Vinnerliste

Kan ikke forstå at de skal ha så veldig ulike egenskaper. Formen på innertelt hadde gjort at jeg hadde valgt Fjellheimen(rektangulært) 10 av 10 ganger. Lofoten Pro Fjellheimen Pro

Ytterteltet er egentlig like stort eller større enn på solou. Innerteltet er mye større. Spørs hva du skal ha i ytterteltet da. Det er plass til en ryggsekk og sko, og man har god plass til matlaging i teltet: Tørking av søkkvåte padleklær går også, men det er ikke mer plass enn nødvendig til slike aktiviteter:

Hadde for en måneds tid siden en flott dagstur til Rønnomnibben i Drangedal. En flott tur i variert terreng som ga en praktfull utsikt som premie på toppen. Jeg gikk opp fra Gautefallvegen i sør, men det skal gå en ganske bratt sti opp fra Tørdal i nord. Den får prøves en annen gang. Prøver meg litt som amatør youtuber, så dere kan se litt fra turen.

SnoSeal og hårføner. Ikke mye som trekker bedre inn. Men det mykner læret…

Min erfaring er at Sno-seal holder. Den inneholder fett også. Det er litt jobb å få den til å trekke inn, men riktig gjort, synes jeg jeg får det til. Den beste måten å bli kvitt det som ligger utapå, på, er å slite det av i bruk. Gå i vegetasjon, så er det fort borte.

Hilleberg Anjan er akkurat under på 1.9kg. https://www.fjellsport.no/merker/hilleberg/hilleberg-anjan-3-rod

Eksempelvis Hilleberg Anjan 3 er i samme kategori som teltet du linker til over.

Det å klipse av er noe Hilleberg selv viser i sine videoer når de viser frem teltet. Får ikke lov til å bruke den koden på Hilleberg lengre men jeg hører rykter om at det finnes en Fjellforum kode som gir 20%. Det var jo forøvrig snakk om 3 sesongers bruk her ikke 4, vurder Niak. Er både litt større og litt lettere enn Unna.

Du har plass til en del i «forteltet» og om du har innerteltet åpent, så er forteltet og innerteltet samme rom egentlig. Du kan også legge ett skumunderlag over terkselen, slik jeg ofte gjør, og få god gulvplass. Forteltet blir også større om du knyter en kort snor i pluggfestet på midten, men da blir det en liten glippe ned til bakken. Men egentlig er størrelsen på innerteltet viktigst, synes jeg. Eller blir det jo trangt så lenge man lukker innerteltet. Med åpent innertelt er jo alt i ett rom. En tom ryggsekk har jeg også lagt under innerteltet, i fotenden, i hjørnet mot inngangen. Du får sett bedre på den videoen her. Har viser han både Solou og Unna, og han får plass til mer i ytterteltet på Unna enn Solou: Men for all del, det er på ingen måte verdens beste telt for alle.

Jeg vil anta at den bommen som er tegnet inn på Movollvegen er høyst levende og vegen er stengt, men jeg ser det er det er en parkeringsplass ved FV705 der Movollvegen starter, jeg ville ha parkert der, labba innover grusvegen evt hatt med sykkel. Det ser ut som det er greit å vade i normal vannstand mellom Blankhåen og Lervahåen, så jeg ville ha prøvd meg på det. Alternativet er inn Hyllingsdalen, men den vet jeg er stengt ved Torsvollen, så det blir ganske langt. Det er for øvrig fin grusveg innover, selv om det er tegnet inn traktorveg og grei parkering ved Torsvollen.

Fra tur i Finnmark for litt over en uke siden. Engelsk tekst da den er postet andre steder. I tested the X-Mid 2 Pro at Norway north high mountains on a 5 day long hike. So far so good . Easy pitch regardless of terrain. No condensation in foggy / light rain. No problem with winds up to 15 m/s, didnt bother to adjust pitch. Missing: Indoor oportunities for attaching lines. Here is a photo of my sock collection More photos:

En liten fotorapport fra min aller første tur til Hardangervidda i fjor i slutten av August. Med utgangspunkt fra parkeringsplassen ved Ulevå, noen kilometer vest for Haukeliseter fjellstue, og til sørlige delen av Nedre Hellevatnet der det renner ned mot Songavatnet. Dag 1: Fra parkeringsplassen, med utsikt i den retningen turen går. God stigning i starten, og som vanlig var jeg i dårligere form enn jeg trodde. Første flate området man kommer til, ca halveis opp. Var såpass fint her at jeg vurderte nesten å slå opp teltet her første natta. Trollnup i bakgrunnen. En liten elvekryssing på toppen, før man begynner på veien ned mot Mannevasstjønn. Utsikt over Mannevasstjønn. Herfra er det grei vei ned mot Mannevatn, dog litt lang og drøy oppoverbakke etter Mannevatn videre innover.. Fant en flott teltplass, med et stort flatt område, rett på nedsiden av broen før man krysser elva som renner ned fra Holmasjøen. Utsikt mot Sandflofossen. Camp er oppe, og da er det på tide å koke litt vann til Real turmaten.. The waiting game.. Klassisk dilemma på tur, og værre er det jo mer sulten og sliten man er.. ...endte med at jeg la meg i soveposen og spiste derifra. Hadde med radio, men det var kun på denne teltplassen jeg hadde signal. Null signal på neste teltplass... Våknet midt på natta og var ganske våken, så da ble det te og sjokolade Dag 2: Lading av mobiltelefon mens campen pakkes ned før turen går videre. Broen som krysser elva der Holmasjøen renner nedover mot Øvre Poddevatnet. Utsikt mot der jeg kom fra, broen og stien til venstre i bildet, og Holmasjøen på høyre side. Ganske bratt den oppoverbakken her, så derfor ble den spart til dag 2.. Utsikt mot Sandfloegga og vannet(1337m) som renner ut i Sandflofossen. Brokryssing ved Simletindvatnet(til høyre i bildet) og en liten matpause på andre siden.. Har nå gått av stien som går til Hellevassbu, og går opp lia på sørsiden av Simletind og krysser over til Nedre Hellevatn. Utsikten her er ned mot der jeg kom fra, broen fra forrige bilde er ca midt i bildet, og stien mot Haukeli følger elva på venstre side i bildet. Stien mot Hellevassbu følger vannkanten nede til høyre i bildet.. Utsikten utover vidda på andre siden av fjellene, og kan endelig se steinstranda som jeg hadde som mål for turen. Fikk en ganske god mestringsfølelse når jeg endelig så målet! Bratt steinur på vei ned, så her gjaldt det å gå forsiktig med tung sekk og slitne bein... Fant noen få, men store blåbær på vei ned, så ble en liten pause for å spise. Dag 3: Våknet tidlig, så da passet det fint å knipset litt bilder av "telt i soloppgang".. Stjernebacon til frokost Så var det på tide å prøve fiskelykken. Skal ikke akkurat skryte av fiskehellet på denne turen, det var helt dødt der jeg hadde teltet, både morgen, ettermiddag og kveld. Ikke et eneste vak faktisk. Men nedover elven virket det til å være litt mer liv, stadig noe som var borte på kroken og som fulgte etter den, men ble bare 3 fisk som beit på. Siden de ikke var så store så fikk de lov å svømme videre. Satt og sluken fast en rekke ganger i stein i elva. Klarte heldigvis å få den løs hver gang.. Avslapping og middag i teltåpningen etter en lang dag med fiske. Dette var og første turen der jeg hadde med det nye Therm-a-Rest Z-Lite SOL-underlaget. Det var mye enklere å ha med å gjøre enn Bamse-underlaget. Var kjekt å slippe at det rullet seg sammen når man la det utover. Fordelen med Z-lite var at det var firkantet, og ga flere bruksmåter. Dag 4: På tide å begynne turen hjemover igjen. På vei tilbake gikk jeg langs vannet og mot Hellevassbu til jeg kom til stien, for å gå den helt ned. Planen var egentlig en overnatting til på vei nedover, ved Mannevatn, men værvarselet for dagen etter var igrunn ganske dårlig, mye vind og regn. Etterhvert som jeg gikk bestemte jeg meg for å gå helt til bilen. Og et stykke før Mannevatn begynte jeg å bli smådårlig så tempoet gikk drastisk ned og med mange småpauser. Har nok bare meg selv å takke, siden jeg spiste og drakk alt for lite, samtidig som jeg presset kroppen hardt for å rekke fram til bilen. Endte med at jeg måtte ha spypause når jeg kom til Mannevasstjønn, før jeg endelig kunne gå videre. Etter 11 timer med slit kunne jeg endelig ta av sekken, sette meg i bilen og kunne drikke en lunken Coca Cola-boks som hadde ventet på meg. Siden jeg var såpass dårlig og sliten bestemte jeg meg for at det ikke var så lurt å sette seg i bilen og kjøre 4 timer hjemover, men heller ta en overnatting på Haukeliseter fjellstue. Og den avgjørelsen angrer jeg ikke på, for de hadde ledig rom med hotellstandard, så da ble det middag først, og så en god lang dusj på rommet! ...og iskald cola fra resepsjonen når man kunne slappe av på senga Det ble ikke mange bildene denne dagen, hvertfall ikke som er noe vits å vise fram, men noen ble det jo. Her fra Øvre Hellevatn, og utsikten mot fjellene vest for Hellevassbu. Her var det utrolig flott, ble stående en stund her å kikke... Utsikt ned mot Hellevassbu Sau i solnedgang, ved Ulevå. Utsikten fra døra til rommet jeg fikk på Haukeliseter. Angrer ikke et sekund på at jeg overnattet der. Bra service, meget god mat og veeeldig god seng! Kart over ruta og teltplassene: Som en liten konklusjon for turen, så vil jeg si den var helt super, selv med en svært hard siste dag. Man lærer seg selv å kjenne ganske så bra på slike turer, spesielt med litt motgang her og der. Planene for å ta flere turer i området er allerede i gang. Men kanskje begrense det til der første teltplass var og nedover Poddevannene og mot Årmotvatni. Skal slutte å ta med meg fotostativet, det veier ca 1,3kg og ble ikke brukt til annet enn å støtte opp solcellepanelet. Sekken er tross alt tung nok fra før. Som stativ ble bare kameraet plassert på en stein, men har kjøpt et lite Gorillapod-stativ så det kan stå litt mer stødig. Siden denne turen har jeg og handlet lettere og bedre dunsovepose samt en mindre og lettere radio. Så bare på de to er det spart ca 500gr til.. Fotoutstyr som ble brukt: Kamera: Canon EOS M10 Optikk: Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM og Canon EF 85mm f1.8 med EF-M-adapter.

For omtrent tre timer siden var jeg oppom en topp rett nord for Honerudsetra i Nordmarka, en kjedelig skogkledt kolle med litt utsikt mot Gjørudshaugen, en annen litt kjedelig skogkledt kolle. Dette var min topp nr 219 over 500 meter i Nordmarka. Såvidt jeg kan se er dette den siste jeg manglet (pf 20). Dermed har jeg vært på alle sammen. Jeg er helt sikker på at verden er nøyaktig den samme etter dette. Det har tatt cirka 7 år. Noen systematisk samling har jeg egentlig ikke drevet med før de siste tre-fire. Svært ofte viser det seg at en topp jeg har besøkt har en nabo jeg burde vært på. Dermed blir det en ekstra tur omtrent like lang som den forrige. Det har ikke på noe tidspunkt bekymret meg. Hensikten har aldri vært å bli fortest mulig ferdig uansett. Det store poenget med toppsamling er at man hele tiden går nye turer. I hvert fall for meg. Med litt planlegging tror jeg dette ville tatt omtrent to sommersesonger. Det forutsetter at jeg hadde hatt en skikkelig liste å gå ut ifra til å begynne med. Det hadde jeg ikke. Svært mange av toppene oppdaget jeg underveis og listen som jeg trodde ville være på omtrent 120 topper viste seg etterhvert å bli nesten dobbelt så lang. Hensikten med slikt er uansett ikke så lett å forklare. Jeg rettferdiggjør det med at det tross alt ble en bok av det (link under). Selv om den egentlig ikke er en toppturbok er det ganske mange toppbeskrivelser der. Konsekvensen av dette var ellers at jeg måtte gå en masse topper om igjen fordi jeg ikke husket akkurat hvordan de så ut. Det er helt sikkert en eller annen topp som jeg ikke har greid å finne, men jeg har gått på alle jeg har visst om og funnet. Det er mange tvilstilfeller, altså topper med pf rundt 20. Jeg har tatt med dem så lenge jeg ikke har vært helt eller nesten helt sikker på at de ikke er høye nok. Jeg tror nok en nøyaktig måling vil gi en liste som er kortere, heller enn lengre enn min. Jeg kommer til å publisere en liste over toppene, men den må ryddes litt i, blant annet på grunn av unøyaktig navnsetting og noen upresise høydeangivelser. mvh Bjørn Revil

For et fantastisk prosjekt! (jada, jeg veit innlegget begynner aa dra paa maanedene, men regner ogsaa med at en positiv kommentar ikke kan komme for seint)... Jeg har selv toppmania i Oslomarka og skulle gjerne ha dratt samme knallide. Har du publisert en liste over toppene? Hadde vaert knall aa se. Skal jeg vaere aerlig synes jeg det kan vaere vel saa flott aa komme opp paa en god utsiktskolle i Nordmarka enn paa et fjell i Jotunheimen. Ikke fordi utsikten er bedre, selvfoelgelig ikke, men fordi den kommer mer overraskende. Paa skogskollene blir de knappe aapningene man finner mer verdt... ogsaa kan man ikke minst legge seg tilbake i gresset og tenne et baal. Det gjoer turen for meg Beklager forresten ae-, oe- og aa-ene mine. Sitter paa en nettkafe-pc i Bangladesh.

Jeg har sett tendensene lenge. En ny type vandrere tar til fjells og denne sommeren på Hardangervidda ble dette tydelig. Nå kan det sies at denne steinbua ligger kanskje litt for lett til, bare 2 timers gåing for en sprek ungdom. Jeg bruker 3. Det har i alle år stått ei plastbøtte i bua for å hente drikkevann med, men jeg har merket meg for noen år siden at noen begynte å bruke den som søppelbøtte. Og dermed gjort den ubrukelig som vannbøtte. Nå i sommer så jeg at ei ny bøtte, ei staselig ei i rustfritt stål og merket med "Drikkevann" , var plassert i bua. Ved siden av "søppelbøtta" som er overfylt. Men noen har allerede konvertert den til søppelbøtte og i bunnen ligger aske gravet ut av peisen. Som glatt kunnet blitt drysset ute. Det er bare god gjødsel. Hva er denne greia? Det er ikke nødvendig å legge igjen ei brukket fyrstikk som søppel noe sted i fjellet. Dry Tech og annen populær turmat kommer i lett emballasje og med en liten dedikert plastpose sekken produserer en ukes tur knapt ett par hundre gram søppel. Det er null pes å ta det med. Disse steinbuene har ikke noen housekeeping som kommer og rydder etter gjestene. Det er bare ett ord som passer for disse som gjør dette. Begynner med idi og slutter med oter. Denne gangen stod det bare 2 tomme gassbokser igjen på gulvet. Det har til tider vært flere. Jada, jeg vet att alle gassbrenner brukerne bedyrer at de tar med de tomme boksene hjem. Men jeg vet bedre, og har opparbeidet meg kraftige fordommer mot gassbrennere. Det som virkelig tok kaka var signaturen på veggen. Det har vært tradisjon i denne bua å risse navn i veggene. De eldste signaturene er snart 100 år gamle og det har gitt denne bua en trivelig atmosfære. Dragerne i taket er fra 1890. Hvor mange hundre år steinbua er vet ingen, men det kan dokumenteres at den ble rehabilitert med nytt tak i 1890. Den har stått åpen for alle i alle disse årene, ett både trivelig kulturminne og ett takknemlig ly for en våt & kald vandrer. Men nå har barbarene oppdaget den. Den ender kanskje med å bli dekorert som busskuret utenfor ungdomsskolen oppi bakken her. Ikke noe å glede seg til. Heldigvis har jeg mange gode minner også fra denne steinbua...