Vinnerliste

Hehe, jeg har visst sagt det tidligere i tråden ja. Men ett godt råd, kan ikke gjentas for mange ganger Jeg valgte svart, fordi det tørker raskere i solen (ikke prøvd), og fordi det blir ikke så synlig møkkete. Jeg brettet lakenet løst rundt posen, satt i knappenåler, og sydde på full hastighet rundt på enkleste måte. Da passer den posen sånn omtrent, med litt ekstra plass. Jeg sydde den slik at den stopper der hetten på soveposen begynner. Skulle jeg gjort det på nytt ville jeg hatt den litt lengre, fordi den kryper litt nedover i løpet av natten og posen blir fuktig nær der jeg puster ut. Så lag den heller litt ekstra lang, så du får den godt opp.

Med kruttsterk krone etter torsdagens renteheving slo jeg fredag til på en Fjellreven Barents Pro til 180 € i en velsortert Globetrotter butikk i Tyskland. Det ble en 50 i raw length, i mitt tilfelle med raw = finished. Var på en lettere tur i helgen, buksen virker solid, egnet til helårsbruk (kanskje utenom de varmeste dagene) og sitter bra. Så får vi se hvordan slitestyrken er når den har fått boltret seg på andre turer. Takk for all hjelpen!

Du verden.. Den europeiske villreinen er en truet art som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for, siden det stort sett bare er her den fins igjen. Tidligere var det 2-3 bestander, men på grunn av all bebyggelse, aktivitet og infrastruktur er reinen nå delt i 23 separate bestander (og et par av disse er i ferd med å dele seg igjen). Innenfor disse områdene fins det ikke tilstrekkelig vinterbeite til at flokkene kan formere seg fritt. Da blir det først overbeite, så sultkatastrofe. Siden vi nå har fanget dyrene i mindre områder er enten jakt eller ekstremt stor økning i alle rovdyrbestander som kan regulere stammene. Det er ingen paralleller mellom den tåpelige skateboardsaken og for eksempel begrensning av kiting på Vidda. Kitingen er den verste aktiviteten, siden den skremmer reinen desidert mest. Man skremmer flokker uten at man er klar over det selv, siden kiten er fargerik og diger, og kan stå mange meter høyere enn brukeren. I tillegg dekker de store avstander i høy fart. Dette er godt dokumentert. Om vinteren er simlene drektige, og de tåler dårlig å stadig måtte flykte. Slik kan man fortsette å legge ut om alle mulige inngrep og begrensninger enkeltvis, men det viktigste er totalbelastningen. Ingen vil ha sin frihet innskrenket. Det er derfor vi har en naturkrise.

Det største problemet i sånne diskusjoner om syklister og skiløpere vs gående (og bilister) er generaliseringer av meningsmotstandere. Det er folk som oppfører seg hensynsfullt og idioter i alle kategorier. Mange låser seg til en oppfatning av at alle i en av gruppene er duster fordi de har møtt noen som har oppført seg dustete, og føler derfor en rett til å kjefte på alle. Kommentarfeltkulturen blir med folk på tur. Hils på de hyggelige, overse de sure, men har man selv opptrådd dustete, si unnskyld.

Bland baderomssilicon med White Spirit og pensle på. Tynn blanding blir usynlig, tykk blanding blir mer synlig. Flere lag om nødvendig Gjorde det faktisk nettopp på mine. Jeg har bare tatt sålen, de henger til tørk nå: Og i fuktig vårsnø trenger man kanskje ikke fotposer med på tur. Det er ikke så kaldt. Tørre sokker er nok, skiskoene kan brukes ute

En lang tur langs Nordsjøen. Sola var bare så vidt over kanten ved Obrestad fyr, da jeg kom til Hå gamle prestegård for å gå ned til Varhaug gamle kirkegård. Antakelig samme vei som presten gikk i gamle dager. Selv om klokka var godt over elleve, var det likevel morgenlys og ,selv om sola etter hvert kom fram, så var den ikke langt over horisonten. Det er ikke mange dagene til vintersolverv, og dagen blir ikke stort kortere enn nå, og sola er omtrent på sitt laveste. Turen fra Hå til Varhaug er en vintertur, jeg bruker når det ellers er snø og is andre plasser. Nå ville det denne dagen være mulig å gå på stranden, men jeg tenkte på en litt lengre tur denne dagen. Det er nesten en mil – eller mer korrekt 9 kilometer, mellom Hå og Varhaug. 18 kilometer er en helt grei tur, som nåe er blitt en langtur. Siden turen for en stor del går litt inne i landet, innenfor stranden for det meste, så er den ikke helt uten noe opp og ned, men det er ingen skikkelige bakker. Det er lengden som gjør denne turen til en liten utfordring. Siden det er flate Jæren på innsiden, er det ikke mye forskjell på naturen. Det mangler likevel ikke på ting å se på. Fra starten så er det Hå gamle prestegård som nå er en kulturell institusjon. På vei sørover går stien under Obrestad fyr, som i seg selv er greit å ta med seg, men rundt fyret – og videre langs stranden, er det også mange «minner» fra krigen. Det er til og med et felt med «Hitlertenner» ved Kalvabuktå – rett før Komedelen. Obrestad havn er også kjent fra krigshistorien og fra sagaen. Det er rester etter båthus fra vikingtiden like ved, og i havna ligger det fortsatt fiskebåter. Det er noe å se på for de fleste. I Reimebukta er det velholdte sjøhus, men også en «stolpebu» som holder på å falle sammen. Det er snakk om restaurere denne bua, men det ser ikke ut som det vil være mulig å bruke mye av det gamle – utenom steinmuren. Det er litt synd at turen kan bli litt ødelagt av lukta fra destruksjonsanlegget på Grødaland, men det går kjapt å komme forbi, og ned mot skipsopphuggingsplassen ved Bodle og videre mot Varhaug. Sjøhusene til Varhauglosene er merket med en plakett, og det virker litt utrolig at de kunne dra ut i nordsjøen fra dette stedet. Her går bølgene ofte store. Det ble som vanlig en stopp med kapellet, med 12 sitteplasser, som har erstattet kirka. Det ble også det tradisjonelle bildet av kors mot horisonten. Denne dagen var det lyden av bølgene som fulgte meg både sørover og nordover. Det har ikke blåst spesielt mye den siste tiden, men ute i sjøen må det ha vært vind, for bølgene slo virkelig innover. Med frost i bakken og så vidt tinvær ble det sleipt i stien. Det ble litt forsiktig gåing, og noen steg utenom noen issvuller. Yr mente det ville bli lett nedbør og mye skyer. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og store deler av turen gikk i solskinn. Hjemme var det skyet. Det ble morgen lys fra starten, og sol et stykke underveis, men mot slutten av turen – like før tre på ettermiddagen, ble det solnedgang. Det er ikke mange timene med dagslys nå, men denne dagen fikk jeg utnyttet lyset bra. Som vanlig kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur da jeg nærmet meg bilen, men likevel var jeg i god form og det hadde egentlig gått lett «nedover» og tilbake. En flott vintertur, nesten uten is.

Finner ikke Dynafit Radical men Speed modellen ser jo fin ut, de har dobbelt glass og polstring rundt øyne og da får du nesten automatisk god ytelse, ettersom det er dobbelt-glass som gjør mye av jobben. Vurderer nesten et par av dem selv, virker som om det vil være veldig greie briller til det meste av vinterbruk.

Angående tå (duckbill) som peker oppover og løfter hælen (rocker launch), så kan oppbygningsplater med vinkel være en god ide. Voile leverer slike med 3-pin cable og separat: https://www.voile.com/voile-3-pin-cable-traverse-riser.html De ser ut til å ha det vanlige 4-hulls mønsteret for montering av plater og 75mm bindinger som Voile Switchback, så da må du bore nye hull og plugge de gamle, samt at bindingen kommer høyere opp fra skien. Jeg liker heller ikke følelsen av Rottefella Super Telemark på sko med tykke såler. Lykke til. Endret: En tynn vinket plate med lengre skrue foran for å vinkle Super Telemark/Voile 3-pin, kunne vært et fint produkt og kan kanskje også 3d-skrives.

Jeg har sett det aller meste av 2000 dager ute. Jeg pleier å kjøpe meg et mnds abonnement på naturkanal1 i ny og ne, og så dra gjennom masse episoder på noen kvelder/dager. 150 kr er jo ingenting, tenk på hva disse fotballfansene betaler for å se fotball.. Og så stopper jeg abonnementet når jeg er lei, ofte den samme mnd som jeg startet. Episodene er jo korte, så det går fort. I tillegg synes jeg det er noen bra andre kanaler for meg som er jakt og fiskeidiot, Krempig og Alta Folkehøgskole lager noen veldig bra episoder, samt en del andre jegere.

Hei Sådan bare en presisering: tøfler og kartanker kan være utført i 2 ulike teknikker: 1. Strikket (i stor størrelse) og så tovet ved å vaske i alt for varmt vann for ull + fx Sunlight såpe og så gnikke som bare det på et tovebrett (likner på vaskebrett) til det krymper til passe størrelse. 2. Legge karteflor (ull) i kryssende lag på en mal i stor størrelse (votter/føtter) og så tove/filte det på samme måte som ovenfor. Jo flere lag kryssende karteflor (som i kryssfiner) desto tykkere blir det ferdige produkt. Dette blir FILT! Russiske filtstøvler er gjort på denne måten, hvis man ellers kan få tak i sådanne. Jeg kan ikke strikke, men har fremstillet både votter og tøfler i tovet filt som julegaver! Kartanker er så bare en tøffel med høyt skaft, så dette vil jeg (og dermed mange) kunne fremstille selv! Hva som er varmest og mest slite sterkt vet jeg ikke helt - men kanskje det filtete?? Det avhenger av hvor hardt det er tovet/filtet. Man kan faktisk "lappe" filtete kartanker med karteflor og noen "filtenåler" som prikker igjennom de sørgelige rester og det overliggende karteflor sådan ca. 1 million ganger. Vel i hvert fall mange ganger. Elgen

Den så interessant ut! Faktisk så interessant at jeg stikker ned på Bergans-butikken og prøver den imorgen. Takk!

199cm/88kg her. Fjellreven er eneste merket som blir helt bra her også. Har ei bergansbukse i long, men den måtte jeg kjøpe 2-3 nr for stor for å bli long nok.. Det blir stramt beltehelvete for å få den til å sitte, og bukseskrittet hengende halvveis ned til knærne.

Noen ord og bilder omkring høstjakten 2023 i Troms.

Nå begynner det å bli en del Optimus brennere her! 2 x 111 3 x 111T 1 x 8r 1 x Ranger 10 Men lurte om om det er noen som har tilgang på en G dyse (Bensin)? Har lyst til å anskaffe en sånn til den grønne 111T brenneren jeg har. Den går godt på bensin, men per nå med en M dyse. Virker å være utfordrende å oppdrive. Har prøvd Forsvarsbrukt og Helge Johansen

Mulig du er litt spissformulert, eller at jeg leser deg feil, men jeg synes jo en viss ironi skinner litt gjennom her. Du skriver at disse mosjonistene nekter å flytte seg, er det da slik at de aktivt forsøker å sperre veien for deg, eller leser jeg deg slik at du mener at de skal flytte seg ut av stien når du kommer på sykkel? Om det er førstnevnte er det åpenbart ugreit. Om det er det siste, så synes jeg du møter deg selv litt i døra, da du som syklist ikke har mer «rett» til fri ferdsel enn gående på stien. De plikter jo derfor ikke å flytte seg på lik linje med at du heller ikke gjør det. Da kommer man heller inn på høflighet/folkelighet, og at begge parter må vise hensyn til hverandre. Som gående har jeg null problemer med å tre til side om det kommer noen på sykkel gitt at vedkommende avpasser farten og viser tegn til at jeg er sett, eller gir seg til kjenne om man skal passere bakfra. Og et hei/nikk/takk er en hyggelig bonus begge veier. Jeg synes ikke man kan forvente spesialbehandling fordi man kommer på sykkel, men man bør heller ikke aktivt «straffes» for det ved at gående gjør et poeng ut av å ikke slippe deg frem. Men har man aktivt valgt å oppsøke turterreng der det ferdes mest gående, der stiene er oppgåtte til fots, så må man være forberedt på å ta litt ekstra hensyn til den brukergruppa som «var der først», tenker jeg. Alternativt kan man alltids opparbeide egne løyper for stisykling, der ikke turgåerne allerede har etablerte traséer. Det avhenger vel i grunn. Hvis du kommer bakfra og skal forbi, så er det jo du som må se til at passeringen kan skje på en trygg måte? Jeg har ikke for vane å titte meg over skuldra jevnlig når jeg går på en skogssti (som er opparbeidet av gående over mange år), men jeg gjør definitivt det de gangene jeg har forvilla meg inn i det som åpenbart er sykkelløyper opparbeidet nettopp for terrengsykling. Men klart, om man går med hodetelefoner som gjør at man mister omgivelseslyden har man tatt et aktivt valg som kanskje gjør at det er lurt å kikke seg bak en gang i ny og ne (som sykkelpendler er dette et konstant problem med folk som ikke hører signalklokka, og som svirrer i hele bredden av gang- og sykkelveien uten å se seg for, fordi nesa er nedi telefonen). Synes dette har enkelte paralleller med gående midt i skiløyper. De har rett til å være der, men det fremstår som unødvendig ettersom skiløypa åpenbart er tilrettelagt for skigåing, og moderne langrenn er avhengig av preparerte løyper. Om en sti er brukt til turgåing på beina 95 % av tiden, så er det jo kanskje ikke unaturlig at det for enkelte kan føles som litt påtrengende når det kommer en syklist? Og følelser knyttet til «tradisjoner» tar tid å endre. Og så er nok vi mennesker flinke til å skjære alle over én kam i slike settinger, der vi har dårlige erfaringer med noen ytterst få fra en gruppe, og dermed får et skjevt inntrykk av hele gruppa. De gjør kanskje sterkere inntrykk enn de som er hyggelige og hensynsfulle? Jamfør dette: Det gjelder jo ikke alle landeveissyklister det heller. Og for ordens skyld; jeg både går, sykler og kjører, og irriterer meg jevnt over av både gående, syklister og kjørende selv... men da i hovedsak de som ikke tar hensyn til andre enn seg selv. Ellers er jo dette et greit startpunkt for mange, tror jeg, der en del av trådens tema tas opp: Her er reglene for sykling i naturen – Norsk Frilufstliv. Der kommer blant annet tidligere nevnte NOTS sine stivettregler frem, særlig punkt 1–4 er relevante for denne tråden:

Her er du inne på fleire vesentlege poeng @Gal Krokfot. Takk. Reinsjakta er ikkje berre "rekreasjon og moro". Jakta er også ein del av forvaltninga. I tillegg står jakta for store mengder verdifulle data, både på skrantesjuke og anna. Hadde vore interessant å vite kor mange årsverk ein snakkar om i innhenting av data (relativt omfattande prøvetaking og regime etter fall, med innsending av reingjort underkjeve, lymfe- og hjerneprøve osv., i tillegg til andre fall- og slaktedata). Eg har sitti i fjellet og sett effekten både av fotturistar og grupper med syklistar på rein. Sjølv om datagrunnlaget mitt er tynt, har det for meg sett ut som at syklistar støkker meir "brutalt" (reinen reiser lenger). Kanskje fordi ein har høgare fart og ofte kan komme eit hakk meir uforvarande på? Dette er meir synsing enn fakta altså 😅 At jerven skal fikse skrantesjuke har eg også problem med å forstå. Nøyaktig korleis skal det gå til? Nedskyting av stammen var eit forsøk på å stogge sjuka, og det var eit ærleg forsøk. Kunnskapen ein satt med og erfaringane frå USA tilsa at det var lurt å prøve og ta grep tidleg. Det er også viktig å hugse at dette ikkje berre handlar om reinen, men kan smitte til andre hjortedyr også. Derfor har ein til dømes sett i verk tiltak kring jakt på hjortedyr i omlandet til Hardangervidda. ....at "ein urett ikkje legitimerar ein annan" er for meg trådens beste oppsummering!

Tenkte jeg kunne dele litt fra en tur vi hadde Tafjordfjella en tid tilbake. Et fjellområde som er utrolig undervurdert. Kanskje det skyldes at det høyeste fjellet, Puttegga, "bare" er 1999 meter høyt. Det har jo blitt en folkesport å jakte 2000-meterstopper nå. En annen grunn er nok at turen starter enden av en lang blindvei ved Zakariasdammen sør-øst for Tafjord. Ved dammen finnes det godt med parkeringsplasser. Herfra er det en ganske bratt stigning opp til Reindalsseter. Dette er en fullbemannet DNT-hytte, men den gikk vi rett forbi. Vi ønsket å spare trerettersmiddagen til turens siste overnatting. Etter Reindalsseter gikk vi østover på langs den utrolig ville og vakre Veltdalen. Dette skal visst nok ha blitt kåret til en av Norges vakreste DNT-etapper. Det forstår vi. Her går du på nordsiden opp det oppdemmede juvet som det skulle være en gammel ferdselsåre i alpene. På toppen av dalen kommer du opp til asurgrønne vann. Vassdraget er regulert, men all infrastruktur ligger inne i fjellet. Så her er naturinngrepene begrenset så godt det lar seg gjøre. Veltdalshytta ligger nydelig plassert på rundt 1200 meters høyde. Kraftutbyggingen har gjort at hytta både innlagt vann og strøm. I tillegg finnes det et museum som viser fram ting fra kraftutbyggingen og motstandskampen under 2. verdenskrig. Det er vel rundt 15 km opp mer, men ganske mange høydemeter som skal tas. Oppe ved veltdalshytta ligger blant annet Fieldfarehyttasom del av museet fra 2. verdenskrig. Ei av de minste hyttene er innredet som museum. Her er det mulig å overnatte tror jeg. På dag to så fortsatte vi mot Pyttbua. Dette var en litt kortere etappe på 11 km. Til gjengjeld er fjellet her mer utsatt for vær. Oppe i høyfjellet fikk vi virkelig møte regnet. Etappen gikk også i gjennom et ganske steinete område. Så vi har glade da vi fikk se Ryttbua i det fjerne. Pyttbua synlig i det fjerne. Kun en relativ lang nedstigning og elvekryssing skiller oss fra hytta. Heldigvis var det bro over elva, så kryssingen gikk greit. På dag tre passerte vi Puttegga (1999m) i passet på vei over til Reindalen. Dette var også en veldig fin etappe. Spesielt over det bratte passet (1500m). På andre siden ligger den utrolig frodige og grønne Øvre Reindalen som en kontrast. Her fikk vi også et værskifte som forsterket opplevelsen. Puttega synlig som høyeste topp. Ned mot reindalseter går det fine lettgåtte stier. Det er kun det siste bratteste pertiet som er litt gjørmete. Nede i reindalen ligger Reindalsseter. Her ble det overnatting, god mat og godt drikke. Etappen ble på rundt 15 km. Etter en god natt søvn gikk vi de rundt 5 km ned til bilen. Flere detaljer finnes på bloggen vi holder på å lage: ivillmark.no

God jul til alle her og! Håper dere får en god vinter. Her i Finnmark er det helt magisk nå!! IMG_5120.MP4

Noen tanker om pulk: Jeg mener at badekar-normen som gjelder for pulker her på berget er litt misforstått. Fjellpulken har bygget sin virksomhet på barnepulker; brede og korte, slik at nordmenn skulle kunne ta små barn med på ski. At de forlenger sin eksisterende form for å lage en ekspedisjonspulk gjør ikke at denne er på noen måte optimal. Svakheten med at all kraftoverføring skjer via dragfestet i baugen på pulken er et kjent problem. Hvilken løsning leveres på større pulker? Tre fester i stedet for to. Virkelig? Ved siden at dette i seg selv er en innrømmelse av et design-problem, så vitner det ikke akkurat om innovasjon, eller at utstyrsprodusentene søker å lage best mulig utstyr: Du har en kjent svakhet ved eksisterende design, og et ekstra feste er det beste du kan gjøre? Jeg har gått utallige mil med barn i pulk, både med fjellpulken og med Nordic Cab. Fjellpulken er best for små barn som gjerne sover i en pose, og Cab'en med snøski for hjul funket helt suverent for ungene, som kunne sitte ved siden av hverandre og sitte oppreist bak kalesje, i ly for vind men med god utsikt. Men kun egnet for skispor, ikke for dyp snø. Fjellpulken funker i dyp snø, men det er noe herk å "brøyte" en gate med pulken som er mye bredere enn det skisporet du tråkker. I forsvaret brukte man lenge ski-sledene (hjelpekjelke av kanvas og aluminium med nato-plank som ski) ved siden av vanlige pulker i tre. Problemet med sleder generelt er tyngdepunktet, og at de derfor også må være relativt brede for ikke å velte, og da har man samme problem med at man må tråkke skispor pluss at man må dra vekten av å brøyte spor til sleden. Amundsen gikk tross alt til sydpolen med ski-sleder, men mannskapet brukte hele vinteren i snøhulene rundt Framheim til å høvle ned sledene for lavest mulig vekt, og jeg er usikker på om pulken hadde hatt sitt gjennombrudd på ekspedisjonsfronten på det tidspunkt. Hvorfor lager ingen en smalere men lengre pulk, for å gjøre det lettere og mer effektivt å trekke en pulk i skisporet du selv tråkker gjennom snøen? Se på hva de bruker i Alaska og nord i Canada: Sleder. Lange, såkalte "toboggans" som ALDRI er bredere enn det sporet du selv tråkker i snøen, men de er gjerne både 2, 3 og 4 meter lange, avhengig av hvor mye du skal trekke. Og de går gjerne med 100-150kg inkludert store kanvas-telt, vedovner og generell skogs-utrustning: Det skal sies at de i disse strøkene hovedsakelig går på truger og ikke på ski, og at de bruker "kano-logikk" også om vinteren: Du følger store vann og horisontale flater så langt du kan, og så sleper du alt utstyret over s.k. "portage trails" som tar deg over en ås og ned på neste vann, og da jobber laget gjerne med en pulk av gangen til alle er over. Dette er ikke sammenlignbart med norske fjell, MEN: konseptet med at pulken er en flat slede som ikke er bredere enn skisporet du tråkker (heller bare lengre), og ligger helt flatt på bakken med lavest mulig tyngdepunkt; det er veldig smart. OK, skal du gå til sydpolen så må du kanskje ha en stor glassfiberpulk på 200x60cm for å få med deg alt, og for at den skal tåle to måneder med juling i møte med is og sastruger. Men det er det ingen turfolk som har behov for, selv for en ukes tur på vidda. Paris-pulken er ikke noe mer enn et akebrett/lastebrett som er veldig lett men også lite stivt og lite robust. Men det er enkelt å transportere og det funker fint for å dra en stor bag, d og best på flate vidder og med taudrag. Slenger du imidlertid en arctic bedding (som er laget for, og funker godt på, en ekspedisjonspulk av tilnærmet beddingens størrelse) oppå et Paris-brett, slik mange gjør nå, så ser det med all respekt ut som om du har tatt med deg et akebrett på handletur til IKEA en vintersdag 😂 Jeg har sluttet å bruke fjellpulken til last og til tur, men har bygget flere sleder og pulker av PVC-rør, med både stivt drag og med tau-drag (og en med begge deler montert, for å enkelt veksle mellom taudrag på flater og stivt drag ved utforkjøring), for å forsøke å ta vare på alle gode sider ved en norsk ski-pulk med stivt drag, som glir like lett som et laste-brett på hard fokksnø, samtidig som man høster fordelene av en flat slede med lavt tyngdepunkt, som går naturlig i skisporet du tråkker selv gjennom snøen, med to viktige effekter: Den er lettere å trekke, og den er mindre utsatt for velting ned i sporet du selv tråkker. I tillegg er den mye lettere å trekke over vidda, og enkel å legge flat på taket av bilen. Et annet pluss er at de er enkle å bygge og koster 5-600kr i materialer. Du trenger bare et antall PVC-rør, metallbånd til stag og forsterkning, pop-nagler, og et tau. Draget lages dobbelt av 16mm og 20mm rør utenpå hverandre for stivhet, resten kan bygges i 16mm, men jeg har også bygget i en kombinasjon av 35mm og 20mm for mer stivhet, der 35mm-rørene blir kjelkens "ski" langs ytterkant og i full lengde. Jeg har også designet meg bort fra de kjente svakhetene med både tradisjonelle pulker og brett, relatert til at et velkjent "point of failure" er der draget festes i pulken. På mine pulker går draget fra karabinkrokene som er festet i hoftebeltet, via tau inne i og gjennom draget, deretter inn i siderørene i baugen av pulken, og hele veien til bakerst på pulken, og sammenhengene frem igjen til karabin på motsatt hofte. På denne måten trekkes hele vekten fra bakerst på pulken, og det er ingen fester, maljer eller hengsler som kan ryke. Dette gjør at pulken ikke trenger stort mer styrke enn et lastebrett, men fordelen er at det er 2m langt og kan bære like mye volum som en 180cm ekspedisjonspulk fra Fjellpulken, samtidig som den er mye lettere. Pulken på bildet over veier neppe mer enn 3kg, og har tjent meg vel på flere turer. En gang var jeg på tur i 20- i marka med en tidligere versjon, med lavvo og vedovn på pulken, og når jeg hadde satt camp brukte jeg pulken til å frakte tømmer tilbake til camp. Selv med 6-7 store stokker á ca 3m, og sikkert over 100kg trevirke, så var det - på grunn av designet som er uten enkeltpunkter som utsettes for store krefter - litt tungt å trekke, men ingen skader eller stress-brudd i selve pulken.

Et lite tips til deg @Terka: Hvis du skal bruke pariseren med pulkbag og bedding så anbefaller jeg disse stroppene fra biltema: http://www.biltema.no/no/Fritid/Sykkel/Tilbehor/Bagasjebrett/Pakkestropp-for-bagasjebrett-2000021372/ Tre stk av disse passer perfekt til å spenne over beddingen og ned til tau løkkene i pariseren. Har brukt dette en stund og det er mye bedre en slik standard lastestropper fordi de raimene jeg linker til er akkurat passe lange til å bare hempe direkte over.