Vinnerliste

Fireboxen passer inni støpejernspanna Prototype på Firebox film Firkanta panne på ei side. Grill på andre sida. Ikke oppgitt noe vekt. Men ei firkanta panne hvor du kan legge kvistbrenneren inni er jo smart tenkt. Lite volum, kompakt. Blir jo en rar kombo med hvis du har titan kvistbrenner og støpejerns panne! Hva tenker dere om komboen? Kvistbrennere er jo i skuddet for tida🤗 Litt artig at han lager en ærlig film hvor han tester hjemme i hagen, inkl viser hvor viktig rengjøring blir når du snur og egget blir sotete.

hei igjen Sjekk fx her: https://www.e-wheels.no/kampanje/siste-sjanse/#elsykler Flere av motorerne er uspesifiserte "momas motor". Hvordan de så er? Kanskje fremstillet på Bafang? som "first price" varer?? Elgen

Hei Jeg sjekket annoncen. Vel det er din beslutning om du vil ha en "Mormor" sykkel av denne typen og om det låge innsteg og sittestilling passer til deg og dit bruk. Den type ramme uten noe overrør gjør sykkelen noe mindre vridningsstabil, men vil ha lite betydning ved bysykling. Vekten blir ikke nevnt?! Bafang motor bør være OK til lokal sykling, men er ikke spesifiseret jf mitt tidligere innlegg. Batteriet er litt i underkant, men hvis det er daglig transport fx 2x 25 km bør det gå med mulighet for lading hjemme på natta. Shimano dempergaflen er en av de enkleste som ikke er egnet til terreng, men det er syklen heller ikke. Så langt jeg kan se er batteriet under bagasjebrettet: det gir et litt høyere tyngdepunkt enn hvis i rammen (underrøret). Min Konklusjon: grei bysykkel, men mindre egnet til tur- skogsbilvier av den litt røffere typen. For 25.000 kr kan du få bedre sykler, men kanskje ikke i nærheten?? Nylig annoserte bl.a Momas greie el-sykler til under 20.000 kr. Vet ikke om de har salg ennda, Men da må du samle selv og være din egen sykkelmekaniker, hvis du ikke kjenner noen i det lokale terrengsykkelmiljø. De pleier å kunne en del mekking. Lykke til Elgen Elgen

"Best resultat oppnås når voksen varmes inn i læret. Bruk gjerne en hårføner, vifteovn eller sett skoene ut en solfylt sommerdag. Når læret er mettet, fjernes den overskytende voksen." https://www.dntbutikken.no/atsko/368985/impregnering-for-sko-atsko-sno-seal-beeswax-tube Det er ikke snakk om å holde føneren nærme og lenge til det bobler. Jeg har brukt føner og Sno Seal i mange år på mine støvler og sko. Det samme har jaktkompisen min også gjort i mange år med hell. Det er snakk om å bruke føneren med fornuft, omtrent slik man gjør på eget hår.

Var der også forrige helg, helt supert. Hvor campa du @Kristian V. ? Vi lå mellom Sleivtjønn og Sautjønn (ved Glekse), aldri sett så mange teltere i området på en gang før.

Jeg var på Lifjell forrige helg, og ikke noe problem. Gikk opp fra Bø-siden(Jønnbu) denne gang Ikke unaturlig mye vann heller, men mer som normalt vil jeg si, med vann i bekker og elver, og våte myrer. Vil man se ferske bilder fra Lifjell, er det kjekt å være med i Facebook-gruppen "Toppturer på Lifjell". https://www.facebook.com/groups/451866185203259

Som du vel var inne på selv er det lurt å få kjenne kniven i hånden før man kjøper. Etter å ha prøvd Helle Utvær i hånden selv, konkluderte jeg med at den var laget for mindre hender enn mine. Fordel om man kan prøve i en butikk, men for meg er det langt i mellom disse. Har derfor handlet mye via nett, men da alltid med mulighet for retur om noe "ikke passer". Her en video som viser Utvær: www.youtube.com/watch?v=tNaDZEPbj0Q

Spurte i tråden på YouTube og vekta ble oppgitt til 1615 gram for panna. Samme opplegget jeg har brukt, men har også brukt den lille grillrista i titan til G2 på Nano, den veier 46 gram. Ligger et lengere innlegg om dette på bloggen

Reinheimen var inntil nylig et ukjent fjellområde for meg. Nysgjerrig søkte jeg derfor etter informasjon og da dukket det opp et navn som jeg festet meg ved: Dordiholet. En mektig hesteskoformasjon med 300 meter høye klippevegger. Både navnet og bildene fristet til et besøk. En grå tirsdag i august starter jeg turen fra Lesjaskog, forbi Grønfossen og opp vestsiden av Grøndalen. Det småregner og det ser tungt ut oppover fjellet. På vel 1200 meter bestemmer jeg meg for å slå leir. Sekken min er 15.5 kg og i frykt for tung bør stod valget mellom dab-radio eller kikkert som luksusartikkel. Jeg valgte radio. Når middagen tilberedes skal jeg kose meg med litt munter jazzmusikk, men radioen får ikke inn et eneste signal fra eteren. Det er ikke dekning på telefonen heller. Neste dag ser været litt lettere ut. Men noen lumske regnbyger gjør at jeg bygger meg en gapahuk av teltet når jeg koker lunsj. Det tar litt ekstra tid, men det er utrolig digg å ha tak over hodet. Etter lunsjen bryter skydekket opp. Det lover godt. Yr har lovet gnistrende pent vær på torsdag og fredag. Det er ikke noen merkede stier i området, men navigasjonen er enkel. Det er bare å følge elva Veslegrøna helt til kilden, som er Dordiholet. En bratt og mørk klippe kommer til syne. Dette er innkjørselen til Dordiholet. Da passerer jeg også noen merkelige brune steiner. Det ser ut som store ruker i landskapet. Helt ved det innerste vannet slår jeg leir. Jeg kan kjenne et kaldt gusf i fra storbreen. Kanskje jeg skulle valgt meg en litt lunere leirplass istedet? Her oppe henger tåka fortsatt over de høyeste toppene. Et ravneskrik er det eneste som bryter den voldsomme brusingen av vannet som fosser ut fra breen. Her trengs det jammen litt munter jazz. Men radioen er selvsagt stum som en østers. Jeg våkner i sekstiden og må tisse. Det er kaldt og frister ikke å krype ut fra den lune posen. Men heldigvis står jeg opp, og får se solen akkurat på vei over horisonten. Den bader den mørke og dystre fjellveggen i et gyllent skjær. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Etter frokost ser jeg meg litt rundt før jeg pakker sammen. Dordiholet beach.... Storbreen... Og så pakker jeg sammen og legger Dordiholet bak meg. Jeg sikter kompasset inn mot Krokuttjønne og labber gjennom steinrøysa. Snart er jeg i mer rolig og lettgått landskap. Krokuttjønne, som jeg tenkte skulle være dagens mål, er jeg fremme ved i fem tiden. Jeg bestemmer meg for å traske videre. Plutselig forandrer terrenget karakter. Det er mye stor og kantete ur. Og etter VM i steinrøys kommer jeg frem til en god leirplass. Kveldssol og utsikt. Herlig. Neste morgen våkner jeg til en ny fin dag. Jeg ligger i posen og spiser frokost. Knekkebrød med spekepølse og mye kaffe. "Dette er livet", tenker jeg. Bare litt rolig jazz i bakgrunnen..... Men nei, ikke noe signal her heller. Av alle fjellheimer i kongeriket må Reinheimen være den med dårligst dekning. Siste etappe går opp til stien mellom Lordalen og Grøndalen. Jeg sikter meg opp på høyeste punkt, 1602, og får et siste blikk av Dordiholet før jeg begynner nedstigningen. Sakte men sikkert blir det mer vegetasjon. Snart har jeg vennlig bjørkeskog rundt meg. Og ikke fullt så vennlig: etappen ned østsiden på Grøndalen er seigere enn forventet. Det er kupert og delvis gjenngrodd. Siste leir blir noen hundre meter fra Grønfossen på en tørr knaus under noen furutrær. Jeg må rekke en buss klokka 8 morgenen etter og ønsker overkommelig avstand til den. Og nå blir jazz. Dette er DAB-radioenes rike. Jeg må tilbake til reinheimen, for dette var et flott område. Men da med kikkert istedet!

De skiltene der skriker "kultur". Undres på om det ikke ville være en farbar vei å kontakte et tysk friluftsmagasin og gjøre en greie på dette. Før og etter bildene er selvskrevne i en sånn sak. Ett eller annet sted i tyske hoder finnes det en kobling mellom varde, polarsirkelen og skilt. Vi vet hvem og hvor, men hva med når? Skulle være mulig å sirkle inn hva det er som har utløst denne oppførselsen. Den store, stygge slegga blir å minne tyskerne om at vi ikke liker tyske turister som setter spor etter seg.

Hei, venninna mi og jeg holder på å planlegge en lengre fjelltur på ca 10 dager i juli. Fjellturen avsluttet med festivalen Vinjerock, så eneste krav er at vi ender opp ved Eidsbugarden/Fondsbu på slutten av turen og vi har altså ca 10 dager på å komme oss dit. Vi har begge gått en del av "klassikerne" i Jotunheimen fra før av, så de mest befolka rutene i nærheten av Besseggen, Bukkelægeret, Galdhøpiggen, Glittertind osv frister ikke denne gangen. Vi er ute etter litt mer villmarksfølelse og planlegger derfor å sove i telt. Nå har vi sett oss ut en "drømmetur" hver, og sliter litt med å avgjøre hvilken tur vi skal gå for. Derfor er vi svært takknemmelige for synspunkter og innspill! Nye turforslag er også velkomne. Som sagt har vi lyst til å bo i telt, men vi kommer til å ta utgangspunkt i merket sti. Så for enkelhetsskyld skisserer jeg rutene mellom hyttene i de to turforslagene våre. Alternativ 1: Fra Sota Sætra til Fondsbu. Sota Sætra - Nørdstedalsseter - Sognefjellshytta - Fannaråken - Skogadalsbøen - Fondsbu. Flere av disse etappene er ganske lange, og iom at vi skal sove i telt kommer til å dele dem opp slik at det ca blir en 8-9 dagerstur med mulighet for en hviledag. Kunne også vært fint å gått oppom Hurrungane og tittet innom Skagastølsbu. Det forlokkende med denne turen er de store kontrastene mellom dal og fjell, og så klart den storslåtte naturen! Alternativ 2: Fra Finse til Fondsbu. Finse - Geiterygghytta - Kongshellern - Iungdalshytta - Bjordalsbu - Breistølen - Sulebu - Slettningsbu - Fondsbu. Denne turen tar oss fra utkanten av Hardangervidda, gjennom Skarveheimen og inn i Jotunheimen. Jeg ser for meg at landskapet på denne turen ikke er like storslått som på alternativ 1, men jeg liker tanken på å gå fra et fjellområde til et annet og se hvordan landskapet endres gradvis. I tillegg har jeg gått fra hytte til hytte i Jotunheimen i påska de to siste årene og ellers vært på en del fotturer der, så har veldig lyst til å snuse på litt nye fjellområder (selv om jeg aldri kommer til å bli lei av Jotunheiemens fantastiske tinder og topper!). Venninna mi har ikke gått like mye i Jotunheimen og har nok mest lyst på den første turen. Altså, vi har et luksus problem og trenger deres hjelp! Så, hvilken tur hadde du valgt?? Hvis noen av dere har gått noen av disse rutene eller har forslag til andre turer hører vi gjerne fra dere!

I går fant jeg en diger varde her i Junkerdalsura naturreservat, rett utenfor kontordøra. Der hadde noen brutt løs flere store steiner fra en over 100 år gammel kjerrevei, for å bygge en gigavarde.

Jeg tror det i hovedsak er utenlandske som bygger ved Polarsirkelsenteret. Vi finner ofte varder med ferdige plaketter som er limt på varden. Disse stammer fra tyskere.