble en fin tur sørover også. Et lite øyeblikk lurte jeg på å ta om elva igjen, men da jeg nærmet meg Friluftshuset var det enkelt å ta direkte mot bilen. Været på turen hadde vært mye bedre enn ventet, men sjøen gikk tungt og ved rullestein-stranden var det et ganske høy lyd. Det kom litt nedbør på vei hjem, og oppe i høyden (39 moh) var det mer snø enn da jeg startet. En flott tur å¨årets korteste dag, og med sola så vidt over horisonten.

I ly av @Megalep' fine drodletråd om Gudbrandsdalsleden drister jeg meg til med en langt mer obskur variant: Fosen på langs, fra nord til syd, eller omvendt. Det har seg slik at jeg, en østlandsgutt, gifta meg inn i en Fosenslekt for snart 20 år siden. Siden den gang har mange ferier blitt tilbragt i Trøndelag (jeg vant den permanente bosettingskampen 😉). I løpet av alle disse feriene har jeg over tid fått det for meg at det må være mulig å gå Fosen på langs, som en lang tur. Men hvor skal en legge turen? Jeg har søkt på nett, men ikke funnet noe spor av at andre har gjort dette før. Derfor må kruttet finnes opp på nytt. Det sydligste punktet på Fosen er en plass på Rødbergneset I Stadsbygda. Men hvor slutter halvøya i nord? Jeg er mest opptatt av den geografiske avgrensningen av halvøya Fosen. Administrativt er den nordligste Fosenkommunen Osen kommune, men geografisk ser det mer ut som om også Flatanger kommune må regnes med. Men hva blir det nordligste fastlandspunktet? I tillegg blir der fort et ønske om å følge ryggene på lavfjella på Fosen mest mulig. Å se utover fjella på Fosen en fin dag er virkelig et flott skue over isens herjinger. Lange lave fjellrygger som strekker seg nordøst-sydvest, som et øyeblikksbilde over havoverflaten i liten bris. Skal man forsere derre området til fots vil man tjene mye på å holde seg til ryggen. Om noen her er gått bevandret i området ville det vært kjærkomment med innspill, særlig nordover. På sørsiden har jeg gått en del allerede. Alle innspill mottas med takk!

Komplisert spørsmål! Regner med at du snakker om felleski. I min verden handler det om feste. Det vil alltid gå på bekostning av glid. Men de nye felleskiene har glid som 10 x bedre enn gamle smørefrie uansett om du bommer på vekta. Jeg er ca 10 kg tyngre enn det som står på skiene og da har jeg feste og god glid. Godt feste når jeg er sliten og i alle bakker. Noen ski krever svært god teknikk og godt fraspark for å få godt feste. Dette er nok for proffene og de som kan gå på ski. Da har du all vekt på en ski og kraftig fraspark for å få feste. Når man står nedover fordeles vekta på begge ski og man glir godt. Når man sparker fra står man stort sett på en ski og har all tyngde på den. Går normalt på ski tre ganger per uke fra januar til april men har aldri vært aktiv skiløper. De aktive har nok andre preferanser men det gjelder ikke oss normale med dårlig teknikk og som blir slitne etter en mil eller to. Men det er viktig å teste. tore

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708017?page=15 Etter å ha tittet på kart og lest litt må jeg si meg enig i Røbergneset - Utvorda. Har du sett for deg noen rute? Det blir vel en del labbing etter veg i starten? Og generelt mye terreng å ta hensyn til

Som Fosning vil jeg si at Utvorda i Flatanger, nærmere bestemt Leiholmen nord for Utvordfjellet er det nordligste geografiske fastlandspunktet. Har tenkt på en lignende tur selv i mange år, men hittil har det blitt bare med tanken. : )