Vinnerliste

Lørdagstur til Solhomfjell og Marishei (Gjerstad/Agder) med veldig variert føre og vær. - Startet på p-plassen på Heiland i 2-3 plussgrader, bart føre og litt snøføyk i lufta. Jo høyere opp man kom, jo mer snø og vind ble det. Det var tegn på at det hadde regnet og snødd med god vind, det var is overalt på det bare fjellet(selv der det normalt ikke renner bekker osv), dekket av bittelitt snø, som gjorde at det bare så ut som snø rett på fjellet. Så her måtte man ha 100% fokus på hvor man satte beina! Dvs det var stor fare for å skli og gå skikkelig på trynet, noe jeg klarte to ganger. Så og spor på isen/i snøen som antydet at andre på tur også hadde gjort det samme. Så det var jo litt dumt at broddene lå igjen i bilen... - På toppen blåste det godt og det var 2 kuldegrader, buksa som tidligere bare var våt nede ved skoene, frøys fort til is. Stein, trær og tårnet på toppen bar og preg av et hardt vær de siste dagene. Men alt i alt, så var det jo en mer interesant tur i dette været enn ved varme og solskinn! Ble totalt 11,5km og ca 4t. - Det eneste jeg angrer litt på i dag(søndag) var at jeg ikke benyttet denne sjansen til å overnatte og teste det nye Hilleberg Soulo-teltet. Disse forholdene var jo perfekte for det teltet. Hadde nok ikke lagt meg helt på toppen av Solhomfjell, men kanskje litt lenger nede ved et av vannene nede ved Marishei, for å unngå det værste været og kulda. Her hadde det vært perfekt å overnatte og teste det nye teltet..:

Mer høst/vinter i monitor for helgen, denne gangen på Høgfjell nære Hønefoss igjen. Flott lite fjell og fint vær å gå i. Oslo's nærmeste 1000-meter, Høgfjell og Ettusenogfemmmeterhøgda (gjett hvor høy) ble selvfølgelig besteget.

Det ble tid til et kjapt besøk på hytta. Per spurte tidlig om jeg hadde anledning til å være med på en dugnad sent i oktober. Det var snakk om å legge ut ganglemmer i stien innover mot Skåpet. En sti som blir mye brukt. Skåpet har opp mot 3000 besøk i året. Det er en ganske lang – og kostbar – tur inn til Fossan og videre til Vinddalen. Gjennom tunnelen tok det meg nesten en og en halv time. Heldigvis traff jeg Per ved betalingsstasjonen for parkeringen og sparte derved en hundrelapp. Det har blåst skikkelig i mange dager, omtrent i ukevis. Denne dagen ville det også blåse over 20 m/sek i kastene. Nede i dalen og inne i skogen ville ikke det være noe problem. Heldigvis har ikke vinden blitt fulgt av nedbør. Det er nettopp vann og sorpe som lager noen av problemene for folk som vil til Skåpet. Vi skulle legge ut ganglemmer i myrsøkkene innover. Det passet skikkelig bra at det var tørt i bakken. Det er ikke mer enn omtrent 4 kilometer inn til hyttene. Skåpet er en samling småhytter, med en hovedhytte med kjøkken og spiseplass. Hyttene er spesielt populære blant småbarnsfamilier, som her får en hytte for seg selv. Stien innover er svært «utvasket» enkelte plasser, og Sherpaer har laget et virkelig flott stykke vei på et av de verste stykkene. Store flate steine er lagt omtrent kant i kant, og vil bli liggende i generasjoner. Vår oppgave var å gjøre det litt mer fremkommelig i vått vær. Det betød bæring og jobbing med å få på plass lemmene og så feste disse i bakken. Det høres enkelt ut, men «stein og jordarbeid» er med tungt. Litt ut på ettermiddagen, etter omtrent en vanlig arbeidsdag, var det slutt på kreftene i armen for for min del. Det er noen år siden – om noen gang - jeg har jobbet med «stein og jordarbeid». Det var andre på min alder som sto på videre, men jeg fant ut at det kunne passe med en tur opp til hytta. Det blir normalt til at jeg besøker omtrent ti av Turistforeningens hytter i løpet av et år. Til nå har det blitt akkurat ti, og jeg kunne godt tenke meg å legge til nummer 11. Det passet på mange måter ganske bra. Det var fire år siden jeg sist hadde gått innover mot «Skåpet». Slik jeg husket det var stien bedre den gangen, og selv om stien var forbedret enkelte plasser, og det var lagt ut mange flere lemmer i myrene, så var det mye stein og grus. Det gikk ikke fort på de "galneste" plassene. Det var bare så vidt jeg fikk tatt et bilde av hyttene, før jeg snudde og stakk nedover mot arbeidsgjengen. Siste plassen hvor vi holdt på, var omtrent halvveis ned til parkeringsplassen. Da jeg kom ned til gjengen, var de omtrent ferdige med dagens jobb. Det sto igjen noen små forbedringer. Noe som alltid tar lengre tid enn beregnet. Likevel kom vi oss avgårde mot bilene i god tid før vi egentlig hadde planlagt. En god og kjapp jobb. Det ble en flott tur nedover. Nå var det slutt på jobben, og været var flott. Det ble tid til å beundre naturen og terrenget. Siden det er laget en flott vei langs elva, gikk det fort nedover. Det tok ikke lang tid før vi sto ved bilen og kunne si «godt jobba». Denne dagen ble det 8 kilometer, men det tok hele dagen – og litt til – med jobbingen inne i mellom tur. En flott dag likevel.

Siklet i flere år på Hilleberg Unna, men syns prisen har vært stiv, både nytt og brukte på finn. Ramlet over at fjellsport hadde på lager, og med noen timer igjen hvor rabattstigen deres med 30% rabatt ved kjøp over 3000kr så ble det bestilt et Hilleberg Unna til en helt overkommelig pris. Nå spørs det om Hilleberg Nallo 3GT som ligger i boden får en konkurrent på turene fremover.

Turmålet i dag var Svartnes ved Soløyvatnet i Bodø. Lengde 5 km t/r. Fint vær, vindstille og minus 3.

Fra skiposttur i Bodømarka i dag. Uten ski, for det var nesten ikke snø. Labbet på føttene til postene. Nå i kveld så snør det. Så da er det kanskje håp for en skitur i morgen. Fra skiløypa i Jensvolldalen: Fra Vatn-vatnet, Steigtinden i bakgrunnen innhyllet i tåke:

https://www.fjellforum.no/topic/24406-hva-har-du-kjøpt-nå/?do=findComment&comment=533900

Jeg falt for samme fristelsen for et par uker siden 😁

Fin den!, men dyr ja. Solo Stove Campfire til 1990 hos bålstedet baalstedet.no/produkt/solo-stove-campfire/ Høyde: 23,5cm Diameter: 17,8cm Vekt: 998 gram Dyr er også denne: Littlbug Sernior stove til USD $69.95 + frakt + moms fra: littlbug.com/littlbug-senior-stove/ Høyde: 22,86cm Diameter: 20,32cm Vekt: 539 gram (uten ekstrautstyret) ... men likevel noe rimeligere enn Soto Campfire (og lettere å få med seg) . Men Littlbug stove er da en helt annen konstruksjon. Ikke en "rent-brennende s.k gassifier", men kan vel mer betraktes som en enkel "bål-skjerm" - uten bunn. Bunn (Firebowl, med oppheng!) er ekstrautstyr. Det er også en såkalt "pot sling" som gjør at man kan henge gryta ned i "bål-skjermen" f.eks. ved bruk av spritbrenner. for å få mer optimal avstand mellom brenner og gryte. (Men legger man til eksrautstyret + frakt og moms så blir det uansett noen kroner også for denne). Har selv junior-utgaven av Littlbug stove, brukte den mer før. ( @a_aa fant tidligere en billig kina-kopi av denne, prøvde den jeg også, funket greit, men finner ikke denne på ebay/aliexpress nå (den het Rover Camel WS018 om noen vil lete).

Jeg har fremdeles ikke kjøpt denne, og nå ikke bare på grunn av ublu pris, men også:

Takk for svar @tshansen!

Har ein PLB. Skulle eg velge berre ein device på turar der eg vil ha ekstra tryggleik hadde det blitt den. Ein enkel dings som kun skal ha batteri til å sende naudsignal er fint. Har opplevd Murphys kva gjeld kommunikasjonsdippeduttar, backoffice vêrmelding og legekontakt og seinare koordinering av uthenting sjuk person. Min konklusjon etter den opplevinga var at eg for min eigen private bruk opprettheld mitt gamle standpunkt; minst mogleg dilldall er minst mogleg som kan gå til helvette (og mindre forventningar heime om kommunikasjon). Så ser eg jo at det er kjekt å kunne få vêrmelding inn på ein inreach på enkelte turar, og kunne stille legespørsmål. Men alltid som eit supplement. Ikkje åleine. Kun telefon? Absolutt ikkje eit tema, altfor sårbart når det verkeleg blir vedvarande dårlege tilhøve. Og så likar eg å kunne slenge den nederst i pulken 😅

Den er litt løsere romsligere enn den vanlige. Jeg ser også på sidene deres at de annonserer den som loose fit, og den vanlige atom jakka slim fit. Jeg gikk for samme størrelse (XL) og har plass til en ekstra genser under. Men jeg er høy og slank. Dette kan sikkert variere om man er breiskuldra eller har ekstra magemål

..Hilleberg Soulo

Det ble en flott helg på Synnfjell med mye forskjellig vær! - Fra regn, tåke og 0 grader fredag kveld til sesongens første møte med vinteren på toppen av Spåtind etterfulgt av solskinnsvær og massevis med vind. Abisko Dome 3-teltet fikk testet seg godt med meldte 20 m/s vind i kastene i natt. To plugger ble til slutt revet opp av bakken, men etter å ha funnet passelig store stener å ankre pluggene med stod teltet igjen som støpt og med imponerende lite "flatlegging". Det er nok på tide å finne frem vinterposen...

Høstferie på Røros - fine forhold for lange vandringer. I dag gikk vi familien til Fjellkirka - 3-4 km fra sentrum(?) . Sitt i skrivende stund i en gapahuk oppi høyden og soler meg. I går var vi på omvisning på Olavs gruvene - jeg gikk tilbake til Røros på ettermiddag. Mye våt snø og veldig regnvær da / men godt å komme frem i mørket.

Det som skulle vært fire netter i Femundsmarka ble til to netter i Trillemarka... men det var bedre enn ingenting.

En Ocean Signal PLB er stort sett festet tilgengelig utenpå padlevesten hele barmarksesongen, og på tursekken hele skisesongen. Den tåler «alt», er lett tilgjengelig om man er ute av stand til å bevege seg, 7 års batteritid, trykktestet tilsvarende stor dybde, alltid aktivt «abonnement», og sender i tillegg til GPS posisjon ett kontinuerlig peilesignal slik at man blir funnet om man flytter seg eller driver avgårde på havet. Derfor er den nesten alltid med på alle turer, trengs ikke tas inn for å lades, treng ikke å aktivere nytt abonnement om den har vert ubrukt lenge. Ingen telefon kan erstatte denne, men selvsagt ikke ett dumt supplement.

Hei. Gikk i 2007 inn i Padjelanta via Rago. Rundet Vastenjaure på nordsiden på grunn av brua over Luleelven i utløpet av Sjøen. Anså det som eneste muligheten til å komme over elven, men mulig det finnes båtskyss. Etter elva gikk jeg rett østover inn i Sarek. Etterhvert fulgte jeg en dal i Sarek som jeg ikke husker navnet på, og kom ned til øverenden av Rapadalen. Derfra svingte jeg vestover inn i en dal som heter Sarvesvagge, og fulgte denne tilbake til Padjelanta. Kom etterhvet inn på ledsystemet og gikk ned til Stallo ved sørenden av Sjøen Virijaure. Derfra var det å følge autobahn til Stadda, og derfra vestover forbi Sorjus og ned til Sulis. Kjempefin tur. I Sarek kan elvene som kommer ned fra breene være ei utfordring, i hvert fall hvis det er nedbør. Dersom det er sol og varmt er elvene minst tidlig om morgenen. Ellers er det mye høyt kratt i dalene i Sarek som er slitsomt å gå i. Sånn sett er Padjelanta en drøm å gå i med vide høyfjellssletter og slake åser. Vet ikke om du har tenkt å gå på nord eller sørsiden av de store sjøene som jeg har nevnt ovenfor, men vil på det sterkeste anbefale nordsiden på grunn av hengebrua over Lule elv i utløpet av Vastenjaure. Derfra følger du bare høyden ovenfor sjøen vestover, og fortsetter vestover inn i Rago. Der treffer du på en merka sti hvis du går mot Ragohytta. Denne går ned forbi Storskogvannet og videre ned til Lakshola. God tur