Vinnerliste

Det kan være lurt å si noen ord om hva dere er uenige om når det gjelder kropp, for det er mange her som har erfaring med poser som er både smale, lange, korte, ekstra-lange, brede, bred, men kort osv osv... så det kan være lurt å si nmoe om dette før folk lister opp masse som ikke er relaterbart til din uenighet med Mammut Når det er sagt så finnes det en løsning som fungerer utmerket selv uten å vite noe om det ovenstående. Be om sovepose med fasong og temperaturgrenser etter eget øsnke: https://isbjorn.no/

En slik dalte ned i postkassen i dag: Lekker og funksjonell + kjennes god i hånden! Victorinox Forester Wood: https://www.victorinox.com/global/en/Products/Swiss-Army-Knives/Large-Pocket-Knives/Forester-Wood/p/0.8361.63

Herlige bilder og gode innspill! (Beklager tidenes seneste tilbakemelding på et innlegg/svar.) vh Rutilus

HEI Tidligere var Alfa vel kjent for en noenlunde bred "nordisk lest", som også passet mine bred føtter. Tilsynelatende er de gått bort fra denne form på i hvert fall ganske mange modeller. Har forsøkt ut fra gammel kjennskap med nettkjøp fra Alfa som alle måtte returneres. Flere fik jeg ikke en gang på foten! Det er egentlig litt skammeligt. Aøfa er ikke hva de var tidligere. Desverre spesifiserer kun meget få sko fabrikanter/ - selgere bredden selv om det faktisk finne system for det. Det gir anledning til mange bomkjøp. Bruker ellers et par gamle Alfa støvler - ukjent modell som vinterstøvler, netopp fordi de er så pass bred at tærne har fritt rom og derfor varme. Trange støvler medfører bare frysing. Varmere med god plass enn tykke sokker og trangt! Elgen

Takker for tipset

Tenkte jeg kunne dele litt fra en tur vi hadde Tafjordfjella en tid tilbake. Et fjellområde som er utrolig undervurdert. Kanskje det skyldes at det høyeste fjellet, Puttegga, "bare" er 1999 meter høyt. Det har jo blitt en folkesport å jakte 2000-meterstopper nå. En annen grunn er nok at turen starter enden av en lang blindvei ved Zakariasdammen sør-øst for Tafjord. Ved dammen finnes det godt med parkeringsplasser. Herfra er det en ganske bratt stigning opp til Reindalsseter. Dette er en fullbemannet DNT-hytte, men den gikk vi rett forbi. Vi ønsket å spare trerettersmiddagen til turens siste overnatting. Etter Reindalsseter gikk vi østover på langs den utrolig ville og vakre Veltdalen. Dette skal visst nok ha blitt kåret til en av Norges vakreste DNT-etapper. Det forstår vi. Her går du på nordsiden opp det oppdemmede juvet som det skulle være en gammel ferdselsåre i alpene. På toppen av dalen kommer du opp til asurgrønne vann. Vassdraget er regulert, men all infrastruktur ligger inne i fjellet. Så her er naturinngrepene begrenset så godt det lar seg gjøre. Veltdalshytta ligger nydelig plassert på rundt 1200 meters høyde. Kraftutbyggingen har gjort at hytta både innlagt vann og strøm. I tillegg finnes det et museum som viser fram ting fra kraftutbyggingen og motstandskampen under 2. verdenskrig. Det er vel rundt 15 km opp mer, men ganske mange høydemeter som skal tas. Oppe ved veltdalshytta ligger blant annet Fieldfarehyttasom del av museet fra 2. verdenskrig. Ei av de minste hyttene er innredet som museum. Her er det mulig å overnatte tror jeg. På dag to så fortsatte vi mot Pyttbua. Dette var en litt kortere etappe på 11 km. Til gjengjeld er fjellet her mer utsatt for vær. Oppe i høyfjellet fikk vi virkelig møte regnet. Etappen gikk også i gjennom et ganske steinete område. Så vi har glade da vi fikk se Ryttbua i det fjerne. Pyttbua synlig i det fjerne. Kun en relativ lang nedstigning og elvekryssing skiller oss fra hytta. Heldigvis var det bro over elva, så kryssingen gikk greit. På dag tre passerte vi Puttegga (1999m) i passet på vei over til Reindalen. Dette var også en veldig fin etappe. Spesielt over det bratte passet (1500m). På andre siden ligger den utrolig frodige og grønne Øvre Reindalen som en kontrast. Her fikk vi også et værskifte som forsterket opplevelsen. Puttega synlig som høyeste topp. Ned mot reindalseter går det fine lettgåtte stier. Det er kun det siste bratteste pertiet som er litt gjørmete. Nede i reindalen ligger Reindalsseter. Her ble det overnatting, god mat og godt drikke. Etappen ble på rundt 15 km. Etter en god natt søvn gikk vi de rundt 5 km ned til bilen. Flere detaljer finnes på bloggen vi holder på å lage: ivillmark.no

Må kanskje korrigere meg selv med bruken av begrepet moderne. Med dette mener jeg moderne ergonomi og ikke nødvendigvis moderne materialer. Mellomsåle i lær er langt å foretrekke over moderne skum-varianter. Tar litt lengre tid å gå inn, men varer mye lengre og kan repareres.

Mer høst/vinter i monitor for helgen, denne gangen på Høgfjell nære Hønefoss igjen. Flott lite fjell og fint vær å gå i. Oslo's nærmeste 1000-meter, Høgfjell og Ettusenogfemmmeterhøgda (gjett hvor høy) ble selvfølgelig besteget.

Turmålet i dag var Svartnes ved Soløyvatnet i Bodø. Lengde 5 km t/r. Fint vær, vindstille og minus 3.

Det ble tid til et kjapt besøk på hytta. Per spurte tidlig om jeg hadde anledning til å være med på en dugnad sent i oktober. Det var snakk om å legge ut ganglemmer i stien innover mot Skåpet. En sti som blir mye brukt. Skåpet har opp mot 3000 besøk i året. Det er en ganske lang – og kostbar – tur inn til Fossan og videre til Vinddalen. Gjennom tunnelen tok det meg nesten en og en halv time. Heldigvis traff jeg Per ved betalingsstasjonen for parkeringen og sparte derved en hundrelapp. Det har blåst skikkelig i mange dager, omtrent i ukevis. Denne dagen ville det også blåse over 20 m/sek i kastene. Nede i dalen og inne i skogen ville ikke det være noe problem. Heldigvis har ikke vinden blitt fulgt av nedbør. Det er nettopp vann og sorpe som lager noen av problemene for folk som vil til Skåpet. Vi skulle legge ut ganglemmer i myrsøkkene innover. Det passet skikkelig bra at det var tørt i bakken. Det er ikke mer enn omtrent 4 kilometer inn til hyttene. Skåpet er en samling småhytter, med en hovedhytte med kjøkken og spiseplass. Hyttene er spesielt populære blant småbarnsfamilier, som her får en hytte for seg selv. Stien innover er svært «utvasket» enkelte plasser, og Sherpaer har laget et virkelig flott stykke vei på et av de verste stykkene. Store flate steine er lagt omtrent kant i kant, og vil bli liggende i generasjoner. Vår oppgave var å gjøre det litt mer fremkommelig i vått vær. Det betød bæring og jobbing med å få på plass lemmene og så feste disse i bakken. Det høres enkelt ut, men «stein og jordarbeid» er med tungt. Litt ut på ettermiddagen, etter omtrent en vanlig arbeidsdag, var det slutt på kreftene i armen for for min del. Det er noen år siden – om noen gang - jeg har jobbet med «stein og jordarbeid». Det var andre på min alder som sto på videre, men jeg fant ut at det kunne passe med en tur opp til hytta. Det blir normalt til at jeg besøker omtrent ti av Turistforeningens hytter i løpet av et år. Til nå har det blitt akkurat ti, og jeg kunne godt tenke meg å legge til nummer 11. Det passet på mange måter ganske bra. Det var fire år siden jeg sist hadde gått innover mot «Skåpet». Slik jeg husket det var stien bedre den gangen, og selv om stien var forbedret enkelte plasser, og det var lagt ut mange flere lemmer i myrene, så var det mye stein og grus. Det gikk ikke fort på de "galneste" plassene. Det var bare så vidt jeg fikk tatt et bilde av hyttene, før jeg snudde og stakk nedover mot arbeidsgjengen. Siste plassen hvor vi holdt på, var omtrent halvveis ned til parkeringsplassen. Da jeg kom ned til gjengen, var de omtrent ferdige med dagens jobb. Det sto igjen noen små forbedringer. Noe som alltid tar lengre tid enn beregnet. Likevel kom vi oss avgårde mot bilene i god tid før vi egentlig hadde planlagt. En god og kjapp jobb. Det ble en flott tur nedover. Nå var det slutt på jobben, og været var flott. Det ble tid til å beundre naturen og terrenget. Siden det er laget en flott vei langs elva, gikk det fort nedover. Det tok ikke lang tid før vi sto ved bilen og kunne si «godt jobba». Denne dagen ble det 8 kilometer, men det tok hele dagen – og litt til – med jobbingen inne i mellom tur. En flott dag likevel.

..Hilleberg Soulo

Jeg prøvde treningsøkten du foreslo, og er helt enig i at det er et godt alternativ! Alt du trenger er jo tross alt en tredemølle og en time av dagen.

Det er jeg som har skrevet innlegget jeg siterer (gammel bruker). Jeg valgte å høre på folket her, og kjøpte ett 12 år gammelt Hilleberg Unna på finn. Unna er blitt mitt mest brukte telt, superfornøyd! Jeg har dog moddet litt: 1: Strikkene mellom innertelt og yttertelt var litt slappe, så jeg trer togglene en ekstra runde gjennom ringene når jeg fester innertelt til yttertelt. 2: På langveggen har jeg sydd på en tynn strikk. Denne fester jeg på innsiden av bardunfestet midt på ytterteltet. Dette gir mer rom innvendig, og roligere innertelt i vinden. Jeg skulle ønsket meg en 30 cm tverrstang i toppen av teltet, for litt ekstra plass rundt hodet når man sitter. Ellers tipptopp 👍

For å være sikker på at denne tråden oppnår zombie-status vil jeg informere om at Unna nå er behørig testet i både ruske og annet vær og godkjent med svært god margin. Beholder nok dette teltet til det dør av alderdom. Takk for oppmerksomheten.