Vinnerliste

Det er en greie å få tatt bilde når solen skinner rett i gjennom «øyet som aldri sover» Torghatten. var på et par små topper i dag og hadde håp om at det skulle skje, men tydeligvis litt for seint på året. Sola passerte under.. Minus 7 er kaldt ved kysten og kaldere er det innpå land. Tidlig vinter.

Noe ambisiøs tur på Gullfjellet i dag, vi måtte gi oss på Redningshytten Vi får håpe på litt regn igjen snart og plussgrader.

Jeg har nettopp fått min skeletool cx. Og jeg ser at denne kommer til å være fast inventar i bukselommen hele tiden, også hjemme og på jobb, kvaliteten og bruksegenskapene på verktøyene er skyhøy! SOG Powerpint bør du sjekke ut. Det er ett lite multiverktøy med store egenskaper. Boksåpner trenger man ikke om man har tang og skrujern.

Jeg har siste tiden blitt veldig positivt overrasket over Trysilsokken Extra varm Jeg ser det er noen tråder her fra 2014 og enda lengre tilbake der disse sokkene blir nevnt. Det er langt ifra skryt. Men jeg har veldig god erfaring med de. Jeg sliter ut en del ullsokker i løpet av et år. De fleste slites i stykker alt for tidlig. Så jeg har egentlig slått meg til ro med at Ullsokker ikke varer. Så da er det ofte prisen som bestemmer hvilke som er best, eller dårligst om du vil. Har kvaliteten i Trysilsokken gått opp, eller er kvaliteten i andre sokker blitt dårligere med årene? Jeg har Aklima, Devold, Helly Hansen, Ulvang, noe uniform greier, Janus osv. Alt er stort sett like dårlig og skuffende. Men også 3-4x prisen av disse. Å de føles veldig god på foten. Andre som har innspill?

Tok med meg to par da jeg var innom Europris i dag 👍

Har faktisk tenkt tanken. Men det er for stort skadepotensiale for at jeg tør spare 15 gram negleklipper EDIT: Jeg måtte selvfølgelig søke dette opp, og man finner demo av denne øvelsen på youtube. Søkes opp på eget ansvar, det var ikke alt som var like vakkert…

Jeg mener det må være en konspirajon - noen har som jobb å finne ut hvilket verktøy de skal bytte ut for at ikke denne utgaven heller skal bli perfekt 😅 Nei, vi er nok like langt unna "det ultimate multiverktøy" som vi er "den ultimate turkniv"...

Ja, holdt på å bestille en sånn også 😁 Synes den ser litt klumpete ut, men jo, kan hende det fortsatt blir en sånn. Bedre/lengre skrutrekkere, og det ser ut som det går å træ en bit-adapter på dem (låser selvfølgelig ikke, men godt nok til nød). Jo takk, jeg ble stoppa i sikkerhetskontrollen på rådhuset med ammunisjon i sekken. Blir fort styr av sånt! Og jo, det fins nok av kjekke verktøy der ute. Alt trenger ikke være ypperste kvalitet - godt nok holder. Ingenting er nødvendig - vi greide oss godt med en slirekniv (eller i høyden en enkel sveitserkniv) før alle disse fancy multiverktøyene kom. Enkelte ting kan være enklere med saks og pinsett enn med kniv og tang. Har stadig et avrevet neglebånd som er lettere å klippe av med saks enn å skulle ta med kniv, f.eks.

Fornemmelsen av å mestre vinterfjellet forsterker sågar ens selvfølelse, som naturopplevelsen i seg selv. Og alt er så rent og klart. Ubesudlet til det totale. "Vinterfjellets omfavnelse" nå ute på www.veidemannsblod.no

Saksa på Dime er litt bingo, tror jeg. På den første klipte saksa greit nok, men returfjæra knakk, etter et kvarter. På den neste klipper fortsatt saksa greit nok, men litt dårligere enn den første, og fjæra har holdt. Totalt sett litt lurvete, og sådär kvalitetsfølelse, men den virker, og har pinsett. Den Nextoolen så snerten ut, men den mangler pinsetten, dessverre.

I løpet av de ti siste årene har det blitt 3 turer til Scotland, eller mer bestemt til Ballater inn av Aberdeen. Turer delvis for «moroskyld «– besøk på brennerier», og for å gå tur. Det har blitt noen besøk inne til Spittal of Glenmuick, for å gå videre opp mot Lochnagar. En fjelltopp på 1156m over havet, hvor det er forholdsvis greit å komme til. Nå har vi ikke klart dette kunststykket. Snø og vind har hindret oss. Vi har kommet et godt stykke oppover før vi nærmest blåste ned siste gang. Siden turen dette året ville gå i midten av november hadde vi senket ambisjonene til under 600 moh. Selv om vi reduserte ambisjonene til dette «lavmål», så var værmeldingen ikke god. Det var i hvert fall snakk om temperaturer ned mot null. Til å begynne med var det «brødrene på tur» mine tre brødre og meg på tur sammen, med besøk på Whisky brennerier og med lange måltider der vi snakket om «gamle dager», familie og venner. Det ble kjekker turer av slikt. Spaserturen var ikke så vellykket. Vi nådde aldri til toppen av Lochnagar. De to siste gangene har vært med mine sønner og «broderen». Vi kom heller ikke opp. Denne gang var også min svigersønn med. Det ble ikke så mye snakk om mine «gamle dager» som våre opplevelser sammen. Like kjekt det også. Det ble en tur som før med besøk på brennerier og overnatting på Balmoral Arms i Ballater, og stopp på vanlige plassene for lunch. Det ordnet seg det meste. Da vi kom, var det frost i Ballater. Morgenen etter var det varmegrader, og værmeldingen var ganske bra. Vi fikk regn og tåke på vei fra Ballater til Tomintoul. I lett yr og med litt tåke fant vi omsider parkeringsplassen utenfor Tomintoul, og starten for stien mot Glenlivet. Nå hadde min svigersønn, med bakgrunn i orientering funnet en annen start for turen. Vi kjørte nedover B9008 og tok av en sidevei mot Croughly, og fant et skilt ved veien som viste opp bakken. The Speyside Way gikk her langs jorder og oppover, før vi fikk en bakke ned mot Chabet Water. Her var det heldigvis god bru. Oppover, videre mot Carn Deonald og videre oppover mot Carn Daimh var det en lang slak bakke, med blanding av god sti og våt og sorpet sti, delvis gjennom skog på skogsvei. Vi gikk i lave sko, og ble etter hvert våte. Etter hvert som vi kom oppover ble utsikten bedre, men øverst gikk vi inn i tynn tåke. Toppen er på 570 moh, og der oppe var det kaldt. Med en liten trekk og svette klar ble det ingen lang stopp. Vi fikk likevel beundret utsikten og tatt noen bilder. Det var ganske bratt ned fra toppen det første stykket, men ikke langt nede, ble det flatt, og siden det nærmest var vei, gikk det lett å komme videre mot Glenlivet. Vi kunne se røyken fra pipene til The Glenlivet Distillery fra lang oppe i bakken. Det tok tid å komme nedover. Det siste stykket gikk på gårdsvei hvor bonden nok hadde kjørt «land». For egen del var jeg skitten omtrent til knærne og det luktet ikke godt. Det var kjekt å komme ned til bygningene til whiskybrenneriet. Lukta fra produksjonen hang i lufta og vi kunne kikke inn i produksjonshallene. Broderen var svært godt fornøyd med turen og spesielt å få oppleve å komme gående til Glenlivet. Vi tok selvsagt innom besøksenteret for The Glenlivet Distillery, og fikk med oss en liten del av produksjonen. Han som hjalp oss i butikken var imponert over oss som hadde kommet gående fra Tomintoul. Det hadde vært en ganske våt tur. Likevel var alle godt fornøyd med turen, terrenget, utsikten og været. Det kunne jo ha regnet hele tiden. Vi fikk nesten ikke en dråpe på oss. Natur og terreng er nokså ulikt noe jeg er vant med fra Norge. Det er store åpne områder med lyng og myr, og skog, men med grønne jorder og veier inne i mellom. Kontrasten mellom myr og dyrket mark ble forsterket av sola som lyste opp bare enkelte steder. Vi brukte to og en halv time på turen som ble på 12 kilometer. Det var egentlig en enkel tur, men en opplevelse likevel.

Du burde sjekke ut Locus Map, en fullspekket app med alt du trenger (og ikke trenger).

Det ble ganske snedig dette! Med tanke på hvor i pulken denne kassen blir å stå, så er det veldig fort gjort å fyre opp litt varmt vann midt på dagen. Bare å åpne pulkposen og flippe lokket så har man et lite kjøkken klart. Kjelen bør nok festes med 1-2 ekstra magneter for å sitte litt bedre under transport. Edit: I bunn av kassen får man plass til både fuel-flasker, og diverse-- for eksempel en 3liters pappdunk med vin, i tillegg til stekepanne og kjelelokket oppå der igjen. Det er jo fint å vite. Jeg drillet hull langs de nedre sidene på kassen for å føre en gummi-strikk på kryss og tvers over som lastesikring. Kassa passer helt perfekt bakerst i Fjellpulken Transporter 155-pulken. Fornøyd med resultatet! Edit 2: Magnetene for brenneren var ikke noen høydare. Det er vanskelig nok å lime noe på polypropylen, men med riktig lim fra Loctite fikk jeg magnetene til å sitte som _støpt_ - Helt til brenneren ble tatt i bruk og hele platebunnen ble varmet opp under snøsmelting, da slapp også limet De tre magnetene er nå byttet ut med enkle mini-strips.

Jeg oppretter et eget emne om dette så budskapet kommer klart fram. I en annen tråd om frokost er det sagt at Viking Tørrmelk er borte fra markedet. Jeg ba straks min samboer hamstre noen pakker for hos oss hadde de fortsatt på lager. Jeg sjekket et annet sosialt medie og spurte Viking melk (ja de har egen gruppe), om de hadde sluttet å lage eller distribuere dette, og de svarte: Hei Kjell Iver :) Hyggelig å høre fra deg. Nei, vi produserer fremdeles Viking Tørrmelk. Dessverre har Rema 1000 sluttet å føre produktet, men du kan fortsatt kjøpe tørrmelken hos Joker, Spar, Meny, Coop Mega og Coop Obs. Utvalget i de lokale butikkene kan variere, så et tips er å informere de ansatte i butikken om at du er interessert i å kjøpe Viking Tørrmelk ;) Ha en fin dag videre! Så jeg lar tipset gå videre. Det er veldig synd om slike produkt forsvinner fra butikkhyllene.

Tenkte jeg kunne dele litt fra en tur vi hadde Tafjordfjella en tid tilbake. Et fjellområde som er utrolig undervurdert. Kanskje det skyldes at det høyeste fjellet, Puttegga, "bare" er 1999 meter høyt. Det har jo blitt en folkesport å jakte 2000-meterstopper nå. En annen grunn er nok at turen starter enden av en lang blindvei ved Zakariasdammen sør-øst for Tafjord. Ved dammen finnes det godt med parkeringsplasser. Herfra er det en ganske bratt stigning opp til Reindalsseter. Dette er en fullbemannet DNT-hytte, men den gikk vi rett forbi. Vi ønsket å spare trerettersmiddagen til turens siste overnatting. Etter Reindalsseter gikk vi østover på langs den utrolig ville og vakre Veltdalen. Dette skal visst nok ha blitt kåret til en av Norges vakreste DNT-etapper. Det forstår vi. Her går du på nordsiden opp det oppdemmede juvet som det skulle være en gammel ferdselsåre i alpene. På toppen av dalen kommer du opp til asurgrønne vann. Vassdraget er regulert, men all infrastruktur ligger inne i fjellet. Så her er naturinngrepene begrenset så godt det lar seg gjøre. Veltdalshytta ligger nydelig plassert på rundt 1200 meters høyde. Kraftutbyggingen har gjort at hytta både innlagt vann og strøm. I tillegg finnes det et museum som viser fram ting fra kraftutbyggingen og motstandskampen under 2. verdenskrig. Det er vel rundt 15 km opp mer, men ganske mange høydemeter som skal tas. Oppe ved veltdalshytta ligger blant annet Fieldfarehyttasom del av museet fra 2. verdenskrig. Ei av de minste hyttene er innredet som museum. Her er det mulig å overnatte tror jeg. På dag to så fortsatte vi mot Pyttbua. Dette var en litt kortere etappe på 11 km. Til gjengjeld er fjellet her mer utsatt for vær. Oppe i høyfjellet fikk vi virkelig møte regnet. Etappen gikk også i gjennom et ganske steinete område. Så vi har glade da vi fikk se Ryttbua i det fjerne. Pyttbua synlig i det fjerne. Kun en relativ lang nedstigning og elvekryssing skiller oss fra hytta. Heldigvis var det bro over elva, så kryssingen gikk greit. På dag tre passerte vi Puttegga (1999m) i passet på vei over til Reindalen. Dette var også en veldig fin etappe. Spesielt over det bratte passet (1500m). På andre siden ligger den utrolig frodige og grønne Øvre Reindalen som en kontrast. Her fikk vi også et værskifte som forsterket opplevelsen. Puttega synlig som høyeste topp. Ned mot reindalseter går det fine lettgåtte stier. Det er kun det siste bratteste pertiet som er litt gjørmete. Nede i reindalen ligger Reindalsseter. Her ble det overnatting, god mat og godt drikke. Etappen ble på rundt 15 km. Etter en god natt søvn gikk vi de rundt 5 km ned til bilen. Flere detaljer finnes på bloggen vi holder på å lage: ivillmark.no

Behandler mine soveposer som en vase fra Ming-dynastiet, de ligger til en hver tid utrullet på gjestesengene i huset. Får jeg folk på besøk får de teltplass i hagen.

Jeg har samme erfaring om XXL. Hender jeg kjøper litt småting der dersom Obs sport eller Gmax ikke har det jeg trenger, men til tross for de enorme butikkene har de som regel ikke det jeg skal ha. Når jeg trenger noe i dag har jeg som regel klare formeninger om hva jeg skal ha, og mange av de virkelig gode produktene er ikke å finne hos XXL. Det kan være Aclima ullundertøy, Devold sine original-gensere, Hilleberg eller Lundhags fjellsko. Da blir det netthandel fra fjellsport, outnorth, widforss, hekta på tur, eller andre.

Da var turen vel gjennomført og ingen skader har skjedd. Planlegginga av turen gikk som smurt, alle tre fikk med det som skulle opp og ned igjen. Så her er en "liten" rapport. Bare å spørre hvis det er noe. Kjøpte meg en Garmin InReach Explorer+, sos fikk vi heldigvis ikke bruk for men fy så godt det var å ha en GPS til tider og kjekt å kunne melde hjem for spørsmål om værmelding og skredinformasjon. Anbefales sterkt å skaffe InReach, både for turer på fastlandet og langtvekkistan. Signalpistol kjøpte jeg meg i Longyear78, denne fant vi ut at ikke kunne ha fungert i kulda pga gammal grease i mekanismen som vi ikke fikk ut 🙃. Fly opp og fly ned gikk supert, pulk går som vanlig innsjekket bagasje men må sendes hos spesialbagasje pga lengde, ski og våpen var null stress hverken opp eller ned, var rimeligere å ta med eget våpen enn å leie, pluss at vi da fikk med oss 2 rifler, så èn kunne gå på do i trygghet mens de to andre fikk gjøre sitt. Vi kjøpte inn mat og proviant i Longyearbyen, dette var dyrt, men øl og tobakk var rimelig så det gikk opp i null. Første natta sov vi på hotell, gjestehuset 102, kjekt men langt å gå til sentrum for å handle. Snublebluss kosta 1000 for perioden vi var der, men husk å ta med noen solide stenger/stolper for tråden. Dag 2 i Longyearbyen dro vi ut til Bolterdalen med taxi, dette kosta noe under 500 for 3 pers og henger for all bagasjen. Gjennom turen så gikk vi alt fra 17km til 25km hver dag, i totalen ble det 105km ish. Da hadde vi 1 hviledag. Anbefaler sterkt å la optimismen holdes på et lavt punkt, disse slettene (Reindalen og Colesdalen) er langt fra artige å gå. Du ser enden av sletten når du kommer ut av dalen, jubler over å snart være fremme men sletten ender aldri. Det var kaldt til tider men du vender deg fort til kulda, det verste du kan gjøre er å søle bensin på fingrene, husk da å vaske dem kjapt med snø, grundig! Jeg er sjeleglad for at vi tok med ekstra primus og ekstra stangsett til teltet, for dette fikk vi bruk for, og nei det var ikke vind som ødela teltstanga, men en klønete meg. På det meste hadde vi 11m/s vind, dette var siste natta. Før dette var det toppen 6m/s, bygde ikke en eneste levegg faktisk, så Bergans Wiglo LT4 er toppers! Fungerer utmerket og er veldig fornøyd med dens 160cm takhøyden. Husk alltid å fylle primustankene fulle før du legger ut på tur, vi fikk problemer med den ene da den var tom, det samla seg slush inni den pga kondens. Vanligvis koker jeg aldri opp vannet helt med mindre det er til kaffi, nå måtte vi det fordi det er en såkalt musepest inærheten av Colesbay. Det å koke opp vannet bruker mye mer tid og brennstoff enn bare å smelte snø og varme opp vannet, så bruk to primuser om dere kan! Om dere vil se litt bilder fra turen så ligger det til nå 3 bilder på Instagram kontoen min @amundstaaland, og flere kommer. Ligger også litt tekst og drøftinger om selve turen under hvert bilde.

Det gjør alle soveposer. Så lenge du ikke får fuktig vær i dagesvis er dette bare overdrevet tull og tøys 😃