Vinnerliste

I løpet av de ti siste årene har det blitt 3 turer til Scotland, eller mer bestemt til Ballater inn av Aberdeen. Turer delvis for «moroskyld «– besøk på brennerier», og for å gå tur. Det har blitt noen besøk inne til Spittal of Glenmuick, for å gå videre opp mot Lochnagar. En fjelltopp på 1156m over havet, hvor det er forholdsvis greit å komme til. Nå har vi ikke klart dette kunststykket. Snø og vind har hindret oss. Vi har kommet et godt stykke oppover før vi nærmest blåste ned siste gang. Siden turen dette året ville gå i midten av november hadde vi senket ambisjonene til under 600 moh. Selv om vi reduserte ambisjonene til dette «lavmål», så var værmeldingen ikke god. Det var i hvert fall snakk om temperaturer ned mot null. Til å begynne med var det «brødrene på tur» mine tre brødre og meg på tur sammen, med besøk på Whisky brennerier og med lange måltider der vi snakket om «gamle dager», familie og venner. Det ble kjekker turer av slikt. Spaserturen var ikke så vellykket. Vi nådde aldri til toppen av Lochnagar. De to siste gangene har vært med mine sønner og «broderen». Vi kom heller ikke opp. Denne gang var også min svigersønn med. Det ble ikke så mye snakk om mine «gamle dager» som våre opplevelser sammen. Like kjekt det også. Det ble en tur som før med besøk på brennerier og overnatting på Balmoral Arms i Ballater, og stopp på vanlige plassene for lunch. Det ordnet seg det meste. Da vi kom, var det frost i Ballater. Morgenen etter var det varmegrader, og værmeldingen var ganske bra. Vi fikk regn og tåke på vei fra Ballater til Tomintoul. I lett yr og med litt tåke fant vi omsider parkeringsplassen utenfor Tomintoul, og starten for stien mot Glenlivet. Nå hadde min svigersønn, med bakgrunn i orientering funnet en annen start for turen. Vi kjørte nedover B9008 og tok av en sidevei mot Croughly, og fant et skilt ved veien som viste opp bakken. The Speyside Way gikk her langs jorder og oppover, før vi fikk en bakke ned mot Chabet Water. Her var det heldigvis god bru. Oppover, videre mot Carn Deonald og videre oppover mot Carn Daimh var det en lang slak bakke, med blanding av god sti og våt og sorpet sti, delvis gjennom skog på skogsvei. Vi gikk i lave sko, og ble etter hvert våte. Etter hvert som vi kom oppover ble utsikten bedre, men øverst gikk vi inn i tynn tåke. Toppen er på 570 moh, og der oppe var det kaldt. Med en liten trekk og svette klar ble det ingen lang stopp. Vi fikk likevel beundret utsikten og tatt noen bilder. Det var ganske bratt ned fra toppen det første stykket, men ikke langt nede, ble det flatt, og siden det nærmest var vei, gikk det lett å komme videre mot Glenlivet. Vi kunne se røyken fra pipene til The Glenlivet Distillery fra lang oppe i bakken. Det tok tid å komme nedover. Det siste stykket gikk på gårdsvei hvor bonden nok hadde kjørt «land». For egen del var jeg skitten omtrent til knærne og det luktet ikke godt. Det var kjekt å komme ned til bygningene til whiskybrenneriet. Lukta fra produksjonen hang i lufta og vi kunne kikke inn i produksjonshallene. Broderen var svært godt fornøyd med turen og spesielt å få oppleve å komme gående til Glenlivet. Vi tok selvsagt innom besøksenteret for The Glenlivet Distillery, og fikk med oss en liten del av produksjonen. Han som hjalp oss i butikken var imponert over oss som hadde kommet gående fra Tomintoul. Det hadde vært en ganske våt tur. Likevel var alle godt fornøyd med turen, terrenget, utsikten og været. Det kunne jo ha regnet hele tiden. Vi fikk nesten ikke en dråpe på oss. Natur og terreng er nokså ulikt noe jeg er vant med fra Norge. Det er store åpne områder med lyng og myr, og skog, men med grønne jorder og veier inne i mellom. Kontrasten mellom myr og dyrket mark ble forsterket av sola som lyste opp bare enkelte steder. Vi brukte to og en halv time på turen som ble på 12 kilometer. Det var egentlig en enkel tur, men en opplevelse likevel.

Scotland for ever! Man kan se på fotos før lg etter destillery- besøket😁Har bl.a. Ben Nevis på samvittighten. Elgen

Er fornøyd med disse sokkene: https://www.magasinet.no/dovrefjell-extreme-sokk

Kanskje jeg og skulle prøvd et par av disse.... *influenced* Jeg har i flere år nå kun brukt disse som bla Bondekompaniet selger, til hverdags/jobb, og på dagsturer og langturer. Siden jeg går og står mye både på jobb og fritid så er sokker forbruksvare, så her blir de kjøpt på tilbud og kastet når de er slitt hull i. Dvs jeg handler ikke dyre sokker.. https://bondekompaniet.no/tursokk-gra-3-par-bs-011291059252?clothing_type=6254 https://bondekompaniet.no/bekken-strom-fjellsokker-3-par-morkegra-sku-011291059243 Er jo ikke så mye ull i disse, så skader neppe å teste noe annet for å se hvordan de er i forhold..

Jeg har siste tiden blitt veldig positivt overrasket over Trysilsokken Extra varm Jeg ser det er noen tråder her fra 2014 og enda lengre tilbake der disse sokkene blir nevnt. Det er langt ifra skryt. Men jeg har veldig god erfaring med de. Jeg sliter ut en del ullsokker i løpet av et år. De fleste slites i stykker alt for tidlig. Så jeg har egentlig slått meg til ro med at Ullsokker ikke varer. Så da er det ofte prisen som bestemmer hvilke som er best, eller dårligst om du vil. Har kvaliteten i Trysilsokken gått opp, eller er kvaliteten i andre sokker blitt dårligere med årene? Jeg har Aklima, Devold, Helly Hansen, Ulvang, noe uniform greier, Janus osv. Alt er stort sett like dårlig og skuffende. Men også 3-4x prisen av disse. Å de føles veldig god på foten. Andre som har innspill?

Chevalier Boot Sock gjør jobben for meg. Jeg har vel 5-6 par av disse og har enda til gode å slite ut noen, enda de brukes på nesten alle turer. Bruker alltid linersokker innerst (fra Chevalier de og). Ikke de billigste, men ikke spesielt dyrt heller, med tanke på hvor lenge de holder. Går ofte til grei pris på XXL Pga litt romslige fjellskisko har jeg begynt å bruke vanlige hjemmestrikka raggsokker på vintertur for å fylle skoene litt bedre og har vel egentlig konkludert med at det er nesten det samma hva slags tykke ullsokker man bruker. Det har mye mer å si hvilke liner-sokker som brukes (om man bruker det).

kvalitet kan ikke måles bare i slitestyrke. For min egen del ser jeg nesten alltid etter ullsokker med 70+ % ull. Det kommer litt an på bruken, men jeg fryser lett på føttene så som regel prioriterer jeg de isolerende egenskaper til ull over slitestyrken til nylon polyester og akryl. Elastan er også noe jeg prøver å unngå i ullsokker, men 2% hadde ikke skremt meg bort hvis resten så lovende ut. Jeg har ikke prøvd disse, så det er ikke et forsøk på å si at TS tar feil. Hva som funker bra er subjektivt, og her ser jeg en del indikasjoner på at disse kanskje ikke vil innfri mine behov i samme grad.

Ja. Mine mest brukte er noen billigsokker fra XXL, som jeg har flere par av. Husker dessverre ikke navn på merket.

Carinthia poser er romslige om man vil ha syntet.

Sier du fra hva du finner ut av? Jeg ser ikke hvorfor en norsk produsent skal bruke billige og dårlige materialer når resultatet uansett ikke blir billig, men de oppgir ikke hva de bruker. Og jeg henger meg på tråden da jeg har liknende interesser og ikke er alt for ivrig på å starte en ny tråd. Så *jeg* kan vurdere dun.

Western Mountaineering Kodiak MF 7.0 Gleder meg til å prøve den på fjellet om en drøy uke.

Jeg er glad jeg ikke må pakke sekken basert på en så vag "oppdragsbeskrivelse". For å velge klær som som skal fungere ute i 365 dager i strekk ville jeg visst litt om forutsetningene. Terreng, klima, boforhold, tørkemuligheter, aktiviteter og hvilke retrettmuligheter du har underveis.

Først - mange takk for hjelpen. Det blir mindre bruk av telefonen etter dette... Din kommentar fikk meg til å tenke på nye muligheter. Det er jo fortsatt mulig å komme oppover - om dagens form holder noen måneder. Det er i hvert fall en god anledning til nok en tur.

Takk for en flott og annerledes turrapport ! Tok bort de bildene som var feil vei. Hvordan er det? Har du fortsatt et håp om å nå toppen ? Blir jo ofte en slags trøst at disse turmålene ikke drar noe sted, men med årene blir den listen ofte lang!

Hva med å bare pumpe litt?

Det er kvalitetsforskjell på Trysilsokken og eks. Smartwool. Men sistnevnte er så jysla dyre at de kun må brukes i spesielle anledninger. Men Trysilsokken er også mer enn god nok til alt, og når jeg kan velge mellom å kjøpe 4 par til samme prisen som ett par Smartwool sokker, så blir det Trysilsokk på meg 👍

Tja, Synken - Mårbu - Rauhelleren - Sandhaug - Lågaros - Mårbu - Synken gir seg selv som ren tur. Da har du merkede stier og DNT-hytter å falle tilbake på hvis ting skjærer seg. Jeg har ingen greie på fiske på Hardangervidda, men kanskje Mårbu - Lågaros er en god start. Rote med kart er min greie for planlegging, gjerne ut.no > Kart. Nyttig å vite som omtrent hvor langt du går pr dag når du planlegger. Du vil ha mye igjen for å trene på å gå med sekk på forhånd. Ille å være halvveis inne på fjellet før du finner ut hvor vondt det kan være. En del av forberedelsene er å lage en pakkliste over hva du skal ha med... med nøyaktig vekt for hver eneste bit. Forskjellen i komfort mellom 25 kg og 15 kg på ryggen er ganske stor. 25 kg er forbausende lett å dra med seg når man pakker etter "kjekt å ha" prinsippet. Av utstyr vil jeg anbefale et stykke regntøy som dekker overkroppen og sekken. Det kan være en poncho eller en fjellduk, men poenget er å være så tørr som mulig om været slår seg vrangt. Vel, ok, om du ikke har det allerede: Jerven Fjellduk Orginal. Regntøy, ly for vinden, ekstra under/overvarme for soveposen, nødly den natten teltet blåste bort... Jeg synes det er lettere å navigere på fjellet enn i skog. Baksiden av medaljen er at været tar mye hardere. Jeg har trærne mistenkt for å ha skylda for begge deler.

En rimelig «folding»-variant fra eBay. Stor, litt tung. Men ganske gøy sak. (Kunne lukket «døra» for å sentrere varmen bedre , men kjekt å bare stikke inn ny kvist.)

Joda, ser greit ut i Chrome for Windows også, men ikke med Firefox av en eller annen grunn. Kan dog i FireFox slå av page style (ignorere CSS) i visningen.

En lang tur i flott vær. Sol og blå himmel – og nesen kuldegrader. Det ble advart om is og glatte veiere, men utenfor hos meg ble det tidlig kjørbart. Likevel ble det til at jeg satset på en strandtur. Det er jo egentlig ikke skikkelig vinter, så det burde være mulig å finne en tur litt i høyden, men så var det dette med frost og is. Hjemmefra er det mulig å gå ganske mange turer i sjøkanten – lange og korte. Jeg hadde hatt en «hviledag» med bare styrketrening, og var i utgangspunktet klar for en lengre tur. Tidligere gikk jeg en tur fra Hellestøl og sørover til «Uglingene» og tilbake, og ble litt sur. Jeg burde ha gått helt til Reve havn. Selv om turen altså ble på 16 kilometer, så «burde» jeg har gått omtrent 22 kilometer. Det kunne passe å forsøke seg på den lange turen denne gangen. Jeg har jo gått de 22 kilometerne en gang før. En fordel med å gå i sjøkanten, er at det ikke krever en lang kjøretur. Vanligvis blir det omtrent en halv time å kjøre. Det gjelder både Gramstad, Sælandsskogen og Høgjæren. Til Hellestøl er det en mil og ti minutter. Det var folk på Hellestøl. Mange folk som vill surfe. Det var nærmest kø nede i sjøkanten, men selv midt i uka var det mange som også ville på tur. Det var ikke så underlig, med det flotte været. Nedover – bortover – stranden, som her er omtrent en kilometer, gikk jeg og tenkte på at det jeg planla – 22 kilometer på tur – ikke er noe alt for mange på min alder ønsker å gjøre. Det har blitt mange turer alene i det siste, og dette blir også en slik. Nå var jeg jo ikke helt alene, for det var folk på tur både nordover og sørover stranden. Borte ved elva, vardet ikke folk. Her kan det hende kongen står og fisker laks, men ikke denne dagen. Boresanden er tre kilometer og det er mulig å se helt til enden. Nå gikk jeg på innsiden halve vegen mot Reve havn, og hele veien tilbake. Det er enklere å gå på fast underlag enn i løs-sand. Lang og flat sandstrand er jo flott, men naturen under brinken mellom Borestranden og havnene er også skikkelig fin. Det er kjekt å gå i terrenget med havet skyllende inn rett utenfor. Det ble bare en kjapp pause ved Reve havn. Jeg startet på tilbaketuren omtrent med det samme. På turen mot havnen måtte jeg noen plasser hoppe over isflekker. I skyggen under brinken, hadde ikke sola kommet til og der var det fortsatt frost. Det nærmer seg vinter. På tilbakeveien gikk jeg forbi en kar med bildekk – på slep i et tau etter seg. Det gir antakelig god trening, men det er ikke noe for meg. Det tok meg nok så nøyaktig fire timer å gå frem og tilbake fra Hellestø til Reve havn. I det flotte været var det en kjekk tur. På slutten var det kveldslys og lange skygger. Det var helt greit å komme til bilen å skifte til tørre klær.

Det kan være lurt å si noen ord om hva dere er uenige om når det gjelder kropp, for det er mange her som har erfaring med poser som er både smale, lange, korte, ekstra-lange, brede, bred, men kort osv osv... så det kan være lurt å si nmoe om dette før folk lister opp masse som ikke er relaterbart til din uenighet med Mammut Når det er sagt så finnes det en løsning som fungerer utmerket selv uten å vite noe om det ovenstående. Be om sovepose med fasong og temperaturgrenser etter eget øsnke: https://isbjorn.no/

Jeg oppretter et eget emne om dette så budskapet kommer klart fram. I en annen tråd om frokost er det sagt at Viking Tørrmelk er borte fra markedet. Jeg ba straks min samboer hamstre noen pakker for hos oss hadde de fortsatt på lager. Jeg sjekket et annet sosialt medie og spurte Viking melk (ja de har egen gruppe), om de hadde sluttet å lage eller distribuere dette, og de svarte: Hei Kjell Iver :) Hyggelig å høre fra deg. Nei, vi produserer fremdeles Viking Tørrmelk. Dessverre har Rema 1000 sluttet å føre produktet, men du kan fortsatt kjøpe tørrmelken hos Joker, Spar, Meny, Coop Mega og Coop Obs. Utvalget i de lokale butikkene kan variere, så et tips er å informere de ansatte i butikken om at du er interessert i å kjøpe Viking Tørrmelk ;) Ha en fin dag videre! Så jeg lar tipset gå videre. Det er veldig synd om slike produkt forsvinner fra butikkhyllene.

Bare minidigresjon angående dun, som kanskje er løsningen her på alt annet enn pris: Du skal ha det greiiit fuktig / beskytte posen dårlig om dunen blir så våt at posen kollapser midt på sommeren. Så lenge det er et snev av plussgrader og posen pakkes vanntett under transport vil du neppe støte på noe problem rundt dette. På vinterstid hvor tørking er mer utfordrende og tregere i flere minusgrader er saken noe annet, men det skal fremdeles en god del dager på rad i posen før det blir en reell problemstilling. Om det bikker under 0 noen netter gjør ikke noe. ---- Alta posen din fungerer nok godt i litt kaldere temp om du beefer opp med en rimelig syntpose utenpå, f.eks. Bergans Superlight (utgått nå?) - Dog så blir nok vektktkravet brutt.