Vinnerliste

Har gitt min mors ultimate turkniv en liten oppfriskning... - Men desverre i all iveren av å fikse den opp, så glemte jeg å ta et "før"-bilde, og var godt i gang når jeg kom på det... Kniven så ikke bra ut, hakkete egg, samt et blad som hadde mye rust og skit på seg, etter å ha blitt brukt til alt mulig på turer og hundetreninger i åresvis og bare lagt i en sekk. Det var så ille at bladet var helt sort av skit så man så nesten ikke noe bart metall på det lenger, og skarp var den hvertfall ikke. Såpass ille at andre hadde nok kanskje bare kastet den. Men min mor liker den og vil fortsette å bruke den, så da tenkte jeg at jeg kunne gi den en liten "makeover" så den er klar for neste tursesong. Bladet har blitt pusset og slipt, og håndtaket har blitt oljet. Nå ser den litt bedre ut med litt god patina, og den kutter papirark like lett som min Casström Lars Fält

I løpet av dette sommerhalvåret var vi ute på en ekspedisjon langs den svenske landegrensen, et eventyr som samsvarte med Sveriges feiring av 500 år som selvstendig nasjon. Vi startet ved Idefjorden i sør, vandret langs den norske grensen opp til Treriksrøysa, og derfra bar det sørover i packraft langs den finske grensen på elven ned til Haparanda og Bottenviken. På reisen utforsket vi ikke bare de fysiske grensene, men også de historiske. Gjennom en serie YouTube-filmer har jeg forsøkt å veve sammen vårt eventyr med de historiske hendelsene fra grenseområdene. Det er ingen glamorøs reise, bare en ærlig skildring av vår ekspedisjon, der vi lot historien lede våre steg og padletak. Ingen overdrevne effekter eller heftige actionsekvenser, bare ekte øyeblikk fra reisen "Helt på Gränsen." Jepp, jeg snakker svensk, men min kamerat på turen snakker norsk Se premieren og bli med oss på vår reise gjennom tid og kultur! Link:

Sjekk ut kanalen til denne karen : Fine filmer som er svært godt laget!

Disse ligger i bildene på Sentinel Playground etc., så det er ikke noe som er manuelt markert på bildet i etterkant. Det ligger kun på Sentinel 2 L2A (korrigert for atmosfæriske forhold), ikke på L1C (ikke korrigert for atmosfæren). Det er først i det siste at disse har dukket opp på bildene, såvidt jeg kan se, så jeg antar det er en automatisk generert maske ut fra sensordata og algoritmer/beregninger knytta til den nevnte korrigeringen, muligens. Om man titter på «Scene classification map» for L2A-data, så sammenfaller disse hvite områdene ganske greit med de sorte (No Data) områdene fra klassifiseringa (som igjen benyttes for den nevnte atmosfærekorrigeringa, slik jeg har skjønt det). Så jeg vil tro dette har en sammenheng. Finner ikke særlig med informasjon om dette noe sted på sidene til Copernicus etc. da, så helt sikker er jeg ikke. Mulig det er en feil i datasettet som har sneket seg inn, og at slikt blir fikset etterhvert, ikke godt å vite. Ut fra beskrivelsene av den aktuelle visualiseringen så er det ikke nevnt noe om visning av slike masker. En ting er vel at Sentinel Playground erstattes av Copernicus Browser, så da er det ikke sikkert Playground fortsetter å få siste data på sikt. Ellers er det vel litt vedlikehold på gang til og med 22. desember, samt at det har vært problemer med noen datasett fra Sentinel 2 tidligere i høst. Mulig det kan ha noe med saken å gjøre? Er en del saker det går an å se gjennom her. De skal i alle fall ikke ha slutta å ta bilder, det er vel faktisk meninga at en tredje Sentinel 2-satellitt skal sendes opp i 2024 (Sentinel-2C, som testes for tiden).

Har ikkje FP, men mi erfaring er at dei få gongane eg ynskjer eg hadde hatt på stive drag, er det stikk motsette situasjonar med Acapulkaen og Parisbrettet. Delvis nettopp pga meiar/ikkje meiar. Til dømes om det er veldig sidebratt og hardt og eg har acapulka (og kanskje vind) = betre med stive drag. Med Parisbrett på samme stad er det betre med taudrag. Då kan den berre dingle sidelengs nedover hellinga, for den veltar ikkje av å bli dratt litt sidelengs. Med stive drag kan den fort ende med "tvinn" på draga 😆 Føresetnad her er sjølvsagt fornuftig pakka pulk. Det er sjeldan eg drar rundt på umanøvrerbare flyttelass med høgt tyngdepunkt.

Enig med å bare knyte tauet rett i D-ringen. Min erfaring etter noen knall og fall, pulkvelt og nedkjøring i bratt terreng er at jo mindre leamikk man har på draget jo bedre er det. Dog anbefaler jeg å tre på en liten slangebit som dekker loop'en i knuten som går igjennom D-ringen, slik at denne tar unna for den mekansike slitasjen der taute gnikker mot D-ringen. Edit: Jeg har satt på gjennomsiktig plastslange som jeg kjøpte på biltema, på alle knuter som går mot karabinkrok/sjakkel. (Satte til og med på plastslange på sjakkelbolten for å spare bolten og dragfestet på Acapulka pulken) https://www.biltema.no/batutstyr/vvs/slanger/pvc-slanger/pvc-slange-uarmert-2000017744

Kjøpte Petzl Nao+ på finn.no til en fin pris. Egentlig var det litt impuls, for den gamle Nao som jeg har gir egentlig rikelig med lys, og jeg har vert sinnsykt fornøyd. —————— Den nye Petzl Nao RL er dessverre ikke i nærheten så robust laget som Nao og Nao+, og så har de gått vekk fra en skikkelig god vottevennlig bryter. Så det er en lykt som ikke blir vurdert.

Fikk levert denne i går, et par uker siden jeg bestilte, men nå er den endelig i hus. EcoFlow Delta 2 Max (2kWh - 2400W) En smule overkill når det kommer til lading av mobil kanskje, men dette blir en mobil løsning jeg kan ha i campervan så jeg får holdt varmen på vinteren (uten å fyre med gass) samt ladet E-MTB sykkelen når jeg er flere dager på tur og fricamper. Ikke umulig jeg blir å investere i et solcelle panel også, men det får bli når jeg ser hvordan denne funker i praksis på tur.

God løsning dette. Men jeg tror jeg ville droppet karabinkrok her, og bare knytt rett i pulken: Jeg gjør forsåvidt det samme i pulkselen også. Man trenger bare to karabinkroker, en i hver ende på tauet. Sparer vekt og penger, og blir litt mindre ting og tang som rasler og kan henge seg opp. De andre festepunktene trengs ikke å knytes opp annet enn ved reparasjoner.

Bland baderomssilicon med White Spirit og pensle på. Tynn blanding blir usynlig, tykk blanding blir mer synlig. Flere lag om nødvendig Gjorde det faktisk nettopp på mine. Jeg har bare tatt sålen, de henger til tørk nå: Og i fuktig vårsnø trenger man kanskje ikke fotposer med på tur. Det er ikke så kaldt. Tørre sokker er nok, skiskoene kan brukes ute

Her må jeg faktisk slå et slag for Devold jeg også. Ingen andre ullplagg jeg eier holder like lenge og så godt på fasongen som Devold. Jeg har glippet og vasket noen av produktene på 60 grader normal vask, og fortsatt like fin. De tynneste t-skjortene deres syntes jeg går litt fort hull i (på magen av alle plasser) Men expedition og de litt tykkere produktene er helt verdensklasse. Jeg har en del fra Aklima, men der har jeg samme erfaring som @Tessatroll de krymper og mister fasongen. Ikke verdt prisen overhodet. Jeg har en del fra Brynje, de er jeg også ekstremt fornøyd med. Spesielt de som er netting og ull i slik dua plagg. Den hele bodyen de selger er helt suveren. Janus og Woolpower duger, men ikke like gode som Devold.

To av hullene er identiske, så du kan sette den nye bindingen fast i de, da blir bindingen en "mal" for de resterende. Når du bruker eksisterende hull, skru skruen motsatt vei når du setter i skruen. Når du får et lite "knepp", går gjengene ned i de gamle, da kan du stramme skruen. Dermed unngår du at skruene skjærer på nytt i Skien og dermed sitter dårligere Jeg syntes hælklossen var i laveste laget, så jeg har bygget opp min med 5mm ved å bruke en skjærefjøl til å lage en oppbygning som jeg monterte under hælklossen.

Samme her. Funket bra på min Norrøna Svalbard-anorakk. Men bomull er så-så vantett uansett, og den mistet litt av pusteegenskapene jeg likte godt, så jeg konkluderte vel egentlig med at det er like greit å ikke behandle den videre. Innholdet i Cottonproof-beholderen er etter noen år i boden blitt ikke-brukendes lenger da den klumpet seg opp 🙃

Når jeg så den kuken på veggen måtte jeg tenke på det her, husker jeg leste om det for noen år siden og fant jammen igjen artikkelen. Det var iallfall ikke bedre før: https://gemini.no/2003/04/griseprat-i-tusen-ar/ I andre været: Jeg var på lavvotur i sommer hvilket innebar telting på rimelig godt brukte plasser for bobil/teltturister, nærmere bestemt Venabygdsfjellet. Her var det vel en fem-seks bobiler, fem-åtte telt til enhver tid. Jeg så ikke ett grann søppel noe sted, ikke dopapir under steiner, ikke halvbrente ølbokser i bålgroper, ikke engang sånne små fester rundt brødposen lå og slang noe sted. Og det er ikke do der, så nødne får gå i bobilen eller ta seg en tur oppi lia. Vanligvis er det jo dopapir så fort du kommer utenfor synsvidde. Så det er åpenbart mange som er skikkelig flinke også. Altså: jeg er enig med trådstarter i at dette er håpløst, det er ikke det.

Jeg har sett tendensene lenge. En ny type vandrere tar til fjells og denne sommeren på Hardangervidda ble dette tydelig. Nå kan det sies at denne steinbua ligger kanskje litt for lett til, bare 2 timers gåing for en sprek ungdom. Jeg bruker 3. Det har i alle år stått ei plastbøtte i bua for å hente drikkevann med, men jeg har merket meg for noen år siden at noen begynte å bruke den som søppelbøtte. Og dermed gjort den ubrukelig som vannbøtte. Nå i sommer så jeg at ei ny bøtte, ei staselig ei i rustfritt stål og merket med "Drikkevann" , var plassert i bua. Ved siden av "søppelbøtta" som er overfylt. Men noen har allerede konvertert den til søppelbøtte og i bunnen ligger aske gravet ut av peisen. Som glatt kunnet blitt drysset ute. Det er bare god gjødsel. Hva er denne greia? Det er ikke nødvendig å legge igjen ei brukket fyrstikk som søppel noe sted i fjellet. Dry Tech og annen populær turmat kommer i lett emballasje og med en liten dedikert plastpose sekken produserer en ukes tur knapt ett par hundre gram søppel. Det er null pes å ta det med. Disse steinbuene har ikke noen housekeeping som kommer og rydder etter gjestene. Det er bare ett ord som passer for disse som gjør dette. Begynner med idi og slutter med oter. Denne gangen stod det bare 2 tomme gassbokser igjen på gulvet. Det har til tider vært flere. Jada, jeg vet att alle gassbrenner brukerne bedyrer at de tar med de tomme boksene hjem. Men jeg vet bedre, og har opparbeidet meg kraftige fordommer mot gassbrennere. Det som virkelig tok kaka var signaturen på veggen. Det har vært tradisjon i denne bua å risse navn i veggene. De eldste signaturene er snart 100 år gamle og det har gitt denne bua en trivelig atmosfære. Dragerne i taket er fra 1890. Hvor mange hundre år steinbua er vet ingen, men det kan dokumenteres at den ble rehabilitert med nytt tak i 1890. Den har stått åpen for alle i alle disse årene, ett både trivelig kulturminne og ett takknemlig ly for en våt & kald vandrer. Men nå har barbarene oppdaget den. Den ender kanskje med å bli dekorert som busskuret utenfor ungdomsskolen oppi bakken her. Ikke noe å glede seg til. Heldigvis har jeg mange gode minner også fra denne steinbua...