Vinnerliste

En lang tur langs Nordsjøen. Sola var bare så vidt over kanten ved Obrestad fyr, da jeg kom til Hå gamle prestegård for å gå ned til Varhaug gamle kirkegård. Antakelig samme vei som presten gikk i gamle dager. Selv om klokka var godt over elleve, var det likevel morgenlys og ,selv om sola etter hvert kom fram, så var den ikke langt over horisonten. Det er ikke mange dagene til vintersolverv, og dagen blir ikke stort kortere enn nå, og sola er omtrent på sitt laveste. Turen fra Hå til Varhaug er en vintertur, jeg bruker når det ellers er snø og is andre plasser. Nå ville det denne dagen være mulig å gå på stranden, men jeg tenkte på en litt lengre tur denne dagen. Det er nesten en mil – eller mer korrekt 9 kilometer, mellom Hå og Varhaug. 18 kilometer er en helt grei tur, som nåe er blitt en langtur. Siden turen for en stor del går litt inne i landet, innenfor stranden for det meste, så er den ikke helt uten noe opp og ned, men det er ingen skikkelige bakker. Det er lengden som gjør denne turen til en liten utfordring. Siden det er flate Jæren på innsiden, er det ikke mye forskjell på naturen. Det mangler likevel ikke på ting å se på. Fra starten så er det Hå gamle prestegård som nå er en kulturell institusjon. På vei sørover går stien under Obrestad fyr, som i seg selv er greit å ta med seg, men rundt fyret – og videre langs stranden, er det også mange «minner» fra krigen. Det er til og med et felt med «Hitlertenner» ved Kalvabuktå – rett før Komedelen. Obrestad havn er også kjent fra krigshistorien og fra sagaen. Det er rester etter båthus fra vikingtiden like ved, og i havna ligger det fortsatt fiskebåter. Det er noe å se på for de fleste. I Reimebukta er det velholdte sjøhus, men også en «stolpebu» som holder på å falle sammen. Det er snakk om restaurere denne bua, men det ser ikke ut som det vil være mulig å bruke mye av det gamle – utenom steinmuren. Det er litt synd at turen kan bli litt ødelagt av lukta fra destruksjonsanlegget på Grødaland, men det går kjapt å komme forbi, og ned mot skipsopphuggingsplassen ved Bodle og videre mot Varhaug. Sjøhusene til Varhauglosene er merket med en plakett, og det virker litt utrolig at de kunne dra ut i nordsjøen fra dette stedet. Her går bølgene ofte store. Det ble som vanlig en stopp med kapellet, med 12 sitteplasser, som har erstattet kirka. Det ble også det tradisjonelle bildet av kors mot horisonten. Denne dagen var det lyden av bølgene som fulgte meg både sørover og nordover. Det har ikke blåst spesielt mye den siste tiden, men ute i sjøen må det ha vært vind, for bølgene slo virkelig innover. Med frost i bakken og så vidt tinvær ble det sleipt i stien. Det ble litt forsiktig gåing, og noen steg utenom noen issvuller. Yr mente det ville bli lett nedbør og mye skyer. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og store deler av turen gikk i solskinn. Hjemme var det skyet. Det ble morgen lys fra starten, og sol et stykke underveis, men mot slutten av turen – like før tre på ettermiddagen, ble det solnedgang. Det er ikke mange timene med dagslys nå, men denne dagen fikk jeg utnyttet lyset bra. Som vanlig kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur da jeg nærmet meg bilen, men likevel var jeg i god form og det hadde egentlig gått lett «nedover» og tilbake. En flott vintertur, nesten uten is.

Juletilbud hos Protex nå: 30% på dyreste vare i handlekurven med koden "JULEGAVE23" (de selger bla. Mittet og kartanker, som tidligere nevnt i denne tråden). Tilbudet varer ut året. God Jul!

I ly av @Megalep' fine drodletråd om Gudbrandsdalsleden drister jeg meg til med en langt mer obskur variant: Fosen på langs, fra nord til syd, eller omvendt. Det har seg slik at jeg, en østlandsgutt, gifta meg inn i en Fosenslekt for snart 20 år siden. Siden den gang har mange ferier blitt tilbragt i Trøndelag (jeg vant den permanente bosettingskampen 😉). I løpet av alle disse feriene har jeg over tid fått det for meg at det må være mulig å gå Fosen på langs, som en lang tur. Men hvor skal en legge turen? Jeg har søkt på nett, men ikke funnet noe spor av at andre har gjort dette før. Derfor må kruttet finnes opp på nytt. Det sydligste punktet på Fosen er en plass på Rødbergneset I Stadsbygda. Men hvor slutter halvøya i nord? Jeg er mest opptatt av den geografiske avgrensningen av halvøya Fosen. Administrativt er den nordligste Fosenkommunen Osen kommune, men geografisk ser det mer ut som om også Flatanger kommune må regnes med. Men hva blir det nordligste fastlandspunktet? I tillegg blir der fort et ønske om å følge ryggene på lavfjella på Fosen mest mulig. Å se utover fjella på Fosen en fin dag er virkelig et flott skue over isens herjinger. Lange lave fjellrygger som strekker seg nordøst-sydvest, som et øyeblikksbilde over havoverflaten i liten bris. Skal man forsere derre området til fots vil man tjene mye på å holde seg til ryggen. Om noen her er gått bevandret i området ville det vært kjærkomment med innspill, særlig nordover. På sørsiden har jeg gått en del allerede. Alle innspill mottas med takk!

Heilt klart. Men det skal faderullan meg være bra ruskete før ein ikkje toler nokre cm til med høgde, er mi erfaring. Vindretning har mykje meir å seie.

Flott tur! God Jul og Godt Nyttår med forhåpentlig mange fine turer!

Ja, 90 cm takhøyde kan gjøre det trøblete med full bedding og ni cm downmat, men lav høyde burde jo også gjøre at den takler mye vind bedre? Helt klart et enmannstelt ja. For min del ville det ha blitt brukt på soloturer med en hund eller to som selskap.

Som namdaling vil jeg si at Flatanger ikke er en del av Fosen, siden Flatanger administrativt ligger i Namdalen, men innrømmer at geografisk sett blir det riktig at Utvorda blir nordligste punkt. For å si det på en annen måte; skulle jeg gått Namdalen fra sør til nord, hadde jeg måttet starte helt sør på Flatanger.

OK, jeg har irritert meg over fotgjengere som absolutt måtte gå i trikkesporet i en løype, hvor der er en parallell skogsbilvei rett ved siden av over det meste av strekket. Nei, de gikk ikke i midtfeltet. Der ville skøyte folket kunne irritere sig. Det er de dype spor som er poenget - ikke folket. Ok, jeg har irritert meg over en fat-biker som hadde syklet i en forholdsvis myk, smal skogsløype i midtsporet i en bakke, hvor jeg desperat må ploge utfor med 2 huskyer foran! det dype Fatbike sporet fanger den ene ski! Løypen var ganske enkelt for myk for fatbiking og ikke egnet. Elgen

Min erfaring med syklister og skiløpere mellom 40 og 50 er ganske negativ dessverre. Jeg er selv i den alderen men jeg har sluttet å bli overrasket over hva de kan finne på i trafikken og i skiløyper. Som jeg i opphetede diskusjoner kan finne på å si til en kokos syklist.. det hjelper ikke at du har rett når du møter en buss. Du taper uansett. Burde hatt en tråd om menn over 40.. null selvinnsikt og verdensmestere?? Blir man sånn eller er man født sånn? Noen ganger bør vi over 40 gå i oss selv og ta en pille før vi slippes løs i natur eller trafikk. Gjelder ikke alle men ganske mange er min erfaring dessverre. Man trenger ikke slå en stakkars familiefar, med barnevogn og akebrett, med skistaven fordi han har forvillet seg i skiløypa en søndag formiddag . Det burde være unødvendig å si noe sånt! Høy fart og null lyd er skummelt for de fleste og jeg synes vi syklister kan ta litt mere hensyn til voksne, barn og ikke minst hunder som er ute i løypa. Hunder og barn kan gjøre mye rart om de skvetter eller blir skremt. Tore

Absolutt enig. Over år har jeg bare resignert litt i forhold til all tilrettelegging. Det kan bli for mye. Det har vært et dilemma for veldig mange. Også for meg selv. Jeg gjør det selv også ved å legge plank langs våte myrer. Hvorfor skal folk gå på tur når det er så vått, eller sykle når det ikke er forhold, eller lagre snø en hel sommer for bruk neste høst slik at folk kan gå på ski. Er det bærekraftig? Tror på de enkle løsningene, slik som du viser til her, men mer tvilsom til de som kjører harv i fjellet for å rydde lyng for sykkel. Var en stor diskusjon om dette for noen år siden.

Det som irriterer meg med stisykling er at noen stier, spesielt myrdrag, blir helt herpa. Jeg har selv sett forfallet på en sti jeg har brukt i mange år og man kan liksom se ødeleggelsene øker for hvert år. Det skal dog sies at overdreven fottrafikk også er et problem på noen stier. Så jeg skulle gjerne ønske at syklistene kunne ta litt mer hensyn sånn sett og prøve å sykle på stier som er litt fastere og tåler belastningen bedre. Så har jeg også opplevd syklister som ikke kan eller vil respektere reglene for sykling i naturvernområder. Det er også litt synd for da blir det fort at man skjærer alle over en kam. Men det er jo bra for folkehelsa at folk er ute i skogen, om det så er med sykkel eller på beina. Det viktigste er at folk kommer seg ut. Og det å bli sure på hverandre hjelper ihvertfall ikke. Så blir det jo sånn med alt at et eller annet sted så blir det for mye av noe og så mye at det ikke er bærekraftig. Slik som det for eksempel ble med disse e-sparkesyklene noen steder. Noen sparkesykler er ikke et problem, men når det blir tusenvis henslengt overalt så går det jo ikke. Sånn kan det jo fort bli med sykler også, at det blir for mye av det. Og det er kanskje derfor misnøyen øker også, at folk er redde for at det skal komme ut av kontroll slik at de mister gleden ved å gå ute i naturen.

Høres ut som enkelte rapporter fra skisporene i Nordmarka. Superstressa folk som bommer på persen med to sekunder har gjerne kort lunte og behov for syndebukker. Sykler stort sett på vei selv, men det er minst to ting som gir god flyt på smale veier/stier. Ringeklokke... som merkelig nok ikke er vanlig lenger... og lavere fart i uoversiktlige partier. På stier mener jeg det burde være en selvfølge at man går av sykkelen der det er vått. Liten betydning hvor lett sykkelen og rytteren er; når hjulene treffer blautmyra blir det grøfter.

Mulig du er litt spissformulert, eller at jeg leser deg feil, men jeg synes jo en viss ironi skinner litt gjennom her. Du skriver at disse mosjonistene nekter å flytte seg, er det da slik at de aktivt forsøker å sperre veien for deg, eller leser jeg deg slik at du mener at de skal flytte seg ut av stien når du kommer på sykkel? Om det er førstnevnte er det åpenbart ugreit. Om det er det siste, så synes jeg du møter deg selv litt i døra, da du som syklist ikke har mer «rett» til fri ferdsel enn gående på stien. De plikter jo derfor ikke å flytte seg på lik linje med at du heller ikke gjør det. Da kommer man heller inn på høflighet/folkelighet, og at begge parter må vise hensyn til hverandre. Som gående har jeg null problemer med å tre til side om det kommer noen på sykkel gitt at vedkommende avpasser farten og viser tegn til at jeg er sett, eller gir seg til kjenne om man skal passere bakfra. Og et hei/nikk/takk er en hyggelig bonus begge veier. Jeg synes ikke man kan forvente spesialbehandling fordi man kommer på sykkel, men man bør heller ikke aktivt «straffes» for det ved at gående gjør et poeng ut av å ikke slippe deg frem. Men har man aktivt valgt å oppsøke turterreng der det ferdes mest gående, der stiene er oppgåtte til fots, så må man være forberedt på å ta litt ekstra hensyn til den brukergruppa som «var der først», tenker jeg. Alternativt kan man alltids opparbeide egne løyper for stisykling, der ikke turgåerne allerede har etablerte traséer. Det avhenger vel i grunn. Hvis du kommer bakfra og skal forbi, så er det jo du som må se til at passeringen kan skje på en trygg måte? Jeg har ikke for vane å titte meg over skuldra jevnlig når jeg går på en skogssti (som er opparbeidet av gående over mange år), men jeg gjør definitivt det de gangene jeg har forvilla meg inn i det som åpenbart er sykkelløyper opparbeidet nettopp for terrengsykling. Men klart, om man går med hodetelefoner som gjør at man mister omgivelseslyden har man tatt et aktivt valg som kanskje gjør at det er lurt å kikke seg bak en gang i ny og ne (som sykkelpendler er dette et konstant problem med folk som ikke hører signalklokka, og som svirrer i hele bredden av gang- og sykkelveien uten å se seg for, fordi nesa er nedi telefonen). Synes dette har enkelte paralleller med gående midt i skiløyper. De har rett til å være der, men det fremstår som unødvendig ettersom skiløypa åpenbart er tilrettelagt for skigåing, og moderne langrenn er avhengig av preparerte løyper. Om en sti er brukt til turgåing på beina 95 % av tiden, så er det jo kanskje ikke unaturlig at det for enkelte kan føles som litt påtrengende når det kommer en syklist? Og følelser knyttet til «tradisjoner» tar tid å endre. Og så er nok vi mennesker flinke til å skjære alle over én kam i slike settinger, der vi har dårlige erfaringer med noen ytterst få fra en gruppe, og dermed får et skjevt inntrykk av hele gruppa. De gjør kanskje sterkere inntrykk enn de som er hyggelige og hensynsfulle? Jamfør dette: Det gjelder jo ikke alle landeveissyklister det heller. Og for ordens skyld; jeg både går, sykler og kjører, og irriterer meg jevnt over av både gående, syklister og kjørende selv... men da i hovedsak de som ikke tar hensyn til andre enn seg selv. Ellers er jo dette et greit startpunkt for mange, tror jeg, der en del av trådens tema tas opp: Her er reglene for sykling i naturen – Norsk Frilufstliv. Der kommer blant annet tidligere nevnte NOTS sine stivettregler frem, særlig punkt 1–4 er relevante for denne tråden:

Her i bygda er det noen som tidvis holder på med nedover-sykling, og det er jo mildt sagt spennende å møte på stien en søndags formiddag. Her er det vestlands-bratt, smalt og vått. Personlig mener jeg denslags burde hatt sine egne tilrettelagte nedover-løyper merket for sykkel. Hører ikke hjemme på smale stier der man kan møte på en hel barnehage på tur. Har egentlig ikke stort til overs for noen form for farkoster i nasjonalparker heller med mindre det er for de som trenger det så klart. Volumet blir automatisk en god del høyere i grupper der man trør, padler eller flyr innover viddene enn om man trasker.

Vel, det kan hende du ikke er årsaken, men det er du som plages så mye av situasjonen at du starter en tråd om det. Jeg tror du har et valg: enten blåse i hvordan andre møter deg på stiene, eller gjøre et poeng av å «vinne dem over» ved å være hyggelig og vise mer hensyn enn du egentlig synes er ok. Det er enten du eller «alle andre» som kan endre på situasjonen. Så mitt velmente råd er å fortsette å ta hensyn og være hyggelig.

Jeg har aldri slengt kommentarer etter syklister og skjønner meg ikke på andre som gjør det med mindre syklingen oppleves som farlig. Har imidlertid flere ganger opplevd at syklistene kommer på løpende bånd i full fart og jeg bare må hive meg over i grøfta/krattet og bare stå der til de er borte. Aldri en eneste gang fått et lite "takk" tilbake, noe som jeg synes hadde vært på sin plass.

Jeg tror du alt har fått svaret ditt: fordi folk helst vil ha en rolig og uforstyrret tur i skog og mark, og så kommer du med noe de opplever som et fremmedelement, som beveger seg raskere enn gangfart. Jeg tror deg når du sier at du tar hensyn. Min policy etter 30 år på sti er å ta enda litt mer hensyn enn du tror er rimelig, og hilse vennlig. Dersom de fortsatt fremstår som sure, sier jeg eller spør om noe som fordrer et svar («glatt i dag» «sett noe til solen») og så blir det ofte en liten prat og da må de liksom være hyggelige.

Hei Noe kan jo være skrekk og redsel for en sykkel som kommer brått og lydløst på en på en smal sti og kanskje nesten snejer en?! Jeg har syklet i massevis, men er vokst opp med en dansk sykkelkultur i Kjøbenhavn - og skogene omkring. Det finnes faktisk en del MTB spor der!! (Før Rune Høiberg var en danske flere år VM-mester i MTB!) Der vet fotgjengere at det kan komme sykler og breier sig derfor ikke helt over skogsbilveier og stier. Dessuten er det både lov og bra å gi et klemt med den lovpliktige! sykkelbjelle! Når jeg går med hundene på, sti ville jeg verdsette et sådan bjelleklemt som varsel, så jeg kan trå til side og berge hunde utenfor stien - så skal jeg gjerne slippe frem uten kommentarer. I stedet for noen bare maser forbi uten jeg har hørt de. Enig i at el-sykkel bare er en hjelp og letter bakkene. Men det er en problematikk omkring mye spor i gjørme/myr og fatbike i trikkespor/skjøteløype er ikke OK, for det gir dype langsgående spor som fanger ski. Fotgjenger i trikkespor-løyper er heller ikke OK - særlig hvis det ofte er en gangsti rett ved siden av. Vel, det er også illeset å bruke bilhornet her til lands - i Italia er det et viktigt fremkomstmiddel i trafikken!! Kjøremønster sykkel-bil - veitrafikklov vil jeg slett ikke ta opp her. Prøv å sykle i Kjøbenhavn på neste heisa-tur! Elgen

I starten ble det mest amerikanske videoer, da det er flest av dem(?), særlig i starten av YT. Har senere dreid mer mot mer hjemlige produsenter, rett og slett fordi det er mer relevant til mitt bruk. Men, hvis jeg kan anbefale en kort dokumentar som gav meg sug i magen og dyp respekt for fryktesløsheten til de som tenker at dette er en finfin fritidssyssel, se Levi Allens video om highlining på slakk line. Eh, at de tørr?