Vinnerliste

I sommer kjøpte jeg en Helsport Bitihorn SL tarp og jeg postet et innlegg om "bias stretch" i silnylon [1]. Jeg sydde også en ny pakkpose som erstattet den ubrukelige medfølgende pakkposen [2]. Ettersom silnylon strekkes mye diagonalt på vevretningen ville jeg se om det å lage en "cat curve" langs alle sidene på tarpen ville sørge for et strammere oppsett. I tillegg ønsket jeg flere bardunfester, hvilket jeg vet er diskutert tidligere på forumet. Jeg håper derfor den delen av dette innlegget kan være interessant. Her er noen bilder av den modifiserte tarpen, og nedover er fremgangsmåten. Jeg synes oppsettet ble stramt og fint. De ekstra bardunfestene jeg sydde på gjør at tarpen kan settes på flere måter enn den opprinnelige Bitihorn-tarpen. Jeg tok inspirasjon av Slingfin NFT tarp som har fått mye skryt [3]. Ved hjelp av litt matte og en saks klippet jeg ut en kurve langs alle sidene, med 10 cm dybde på langsidene og 7 cm på kortsidene. Jeg forsterket "alle" bardunfester (unntaket kommer) med 210D ripstop polyester [4]. Her sydde jeg på 15 mm kantbånd med en "box x"-søm. Da jeg foldet inn råkantene sydde jeg også inn ekstra bardunfester (dette er unntaket jeg nevnte). Fra undersiden. For å lage ekstra bardunfester langs midtsømmen (ridgeline) tok jeg inspirasjon fra det ene originale bardunfestet. Jeg sydde på en bit av 210D ripstop polyester-stoffet på undersiden. På oversiden sydde jeg fast en silnylon-bit hvor jeg hadde sydd inn en løkke av kantbånd. På den måten ble selve tarpen sandwitchet mellom de to stoffbitene og strekket fordelt. For å lettere folde inn kantene på silnylon-biten sydde jeg den til et tynt papir jeg senere rev av. Dette stabiliserer det tynne nylonstoffet mens man syr, test det ut selv! For å kunne bruke tarpen med bivy-bagene mine valgte jeg å sprette opp midtsømmen på to steder for å sy inn to løkker på undersiden. Slik kan jeg feste bivyen til tarpen ved hjelp av to barduner. Jeg har vurdert å sy på ekstra bardunfester midt på panelene på begge sider. Siden jeg ikke ennå har testet det skal jeg uttale meg forsiktig, men jeg er rimelig sikker på at fremgångsmåten beskrevet over er betraktelig bedre enn å lime på bardunfester. Uansett ville jeg festet på en strikkløkke til bardunfestet for å dempe det verste strekket, ettersom festepunktet ikke er sydd inn en søm. Til slutt noen ord som nål og tråd. Jeg brukt Rasant 75-tråd [5] i kombinasjon med en Microtext 14-nål. Tråden er laget av polyester og bomull og skal trutne når den blir våt. Helsport bruker en liknende tråd. Forhåpentligvis gjør det at sømforsegling ikke behøves. 1 2 3 - https://www.slingfin.com/products/nft 4 - https://www.adventurexpert.com/product/210d-pu-diamond-ripstop-polyester/ 5 - https://www.extremtextil.de/en/rasant-75-sewing-thread-polyester-cotton-corespun-1000m.html

Det som skulle vært fire netter i Femundsmarka ble til to netter i Trillemarka... men det var bedre enn ingenting.

Det kan fort skje her også... Sand-fargen er fin og jeg liker det mer behagelige lyset inne i teltet, men den har sine ulemper mot rødt. - Har man rødt telt er man lett synlig om noen trenger hjelp, eller man trenger hjelp selv, og andre må finne fram. Det er og kjekt å se eget telt på avstand om man vandrer litt unna når man er på vidda. - Jeg liker å se andres teltplass i god tid før jeg plutselig står midt oppi campen dems, folkesky som jeg er. Så kan jo håpe det gjelder andre turfolk også (hvertfall nordmenn). Vil man gjemme seg med sand/grønt telt, forsvinner disse fordelene. (Og så gjør jo røde telt seg meget bra på bilder selvsagt...) Nå skal jeg gå en skogstur og tenke på saken, så kanskje det blir bestilt et rødt Enan når jeg kommer hjem 😇🙈

Apropos klipsing av fortelt: Fjällräven's div kuppeltelt og enmannstelt har en ganske snedig funksjon jeg ville tatt med videre om jeg skulle laget det "ultimate teltet". I fortelt(ene), på kryss-snorene under teltet er det en dings som gjør at du kan flytte innertelt-gulvet lenger ut eller lenger inn for å manipulere fortelt-størrelsen ved å bare dra/skyve litt i den. Bruker nesten aldri løsningen selv, siden det er nok av fortelt i Dome. På de mindre teltene kan jeg se for meg at det blir flittig brukt. Se fra 20:52 her for eksempel: https://youtu.be/DL-96HxcyYc Unna har vel ikke samme type kryss-snorer i forteltet sitt, så det er vel ikke noe en enkelt kan DYI heller kanskje.

Jeg klipser egenltig aldri av i Unna. Jeg har gjort det noen ganger, men jeg har jo godt med plass til matlaging og all bagasjen min uten å styre med det:

Hei! Det er første gang jeg er her. Første gang på denne siden. Faren min og jeg gikk i sommer i Sarek nasjonalpark, gjennom Rapadalen og opp højveien til Aktse. Deretter gikk jeg fra Aktse til Rago nasjonalpark (Norge) alene. Det var kjempefint, og pappa elsket Rapadalen (mest ovenfra, det var et helvete å gå der nede). Men finnes det andre steder som Sarek, Rago og Rapadalen med vakker natur, gjerne litt skog og fjell, men hvor det er lite folk? Padjelanta syntes jeg også var vakkert, men det er mer noe sånt som Sarek og Rago vi så på vi tenkte å dra dit i september neste år! Håper noen her kan hjelpe, hilsen en danske Her er et billede af Rapadalen og Rago!

Dette er jo kanskje toppen av symbolpolitikk. CO2-utslippet fra gassen jeg bruker på tur er en så liten del av totalen av mitt fotavtrykk at det nesten blir latterlig. Selv avtrykket av gassboksen må jo være kjempestort i forhold til innholdet. Heldigvis skriver Primus at produksjonen av boksen også er klimanøytral (ved kjøp av kvoter), men hvor for ikke da heller bruke noen øre kvote for gassen også heller enn å øke prisen med over en femtilapp. Jeg tør påstå at dette må være den dyreste CO2-besparelsen de fleste av oss vil være borti.

Takk for det! Undertegnede har bodd i Fredrikstad og i Bergen. De periodene har ihvertfall klart bekreftet ovenfor meg hvor jeg og min villmarkssjel hører hjemme.

Jeg bestilte 2 poser, Helsport Svalbard som gikk rett i retur, helt umulig med duna! Fra nedre mage region og til midt på leggen var duna manglende.. Risting? Ja da fikk du enten dun oppå knærne eller du kunne få under. Og mye mindre dun i 5 kammer der enn resten av posen. Den fra ME var derimot perfekt. Iceline, god ned til -30c. Jevn fordelt, kamrene sydd flere retninger og duna var der den skulle da posen kom.

Samme her

Ikke ofte jeg gjør det jeg heller. Som regel drar jeg ut pluggfestet på samme vis som Kristian V. Har ei kort bardunsnor kytt på der fast til formålet. Men blåser det mye, eller det er kaldt, så plugger jeg duken normalt nær bakken og klipser av ved behov.

He he, neida, legg deg på magen med feks venstre ben og arm rett ned, og skyv høyre kne litt oppover snu hodet mot høyre og drei høyre armen mot hodet... litt ala stabilt sideleie 😉

Høstferie til uka, så da blir det kanskje høsttur. Ligger an til at ungene drar med svigers på hytta. Håper jeg rekker å få teltet i tide, så kanskje jeg får testa det. Bra at Unna tåler litt snø 😅 Hjemme nå:

De lange turene blir lettere og lettere. Jeg vet ikke helt hvordan det kan ha seg, men denne sommeren og høsten har det blitt mange og lange dagsturer. Det er nesten som om jeg har skrudd tiden noen år tilbake. Jeg går fortsatt en del turer som tidligere var med i loggen, men som nå er for korte. Skulle jeg tatt med alle «hverdagsturene» hadde det blitt litt for mange innlegg. De siste året har det også blitt en del langturer på «nye» stier. Fra Gramstad har det blitt turer over Matirudlå, Bjørndalsfjellet og videre til Skjørestadfjellet – og Dalsnuten tilslutt. For noen år siden var jeg fornøyd med å ta Matirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Fra Sælandsskogen har det blitt en tur om Ristøl og Lauvlia, og nå sist en forlengelse av turen til Bjødnali og «Skogen» med en snartur om Bjursfjellet. Alle disse turene er på mer en tre timer og alle mellom 12 og 15 kilometer. Flotte og kjekke turer, som jeg er godt fornøyd med å fortsatt få lov til gå. I forrige uke ble det en tur til Bjursfjellet fra Sjelset. Noe som ikke var noen langtur, og som tok under tre timer. En kjekk tur sammen med Einar, men altså kort. Med varsel om en tørr dag fra YR, kunne jeg tenke meg å ta turen til Bjursfjellet en gang til, men da om Engjavatnet og «Skogen». En kjekk tur gjennom flott terreng og med utsikt på toppen. Jeg har tatt turen fra parkeringsplassen til Bjødnali, «Skogen» rundt Engjavatnet og oppom Bjursfjellet to ganger tidligere. En gang opp Urdådalen direkte til Bjødnali og en gang den bratte bakken mot Håfjell. Denne gangen valgte jeg å gå opp til Stølssletta og videre til Vindskaret før opp og ned til Håfjell. Siden jeg planla en tre timers tur, tok jeg det rolig oppover bakkene mot toppen av Håfjell – hvor det står Blåfjell på skiltet. På toppen var det folk, mye folk, en hel barnehage, for være korrekt. De var på topptur, og hadde pause på toppen. Det er virkelig flott at ungene får anledning til slike ting. Etter et sur av stemmer på toppen av Håfjell ble det stille ellers. Jeg hverken så eller hørte andre på hele turen, selv om jeg kunne se spor av folk oppe ved varden på Bjursfjellet. Det var fullt av sauer ved Bjødnali, men ingen lam. Sauene laget ikke problemer, og borte ved «Skogen» var det ikke høylandsfe. Jeg så ikke snurten av dyr. Det laget heller ikke problemer. Det ble den vanlige runden rundt Engjavatnet, men siden planen var å gå opp Bjursfjellet, tok jeg opp mot «Den søta hålå». Der sto ungdyra. En ganske stor flokk spredd ut over den flotte enga. De laget heller ikke problemer. Bakken opp til toppen er ikke noe problem, men bratt og lang. Det tok tid før jeg kom opp. På toppen ble det et kort opphold for å beundre utsikten. Det blåste og uten jakke ble det kaldt. Fra toppen og ned til bilene på parkeringsplassen i Sælandsskogen er det omtrent 6 kilometer. Jeg var ikke mer enn litt over halvveis da jeg begynte på nedturen, som likevel gikk greit. Det er mye nedoverbakke og god sti eller vei, så jeg kom meg til bilen uten å bli sårbeint eller stiv. Igjen hadde jeg hatt en grei tur, som også var ganske lang – omtrent 14 kilometer, og turen hadde tatt nesten tre og en halv time. Jeg var godt fornøyd med dagen.

Det er når jeg ser slike flotte bilder "der oppe" fra, at jeg blir i tvil om jeg egentlig bor på riktig plass i landet for å kunne drive med friluftslivhobbyen... Er jo ikke så glad i høye fjell og sånt, mer vidde, elver og daler..

Cumulus har svært bra kvalitet. Jeg har en formsydd Alaska 1200, det er en god vinterpose 👍

Og her er andre del av beretningen fra 10 døgn gjennom Øvre Stabbursdal i Finnmark.