Vinnerliste

Ja. Altså 150 m forbod ligg i lov. Ut over 150 m kan "Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe". Vanleg telting kan neppe tolkes til å gå innunder dette. Regulering av ferdsel må avgjerast av kommunen § 15.(Regulering av ferdsel på visse friluftsområde) Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Der det ligg forbod frå DNT om å stoppe telting bør dette vise til vedtak/forskrift frå kommunen. Dersom det ikkje ligg vedtak kan ikkje grunneigar eller bruker gå ut over det som ligg i lov. Merk at telting og ferdsel kan vera forbode etter andre lover til dømes naturmangfaldlov eller forskrifter for å ivareta drikkevatn o.l. MEN det må ligge ein hjemmel og eit vedtak/forskrift bak. Her er det ein veldig god podcast som omhandler friluftslov og allemannsrett, anbefalt (sjølv om den ikkje tek spesifikt dette temaet opp): https://podtail.com/no/podcast/uteliv/friluftsloven-med-fredrik-holth/

Jeg skal ikke skryte på meg lokalkunnskap der, men jeg synes Viglsjøen og omegn ser ut som et spennende område...

Finnkoisjøen er også nedtappet. Satellittbilde: Om du skal til Ramsjøen/Finnkoisjøen er det bomvei helt frem til Finnkoidammen, og der skal det være mulighet for å parkere. I såfall bør man nok parkere så man er helt sikker på at man ikke blir stående i veien for de som jobber med vedlikeholdsarbeid der oppe. Derfra er det vel T-merket sti opp til Ramsjøen, mener jeg.

Til Sylsjøen kan du kjøre helt inn til demningen med bil og parkere der. Jeg var der selv ett døgn i månedsskiftet august/september for noen år siden. Ikke noe stort fiske den gangen (fikk et par ørreter på 4-500 gram, bra kvalitet), men det kan jo gå bedre for deg. Det anbefales å ta med gummibåt/kano for å komme bedre til fiskeplassene. Fiskekort fås kjøpt på natureit.se. Merk at det er fredningstid fra den 16/9; da er alt fiske forbudt. Når det gjelder vann i nærheten, finnes det pen fisk i Skreddarsjøane (det har jeg selv observert). Skarddørsjøene (svensk del) er også en mulighet; her finnes det røye av brukbar størrelse.

Har ikke opplevd at den lekker dun. Stoffet er tynt, men har ikke brukt den nok til å si noe om varighet over tid. Men det har ikke vært noe problem så langt.

Det var vel ikke snakk om å fjerne 150 meters-grensa i 2013, men å korte den inn i kystnære strøk. Det står jo også i saken du linker til (min utheving): Dog virker det som det var foreslått å fjerne 150 meters-grensen på en høring i 2009: Dette ble i resultatet etter høringsrunden i 2009 modifisert: Ellers kan man lese under Meldinger til Stortinget på regjeringens hjemmesider (Meld. St. 18 (2015–2016) om kapittel 5) : Så det har nok vært ganske bred motstand mot både å fjerne 150 meters-grensa i sin helhet, og å få 50 meters-grensa inn i forskriften møtte også motbør. Så da virker det som disse forslagene utgikk eller ble noe modifisert. Nå er ikke jeg jurist, men for meg virker det som det har vært flere høringer med litt ulike forslag, og at forslagene du nevner ikke ble innarbeidet i endelig (og gjeldende) forskrift. Uansett, gjeldende lovverk er til enhver tid tilgjengelig på Lovdata, og der ser det ut som 150 meters-grensa har levd i beste velgående siden 1957. Men i 2011 fikk § 9 en ny setning som trådte i kraft fra 1. januar 2012: Kort oppsummert virker det som at fasit har blitt: 2009: Høringsutkast med forslag om å fjerne 150 meters-grensa → Motstand i høringsrunden 2011: Ny friluftslov kunngjort, med ny presisering om at departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter, ikrafttredelse fra 2012 2013: Nytt høringsutkast med forslag om forskriftsfestet 50 meters-grense i kystnære strøk → Motstand i høringsrunden 2013: Endringer i friluftsloven innført, men nevnte forslag om 50 meters-grense utgikk

Hva sikter du til her? Fra Friluftslovens §9 om rasting og telting; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16/§9#§9 "Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter fra bebodd hus (hytte) i kystnære områder."

Yay! Fordi jeg har 2-persons raft, og har stor nytte av å fylle packraften for å få med unger og alt stæsjet det medfører. ikke sett noen ulempe med tizip så langt.

Nay! Som flere skriver, ser ikke helt poenget. Ville etter min mening vært den tingen som jeg har minst bruk for og sannsynligvis vært først tingen som hadde røket om jeg skulle spart vekt i sekken. Har sove ute stort sett under alle værforhold som finnes, både her hjemme og ute i verden. Kodens og fuktighet får du uansett vær og temperatur. Jeg er fornøyd så lenge teltet ikke blåser bort, ikke våkner opp under en foss eller våkner opp av brunsnegler kravler over hele soveposen. Tåler du ikke litt fuktighet eller kodens, så har du en case om du skal på tur.

Slett ikke noen dum idé, men funker det ikke like bra med en skrukork? Hvertfall før de begynte å lenke dem fast i flaska 😛 Når det gjelder teltplugger er jeg ikke mer nøye på det enn at jeg kjøper rimelige aluplugger. Nei, de holder ikke uendelig lenge, men aluminium er særdeles resirkuleringsvennlig. Så skal det også sies at jeg ikke drar på turer som krever veldig mye av utstyret og er neppe i målgruppa for sånne superplugger (selv om de unektelig appellerer til nerden i meg).

Hjortelusflua flyr rett på, ja. Eneste som taler mot HLF (omtrent like irriterende som ALF), er Vesterålen. Men redd du må våge deg tilbake til soppterrenget og fange noen eksemplarer til undersøkelse og fotografering. Husk å melde fra om hvor du går og at det er ingen skam å løpe i panikk

Hjortelusflue, flått og knott er noe herk, som Noah ikke hadde trengt å ta med i Arken den gang ved forrrige flom. Elgen

Når jeg har fått hjortelusflue på meg på tur, har noen sluppet vingene kjapt, mens andre ganger har jeg funnet de når jeg har kommet hjem fra tur, da med vinger. Så varierer veldig hvor kjapt de slipper vingene etter min erfaring. Kan forresten tipse om at å ha en kam med på tur er kjekt, da er de lettere å ta om de lander i håret.

Varder er ikke en vits, de er viktige. Ikke bare som kulturminner men også som navigasjon, som er årsaken til at de ble bygget i utgangspunktet. Hvis det hadde vert for alle turistvardene så hadde det fremdeles vert mulig å bruke dem til deres egentlige hensikt den dag i dag. Det var også oppmerkingen til DNTs orginale ruter på 1880 tallet.

Har ikke erfaring med Fisher, men har hatt 2 par Åsnes med brudd på to forskjellige modeller. Begge ble reklamert på like før de var 5år gamle. Ikke en antydning til diskusjon om det var reklamasjon eller ikke. Fikk nytt par første gang, pengene igjen for par nr 2 siden modellen ikke var på lager. Kan kjøpe nye for samme pris om jeg vil. Venter isåfall til neste sesong. Har ihvertfall ikke noe å utsette på service. Begge parene var mye brukt, men behandlet pent.

Jeg kjøpte for noen år siden Fischer E99 Crown, som er smørefrie. Jeg tenkte å bruke dem på typisk påskeføre, men ender veldig opp med disse skia på andre fører også dersom jeg skal gå mest utenfor løypene. Glider er viktig å bruke på smørefrie ski også, og med flytende glider i festesonen har jeg fått bedre glid og har unngått klabbing. Min erfaring er at disse skiene har litt mindre glid enn smøreski, noe jeg merker lite/ingenting til utenfor løypene, og oftest bedre feste enn smøreski. I forhold til ski med kortfell (på f.eks. Åsnes Rago, tilpasset skien og brukeren) synes jeg gliden er mye bedre mens festet oftest er noe mindre enn med kortfell. Derfor tar jeg noen ganger med meg Madshus Intelligrip kortfeller når jeg vet jeg skal gå en del oppover - disse kan brukes på mange typer ski (de festes i skituppen, og har glidebelegg fram til kortfellen). Skal jeg gå enda brattere er jo langfell kjekt å ha.

Sikkert lurt å kutte ut hvitt sukker, men den honningen du bruker i stedet for sukker inneholder mellom 70 og 80% sukker så forskjellen er kanskje ikke så stor. MEN, og det er et stort MEN, honning har ca. 10 % høyere søtningsgrad enn sukker. Det betyr at man kan bruke en mindre mengde honning for å oppnå samme søtsmak enn om man bruker vanlig raffinert sukker. Honning inneholder i hovedsak de to monosakkaridene glukose og fruktose, i tillegg til sukrose, maltose og melizitose. Det høye innholdet av fruktose gjør at man får et jevnere og mer stabilt blodsukkerinnhold ved inntak av honning enn ved inntak av sukker. "Honning er sunt året rundt". https://www.honning.no/naringsinnhold

Til den største delen av mine skiturer tenker jeg som deg i forhold til fart og glid, jeg går stort sett med pulk og feller på skia. I slake nedover bakker er det klart jeg merker at fellene bremser en del, men alternativet er jo og stoppe opp for og ta av og på feller. Alt i alt vil jeg kanskje tro en taper mer tid på det, men nok om det. Nå vet ikke jeg om du tenker å gå med pulk på skiturene dine, men i så tilfelle vil jeg anbefale og kjøpe med et par lengfeller for og ha til de bratteste kneikene. Når jeg kjøpte skia mine påsto selgeren at det selv med tung pulk var godt nok hold i kortfeller til bratte bakker, det har hvertfall for meg vist seg og være så langt fra sannheten som overhodet mulig. I bratte bakker har jeg slitt som en hund med kortfeller, i dag er det langfell som gjelder i slike bakker. Tilbake til det du egentlig spør om så kan jeg si at jeg aldri smører eller gjør noe mer med skia enn en sånn sprayimpregnering kortfellene som skal hjelpe litt med glid, mine Åsnes Nansen går nokså greit i oppkjørte løyper også, men som det allerede har blitt nevnt går de ikke helt ned i "trikkesporet". Selv går jeg med 75 mm binding med slik bøyle rundt hælen, fungerer utmerket. Så altså: Ja du kan kjøpe et par fjellski og sette på de kortfeller og gi fullstendig blaffen i smøring og prepping og bare kose deg på tur.

Jeg er sjelden plaget med lyd fra de smørefrie. Kjører du på hardt føre, og spesielt litt ruglete, kan det bråke. Spesielt i skuterspor som Boggabogg refererer til ovenfor Og som nevnt er min erfaring at smørefrie ski glir litt dårligere enn smøreski (og mer i kalde forhold og harde spor), men at det i de fleste tilfeller ikke er plagsomt (eller en gang merkbart). Og jeg har lett glidd fra smøreski en del ganger også (de har sikker ikke glida skikkelig, eller hatt på smøring som streker...). Så gliding hjelper godt (jeg bruker vanlig smelteglider foran og bak, og flytende glider i smøresonen). I praksis ender jeg oftest opp med å bruke mine smørefrie fjellski når jeg skal gå mest utenfor spor, både på kaldt og varmt føre. Og jeg føler jeg kan smøre ski og har ikke noe imot å gjøre det, det blir bare enklere med smørefrie og jeg får godt feste og god nok glid i de fleste forhold (unntak kan være veldig isete føre - evt. kan man legge på klister og få en rensejobb etterpå). Da jeg kjøpte skia trodde jeg jeg bare kom til å bruke dem på typisk vått påskeføre, men jeg tok feil.

Kortfell er kjekt. Da slipper man å smøre og det gir normalt mye bedre feste enn smøring, men man får samtidig en del dårligere glid (noe avhengig av type/bredde/lengde på fellen). Jeg bruker kortfell nesten bare om det er jevnt små-bratt oppover et stykke (men vet at andre bruker kortfell oftere). Man får også kortfell til bruk på ski uten spesielle fester på skia: Madshus Intelligrip Smørefrie ski m/mønster i sålen gir normalt godt feste, ofte bedre enn ved bruk av smøring synes jeg, og samtidig god glid i hvert fall utenfor løypene (igjen - min mening) - mine smørefrie ski glir veldig mye bedre enn de jeg har prøvd med kortfell (Åsnes syntetisk og mohair, Fischer, Madshus). På tur med mine smørefrie E99 har jeg noen ganger også med både kortfell og langfell, for bruk ved hhv. bratt oppover og veldig bratt oppover Spesielt ved vekslende føre rundt null eller typisk vått påskeføre er smørefrie ski eller kortfeller kjekt å ha. Da er også forskjellen i glid sammenlignet med smøre-ski mindre enn ved kaldt føre.

Det er mange forskjellige meninger og synspunkt ang. fjellski, og her kommer noen av mine: Ski som skal gå nedi løyper bør ikke være bredere enn f.eks. Åsnes Gamme, Åsnes Amundsen, Fischer E99 (f.eks. er Åsnes Nansen og Fischer E109 litt for brede) Fischer E99 (som jeg har) og Åsnes Gamme er gode allround-ski (for fjellbruk, hytte-til-hytte, telemarksvinger, går fint i løyper). Jeg tror de er relativt like i egenskaper For f.eks. Fischer E99 og Åsnes Gamme passer både NNN BC og 75 mm bindinger bra. For bredere ski liker jeg bedre 75 mm (jeg har E109). NNN BC er litt lettere å gå med, 75 mm (spesielt med vidje) litt mer stabile for nedkjøringer (men sko er viktigere!) For å kunne kjøre telemark er det viktig med gode og stabile sko. F.eks. er jeg fornøyd med Crispi Stetind NNN BC på Fischer E99 Skoa Alfa Skarvet er av flere på forumet her betraktet som litt vel myke Forsøk på konklusjon: Jeg tror ut fra hva du skriver at du bør vurdere Åsnes Gamme eller Fischer E99 (Xtralite). Skisko er viktigere enn bindingstype, så finn noen som passer på foten din (og helst er relativt stabile - Crispi Stetind er bra for meg og f.eks Crispi Svartisen ser bra ut og får gode kritikker på Fjellforum). Så velger du NNN BC eller 75 mm binding etterpå. Bonus-mening (litt kontroversiell kanskje ): Jeg har et par Fischer E99 Xtralite Crown - de er smørefrie og det synes jeg er veldig kjekt utenfor løypene. I løyper går det greit også, men smøreski gir hakket bedre gli (dog ikke mye: husk å bruke glider på smørefrie ski også - jeg bruker flytende i festesonen (det hindrer kladder også)). Fischer er visst kjent for å ha det beste smørefrie systemet. Enkelte andre bråker fælt...