Vinnerliste

Fra skiposttur i Bodømarka i dag. Uten ski, for det var nesten ikke snø. Labbet på føttene til postene. Nå i kveld så snør det. Så da er det kanskje håp for en skitur i morgen. Fra skiløypa i Jensvolldalen: Fra Vatn-vatnet, Steigtinden i bakgrunnen innhyllet i tåke:

Høstferie på Røros - fine forhold for lange vandringer. I dag gikk vi familien til Fjellkirka - 3-4 km fra sentrum(?) . Sitt i skrivende stund i en gapahuk oppi høyden og soler meg. I går var vi på omvisning på Olavs gruvene - jeg gikk tilbake til Røros på ettermiddag. Mye våt snø og veldig regnvær da / men godt å komme frem i mørket.

Det ble tid til et kjapt besøk på hytta. Per spurte tidlig om jeg hadde anledning til å være med på en dugnad sent i oktober. Det var snakk om å legge ut ganglemmer i stien innover mot Skåpet. En sti som blir mye brukt. Skåpet har opp mot 3000 besøk i året. Det er en ganske lang – og kostbar – tur inn til Fossan og videre til Vinddalen. Gjennom tunnelen tok det meg nesten en og en halv time. Heldigvis traff jeg Per ved betalingsstasjonen for parkeringen og sparte derved en hundrelapp. Det har blåst skikkelig i mange dager, omtrent i ukevis. Denne dagen ville det også blåse over 20 m/sek i kastene. Nede i dalen og inne i skogen ville ikke det være noe problem. Heldigvis har ikke vinden blitt fulgt av nedbør. Det er nettopp vann og sorpe som lager noen av problemene for folk som vil til Skåpet. Vi skulle legge ut ganglemmer i myrsøkkene innover. Det passet skikkelig bra at det var tørt i bakken. Det er ikke mer enn omtrent 4 kilometer inn til hyttene. Skåpet er en samling småhytter, med en hovedhytte med kjøkken og spiseplass. Hyttene er spesielt populære blant småbarnsfamilier, som her får en hytte for seg selv. Stien innover er svært «utvasket» enkelte plasser, og Sherpaer har laget et virkelig flott stykke vei på et av de verste stykkene. Store flate steine er lagt omtrent kant i kant, og vil bli liggende i generasjoner. Vår oppgave var å gjøre det litt mer fremkommelig i vått vær. Det betød bæring og jobbing med å få på plass lemmene og så feste disse i bakken. Det høres enkelt ut, men «stein og jordarbeid» er med tungt. Litt ut på ettermiddagen, etter omtrent en vanlig arbeidsdag, var det slutt på kreftene i armen for for min del. Det er noen år siden – om noen gang - jeg har jobbet med «stein og jordarbeid». Det var andre på min alder som sto på videre, men jeg fant ut at det kunne passe med en tur opp til hytta. Det blir normalt til at jeg besøker omtrent ti av Turistforeningens hytter i løpet av et år. Til nå har det blitt akkurat ti, og jeg kunne godt tenke meg å legge til nummer 11. Det passet på mange måter ganske bra. Det var fire år siden jeg sist hadde gått innover mot «Skåpet». Slik jeg husket det var stien bedre den gangen, og selv om stien var forbedret enkelte plasser, og det var lagt ut mange flere lemmer i myrene, så var det mye stein og grus. Det gikk ikke fort på de "galneste" plassene. Det var bare så vidt jeg fikk tatt et bilde av hyttene, før jeg snudde og stakk nedover mot arbeidsgjengen. Siste plassen hvor vi holdt på, var omtrent halvveis ned til parkeringsplassen. Da jeg kom ned til gjengen, var de omtrent ferdige med dagens jobb. Det sto igjen noen små forbedringer. Noe som alltid tar lengre tid enn beregnet. Likevel kom vi oss avgårde mot bilene i god tid før vi egentlig hadde planlagt. En god og kjapp jobb. Det ble en flott tur nedover. Nå var det slutt på jobben, og været var flott. Det ble tid til å beundre naturen og terrenget. Siden det er laget en flott vei langs elva, gikk det fort nedover. Det tok ikke lang tid før vi sto ved bilen og kunne si «godt jobba». Denne dagen ble det 8 kilometer, men det tok hele dagen – og litt til – med jobbingen inne i mellom tur. En flott dag likevel.

Velg egentlig hva du vil, men helst en uten løse deler. Og størrelse etter hva du skal bruke den til. Du trenger normalt en veldig liten en for enkel bruk. Da kan du ha med tørr oppstartsved. Firebox nano i helst titan eller Firebox G2 bør være i titan er gode valg. husk at finn er den gode venn!

Det står i alle fall nevnt på spesifikasjoner. Ellers veldig like.

Må i stor grad si meg enig med TS. Jeg trur det har sammenheng med at alt i livene våre blir stadig mer tilrettelagt. Den årstiden vi er på vei inn i er ganske beskrivende for problemet. Jeg bor i en ganske stor by (i norsk sammenheng), men litt avsides, i ei lita gate med bare noen få hus og høyere oppe enn det meste av byen forøvrig. Vi får mest snø og siden nesten ingen bor der har vi nok ganske lav prioritet når det skal brøytes. Mye tyder på det iaf. Og jeg synes det er helt greit, virker som en fornuftig prioritering. Jeg har selv valgt å bo der med alle fordelene og ulempene det fører med seg. Mange av naboene derimot går stort sett å klager hele vinteren, forteller om hvor håpløst det er å komme seg på jobb og hvor mange ganger de har ringt for å klage på brøytingen. Selv hun jeg bor sammen med har litt av denne tendensen. Når firehjulstrekkeren ikke kommer seg frem rusler jeg glad og fornøyd til nærmeste busstopp der bussen passerer hvert 10. minutt og føler meg fortsatt utrolig priviligert. Hver vinter ser jeg biler som står fast bare fordi det har kommet litt ekstra snø eller har fryst på ila. natten. Utenfor bilene står det gjerne en frossen sjel med småsko/finsko, dress/skjørt/e.l., med telefonen mot øret og ringer etter hjelp. Dette er altså i Norge, midt på vinteren. Spade, snøkjetting/strøsand og vinterklær burde være selvsagt for den som vil/ønsker/prøver å klare seg selv i livet, uten å være til bryderi for andre. Hva har alt dette med søppel å gjøre? Ganske mye trur jeg. Ett mer konkret eksempel er hundeeiere. Det å være hundeeier er noe jeg stadig tar meg i å skjemmes over. Av mange grunner, men aller mest pga. måten mange hundeeiere forholder seg til egen hunds avføring og hva som er hundeeiers ansvar ifht. håndtering av denne. Som innbygger i en større by så er vi så heldig å ha ganske mye tilrettelegging med mange søppelbøtter dedikert til oss hundeeiere, dessverre er det mange som misforstår denne ordningen og trur det er en menneskerett heller enn ett ekstra gode at mann skal få denne muligheten til slippe bære med seg bæsjen hjem. Så når disse søppelbøttene er fulle, som ofte skjer, så kastes bæsjeposene på bakken under søppelbøtta. Som om det var den største selvfølge. Alt fra 10-50 bæsjeposer rundt en sånn bøtte er ett ganske vanlig syn, spesielt på vinteren når tømming kan være vanskelig pga. snøforhold. Det er så mange lignende eksempel. Returordninger f.eks. Vi har en gjenvinningsstasjon i nærheten av der vi bor, og ikke bare er folk ganske frie i tolkningen av hva som sorterer under de ulike kategoriene av avfall, men det som helt åpenbart ikke passer i noen av beholderene settes gjerne på bakken ved siden av. "Noen har glemt å sette ut beholder for min type søppel, det kan da umulig være riktig at det skal gå utover meg". En dag sto og ventet på grønt lys i ett lyskryss da bilen foran meg plutselig heiste ned vinduet og dumpet emballasjen fra en fortært McDonalds meny rett på gata. Jeg har sett lignende fra biler i fart, men aldri så opplagt, arrogant og i en sånn mengde som dette. Og sist men ikke minst, under pandemien ble det ganske tydelig at flere fra tilretteleggings-generasjonene tok naturen i bruk. Spesielt de lett tilgjengelige områdene. Søppel, avføring og toalettpapir ble ett mye mer vanlig syn enn tidligere. Ble en bra rant dette, sorry, men dette er noe jeg ser så mye av og som får fram mye engasjement. På god og vondt.

En våt tur til Blåfjellenden. Det var en stund siden jeg hadde gått innover heia mot Blåfjellenden. Bestyrerinnen skulle få ordnet øynene, og det krevde sjåfør etter operasjonen og jeg ble valgt. Derfor ble det ingen tur den uka. Det har blitt en tur i uka inn til hyttene dette året bortsett fra den uka vi var på Nilsebu. Omtrent som i så mange tidligere år. Det har nå blitt over tretti år siden jeg første gang gikk innover med stearinlys og fyrstikker i sekken for å sørge for at det var tilgjengelig. Nå vil nok mange tro at å være «tilsyn» på en turistforeningshytte er en grei dugnadsjobb, og noe som gjøres fordi det «trengs», eller att jobben gjøres som en innsats for «fellesskapet». Jeg tror ikke noen vil holde på med en slik jobb i så mange år, uten å få noe igjen – ut over det å gjøre en innsats. For min del har det vært tretti år med mange kjekke turer, og jeg har truffet en mengde flotte og kjekke fjellfolk. Det har egentlig vært tretti kjekke og fantastiske år. Turene har, spesielt etter at jeg ble pensjonist, gitt livet er kjekt og flott innhold. Det er helt greit å ha «dugnadsjobben» å skylde på når jeg går innover. Nå var det tid for en av de siste turene i 2023 (muligens 2-3 til i år) og fortsatt er det like kjekt, eller... YR meldte om stor snømengder og sterk vind. Skulle jeg virkelig ta ut med en slik melding. Nå var varselet om snø for litt mer nordlige fjellområder, så det ble til at jeg kjørte oppover. Værmeldingen for resten av ula var bare dårligere. Det regnet, og det var ikke antydning til snø nede ved veien. Nå har jeg gått i regnvær noen ganger før, men de siste årene har jeg hatt anledning til å gå når været er sånn noen lunde. Regnet slo over i sludd litt lengre opp og innover i heia. Det ble surt, men med gode klær er det egentlig greit å gå selv om det blåser og sludder. Halvveis innover var det slutt på nedbøren, men det lå snø i stien. Det ble litt forsiktig tråkking videre. Været bedret seg betraktelig. Det var til og med noen solflekker i liene og høstfargene kom skikkelig fram. Turen som jeg grodde ville bli både tung, vår og vanskelig, ble en helt vanlig tur innover mot Blåfjellenden. Det var så avgjort ikke vinter nede i dalen, og i sola ble det flott. Det var 7 grader inne på hytta da jeg kom. Jeg heiv inn ved og det tok ikke lang tid før omtrent en sekk ved hadde godt med, men da var det også varmt i stua. Kvelden kom kjapt, og det ble sent lyst p,å morgenen. Planen var å vente til litt ut på dagen før jeg tok fatt på tilbaketuren. Klokka tolv var det opphold og jeg tok ut, og fikk regn på med bare et lite stykke oppe i bakken mot Hunnedalen. Det var 7 grader ute og varmere enn dagen før. Nesten all snøen var smeltet og i regnværet forsvant resten ganske kjapt. Det ble en våt tur over heia. Etter hvert forsvant vinden jeg hadde hatt i mot da jeg kom opp i høyden. Nedover mot Hunnedalen Regnet forsvant også, så om jeg hadde holdt meg til planen, hadde jeg antakelig fått en tur uten regn. Det så likevel litt rart ut da jeg traff to karer ved Fossebekken. Den ene i kortbukse – i regnværet. Selv i regvær, og med dårlige forhold, brukte jeg ikke lengre tid over heia enn vanlig. Detvil vel egentlig si at jeg er i bedre form enn tidligere på året. En kjekk men våt tur.

Det ble en flott helg på Synnfjell med mye forskjellig vær! - Fra regn, tåke og 0 grader fredag kveld til sesongens første møte med vinteren på toppen av Spåtind etterfulgt av solskinnsvær og massevis med vind. Abisko Dome 3-teltet fikk testet seg godt med meldte 20 m/s vind i kastene i natt. To plugger ble til slutt revet opp av bakken, men etter å ha funnet passelig store stener å ankre pluggene med stod teltet igjen som støpt og med imponerende lite "flatlegging". Det er nok på tide å finne frem vinterposen...

Det som skulle vært fire netter i Femundsmarka ble til to netter i Trillemarka... men det var bedre enn ingenting.

Hadde med pulken på en liten tur i dag på isfiske. Kom på en veldig irriterende ting, i hvilken ende eller hvor hadde jeg lukket glidelåsen på pulkbaggen. Så da ble det et par løkker med paracord slik at de er lettere å finne. Fester paracord/tau løkker i feks pluggfester på telt, glidelåser og annet slik at det blir enklere å operere med hansker/finne.

Jeg fikk den nyeste modellen (2021) som jeg lenket til. Det er derfor jeg har 14 primuser, 7 kvistbrennere, 5 telt, tre kanoer og 18 kniver.. 👀

Om ikke bare nyttig, så gøy både for små og store gutter. Overså det bildet hos Helle der de viser kløyving med kniven. Bra at de viser dette, for da kan de vanskelige argumentere med feil bruk ved en eventuell reklamasjon. Har ikke sett at Helle gir noen garanti eller spesielle vilkår, men Casström derimot er nokså spesifikk: Fra: "Warranty 25 Year ENG-SWE1" : admin.abicart.se/shop/21183/files/Warranty 25 Year ENG-SWE1 (002).pdf