Vinnerliste

Villreinen er en art som Norge har påtatt seg en internasjonal forpliktelse for. Den er utryddet nesten over alt, og det som en gang var store områder for to villreinstammer i Sør-Norge er nå splittet i over 20 ulike populasjoner. Det betyr at dyrene ikke får migrert mellom områder med gode vinter- og sommerbeiter. Rondane og Dovrefjell har dessuten de siste stammene av opprinnelige dyr som ikke er utblandet med tamrein. Ja det jaktes, og det er nødvendig fordi dyrene nå står sperret inne på mange små områder. Uten jakt, slik situasjonen er nå, ville føre til overbeiting med påfølgende utsulting og massedød. Det er masse forskning på dette lett tilgjengelig. For eksempel hos Norsk Villreinsenter. Å reagere på et slikt forslag med «jeg vil ikke ha min frihet innskrenket» vitner i beste fall om mangel på kunnskap om temaet.

Jeg har Ferrosi hoode, og er godt fornøyd med den. Vet ikke helt hvorfor akkurat den er vanskelig å få kjøpt i Norge, men Outdoor Research vel er et merke som ikke så mange fører...? I Norge mistenker jeg at det selges mest hardshell/gore-tex og evt softshell som på den svært vide skalaen av softshell er nærmere hardshell enn collegegenser. Ferrosi er jo hverken vanntett eller vindtett, og er nærmere collegegenser enn feks Arcteryx Gamma o.l. som jeg tenker er nærmere hardshell på skalaen. Det er en veldig fin jakke til sitt bruk, når det er litt vind og evt litt nedbør. Den tåler ikke mye regn, men tørker til gjengjeld fort. Fin om vinteren, har brukt den mye på skiturer der det er fint at den puster godt. Hardshell blir jo fort klamt. Kjøpte en tynn bomullsanorakk fra Fjällreven for noen år siden som jeg tenker overlapper en del i bruk. Den tørker jo litt senere, men tåler til gjengjeld litt mer vind. Tradisjon for bruk av bomull kan jo være en grunn til at softshell i collegegenser-enden av skalaen brukes/selges lite. PS: veldig fornøyd med min helt nye skala for beskrivelse av softshell. Det er jo egentlig et håpløst vidt begrep som brukes om det meste. Håper den gav mening og var forståelig, den kan sikkert forbedres

Sør for Haukeli, i Austheiene, har du et område som nesten ingen beveger seg i. Hvis du holder deg borte fra DNT-stiene så kan du være alene her i ukesvis.

Hei! Det er første gang jeg er her. Første gang på denne siden. Faren min og jeg gikk i sommer i Sarek nasjonalpark, gjennom Rapadalen og opp højveien til Aktse. Deretter gikk jeg fra Aktse til Rago nasjonalpark (Norge) alene. Det var kjempefint, og pappa elsket Rapadalen (mest ovenfra, det var et helvete å gå der nede). Men finnes det andre steder som Sarek, Rago og Rapadalen med vakker natur, gjerne litt skog og fjell, men hvor det er lite folk? Padjelanta syntes jeg også var vakkert, men det er mer noe sånt som Sarek og Rago vi så på vi tenkte å dra dit i september neste år! Håper noen her kan hjelpe, hilsen en danske Her er et billede af Rapadalen og Rago!

Takk for svar, @Bøygen Helt enig i det du skriver. Softshell som begrep startet med med plagg som blandet en bitteliten dæsj isolasjon med litt vindmotstand men ikke mer enn at du hadde nok luftgjennomstrømming til å lettere bli kvitt fuktighet og overskuddsvarme. Dette skulle i teorien (og ganske ofte i praksis) bety et ytterplagg som var komfortabelt over et større temperatur- og aktivitets-spenn, som du sier, ikke helt ulikt en litt avansert collegegenser Når etterspørselen etter softshell fikk fotfeste utenfor entusiast-segmentet så ble begrepet ganske raskt "hijacket" når sportsindustrien oppdaget markedsføringsverdien denne nye kategorien hadde, og begrepet ble ganske raskt utvannet til å bety nesten hva som helst med stretch og myk innside. Jeg er også enig i at skalljakker i bomull/bomullsblanding gjerne er mye nærmere den opprinnelige betydningen av softshell i funksjon enn det meste som selges under denne merkelappen i dag. Bomullsjakkene kan vel kanskje ansees å være den originale softhelljakka, men gikk av moten og ble til dels glemt (iaf. internasjonalt) etter inntoget av Gore-tex og mann ble indoktrinert med en kleslagmodell der den "pustende" regnjakka fikk en langt mer sentral rolle enn fortjent. Kanskje ikke så rart da at noen kreative og svette sjeler begynte å se etter alternative ytterplagg med større komfortområde. Selv om moderne softshell tekstiler som mann finner i f.eks. Ferrosi hoodie har noen fordeler ifht, bomull/bomullsblandinger så er det på mange måter bare hjulet som er funnet opp på nytt. Ferrosi er helt klart i den kategorien som jeg forbinder med softshell. Førsteinntrykket er at den er litt mer vindtett og litt mindre isolerende enn Schoeller Dryskin extreme stoffet som ble brukt i min gamle favoritt. Trur egentlig det er bare en fordel, Dryskin kan bli litt saggy og tørke ganske tregt hvis det først blir skikkelig bløtt, men de er nok ikke alt for ulike totalt sett.

Hvordan gikk turen? Jeg tenker å krysse på sommeren i 2024.

For å sjekke om det var tett? (sorry )

Røyk på et Jannu på finn.no og nå gleder jeg meg til det kommer i posten 😊 har siklet på det teltet lenge og denne lå ute til en hyggelig pris. Var riktignok rødt som jeg ikke er så glad i men synes ikke grønn eller sandfargen er verdt 2000 kroner og mer.

De lange turene blir lettere og lettere. Jeg vet ikke helt hvordan det kan ha seg, men denne sommeren og høsten har det blitt mange og lange dagsturer. Det er nesten som om jeg har skrudd tiden noen år tilbake. Jeg går fortsatt en del turer som tidligere var med i loggen, men som nå er for korte. Skulle jeg tatt med alle «hverdagsturene» hadde det blitt litt for mange innlegg. De siste året har det også blitt en del langturer på «nye» stier. Fra Gramstad har det blitt turer over Matirudlå, Bjørndalsfjellet og videre til Skjørestadfjellet – og Dalsnuten tilslutt. For noen år siden var jeg fornøyd med å ta Matirudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Fra Sælandsskogen har det blitt en tur om Ristøl og Lauvlia, og nå sist en forlengelse av turen til Bjødnali og «Skogen» med en snartur om Bjursfjellet. Alle disse turene er på mer en tre timer og alle mellom 12 og 15 kilometer. Flotte og kjekke turer, som jeg er godt fornøyd med å fortsatt få lov til gå. I forrige uke ble det en tur til Bjursfjellet fra Sjelset. Noe som ikke var noen langtur, og som tok under tre timer. En kjekk tur sammen med Einar, men altså kort. Med varsel om en tørr dag fra YR, kunne jeg tenke meg å ta turen til Bjursfjellet en gang til, men da om Engjavatnet og «Skogen». En kjekk tur gjennom flott terreng og med utsikt på toppen. Jeg har tatt turen fra parkeringsplassen til Bjødnali, «Skogen» rundt Engjavatnet og oppom Bjursfjellet to ganger tidligere. En gang opp Urdådalen direkte til Bjødnali og en gang den bratte bakken mot Håfjell. Denne gangen valgte jeg å gå opp til Stølssletta og videre til Vindskaret før opp og ned til Håfjell. Siden jeg planla en tre timers tur, tok jeg det rolig oppover bakkene mot toppen av Håfjell – hvor det står Blåfjell på skiltet. På toppen var det folk, mye folk, en hel barnehage, for være korrekt. De var på topptur, og hadde pause på toppen. Det er virkelig flott at ungene får anledning til slike ting. Etter et sur av stemmer på toppen av Håfjell ble det stille ellers. Jeg hverken så eller hørte andre på hele turen, selv om jeg kunne se spor av folk oppe ved varden på Bjursfjellet. Det var fullt av sauer ved Bjødnali, men ingen lam. Sauene laget ikke problemer, og borte ved «Skogen» var det ikke høylandsfe. Jeg så ikke snurten av dyr. Det laget heller ikke problemer. Det ble den vanlige runden rundt Engjavatnet, men siden planen var å gå opp Bjursfjellet, tok jeg opp mot «Den søta hålå». Der sto ungdyra. En ganske stor flokk spredd ut over den flotte enga. De laget heller ikke problemer. Bakken opp til toppen er ikke noe problem, men bratt og lang. Det tok tid før jeg kom opp. På toppen ble det et kort opphold for å beundre utsikten. Det blåste og uten jakke ble det kaldt. Fra toppen og ned til bilene på parkeringsplassen i Sælandsskogen er det omtrent 6 kilometer. Jeg var ikke mer enn litt over halvveis da jeg begynte på nedturen, som likevel gikk greit. Det er mye nedoverbakke og god sti eller vei, så jeg kom meg til bilen uten å bli sårbeint eller stiv. Igjen hadde jeg hatt en grei tur, som også var ganske lang – omtrent 14 kilometer, og turen hadde tatt nesten tre og en halv time. Jeg var godt fornøyd med dagen.

Jeg spør meg det samme hver gang jeg er ute i Østmarka og ser 5-8 bålplasser innenfor 30m2.... Og selvfølgelig også hver eneste gang når jeg har fått fyr i kvistebrenneren. Bildet nedenfor fra en 3 dagers packrafttur med de to minste arvingene fra søndag til tirsdag denne uken. Selv våt ved brenner 😅😏... til slutt.... IMG_0951.mov

En kompis stekte muffins med stort hell! Jeg har lyst på en slik selv, så følger spent med om det dukker opp svar med erfaring på mer "avansert" baking/kokkelering! Finnes forøvrig oppskrifter hos Omnia.

Det er dessverre slik at økt ferdsel av mennesker stresser rein. De flykter unna, mister beitetid, må flykte fra bedre til dårligere beite og unngår sine faste ferdselsruter. Vekta blir mindre og flere dør. Alle som ferdes i naturen burde lese seg opp på emnet og ta valg ut fra kunnskap. Ferdsel har konsekvens for villrein. Det er desverre slik at ikke alle vet hvor de beste beitene er, hvor trekkrutene er. Hvis vi skal ha en levende reinstamme så kan vi ikke behandle naturen som en fri lekeplass til evig tid. Da bli naturen borte.

To våte dager på tur. De to siste turene innover til Blåfjellenden hadde vært greie og flotte turer. Været hadde vært bra. Lite regn og ikke vind av betydning, og fortsatt var det - nesten . Sommertemperatur. YR hadde meldt dårligere vær, med både regn og vind. Været jeg fikk og værmelding på forhånd, gjorde at jeg også denne gangen mente YR, som melde dårlig være, kunne ha tatt feil. Vinden ville komme fra sørvest og sørlig vind gir som regel bedre være enn det YR melder. Sørlig vind – ikke sørvestlig. Det var ikke lett å finne dager med bra vær, så denne uka måtte det bli noen dager med regn, men helst ikke vind. Litt regn kunne jeg nok godta, men helst ikke regn på hele turen. Det kunne se ut som om det kunne bli en forholdsvis tørr tur innover på fredag men vind tidlig på dagen, og også noenlunde bra vær på søndag. Det kunne jo padde å ta to dager på hytta. Problemet var at det skulle regne hele lørdagen, og i tillegg blåse stikker og strå. Siden det ikke så ut til å være andre dager med bedre vær, ble det til at jeg tok avgårde på fredag, med utstyr og mat for to dager – minst. Sekken ble litt tyngre enn vanlig, men det burde likevel gå greit. Det var høstfarger som møtte meg i Hunnedalen. Myrene var dyp rødbrune og bjørka, som fortsatt har blader – i motsetning til hjemme, var fargerike og flotte å se. Det har ikke vært frost så langt i år, og for å få virkelig flotte høstfarger, må det en frostnatt til – før bladene er falt på bakken. Opp bakken var det til og med opphold, men det varte ikke lenge. Jeg fikk regnet på med bare et lite stykke innover heia, og det regnet – litt av og på, og noen ganger skikkelig slagregn – til jeg begynte på bakken ned mot Blåfjellenden. Jeg hadde på de «tunge» klærne – Norrøna Recon, både jakke og bukse, og fikk god bruk for klærne på denne turen. Det var forholdvis varm, så det ble ikke bruk for vinterklær, lang under og lue og vanter. Nedover bakken kom sola fram og åpenbaret naturen i fantastisk lys. Sola sto lavt og fargene kom skikkelig fram. Det er slik naturen burde være på høst-turene. Forrige tur var det bra vær og lite folk, denne uka var det meldt regn og vind, og - mye folk. Vi var bare 10 på fredag, men for lørdagen var alt som kunne bookes opptatt. Det regnet skikkelig natt til lørdag, og vinden var opp mot kuling. Det gjorde ikke så mye for oss som var innendørs, men folkene som gikk tidlig på dagen fikk litt dårlig vær på turen mot Hunnedalen. Planen var å bli over til søndag. Det ble en lang dag. Det vavr ikke snakk om å jobbe ute, og det ble kjedelig å ligge på benken å lede hele dagen. Ut på etter middagen ble det til at jeg pakket sekken og tok mot bilen. Det regnet i begynnelsen, men etter hvert ble det hanske bra vær. Det var mye mer vann i både vaet øverst i bakken og Fossebekken. Heldigvis hadde jeg med nye gamasjer, og vasset over begge plasser – uten å bli våt på beina. Det ble to våte dager på tur. Med tørre klær, både i bilen og på hytta, var det likevel helt greit å besøke hytta denne uken også.

Kanskje "alt var bedre før"? Bruker FInnmark Lavvoen min MYE og den har vel 10 plugger i "hjørnene" samt 20 barduner. Tidvis brukes redusert antall plugger ved å slå sammen 3 og 3 barduner, men innimellom har vi alle 30 pluggene i sving. Tror jeg til nå har klart å ødelegge 3originalplugger. Med unntak av at jeg har bøyd et par store sand/snøplugger (som er kjøpt ved siden av og ikke følger med originalt) når disse har blitt banket ned med vedkubber ved oppsett på sandgrunn. Tror ikke vi har vært sååååå heldig med underlaget alle disse årene. Her fra forrige helg ved meldte 25 m/s på utsatt sted og alle plugger og barduner i sving:

Lommeløsningen så dårlig ut på Kayoba. Tipper Kayoba jakken ikke har verdens beste kvalitet, så holdbarhet og materiale er sikkert på linje med Norrøna og tilsvarende. Det er jo ikke allverden.

Kvistbrennern og titan»kjelen» kom i posten idag pluss at jeg måtte bare slå til på trollheimen 3 mannsteltet de hadde på tilbud hos XXL… 🙃

Ja, synes dette ser ut som en praktisk og god løsning. Komme seg inn i en provisorisk skavl som akkurat duger for formålet, og så ta det derfra når man føler seg trygg og klar til å modifisere kantgropen innenfra.

Ser der ja. Dette må man tydeligvis være forberedt på at kan skje på langtur. De selger små todelte sprøyter med 5-minutters epoxy, og superlim i 3grams tuber. Om man får tatt ting inn i teltet, varmet opp med brenneren, og vasket delene med rødprit, vil det kanskje gå å gjøre en feltreparasjon?

I dag ble skiskoene mine ødelagt - Alfa skarvet gtx bc. Hadde et lite fall og den ene bøylen blei trukket ut av sålen !! Den andre bøylen er også løs! Bruker alle produsentene samme såleløsning som Alfa på bc-skisko eller finnes det noen bedre ? Det viser seg at bøylen bare er stukket inn i sålen, det er kun et lite hakk, ellers ingenting som holder den på plass om den blir løs. Dårlige greier synes jeg, stengene som holder bøylen i sålen burde hatt en liten knekk slik at den holdes på plass selv om den blir løs. Jeg hadde en strabasiøs retur på noen kilometer i løssnøen, 8-10 minus og kuling. Måtte surre skia fast til skoen med gaffatape, det holdt ei stund. Bra det ikke var noen lang fjelltur, det kunne blitt krise, spesilet om det hadde skjedd med begge skoene. Vurderer sterkt å gå tilbake til 75 mm systemet. Har noen tilsvarende opplevelser ?

Da fikk jeg også oppleve dette. Bøylen ramlet av i nærheten av Fondsbu. Jeg gikk nesten 2 mil på beina langs et scooterspor før jeg nådde veien. Håpløs elendig konstruksjon. Har undersøkt litt og det er Rottefella som leverer såle til alle skomerker som lager BC sko. Sånn sett hjelper det ikke å bytte merke, same shit. Flaks at dette skjedde bare 2 mil fra vei og ikke midt i inne i Padjelanta. Skal ta meg en tur innom Rottefella til uka og be om et møte med produktsjefen.