Vinnerliste

Siden jeg hadde litt ekstra Climashield apex og andre materialer igjen etter å ha laget en quilt, ville jeg prøve å lage et par tøfler aka booties. Tegnet et mønster av foten min i profil og la til et par centimeter. Laget en prototype i papir og justerte mønsteret. Brukte rester av apex i ulike størrelser og laget et lappeteppe som til slutt ga to lag i hvert panel. Dekket alle råkanter med kantbånd. Resultatet ble ikke så verst. De er varme og kan komprimeres mye.

Nrk har laget en fin sak om Apetor. Det er også produsert en tredelt podcast om ham som gir et lite innblikk i mannen bak filmene. Han var jo også her på forumet i mellom. Både som filmskaper, men også som fjellfant.

Åsnes mountain race jr. Og ja, du finn BC-støvlar, men eit like godt alternativ i den alderen er skinnsko til vanlege nnn bindingar.

sitter nok en gang og teller på knappene om jeg skal prøve meg på en SRK/SRK-C. I den forbindelse tenkte jeg å lese denne testen en gang til, for å se om det kunne vippe avgjørelsen den ene eller andre veien, men det ser ut som bstur.no er nede. Får håpe det ikke er permanent, mener å huske det var en god gjennomgang basert på reel bruk. Edit: nevermind. IT på jobb som av en eller annen grunn har blokkert tilgang til bstur.no

Jeg er ikke så bevandret i skityper for jeg har noe som fungerer for meg, men skiene du benytter -> Er det sånn med integrerte feller? De oppfatter jeg som "smørefrie langrennski" og slik jeg oppfatter det er det noe helt annet enn ski med kort- eller langfeller. Langrennski har gjerne godt spenn og om man da ikke går på klassisk langrennsmåte med å tråkke ned osv slik man går når man går normalt på langrennski så tråkker du ikke ned spennet når man går på en rolig måte slik man gjerne må gå når man trekker pulk. Mine fjellski trår jeg omtrent flate selv når jeg står rolig. Dette gjør at jeg får veldig god kontakt med underlaget og dermed godt feste. Så min gjetning er at du har for godt spenn/er for lett for skiene til den typen bruk.

Eg har gode erfaringar med Silvretta. Det er ein mixfell med uforskamma høg slitestyrke og bra gli til å vere ein mix. Den kjem i 40 breidde. Det funkar fint. Kan sjølvsagt smalnast inn med tapetkniv om ein vil, men tippar på det ikkje er behov for det.

Takk for tips! Da har jeg bestilt størrelse S. Så starter jeg der😊

Det stemmer @apetor var profilen, og han var aktiv fjellmann også. Det er vemodig at det skulle ende slik. Gleder meg til å høre podcasten.

Det ble tid til et kjapt besøk på hytta. Per spurte tidlig om jeg hadde anledning til å være med på en dugnad sent i oktober. Det var snakk om å legge ut ganglemmer i stien innover mot Skåpet. En sti som blir mye brukt. Skåpet har opp mot 3000 besøk i året. Det er en ganske lang – og kostbar – tur inn til Fossan og videre til Vinddalen. Gjennom tunnelen tok det meg nesten en og en halv time. Heldigvis traff jeg Per ved betalingsstasjonen for parkeringen og sparte derved en hundrelapp. Det har blåst skikkelig i mange dager, omtrent i ukevis. Denne dagen ville det også blåse over 20 m/sek i kastene. Nede i dalen og inne i skogen ville ikke det være noe problem. Heldigvis har ikke vinden blitt fulgt av nedbør. Det er nettopp vann og sorpe som lager noen av problemene for folk som vil til Skåpet. Vi skulle legge ut ganglemmer i myrsøkkene innover. Det passet skikkelig bra at det var tørt i bakken. Det er ikke mer enn omtrent 4 kilometer inn til hyttene. Skåpet er en samling småhytter, med en hovedhytte med kjøkken og spiseplass. Hyttene er spesielt populære blant småbarnsfamilier, som her får en hytte for seg selv. Stien innover er svært «utvasket» enkelte plasser, og Sherpaer har laget et virkelig flott stykke vei på et av de verste stykkene. Store flate steine er lagt omtrent kant i kant, og vil bli liggende i generasjoner. Vår oppgave var å gjøre det litt mer fremkommelig i vått vær. Det betød bæring og jobbing med å få på plass lemmene og så feste disse i bakken. Det høres enkelt ut, men «stein og jordarbeid» er med tungt. Litt ut på ettermiddagen, etter omtrent en vanlig arbeidsdag, var det slutt på kreftene i armen for for min del. Det er noen år siden – om noen gang - jeg har jobbet med «stein og jordarbeid». Det var andre på min alder som sto på videre, men jeg fant ut at det kunne passe med en tur opp til hytta. Det blir normalt til at jeg besøker omtrent ti av Turistforeningens hytter i løpet av et år. Til nå har det blitt akkurat ti, og jeg kunne godt tenke meg å legge til nummer 11. Det passet på mange måter ganske bra. Det var fire år siden jeg sist hadde gått innover mot «Skåpet». Slik jeg husket det var stien bedre den gangen, og selv om stien var forbedret enkelte plasser, og det var lagt ut mange flere lemmer i myrene, så var det mye stein og grus. Det gikk ikke fort på de "galneste" plassene. Det var bare så vidt jeg fikk tatt et bilde av hyttene, før jeg snudde og stakk nedover mot arbeidsgjengen. Siste plassen hvor vi holdt på, var omtrent halvveis ned til parkeringsplassen. Da jeg kom ned til gjengen, var de omtrent ferdige med dagens jobb. Det sto igjen noen små forbedringer. Noe som alltid tar lengre tid enn beregnet. Likevel kom vi oss avgårde mot bilene i god tid før vi egentlig hadde planlagt. En god og kjapp jobb. Det ble en flott tur nedover. Nå var det slutt på jobben, og været var flott. Det ble tid til å beundre naturen og terrenget. Siden det er laget en flott vei langs elva, gikk det fort nedover. Det tok ikke lang tid før vi sto ved bilen og kunne si «godt jobba». Denne dagen ble det 8 kilometer, men det tok hele dagen – og litt til – med jobbingen inne i mellom tur. En flott dag likevel.

Kanskje en Savotta grumpy stove er noe for deg😊 https://www.sisuvillmark.no/produkt/savotta-hobo-stove-ildsted/

Vet ikke hvordan blodfortynnende medisiner påvirker kroppen ved høyder. Men det er også greit å huske man vil få en kraftigere blødning om man evt faller og får en kuttskade, så greit å huske litt ekstra førstehjelpsutstyr.

De lange turene blir lettere og lettere. Jeg vet ikke helt hvordan det kan ha seg, men denne sommeren og høsten har det blitt mange og lange dagsturer. Det er nesten som om jeg har skrudd tiden noen år tilbake. Jeg går fortsatt en del turer som tidligere var med i loggen, men som nå er for korte. Skulle jeg tatt med alle «hverdagsturene» hadde det blitt litt for mange innlegg. De siste året har det også blitt en del langturer på «nye» stier. Fra Gramstad har det blitt turer over Matirudlå, Bjørndalsfjellet og videre til Skjørestadfjellet – og Dalsnuten tilslutt. For noen år siden var jeg fornøyd med å ta Matirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Fra Sælandsskogen har det blitt en tur om Ristøl og Lauvlia, og nå sist en forlengelse av turen til Bjødnali og «Skogen» med en snartur om Bjursfjellet. Alle disse turene er på mer en tre timer og alle mellom 12 og 15 kilometer. Flotte og kjekke turer, som jeg er godt fornøyd med å fortsatt få lov til gå. I forrige uke ble det en tur til Bjursfjellet fra Sjelset. Noe som ikke var noen langtur, og som tok under tre timer. En kjekk tur sammen med Einar, men altså kort. Med varsel om en tørr dag fra YR, kunne jeg tenke meg å ta turen til Bjursfjellet en gang til, men da om Engjavatnet og «Skogen». En kjekk tur gjennom flott terreng og med utsikt på toppen. Jeg har tatt turen fra parkeringsplassen til Bjødnali, «Skogen» rundt Engjavatnet og oppom Bjursfjellet to ganger tidligere. En gang opp Urdådalen direkte til Bjødnali og en gang den bratte bakken mot Håfjell. Denne gangen valgte jeg å gå opp til Stølssletta og videre til Vindskaret før opp og ned til Håfjell. Siden jeg planla en tre timers tur, tok jeg det rolig oppover bakkene mot toppen av Håfjell – hvor det står Blåfjell på skiltet. På toppen var det folk, mye folk, en hel barnehage, for være korrekt. De var på topptur, og hadde pause på toppen. Det er virkelig flott at ungene får anledning til slike ting. Etter et sur av stemmer på toppen av Håfjell ble det stille ellers. Jeg hverken så eller hørte andre på hele turen, selv om jeg kunne se spor av folk oppe ved varden på Bjursfjellet. Det var fullt av sauer ved Bjødnali, men ingen lam. Sauene laget ikke problemer, og borte ved «Skogen» var det ikke høylandsfe. Jeg så ikke snurten av dyr. Det laget heller ikke problemer. Det ble den vanlige runden rundt Engjavatnet, men siden planen var å gå opp Bjursfjellet, tok jeg opp mot «Den søta hålå». Der sto ungdyra. En ganske stor flokk spredd ut over den flotte enga. De laget heller ikke problemer. Bakken opp til toppen er ikke noe problem, men bratt og lang. Det tok tid før jeg kom opp. På toppen ble det et kort opphold for å beundre utsikten. Det blåste og uten jakke ble det kaldt. Fra toppen og ned til bilene på parkeringsplassen i Sælandsskogen er det omtrent 6 kilometer. Jeg var ikke mer enn litt over halvveis da jeg begynte på nedturen, som likevel gikk greit. Det er mye nedoverbakke og god sti eller vei, så jeg kom meg til bilen uten å bli sårbeint eller stiv. Igjen hadde jeg hatt en grei tur, som også var ganske lang – omtrent 14 kilometer, og turen hadde tatt nesten tre og en halv time. Jeg var godt fornøyd med dagen.

To våte dager på tur. De to siste turene innover til Blåfjellenden hadde vært greie og flotte turer. Været hadde vært bra. Lite regn og ikke vind av betydning, og fortsatt var det - nesten . Sommertemperatur. YR hadde meldt dårligere vær, med både regn og vind. Været jeg fikk og værmelding på forhånd, gjorde at jeg også denne gangen mente YR, som melde dårlig være, kunne ha tatt feil. Vinden ville komme fra sørvest og sørlig vind gir som regel bedre være enn det YR melder. Sørlig vind – ikke sørvestlig. Det var ikke lett å finne dager med bra vær, så denne uka måtte det bli noen dager med regn, men helst ikke vind. Litt regn kunne jeg nok godta, men helst ikke regn på hele turen. Det kunne se ut som om det kunne bli en forholdsvis tørr tur innover på fredag men vind tidlig på dagen, og også noenlunde bra vær på søndag. Det kunne jo padde å ta to dager på hytta. Problemet var at det skulle regne hele lørdagen, og i tillegg blåse stikker og strå. Siden det ikke så ut til å være andre dager med bedre vær, ble det til at jeg tok avgårde på fredag, med utstyr og mat for to dager – minst. Sekken ble litt tyngre enn vanlig, men det burde likevel gå greit. Det var høstfarger som møtte meg i Hunnedalen. Myrene var dyp rødbrune og bjørka, som fortsatt har blader – i motsetning til hjemme, var fargerike og flotte å se. Det har ikke vært frost så langt i år, og for å få virkelig flotte høstfarger, må det en frostnatt til – før bladene er falt på bakken. Opp bakken var det til og med opphold, men det varte ikke lenge. Jeg fikk regnet på med bare et lite stykke innover heia, og det regnet – litt av og på, og noen ganger skikkelig slagregn – til jeg begynte på bakken ned mot Blåfjellenden. Jeg hadde på de «tunge» klærne – Norrøna Recon, både jakke og bukse, og fikk god bruk for klærne på denne turen. Det var forholdvis varm, så det ble ikke bruk for vinterklær, lang under og lue og vanter. Nedover bakken kom sola fram og åpenbaret naturen i fantastisk lys. Sola sto lavt og fargene kom skikkelig fram. Det er slik naturen burde være på høst-turene. Forrige tur var det bra vær og lite folk, denne uka var det meldt regn og vind, og - mye folk. Vi var bare 10 på fredag, men for lørdagen var alt som kunne bookes opptatt. Det regnet skikkelig natt til lørdag, og vinden var opp mot kuling. Det gjorde ikke så mye for oss som var innendørs, men folkene som gikk tidlig på dagen fikk litt dårlig vær på turen mot Hunnedalen. Planen var å bli over til søndag. Det ble en lang dag. Det vavr ikke snakk om å jobbe ute, og det ble kjedelig å ligge på benken å lede hele dagen. Ut på etter middagen ble det til at jeg pakket sekken og tok mot bilen. Det regnet i begynnelsen, men etter hvert ble det hanske bra vær. Det var mye mer vann i både vaet øverst i bakken og Fossebekken. Heldigvis hadde jeg med nye gamasjer, og vasset over begge plasser – uten å bli våt på beina. Det ble to våte dager på tur. Med tørre klær, både i bilen og på hytta, var det likevel helt greit å besøke hytta denne uken også.

Subjektive anbefalinger er supert det! Også fant jeg ham på Instagram også. Tusen takk!