Vinnerliste

Var innom Anton Sport i dag. Ble litt nysgjerring på MSR XGK-EX og måtte åpne for å se...Så da at pumpen ikke var tilstede. Henvendte meg til en av de ansatte for å informere om det. Sa i samme slengen at dersom jeg får et røvertilbud på den, så skal jeg vurdere å kjøpe. Fikk den for 1499,- ( Har pumpe fra før) Prøvde brenneren nå. Den startet og gikk fint på første forsøk

De siste innleggene i denne tråden er hva jeg syntes er så utrolig fascinerende med både kniver og økser. Det er utrolig små forskjeller som gjør at en kniv er god eller dårlig for mitt vedkommende, samme gjelder økser. Det som ofte er helt utslagsgivende er hvordan de sitter i hånden, vektfordeling og at den gjør de fleste oppgaver greit. Jeg har alltid med meg liten foldesag, denne er bedre enn øks på noe (kan også skrape tannstål) Jeg har alltid med meg liten eller middels øks (større kubber og mye ved prepping) Også har jeg med liten kniv, type Mora Wit, Helle Temagami, More Garberg, Casström no.10 etc. Disse knivene er utrolig hendig å kan brukes til de fleste gjøremål, jo tykkere blad (alt over 3mm er ubrukelig) jo verre gjør den seg på kjøkkenet. Men jo tykkere bladet er jo bedre kløyver den ved. Men dette har jeg allerede redskap til, så jeg ønsker at kniven skal være mer brukenes på kjøkkenet enn jeg ønsker at den skal være god til å kløyve ved. En kniv er sjeldent nok alene for mitt bruk. Siste tiden har jeg fått helt oppheng på å bruke Helle Nord. Ikke at den gjør noe så mye bedre enn det andre jeg har av utstyr, men jeg syntes det er så utrolig kult at en Norsk produsent klarer å lage en så fantastisk kniv. Siden jeg lager mye video på Youtube, prøver jeg å bruke norske produkter når jeg kan. Så jeg har gått helt bort ifra å bruke Mora, samt andre kniver… til å bare bruke Helle. Nei jeg er ikke sponset. Men jeg finner faktisk det meste bra i Helle sine kniver (som jeg nylig har kjøpt) Mora Wit er fortsatt en soleklar favoritt som jeg alltid har i beltet når jeg er på hytten. Men igjen, det finnes ingen fasit. Så søken etter the one er fortsatt gjeldene og like viktig i dag som før. Men jeg merker at bruksområdet mitt er blitt mye mer spesifisert jo mer knivsamlingen min vokser. Jeg har godt over 100 kniver i samlingen min. Veldig mange av de bruker jeg regelmessig. Fruen i hus mener jeg har en sykdom. Vel, det er ikke alle sykdommer man skal kurere 😂

Vi får vel bare være enig om at vi er uenige om dette Jeg har ingen såkalte overlevelseskniver (joda, F1 er vel egentlig laget for det, men er nok ikke av den størrelsen folk først og fremst forbinder med overlevelseskniv). En lett slirekniv rundt 4-5 tommer gjør alt jeg forventer av en slirekniv og er mye lettere og mer allsidig enn øks (til mitt bruk). Hvis jeg virkelig er fokusert på vekt, men fortsatt vil ha med en slirekniv så har jeg ofte bare en Mora Companion Spark e.l. Sag er så klart med i tillegg hvis jeg har planer om å lage bål e.l. Jeg skal innrømme at jeg ga opp turøksa ganske raskt, og at jeg sikkert kunne utviklet ett mer positivt inntrykk om jeg ga det mer tid og prøvde flere økser. Men mitt inntrykk ble iaf at små økser er dårlig både som øks og kniv, men veier fortsatt mer og er mer knølete å bære. Siden øksehodet fortsatt har mer masse enn de knivene jeg bruker, så føler jeg at jeg må batonere hardere for å oppnå samme resultat som med kniv. Større øks er bedre som øks, men enda dårligere som alternativ til kniv og veier enda mer og tar mer plass. Det er bare mitt inntrykk etter litt begrenset prøving, men jeg respekterer at andre kan ha kommet til andre konklusjoner

Tror jeg gjorde et lite "kupp" her om dagen. 8 Wenger lommekniver/multiverktøy fra Outdoor experten for "en slik og ingenting". For noen dager siden browset jeg Prisjakt og de ulike merkene de lister opp priser og modeller for under Multitools. Der fant jeg altså opplistingen dere ser under her. Produktene var listet hos hhv Outdoorexperten og Skistart (men etter at jeg bestilte de hos førstnevnte forsvant de for begge hos Prisjakt.) Victorinox med røtter tilbake til 1891 og Wenger 1893, begge produserte sine versjoner "Swiss Army Knives". Victorinox kjøpte opp Wenger i 2005, men fortsatt produksjon av Wenger sine kniver med Wenger-logoen, inntil de i 2014 overtok produksjonen selv og videreførte (nesten alle)modellene under sitt eget Victorinox merke og logo. (mer om dette se www.sakwiki.com/). Under her lister jeg de jeg kjøpte (ankom i dag), og hva tilsvarende modell med Victorinox logoen selges for i dag (norske priser fra prisjakt/prisguiden pr 29.10, de jeg fant): Wenger Evogrip S557, kr 240,- --> Victorinox Evogrip S557 NOK 1439,- Wenger Hardwoods 57 (aka Ranger 57), kr 175, --> Victorinox Ranger 57 M Grip (aka Hunter ) kr 1499,.- Wenger Evolution ST 14.814, kr 155,- --> Victorinox Evolution 14, kr 818,- Wenger Evolution 17, kr 130,- --> Victorinox Evolution S17, kr 690 - Wenger Evolution 23, kr 155,- --> Victorinox Evolution 23, GBP 51,99 Wenger Hardwoods 13, kr 105, - ->Victorinox Camper og Hiker kr 331,- Wenger Nail Clip 581, kr 175,- --> Victorinox Nail Clip 580 kr 980,- Wenger Evolution 10, kr 75,- --> Victorinox Evolution 10, EUR 26,- Og som om ikke dette var nok, så fikk jeg dertil kr 150 i sånn "stige rabatt" (kjøp over 1000). Et kupp altså i forhold til hva Victorinox modellene går for i dag. Men egentlig så "sparte" jeg vel ikke noe her, all den tid jeg kjøpte en "haug" med lommekniver jeg strengt tatt ikke trenger.....men bare "måtte ha" . PS: Akkurat nå er bare "Nail Clip" modellen igjen på lista: https://www.prisjakt.no/c/multiverktoy?brand=3362

Ikke i dag, men for et par uker siden En Yamaha MORO-07 E-MTB Det er lenge siden jeg har hatt det så morro i voksen alder som etter denne kom i hus. Det blir nok langt mer fjellturer framover. Kanskje til pest å plage for noen her inne. Men lufta er for alle (peiver med hendene i lufta) 😂

0,3 kg ja, det er lite. Jeg trudde min Hultafors Ågelsjön var liten, men selv den er 660 gram basert på usikre kilder på internett. Som sagt, kanskje jeg ikke gikk hardt nok inn for å finne en øks som fungerer, men jeg klarer å finne mange andre kaninhull å pøse penger i så når kniv fungerer såpass bra så var ikke motivasjonen helt der.

det er jeg ikke enig i, men det er klart at dette begrepet kan bety mye forskjellig for forskjellige brukere. Derfor er det også lett å se hvordan dette kan gjøre det vanskelig for en produsent å ha en garanti som dekker slik bruk. Den batoneringen jeg foretar er for opptenningsved, så det er kun snakk om å splitte ut små fliker av en større kubbe. Jeg vil gå så langt å si at slik bruk er det ikke bare greit å bruke en kniv, den er overlegen. Lettere og tryggere enn øks, og mye mer allsidig (for vanlig turbruk iaf). Det kan være både hard, seig og vridd ved, så selv dette kan være en utfordring noen ganger, men med en fornuftig tilnærming så bør de fleste kniver store nok for jobben tåle dette. Selv om knivsamlingen har lagt på seg litt av forfengelighetshensyn så er det noen gjengangere som fortsatt tar det store volumet når det kommer til batonering. F1 er som regel den som blir med på tur når jeg aner ett slikt behov, og selv om eggen i VG-10 lett drar på seg noen mikro-chipper så blir det aldri mer enn det, og jeg er aldri bekymret for at denne kniven skal komme til kort. Hjemme i vedkassen har jeg en Mora Robust som har batonert tusenvis av opptenningsfliser uten tegn til å ta skade av det. En stikktangekniv som kostet godt under hundrelappen back in the day.

Jeg gikk Norge på langs på ski i vinter (for detaljer se Insta-profilen christian.eek). Jeg startet turen 29. januar, og var på Nordkapp 7. april. Jeg brukte 69 dager totalt, hadde 40 netter i telt og 28 i forskjellige hytter og fjellstuer. Jeg gikk mesteparten av turen med sekk, fordi jeg mente det gav størst fleksibilitet, særlig ved trasking langs vei (som er bortimot uunngåelig), og gjorde at eventuelle partier med snømangel ikke stoppet hele prosjektet. Nå ble det heldigvis nok snø – men likevel… Når man går med sekk blir man mer fokusert på vekt enn når man har pulk. Jeg har fått flere spørsmål om valg av og erfaringer med utstyr. I stedet for å svare enkeltpersoner tenkte jeg det var greit å legge ut en litt samlet oversikt her. Jeg brukte mye tid i forkant på testing og avveielser – og tror de fleste valg var rimelig godt gjennomtenkt. Det eneste som gikk i stykker underveis var en hodelykt som plutselig ikke ville lade (hadde ikke reserve), et punktert liggeunderlag som lot seg lappe, og et par lesebriller som knakk (hadde reserve). En spade knakk også - mer om den under. Håper dette kan være til nytte for andre som planlegger tilsvarende prosjekter. Jeg brukte pariserpulk på strekningen fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana) til Skaidi, men gjorde kun minimale endringer i utstyret da, og kunne sikkert ha gått med sekk hele veien. Telt: Jeg startet med et tomannstelt, Exped Venus 2 Extreme, som jeg hadde fra tidligere og har god erfaring med. Dette veide jeg inn til 2,9kg, inkludert fire snøplugger fra Hilleberg. Fra Finse fikk jeg selskap noen dager, skiftet da til et Hilleberg Allak 3 som jeg beholdt resten av turen. Dette veier 3,5kg inkludert to snøplugger – som er temmelig tungt som solotelt. Erfaringene med dette teltet er svært gode. Kvaliteten på materialer er fantastisk, og det er svært god plass når man er alene, litt trangt for to med brede liggeunderlag – men det går. Forteltene er små, men når jeg var alene hadde jeg all bagasje i innerteltet. Viktigst er kanskje at det kan slås opp trygt av én person i svært sterk vind. Jeg opplevde sterk storm med orkan i kastene, men bygde aldri levegg for teltet. Det trenger også kun seks festepunkter - to ski, to staver og to snøplugger. Sekk: Gregory Paragon 68 liter. 1790 gram Jeg har altfor mange sekker, men valgte denne bl.a. grunnet bærekomfort. Som det fremgår under pakket jeg totalt temmelig lett, og det var plass nok. I starten av de lengre etappene hadde jeg teltet under topplokket, mot slutten fikk jeg alt i sekken. De som mener man trenger minst 100 liters sekk i vinterfjellet behøver kanskje først og fremst et kurs i hva man trenger og ikke trenger på tur…. Sovepose: Jeg bruker dobbel sovepose, dun innerst og tynn syntet ytterst. Fordelen er at syntetposen samler opp fuktigheten som kommer fra kondens om natten, og denne er lett å tørke i teltet på morgenen. Dunposen holder seg således tørr. Jeg brukte Rab Mythic 600 (900 gram) innerst, og Rab Solar Eco 0 (510 gram) ytterst. I dette sov jeg godt i under 20 kuldegrader. Samlet med pakkpose 1600 gram. Liggeunderlag: Exped Flexmat small (240 gram) under et Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor RW (610 gram). Skumunderlaget er mest for sikkerhet ved punktering. Jeg opplevde to ganger at det oppblåsbare underlaget punkterte, bittesmå hull nær ventilen begge ganger. Jeg fikk lappet disse greit underveis, men det er ikke gitt at det alltid går. Jeg hadde også et chair-kit som veier 320 gram. Dette øker komforten dramatisk etter mitt syn. Brenner: Jeg bruker Soto Muka, plassert i vindskjermen fra et Primus Spider Express kit. Det er for langt å gå inn på fordelene med denne brenneren her, se andre tråder jeg har kommentert på. Lite brukt brenner i Norge, men anbefales på det aller sterkeste (jeg er litt primusnerd, og har testet mange). Sammen med pumpe, brennstofflaske og toliters titankjele veier dette 820 gram Elektronikk: smarttelefon (200 gram), inReach mini 2 (100 gram), Kindle (200 gram), powerbank 2 x Nitecore NB10000 (150gram hver – dyr men flest mAh/vekt), oppladbar hodelykt (100 gram). Jeg har ikke med papirkart (!), og er derfor avhengig av sikker strøm – derfor to mindre powerbanker i stedet for én større. Jeg navigerer med en kombinasjon av kart-appen Caltopo på telefonen (off-line kart, plottet rute på forhånd, fungerer i Norge, Sverige og Finland) og GPS-klokke (Garmin Epix 2 med innebygde kart). Som backup ligger hele ruta også på inReachen – men da uten kart. Alt fungerte prikkfritt. Samlet vekt 900 gram Klær: Jeg har med svært lite klær. I praksis går jeg nesten alltid med bare ullnetting under skallbekledning. I tillegg har jeg med én ulltrøye og en stillongs med glidelåser på siden i – til bruk når det er skikkelig kaldt eller mye vind. Dunjakke - Norrøna Lyngen 850, veier 400 gram. I tillegg et par reserve ullsokker og en ren ullboxer. Totalt altså ca en kg klær. Dette holdt fint hele turen, lappet litt på et par små hull i ullnettingen underveis. Mer klær behøves ikke om man er flink til å ikke ta på seg for mye og gå seg svett. Spade: Arva Ultra – 300 gram. Dette var en feilvurdering. Spaden er svært lett, men bladet bøyer seg ved litt belastning, og karbonskaftet knakk omtrent halvveis på turen. Jeg kjøpte da en aluminiumsspade på ca 500 gram, som holdt fint. Termos: Jeg bruker ikke termos. En hvit (HDPE-plast) Nalgene flaske veier 100 gram. Jeg pakker denne inn i en av reserveullsokkene, og pakker dette igjen inn i dunjakka som ligger under topplokket på sekken. Det holder drikke god og varm i fire-fem timer. Diverse: Jeg har en «diversepose» på ca 1500 gram. Denne inneholder alt småtteri – toalettsaker, reparsjonsutstyr, kabler, 220V mobillader, multiverktøy, sportstape etc. Legger man sammen alt dette havner man rett i overkant av 12 kg. Dette er selvsagt beregnet uten mat og brennstoff, som vil variere avhengig av lengden på den aktuelle etappen. Det er fullt mulig å få det enda lettere, med f.eks. mindre telt, mindre og lettere liggeunderlag, droppe «chair kit» etc, men da ofrer man en del komfort. Når man er lenge (flere uker) på tur og sover ute de fleste netter er det viktig å trives med teltlivet. God plass er viktig, og moderne oppblåsbare liggeunderlag et «must». Med sekk går det for meg en «komfortgrense» på ca 20kg når jeg går på ski i fjellet, og det var omtrent det jeg hadde på det meste i starten av etapper, inkludert mat og bensin. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer!

Kult, skal sjekke ut YouTube-siden din! Ser at vi også har samme telt, Helsport reinsfjell 👍🏻 Virker som vi tenker likt om kniver og utstyr, men kommer til helt forskjellige konklusjoner når det gjelder kniver 😂 Mora Companion som koster 150 kr gjør alt bedre enn Temagami, tør jeg å påstå! Enig i at det er kult at det er en norsk produsent og at de bruker naturmaterialer, så derfor ble jeg så innmari skuffa da jeg fant ut hvor lite logikk som er gått inn i disse knivene (etter å ha brukt masse penger)… Mulig jeg er veldig hard nå, men virker som knivene blir utformet med bakgrunn i estetikk og ikke funksjon.

Litt av en vedovn på tur!

Mono brukt i ferskvann holder noen år. Men brukt i saltvann ikke like lenge. Så skyll dem godt i lunkent vann. Lagre i stabil temperatur, utenfor sollys. Og vurder hvor mye du faktisk har brukt senen. Husk også på at 600 meter mono koster 160 kroner mens en sluk koster gjerne 50-250 kroner. Så er ikke verdt å ta en risiko. 0.20 mono må også byttes mye oftere enn 0.60 på en oter. Selv bruker jeg nesten bare multi og jeg tar bort minst 10 meter hver sesong for å unngå å miste sluker.

Bra tips, Leatherman har dominert lenge, og prisene går bare opp, så alternativer er bra. Verktøy som gjør jobben bra er som regel "bra nok", og verktøy som er billig gjør ikke så vondt å miste (er på min tredje Wave nå).

Apropos multitools, jeg fant ut at jeg trengte en liten sak som kan ligge fast i skytebagen, så jeg bestilte en billigsak som stort sett får brukbar omtale ute på det store nettet - en Nextool Mini Sailor. https://nextoolstore.com/products/mini-sailor丨nextool®

Hm, kom visst i skade for å bestille både 581 og 582... Takk for tipset - tror jeg 🤔

Enig. Også enig. Batonering medfører normalt mindre risiko for selvskading enn "øksing"/hugging. Selv de med mye erfaring kan bli sliten og følgelig uvøren/slurvete....shit happens. Om man velger øks+kniv, eller bare kniv, eller bare øks, er vel et spørsmål erfaring og preferanser, volum og vekt .... og hva man ellers vektlegger (#punintended)... (Men nå er vel tråden langt inn i en generell diskusjon utover fortreffeligheten til Mora Wit og brødre. :-) )

Jeg har Helle Temagami, Alden, Utvær, Nying, Skog, Arv og Nord. Alle har den samme vinkelen på slipet virker det som, og alle er mer eller mindre like dårlige på kjøkkenet. Bestilte faktisk Wabakimi også i håp om at den var bedre, men den sendte jeg i retur. Ikke god til å spikke med og ikke god til å kutte med. Skjønner ikke hva Helle tenker på. Det Mora klarte for 150 år siden klarer Helle ikke den dag i dag. Helt utrolig. Se f.eks Mora Kansbol og Mora Eldris. De har ikke et brattere slip mot spissen, men derimot et spissere slip mot spissen. Mora er helt overlegen i forhold til Helle fordi de skjønner sånne ting. Koster mye mindre enn Helle også.

Jeg har ikke erfaring med Helle, det er egentlig bare foldeknivene som frister, men mer fordi jeg liker designet enn at jeg egt. har bruk for en. Det blir derfor vanskelig å si noe om Helle spesifikt, men kniv er alltid kompromiss. Ref. tråden om den ultimate turkniven, så er det ingen hellig gral der ute. Hver og en må prøve og feile for å finne det beste kompromisset til sin bruk. Primærslipen er jo ofte ett greit utgangspunkt for å filtrere ut kniver ifht. bruksområde og skandi kommer langt ned på lista hvis du er på leting etter en kokkekniv. Noen ganger går det greit fordi bladet er tynt eller / og produsenten har valgt en lavere vinkel på eggen, men du starter fortsatt med ett handicap på (tur)kjøkkenet ifht. det meste annet. Du har åpenbart erfaring fra mange kniver, så det er neppe mye jeg kan bidra med, men mitt universaltips (som sikkert alle her inne er møkk lei av) som jeg stadig kommer tilbake til er å vurdere to kniver hvis man har behov som ikke er lett å forene i en kniv. Jeg har som regel en lommekniv med full flatslip eller hulslip i tillegg til en slirekniv (som ofte er full konveks, skandiveks eller vanlig skandi). En moderne lommekniv kan være utrolig lett og hendig, og absolutt verdt det lille ekstra av vekt.

Jeg har faktisk Temagami, men har tenkt å selge den. Som andre kniver fra Helle så blir eggen brattere mot spissen, eller det ser hvertfall sånn ut og jeg har ikke noen annen forklaring på hvorfor den kutter så dårlig. Wit, som andre kniver fra Mora er bedre på kjøkkenet. Prøv å kutte en gulrot, potet eller et eple, så ser du. Enig i at Temagami er veldig god å holde i. Men syns kniven er unødvendig stor. Tyngre enn Wit selv om den ikke har 100% fulltange. Syns Mora sine kniver er bedre å spikke med også. Tror det er noe med vinkelen på eggen. Lommeknivene til Helle er bedre de med fast blad. Slipet starter høyere opp på lommeknivene. Har Raud M og Kletten, som jeg er fornøyd med.

Da har jeg fått Classic-kniven fra Mora og testet dem. Jeg er helt enig med deg tshansen, den føles fremtung. Det er egentlig en lett kniv, men føles tung pga. balansen. Problemet er ikke stikktange generelt, men at bladet er for langt i forhold til skaftet. Jeg har prøvd mange stikktanger fra Helle som føles veldig balansert. Helle har imidlertid andre problemer. Mora Classic er en bedre kniv enn Helle sine, fordi Helle har helt idiotisk geometri på kniveggen spør du meg. Funker dårlig til å kutte grønnsaker med. De reduserer risiko for chipping med å gjøre knivene mindre allsidige. Ikke er de bedre på spikking, heller dårligere etter min erfaring. Tidligere har jeg holdt meg til Helle pga. patriotisme og fordi jeg ikke visste bedre. Noen andre her som har erfaring med Helle, bortsett fra Nord? Kanskje jeg tar feil om noe? Mora Wit føles VELDIG bra i hånden. Skal gi Classic-knivene til Røde Kors tror jeg. Mora Wit er den ultimate kniven, men for moro har jeg bestilt andre kniver fra Mora for å se hvilke kniver som er best ift. pris, og for å se hvor mye bedre de er enn Helle sine kniver. Kan være fint å vite også mtp. å gi gaver. Har bestilt Companion, Companion HD og Eldris.

Å skifte mono hvert år er vel kun for å ha fiskesene i omløp i handelen. Jeg har brukt 0,30, eller noe deromkring, på snellene mine som jeg bruker til sjøfiske. Og etter 10-15 år, oppbevart i garasjen oppunder taket (utenfor sollys), har senene mine fortsatt vert sterke, og ikke røket en eneste fisk selv når «stortorsken» biter. Jeg pleier rett og slett bare å kjenne på snøret hvor mye det tåler før det ryker, og ta en inspeksjon. og tar en vurdering derfra. Klipper kanskje av de siste metrene som har blitt mest slitt. Ser/kjennes den fin ut, og er sterk, så bruker jeg den. Supertynne sener holder kanskje ikke like lenge, men jeg tror sjeldent jeg har byttet før 10 år. Det blir bare noen få fisketurer i året for min del.

En lang tur i flott vær. Sol og blå himmel – og nesen kuldegrader. Det ble advart om is og glatte veiere, men utenfor hos meg ble det tidlig kjørbart. Likevel ble det til at jeg satset på en strandtur. Det er jo egentlig ikke skikkelig vinter, så det burde være mulig å finne en tur litt i høyden, men så var det dette med frost og is. Hjemmefra er det mulig å gå ganske mange turer i sjøkanten – lange og korte. Jeg hadde hatt en «hviledag» med bare styrketrening, og var i utgangspunktet klar for en lengre tur. Tidligere gikk jeg en tur fra Hellestøl og sørover til «Uglingene» og tilbake, og ble litt sur. Jeg burde ha gått helt til Reve havn. Selv om turen altså ble på 16 kilometer, så «burde» jeg har gått omtrent 22 kilometer. Det kunne passe å forsøke seg på den lange turen denne gangen. Jeg har jo gått de 22 kilometerne en gang før. En fordel med å gå i sjøkanten, er at det ikke krever en lang kjøretur. Vanligvis blir det omtrent en halv time å kjøre. Det gjelder både Gramstad, Sælandsskogen og Høgjæren. Til Hellestøl er det en mil og ti minutter. Det var folk på Hellestøl. Mange folk som vill surfe. Det var nærmest kø nede i sjøkanten, men selv midt i uka var det mange som også ville på tur. Det var ikke så underlig, med det flotte været. Nedover – bortover – stranden, som her er omtrent en kilometer, gikk jeg og tenkte på at det jeg planla – 22 kilometer på tur – ikke er noe alt for mange på min alder ønsker å gjøre. Det har blitt mange turer alene i det siste, og dette blir også en slik. Nå var jeg jo ikke helt alene, for det var folk på tur både nordover og sørover stranden. Borte ved elva, vardet ikke folk. Her kan det hende kongen står og fisker laks, men ikke denne dagen. Boresanden er tre kilometer og det er mulig å se helt til enden. Nå gikk jeg på innsiden halve vegen mot Reve havn, og hele veien tilbake. Det er enklere å gå på fast underlag enn i løs-sand. Lang og flat sandstrand er jo flott, men naturen under brinken mellom Borestranden og havnene er også skikkelig fin. Det er kjekt å gå i terrenget med havet skyllende inn rett utenfor. Det ble bare en kjapp pause ved Reve havn. Jeg startet på tilbaketuren omtrent med det samme. På turen mot havnen måtte jeg noen plasser hoppe over isflekker. I skyggen under brinken, hadde ikke sola kommet til og der var det fortsatt frost. Det nærmer seg vinter. På tilbakeveien gikk jeg forbi en kar med bildekk – på slep i et tau etter seg. Det gir antakelig god trening, men det er ikke noe for meg. Det tok meg nok så nøyaktig fire timer å gå frem og tilbake fra Hellestø til Reve havn. I det flotte været var det en kjekk tur. På slutten var det kveldslys og lange skygger. Det var helt greit å komme til bilen å skifte til tørre klær.

Kjølig og mørkt er fasit. De aller aller fleste sneller har godt av at du løsner bremsen slik at bremsebelegg osv ikke ligger i klem unødig når du lagrer over tid. Mono holder legnre enn du tror om det ikke utsette unødig for mye sollys eller varme. Jeg byttet når testing sier at det er svekket. (Tidligere byttet jeg stort sett hvert år å de mest brukte snellene, men ser ingen grunn til det lengre...)

Avsluttet årets ferie med nok en liten todagerstur på Lifjell, men denne gang med utgangspunkt fra Jønnbu, siden jeg gikk fra Grimås i Juni. Denne gang ble det litt tyngere sekk enn sist, ca 20kg. Hilleberg Unna som telt istedenfor Lanshan 1p. Og siden det ikke var noe brannfare denne gang, ble gassbrenneren med. Men kun for å koke vann. Ble enkel mat, et par "Rett i koppen" og nudler var det eneste som var med, samt litt div snacks. Tok med fiskestang, men ble lite fiske og heller ingen fisk, og hadde heller ikke planer om å spise noe fisk. DAG 1: Start fra Jønnbu. Endelig oppe over tregrensa! På vei oppover Oksladalen. Denne steinen kunne man faktisk ha overnattet på Ble en snartur rundt Sandtjønn, selv om jeg skulle motsatt vei. Men er man på tur for å kikke, så er det jo kjekt å ta noen små omveier når de ikke er så lange. Klokkesteintjønn: Lunch... Fra Klokkesteintjønn gikk jeg opp mot Holmen via Valgjuvet, det anbefales ikke med tung sekk. Stien på Klokkesteintjønn-siden var heller dårlig og mistet den flere ganger, så måtte ned i juvet og over på andre siden der det går en merket og bedre sti. Uten eller med lett sekk hadde det nok gått fint å gått på siden jeg kom fra, men utsikten var nok best etter jeg krysset! Endelig oppe ved Holmen Jeg skulle mot Jøronnatten, og kunne valgt å følge stien langs vannet på venstre side. Men siden jeg var for å utforske litt, gikk jeg over broen og krysset over Holmen lenger borte. Her ble det kryssing Holmen sett overnfra, med både regn og sol på en gang. Regnskuren varte ikke så lenge og var heller ikke så mye, men nok til å gi en god stemning på tur. Dobbel regnbue Oppe ved Småholman, som var målet for turen. Planen var å ta en tur opp til Jøronnatten også denne dagen, men siden det gikk litt tid å finne en bra plass å krysse nede i Valgjuvet, kom jeg litt sent opp og fant en passende plass for å sette opp teltet, så toppturen ble det utsatt til neste dag. Teltet oppe og alt på plass Liker å plassere teltet på halvøyer og utstikkere som dette, når jeg er på tur Sola forsvant fort, så ble matlaging i halvmørket. Hodelykta tok og kvelden, så den virket kun med rødt, grønt eller blått lys.. Men hjalp bra med stearinlys, og en nesten full måne som dukket opp etterhvert. DAG 2: Våknet opp til flott vær, og et meget varmt telt... men fantastisk utsikt! Småholman sett fra stien på vei opp til Jøronnatten. Telt ble tatt ned og sekk pakket og satt igjen nede ved vannet siden jeg skulle gå ned igjen for å gå baksiden av vannet ned igjen, mot Hollane. Det var halvøya til venstre teltet ble satt opp på. På toppen av Jøronnatten, 1276moh: Bildet tatt på vei ned igjen, på baksiden av Jøronnatten, med utsikt ned mot Småholman og mot Øisteinnatten som høyeste fjell i bakgrunnen. På vei mot Mjeltetjønn og Mjeltenuten får man utsikt ned mot Hollan og Hollanvatnet. Ved Skardtjønn: Langetjønn, i Oksladalen på vei ned til Jønnbu. Når jeg kom ned til stien opp til Sandtjønn igjen, vurderte jeg å gå over Gleksefjell, og ned hovedstien som går opp/ned til Øysteinnatten, men ombestemte meg da jeg var sliten. Så det får bli en annen gang. Og nede igjen... Satt ved bilen en stund før jeg kjørte, og så at det var mange som gikk oppover med større sekker, så de skulle nok overnatte. Jeg hadde planer om å bli til søndag, men da meldte Yr mer regn, så droppet det. Og rett før jeg dro, kom det mye grå skyer over hele Lifjell, så var kanskje greit å dra hjem. Men nå har jeg faktisk flere feriedager igjen, så vurderer å dra opp en tredje gang i år, da blir det nok også fra Jønnbu. Men vurderer å ha så lett sekk som mulig, så kanskje droppe teltet helt, og bare ta med en 3x3 DD Hammock UL-tarp som tak.. men vi får se. Evt blir det nok bare Lanshan 1p-teltet igjen, det funker greit oppe på Lifjell så lenge været er OK. Men må se an værmeldinger framover! Rute Dag 1 - 14km. Rute Dag 2 - 12km.