Vinnerliste

En lang tur langs Nordsjøen. Sola var bare så vidt over kanten ved Obrestad fyr, da jeg kom til Hå gamle prestegård for å gå ned til Varhaug gamle kirkegård. Antakelig samme vei som presten gikk i gamle dager. Selv om klokka var godt over elleve, var det likevel morgenlys og ,selv om sola etter hvert kom fram, så var den ikke langt over horisonten. Det er ikke mange dagene til vintersolverv, og dagen blir ikke stort kortere enn nå, og sola er omtrent på sitt laveste. Turen fra Hå til Varhaug er en vintertur, jeg bruker når det ellers er snø og is andre plasser. Nå ville det denne dagen være mulig å gå på stranden, men jeg tenkte på en litt lengre tur denne dagen. Det er nesten en mil – eller mer korrekt 9 kilometer, mellom Hå og Varhaug. 18 kilometer er en helt grei tur, som nåe er blitt en langtur. Siden turen for en stor del går litt inne i landet, innenfor stranden for det meste, så er den ikke helt uten noe opp og ned, men det er ingen skikkelige bakker. Det er lengden som gjør denne turen til en liten utfordring. Siden det er flate Jæren på innsiden, er det ikke mye forskjell på naturen. Det mangler likevel ikke på ting å se på. Fra starten så er det Hå gamle prestegård som nå er en kulturell institusjon. På vei sørover går stien under Obrestad fyr, som i seg selv er greit å ta med seg, men rundt fyret – og videre langs stranden, er det også mange «minner» fra krigen. Det er til og med et felt med «Hitlertenner» ved Kalvabuktå – rett før Komedelen. Obrestad havn er også kjent fra krigshistorien og fra sagaen. Det er rester etter båthus fra vikingtiden like ved, og i havna ligger det fortsatt fiskebåter. Det er noe å se på for de fleste. I Reimebukta er det velholdte sjøhus, men også en «stolpebu» som holder på å falle sammen. Det er snakk om restaurere denne bua, men det ser ikke ut som det vil være mulig å bruke mye av det gamle – utenom steinmuren. Det er litt synd at turen kan bli litt ødelagt av lukta fra destruksjonsanlegget på Grødaland, men det går kjapt å komme forbi, og ned mot skipsopphuggingsplassen ved Bodle og videre mot Varhaug. Sjøhusene til Varhauglosene er merket med en plakett, og det virker litt utrolig at de kunne dra ut i nordsjøen fra dette stedet. Her går bølgene ofte store. Det ble som vanlig en stopp med kapellet, med 12 sitteplasser, som har erstattet kirka. Det ble også det tradisjonelle bildet av kors mot horisonten. Denne dagen var det lyden av bølgene som fulgte meg både sørover og nordover. Det har ikke blåst spesielt mye den siste tiden, men ute i sjøen må det ha vært vind, for bølgene slo virkelig innover. Med frost i bakken og så vidt tinvær ble det sleipt i stien. Det ble litt forsiktig gåing, og noen steg utenom noen issvuller. Yr mente det ville bli lett nedbør og mye skyer. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og store deler av turen gikk i solskinn. Hjemme var det skyet. Det ble morgen lys fra starten, og sol et stykke underveis, men mot slutten av turen – like før tre på ettermiddagen, ble det solnedgang. Det er ikke mange timene med dagslys nå, men denne dagen fikk jeg utnyttet lyset bra. Som vanlig kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur da jeg nærmet meg bilen, men likevel var jeg i god form og det hadde egentlig gått lett «nedover» og tilbake. En flott vintertur, nesten uten is.

Min erfaring med syklister og skiløpere mellom 40 og 50 er ganske negativ dessverre. Jeg er selv i den alderen men jeg har sluttet å bli overrasket over hva de kan finne på i trafikken og i skiløyper. Som jeg i opphetede diskusjoner kan finne på å si til en kokos syklist.. det hjelper ikke at du har rett når du møter en buss. Du taper uansett. Burde hatt en tråd om menn over 40.. null selvinnsikt og verdensmestere?? Blir man sånn eller er man født sånn? Noen ganger bør vi over 40 gå i oss selv og ta en pille før vi slippes løs i natur eller trafikk. Gjelder ikke alle men ganske mange er min erfaring dessverre. Man trenger ikke slå en stakkars familiefar, med barnevogn og akebrett, med skistaven fordi han har forvillet seg i skiløypa en søndag formiddag . Det burde være unødvendig å si noe sånt! Høy fart og null lyd er skummelt for de fleste og jeg synes vi syklister kan ta litt mere hensyn til voksne, barn og ikke minst hunder som er ute i løypa. Hunder og barn kan gjøre mye rart om de skvetter eller blir skremt. Tore

Sjur Mørdre bruker lakenpose (bomull) utenpå soveposen for å unngå problem med fuktig sovepose: https://www.hektapatur.no/blog/turtips/tips-fra-ekspedisjonseksperten. Jeg vil tro at et helt vanlig dynetrekk i bomull vil gjøre den samme jobben.

Jeg har montert 4-5 par fjellski opp igjennom, og fulgt Åsnes sine instrukser angående PU-lim. Bare god erfaring med det.

Here's a photo of the sleeping bag compressed in the bottom of a Fjellpulken Transporter 155, so approximately 40cm length. I can compress the sleeping bag more (and I do when I use it in my backpack). No problem with cold spots or down migration. Have used it quite a bit too. It is very fluffy and "large" when laid out when all the down is lofted. The womens model is even fluffier and has a better temperature rating, due to the same amount of down being used as in the men's model - In a shorter bag. For reference, If I bring it in a backpack, I choose my Fjällräven Kajka 85. The Kajka 65 pack I have also works, but I have to pack a bit more minimized on everything else. The Kajka packs are quite short of width, but I am still able to (in the 85 at least) to pack the sleeping bag laying sideways.

I am 183 cm tall and have the Rago X-Trem sleeping bag. It's a really good bag, and the temperature rating is just as it says for me(how your body matches the defined standard is individual). I can sleep comfortably in this bag down to -16 ish. I usually have a small outer bag on for both condensation handling and temp boost. The best things about the Rago is the extremely good fit (you dont feel restricted) and the down "krage" (english word??) which is great for ensuring that warm air does not escape the bag through the opening. The hood and adjustment thingies for it are also very comfortable and easy to use. I am packing it later today for this weekend's trip and can show you it compressed (if I remember). The bag fits easily in most larger backpacks and is just marginally larger in pack size than my old Helsport Alts 3-season sleeping bag.

Og den nest siste episoden, episode 7, del 2 Siste episode kommer forhåpentligvis før årsskifte. Håper dere synes det er spennende å følge med på

Ganske treffende og god kronikk av Bente Lier https://www.nrk.no/ytring/fratsing-i-friluft-1.16632384 Når man ser hvilke tråder her inne som har flest views og antall poster er det vel liten tvil at mange av oss bidrar til dette økende problemet. 🤔 Er det blitt slik at vi pynter oss på tur?

Folk her inne er vel over snittet aktive, og dermed kanskje ingen grunn til å gå i forsvarsmodus. Jeg tror "folk flest" er langt mindre i skogen og på fjellet enn hva vi selv tror. Selv er jeg definitivt mindre ute enn det utstyrsparken min tilsier. Jeg kjøper varianter, i gode kvaliteter, så lite er unødvendig og kastes - men i det store og det hele har jeg vel for god råd. Som med kniver -- man blir nerdete og såkalt spesielt interessert. Ikke noe galt i det. Overforbruk, derimot, er et stort globalt problem -- og da hjelper det ikke at vi faktisk også bruker utstyret. Og noe vi alle alltid bør ha i bakhodet.

Det er avsporing da ein urett ikkje legitimerar andre urettar. Ikkje dermed sagt at også fyrste urett ikkje bør diskuterast, men no var det vel sykling som var tema? Nedskyting av villreinbestanden i den nordlege delen av Nordfjella var eit desperat forsøk på å stogge ein håplaus situasjon. Etterpåklokskap i denne saken får andre stå for. Eg meinte den gong, som no, det var tvilsomt om skrantesjuka kunne stoggast, men verdt å forsøke. Kva jerven har i denne diskusjonen å gjere forstår ikkje eg, her er litt bakgrunnsinformasjon om skrantesjuke og utviklinga. Einaste jerven kan bidra med her er å spise kadaver. Jaktforbod har tidlegare vært forsøkt på Dovrefjell med svært uheldige resultat for reinstamma. Forvaltningsmyndigheitane fekk ei dyrkjøpt erfaring og fagfolka gjer nok ikkje same tabba ein gong til. Kan også ha med at ein syklist er meir mobil og dermed dekkar eit mykje større område enn ein forgjengar, i tillegg til at det senkar sliteterskelen for å få tilgang til områder. Ergo meire stress for reinsdyra.

Absolutt ingenting. Faren er overhengande for at du kvelden før vinterens første overnattingstur ser berre hælane og raua på meg, stikke ut frå ei av tre lett kaotiske utstyrsboder eller ei av to garasjer. Med på utsikta får du truleg ei og anna glose, og når eg ikkje finn det eg skal, meir eller mindre rasjonelle og rimelege skuldingar retta mot sambuar, born (som ikkje lenger bur heime), katten, bikkjene eller tilfeldig forbipasserande. Det er så godt å ha nokon å skulde på når vinteren, eller dei tre andre sesongane for den saks skuld, kjem som julekvelden på kjerringa. Spøk til side; i år må eg truleg ta meg saman og lappe litt utstyr. Til sommaren vart tresesongaren levert inn til Barents outdoor, og 3 kg sølvtape vart bytta ut med fint lappearbeid. Mistenker at vinteren krev fleire slike operasjonar.

Ser flere bretter stengene i to like lange deler når teltet skal i pulkpose. Jeg har også sett flere som da ender opp med teltstenger som er lengre enn pulken, og dette gjør stengene og teltet utsatt for skade. Jeg har sikkert ikke verdens lengste pulk, men jeg lar stengene være like lang som pulken før jeg bretter tilbake og teiper. Jeg ender da oftest opp med to ledd som er like lang som pulken og ett ledd som er 1-3 stangseksjoner langt. Det er mye tryggere og bedre å pakke teltet når det ikke stikker utenfor pulken. Pulkposen klippes og sys igjen slik at den er tilpasset lengden på pulken, så blir det hele ett kompakt oppsett som ligger godt beskyttet med lite vindfang og lavt tyngdepunkt.