Vinnerliste

1. Kinavariant på 24 gram som brukes til å koke vann i titankopp til suppe og kaffe ifm jakta på høsten og derfor oftest parres med en 100 grams gassboks: Bilde: 2. En Firemaple toppmontert brenner med noe bredere stråle enn raketten nevnt over, men den har også doble vekta og veier rundt 50 gram om hukommelsen stemmer. Brukes mesteparten av sommeren til steking og koking i panner og kjeler bittelitt større enn titankoppen nevnt over: Video: https://www.instagram.com/p/BRQ-gVBANWV/ Bilde: 3. Slangebrennervarianten av foregående. Litt stødigere, men følgelig noen gram tyngre. Kanskje den mest brukte sommerprimusen. Brukes innimellom på vinteren også om det ikke skal bæres for langt. (Som om vektforskjellen til de andre skulle ha noe vesentlig å si for sekkens totalvekt) Video: https://www.instagram.com/p/BXz9UVIHZOA/ Bilde: 4. Denne har jeg to av. Primus Omnmilite Ti. Brukes stort sett på vinteren og med bensin. Video som viser den med og uten silencer. Det er en betydelig forskjell i lydnivå. Brennstoff-forbruk og koketid er uendret ihht mine tester: https://www.instagram.com/p/BQ8-J97l2Q-/ Bilde: Rekker ikke mer i dag - kommer tilbake med resten av samlingen. Som dere ser har vi stadig økende vekt nedover her så det er ikke noen lettvektere de som kommer siden...

Fin tråd! Her er min samling: -- Gass -- Primus Firestick Stove Ti Go-to brenneren når det skal pakkes lite og lett og for det meste kun kokes vann. Jeg liker godt at konstruksjonen er solid når den er pakket sammen, noe som gjør at man fint kan stappe brenneren hvor som helst på sekken uten å være bekymret for den. Funker fjell til sitt formål. Medfølgende Piezotenner er også ganske fin. Denne har jeg faktisk to stk av. Jeg reklamerte på den første som ikke stengte seg av skikkelig når man hadde skrudd igjen. Fikk bare ny i posten uten å måtte sende inn den andre. Nå viser det seg at den andre også lekker noe bittelitt gass når den er skrudd igjen, så rutinen er å alltid skru brenneren av gassboksen med det samme den ikke er i bruk. Trangia GB74 (med Trangia 27 eller Trangia Triangle) Enkel og billig brenner som gjør jobben den skal veldig godt i kombinasjon med Trangia 27 stormkjøkken eller Trangia Triangle. Brukes gjerne når det skal kokkeleres litt mer på tur. God regulering og bredt brennerhode er blant kvalitetene. Får plass til brenneren inne i Trangia 27 + den minste kaffekjelen for et meget kompakt og komplett kjøkken. -- Multifuel -- Trangia X2 (Primus Multifuel?) Kun i boden som backupbrenner, eventuelt beredskapsbrenner. Hissig sak som er vanskelig å regulere skikkelig. Når jeg først kjøpte denne var multifuel nytt for meg, og jeg fant fort ut at det er en brenner med bedre regulering jeg ønsker, men jeg likte godt at brenneren passet i Trangia stormkjøkkenet. En tanke kommer til... Primus Omnlite Ti (Med Trangia 27 eller Trangia Triangle) ... Tanken ble selvsagt: Kan jeg ikke bare ta kroppen til Trangia X2 og montere den på en Primus Omnilite Ti (og omvendt)? Det kunne man veldig fint gjøre, og med noen enkle modifikasjoner i Trangia 27 stormkjøkkenet hadde jeg plutselig en multifuelbrenner med veldig god reguleringsmulighet som også passet i Trangia stormkjøkkenet. I tillegg fikk plutselig X2-brenneren nå nye fine titaniumsbein og kan brukes for seg selv uten et stormkjøkken. Mer om Frankenstein-brennerne kan leses her: Forrige vintersesong begynte jeg å bruk Trangia Triangle istedenfor Trangia 27 for Omnilite-oppsettet. En del mer kompakt i bruk, og bittelitt mindre mikk, men selve pakkvolumet blir i essens det samme som hvis jeg tar med hele Trangia 27 på tur i pulken fordi Trangia 2.5l kjelen ermed på turen uavhengig av brenneroppsett (27-settet passer inni denne). Veldig fornøyd med oppsettet på vinterstid. Driftssikkert og enkelt å vedlikeholde. Eneste jeg har å utsette på er at effekten godt kunne vært noe høyere for å spare litt tid (les: ører) på snøsmelting. Soto Stormbreaker Nyeste leketøyet på blokka. Jeg trodde lenge Soto multifuelbrennerne var bråkete max-effektbrennere uten så mye spennende å tilby. Helt til jeg så noen videoer av både Muka og Stormbreaker og ble veldig fenget av ideen om å eie en selv. Multifuelbrenner som tar både bensin og gass uten dysebytte, brenner vesentlig stillere enn Omnilite og med vesentlig høyere effekt - I tillegg til å ha en ganske habil reguleringsmulighet (ikke like god som Omnilite, men man får fint til å steke mat i panna likevel). Forvarmingen på denne er temmelig unik fra andre tradisjonelle primuser. Jeg har brukt den mye med gass i år og gleder meg til å ta denne mer i bruk den kommende vintersesongen med bensin også. Og faktisk veier brenneren + gassadapter + bunnfolie-plate-ting + litt rep-deler bittelitt mindre enn Trangia Triangle + Trangia GB74!

Jeg har aldri brukt bunnduk, men har hatt mye kondens. Min tanke er at med litt tørking og risting, evt demontering av innerteltet vil gjøre at det som er igjen av fuktighet er langt mindre vekt enn det bunnduken vil veie. Jeg ser ingen annen fordel med bunnduk, selv på superlette telt. Dessuten tørker teltet utrolig raskt i sola (om man er så heldig at man har godt vær da).

Ser ut til at @tshansen bruker teltet ganske likt som meg, altså settes opp på kveld og pakkes neste morgen. Om teltet er vått når det pakkes ned, tar det lang tid å få det tørrere, da det ofte er lite tørk i kveldslufta. Når turen er ferdig og jeg pakker ned teltet for siste gang betyr det ikke noe om teltet er vått. Tror nok bruksmønsteret mitt gjør at jeg foretrekker så tørt telt som mulig gjennom turens lengde. 😃

Jeg er faktisk smått overrasket over svarene i denne tråden. Jeg vil si det er natt og dag i forskjell på bruk av bunnduk eller ikke når det kommer til Kondens i teltet. Jeg kjørte lenge uten selv, men jeg fikk meg tidenes aha opplevelse etter innkjøp av bunnduk eller footprint som det heter. Mulig det ikke spiller like stor rolle for de som setter opp telt og har tid til å lufte det godt ut hver morgen og kveld, men til mitt bruk, som setter det opp på ettermiddag/kveld og pakker det ned igjen rett etter morgenkaffen, er det helt håpløst uten. Lite som er så travelt som å pakke ned og opp vått telt hver dag.

Bruker og har alltid brukt bunnduk. Syns det bortsett fra å beskytte selve teltbunnen fra slitasje, har den gode egenskapen at det reduserer kondens betraktelig. Veldig synlig når teltet skal rives og pakkes sammen. Teltbunnen er tilnærmet tørr, mens bunnduken er mer, eller mindre våt/fuktig avhengig av underlaget teltet har stått på. Syns også det er mye hyggeligere å pakke ned (og opp) et tørt og ikke minst rent telt. Det er mye fuktighet i bakken så bunnduken kan med fordel også dekke bakken i forteltet. Da dannes det mye mindre kondens på innsiden av ytterteltet. Og med gode lufting i tillegg har du gjort så godt du kan for å redusere kondens. Vinn vinn, sier jeg😃

Hei! Jeg er sjøl skogeier og forsøker etter beste evne å drive skogen innenfor rammen av hensyn både til biologisk mangfold og friluftsliv. Det er ca. 125 000 skogeiendommer i Norge, og interessen for miljøvern blant alle disse eierne vil sjølsagt variere. Men skogeiere er forpliktet til å følge PEFC standarden som setter temmelig strenge krav til utførelse av skogsjøtsel og drift. Avvik fra standarden forekommer dessverre. Vedr furugadder og tyrirøtter er situasjonen den at disse dannes først etter svært lange tidsperioder. Og mange friluftsfolk brenner bål. Jeg driver mye med friluftsliv og brenner sikkert 10-20 bål i løpet av høst/vinter. Men jeg benytter altid tørre kvister nederst fra levende trær. Hvert år taper vi viktige elementer for biologisk mangfold i skogene våre når folk brenner furugadder og tyrirøtter. Og det tar svært lang tid for naturen å erstatte disse levestedene for mange arter. Anbefaler at du leser artikkelen om furugadder i Store Norske Leksikon.

Jeg har fattet litt interesse for ulike brennere, både gamle og nyere – egentlig det siste året. For et drøyt år siden eide jeg omtrent 4–5 gassbrennere, men i dag har samlingen est noe ut. Per i dag er dette hovedsakelig det samlingen min består av (legger ikke ved bilder på alle, da blir innlegget fort i overkant langt): Gassbrennere Eagle toppmontert med piezotenner (Fire Maple FMS-102) En av mine første brennere. Har vært mest brukt på kortere dagsturer, kvaliteten er så som så sammenlignet med f.eks. Primus og Optimus. Brennerskallet har dels løsnet på min, men funker greit ved varsom håndtering. Får vel prøve å feste det igjen. Optimus Vega Min første slangebrenner, var for å kunne ha muligheten for å bruke gass vinterstid i og med at denne har forvarmingsbøyle og mulighet for å bruke gassboksene oppned. Relativt lett, min mest brukte gassbrenner. GSI Glacier Camp Stove Anskaffet for å ha i bakhånd hjemme i tilfelle strømutfall og lignende. Har litt bredere brennerhode enn de andre gassbrennerne jeg har, og er derfor godt egnet til litt større kasseroller på enn de andre toppmonterte brennerne med tanke på spredning av varmen. MSR PocketRocket 2 Kjekk liten sak som jeg gjerne tar med på korte dagsturer, pakket i titan-kokekaret sammen med en liten gassboks. Har i hovedsak tatt over etter Eagle-brenneren. Primus EasyFuel II med piezotenner Fikk denne veldig billig, og blir nok en «backupbrenner» til min Vega, da denne er noe større og tyngre å pakke med seg. Men virker som en veldig solid sak, og kjekt med piezotenner for spontane utflukter. Har forvarmingsbøyle, men regulatoren er utformet slik at bruk av gassbokser oppned er vanskelig. Har bestilt forlengerslange som skal muliggjøre dette, spent på å se om det funker. Trangia GB74 Ubrukt foreløpig. Fikk denne gratis sammen med et Trangia 25 UL-sett. Er vel i grunn samme brenner som Primus EasyFuel II, bare uten piezotenner og med feste for bruk i Trangia stormkjøkken. Samme greia med forvarmingsbøyle og bruk av gassbokser oppned på denne som EasyFuelen, ikke utforma for akkurat det. Multifuel-brennere 4–5 × Optimus 111 T Multifuel-utgaven av den legendariske 111-brenneren til Optimus, lenge brukt av Forsvaret og Heimevernet. Stillebrenner i kasse. Blir nok helst brukt for korte turer med lite bæring, da de er plasskrevende, og i tillegg i pulken vinterstid. Kommer nok på sikt til å redusere antallet her (eller øke, hvem vet...). 2 × Optimus 111 C Ikke veldig ulik 111 T, men noen forskjeller er det jo. Bruksområdet er dog identisk for min del. Samme brenner i disse og No. 11 som nevnt under. Justeringsratt på venstre side av kassa, motsatt at 111 og 111 T. Optimus No. 11 Explorer Ubrukt Optimus No. 11 Explorer. Denne kommer nok til å forbli ubrukt også, da det virker som det er relativt få av disse i omløp sammenlignet med andre brennere. På en måte litt synd at den ikke var brukt før jeg fikk den, da hadde terskelen for å ta den i bruk vært mye lavere 😅 Primus Himalaya MultiFuel MFS 3288 Slo til da denne kom til salgs på Finn. Hadde lyst på en litt eldre multifuel slik som denne, og hadde lest meg fram til at metallpumpene på disse skulle være bedre enn mange av ergopumpene som selges i dag, da de nye har en del plastkomponenter. Optimus Polaris Optifuel Hadde vært på utkikk etter en slik en, da jeg har god erfaring med Optimus Vega fra tidligere, og at jeg har lest en del bra om disse på nett. Trangia X2 Kom over denne ganske rimelig på Finn, og fant ut at det kunne være kjekt å ha mulighet for å bruke Trangia-kjøkkenet også med bensin/parafin i tillegg til gass og rødsprit. Er vel tilsvarende som Primus Omnifuel, bare med redusert effekt, om jeg har skjønt rett, men produsert for Trangia slik at den er tilpasset bruk i stormkjøkkenet. X2 har heller ikke justeringsratt ved brenneren, justeres kun ved pumpa. Primærdrivstoffet er vel beskrevet å være gass, men den fungerer også på bensin og parafin (sistnevnte er visst ikke å anbefale på denne). Parafin-brennere 2 × Optimus 111 bråkebrenner En klassiker som knapt trenger noen introduksjon. Kjekt å ha en kassebrenner hvor alt er i én og samme kasse, uten slanger og flasker. Og litt militærhistorie og (svensk) industrihistorie. Korte utflukter og pulkturer vinterstid. 2 × Høvik Verk Primus No. 210 En annen klassiker. Har en forniklet og en i messing. Per nå lite brukt, i hovedsak anskaffet fordi jeg liker gamle, driftssikre ting (og litt norsk-svensk industrihistorie). Var også tanken at disse kunne brukes vinterstid. 2 × Radius No. 21 Har vel strengt tatt ikke bruk for disse (heller), men har to forniklede utgaver (litt ulike, finnes vel flere versjoner/utgaver av No. 21) i fin stand. Mulig at jeg kan komme til å kvitte meg med disse for å redusere beholdningen noe etterhvert. Men fine å se på er de i det minste. Høvik Verk No. 41 Forniklet utgave i veldig god stand. Bytta ut asbest-pakningene med asbestfrie pakninger på denne. Norskprodusert brenner, såkalt «sportsapparat» mener jeg å huske. Blir nok ikke en brenner jeg tar med på tur, vil jeg tro, i alle fall ikke per nå. Kanskje på noen korte dagsturer vinterstid i så fall. Bensin-brennere PT-1 Turistskiy Enda et rimelig kjøp fra Finn. Ble fort nysgjerrig på Optimus 8R etter å ha lest litt om ulike brennere på nett, og dette er vel en russisk klone av nevnte brenner. Ganske kompakt bensinbrenner, morsomt konsept. Relativt liten tank, blir nok mest for koseturer, tenker jeg. Sievert/Optimus Svea 123 En Sievert/Optimus 123 som visstnok er kjøpt i USA på 1970-tallet ble jeg fortalt av forrige eier. Fikk den billig, og dette var absolutt en av brennerne jeg hadde øverst på ønskelista, dels på grunn av at jeg synes den er nokså stilig og elegant. Ut fra det jeg har funnet ut etter å ha søkt kjapt på nett, så er justeringsnøkkelen på denne lik den Sievert brukte på sine Svea 123 før Optimus kom inn i bildet. Denne har skråstilt regulator, og dermed ikke innebygd rensenål (derav 123, ikke 123R). Annet 2 × BCB FireDragon Folding Cooker Var såpass billig i innkjøp at jeg bare tenkte «skitt au», og kjøpte to med ekstra drivstofftabletter, ligger mest som backup. FireDragon-tablettene er alkoholbaserte, og avgir ikke skumle avgasser som Esbit-tabletter visstnok gjør. Ellers samme prinsipp som Esbit med en liten «blikkboks» som foldes ut. 3 × Trangia B25 rødspritbrenner Relativt selvforklarende, fulgte med det ene Trangia 25-settet jeg har. Rødspritbrenner som kan brukes i Trangia-vindskjermen, eller i en kvistbrenner. 2 × Trangia B24 gelbrenner Egentlig bare en aluminiumsboks for å kunne fyre med alkoholbasert gel i Trangia-settet. Kjøpt mest for kompletthetens del, blir nok ikke min mest brukte brenner akkurat.

Vi har allerede tråder for: Hvilke telt har du i samlingen din? / hvilket telt har dere? Hvilke ryggsekk(er) har du i samlingen din? Hvilke soveposer/quilter har du, og hvorfor? men ingen slik tråd om brennere! I alle fall ikke som jeg har funnet. Vi har også Primussamletråd og Post bilde av din brenner i bruk, men ingen tråd for en sammenstilling over hvor mange og hvilke brennere folk har i samlingen sin – selv om brennere kanskje er en av de tingene folk her inne jevnt over har flest ulike av? Det er jo en ganske viktig del av utrustningen for både kortere og lengre turer, i alle fall for undertegnede. Jeg er i alle fall ganske nysgjerrig på bredden og omfanget av brennere folk har i skuffer og skap, og delvis hvorfor man har akkurat de brennerne (selv om dette tidvis kan være vanskelig å rasjonelt forklare...) Så derfor; hvilke brennere for turbruk har dere, og for hvilke bruksområder? Altså primært ikke griller og kokebluss for tilkobling til propanflasker og lignende, men «typiske» turbrennere som i hovedsak kan pakkes i sekken/pulken for turer sommer og/eller vinter. Ellers er det vel ryddigst om videre (lengre) diskusjoner omkring ulike brennere enten skilles ut i egne tråder (alt med måte), eller tas i bedre egnede tråder, eksempelvis: Hvorfor bruker ikke alle en kvistbrenner? Optimus 111 (hvor mange eier denne?) Svea 123 Trangia Stormkjøkken, spritfyrt - hele året! Rødspritbrennere, hvorfor anvendes de fortsatt i 2022 Eller nevnte Primussamletråd

Det er ikke ofte jeg blir så begeistret for et klesplagg, men her må jeg faktisk nødt å smelle til meg 10 av 10 mulige. Jeg har vært gjennom et stort antall shortser de siste 5 årene uten å bli helt fornøyd. Det har alltid vært noe med passform, lommer, materiale brukt eller måten hempene rundt livet. Men den nye Lite serien til Fjellreven er eksepsjonell! Jeg er så utrolig fornøyd. Ja, den er I overkant stivt priset, men jeg er faktisk så fornøyd at jeg ikke bare kjøpte en, men to! Kan virkelig anbefales. Lett vann avvisende, god passform uten å klemme noe sted når man beveger seg aktivt på fjellet eller andre aktiviteter. Blir nok å handle en bukse i samme serie! 👏🏻 Virkelig en shorts folket burde prøve selv.

Bunnduk når det er vått, snø eller frost, til helgeturer og om vinteren med pulk. Ved lengre turer, hvor det har vært opp tidlig og sent i posen, har jeg spart gram og gått uten. (Men noen ganger kan den ha blitt med fordi jeg har glemt å ta den av). De som ikke ser poenget med bunnduk får kose seg uten, mens jeg kan ha det bedre med.

Nay! Som flere skriver, ser ikke helt poenget. Ville etter min mening vært den tingen som jeg har minst bruk for og sannsynligvis vært først tingen som hadde røket om jeg skulle spart vekt i sekken. Har sove ute stort sett under alle værforhold som finnes, både her hjemme og ute i verden. Kodens og fuktighet får du uansett vær og temperatur. Jeg er fornøyd så lenge teltet ikke blåser bort, ikke våkner opp under en foss eller våkner opp av brunsnegler kravler over hele soveposen. Tåler du ikke litt fuktighet eller kodens, så har du en case om du skal på tur.

Dages sitat er fra Anne Sverdrup-Thygeson

Nay. Har brukt på Hubba-hubba, men så for lite fordeler i forhold til ulempen med økt vekt på fjellturer. Kanskje et poeng for camping der det ikke skal bæres? Tviler på at bunnduk som bare dekker innertelt reduserer kondens. Og om jeg må tørke bunnduk eller innertelt etter bruk går for det samme. Aldri opplevd hull i bunn på telt.

Håper du kommer med en tilbakemelding på telefonen når du får testet satelittfunksjonaliteten.

Brukås Sport, www.brukas.no har 15-20 % avslag på alt fra Hilleberg fram til 7.9.23.

Har footprint til mitt Hilleberg Soulo, men må innrømme at jeg ikke egentlig har tenkt så mye over det. Bruker det ikke når jeg vintertelter med teltet.

Eg har aldri brukt ekstra botnduk, og har aldri savna det. Det kan godt hende det aukar komforten i enkelte tilfeller, men det aukar også vekta i sekken. For meg som sett opp teltet om kvelden og pakkar det ned att om morgonen og har det i sekken heile dagen, prioiterar eg vekta i sekken på akkurat dette punktet. Eg tvilar også på at det kan redusere kondens i nokon grad i teltet mitt. Når ytterteltet er fylt opp med sekkar, klede og støvlar, er det fint lite att som ein botnduk dekker, som ikkje allereie er dekt.

Ett footprint som dekker yttertelt vil jo redusere kondens betydelig. Men de fleste footprint dekker jo bare innerteltet, og da vil jo mengden kondens bli den samme. Teltbunnen vil jo bli mindre fuktig selvsagt.

Sitt på Ryptinden 586 sammen med @graham. Kommer fra Sæterfjellet og Sæternibba. Aktive dager - satser på å gå et par topper til i dag - nydelig vær. I går var vi åå Hornstinden 885 i Vevelstad - og dagen før hele 6 små topper i den lokale fjelltrimmen i et drivende regnvær - nå nytes real og kakao.

Jeg ville ikke kappet innerteltet mindre. Der er bare å ha døren til ytterteltet åpen og legge ett skumunderlag som gulv i innerteltet nørmest åpningen. Da har du storplass til matlaging og det som er. Evt. Kan du hekte av 2-3 hemper på innerteltet, så har du stort fortelt. Det er utrolig godt å ha litt god plass i innerteltet, og det mister man om man reduserer størrelsen på det…

Gaddene er da også fredet i Nasjonalparker, som Femunden. Gjør litt vondt der å ta tørrkvist i nerkant, selv om det er lov. Men, må man så må man.

Hogst av både døde og levende trær er IKKE en del av allemannsretten. Man må derfor ha grunneierens tillatelse til slik hogst. Grunneieren vil neppe gi tillatelse til hogst av furugadder fordi disse er ekstremt viktige bl.a. for biologisk mangfold. Se artikkel i Store Norske Leksikon: https://snl.no/furugadd Vi må heller ikke bruke gamle tyrirøtter da disse også kan være ekstremt gamle og utgjøre viktige levesteder for mange sjeldne arter. Både furugadder og tyrirøtter er skogens "historiebøker" der dagens forskere kan finne svært mye kunnskap både om vær, klima og kulturhendelser langt tilbake i tid. Noen av disse elementene kan være opp mot 1000 år. Eksempelvis ser vi av og til her kullrester etter urtidsbranner. OG ikke minst: Både furugadder og eldgamle tyrirøtter er jo fantastiske elementer i skognaturen, som bidrar til flotte naturopplevelser. Skal vi brenne bål i utmark så brekk tørre kvister nederst fra levende trær. Disse brenner godt. Alt for mange brenner både furugadder og tyrirøtter i "god tro" fordi de ikke har kunnskap om hvor viktige disse er i skognaturen. Økt kunnskap bidrar til at man aldri mer brenner slike klenodier og antkviteter.

Denne helga så har jeg vært på DNT Sorjushytta i Sulitjelmafjellene i Fauske kommune. Den ligger ikke så langt fra riksgrensen, mellom Blåmannsisen og Sulitjelmaisen. Startet å gå fra hytta Ny-Sulitjelma på lørdags ettermiddag kl 15. Turen tok 3 -4 timer og er på ca. 11 km. Været var bra, nesten 20 grader varmt, sol og knapt en sky på himmelen. Terrenget er lettgått og variert, litt opp og ned. Returnerte på søndags morgen. Planen var å ta med fiskestanga, men siden været var så bra så jeg lot den være hjemme. Det var lite folk i fjellet, bare noen få personer, enkelte av dem var utenlandske. Dette er en fin liten helgetur som anbefales. Kart: Retning mot Sulitjelma: Fra venstre, Stortoppen, Knekten og Dama: Nærmer meg Sorjus: Helt vindstille: Nesten framme: Stille morgen: Stortoppen badet i sollys:

Identisk med denne, til en langt mer fordelaktig pris: https://www.thansen.no/camping/fortelt-rundt-forteltet/fortelt-oppbevaringstelt/teltstang-teleskopisk-3-delt-95-230cm/n14774/pn23695/?gclid=EAIaIQobChMIktqR96WI6gIVCouyCh0rYwEiEAQYCCABEgJCKfD_BwE&gclsrc=aw.ds

Jaggu kom det et soulo(rød) i posten også.

Har også hatt lyst til å gå for en Soulo lenge, men endte på Allak da jeg ikke ville ha uendelig med telt. Det er et kjempebra telt, har to fortelt så det funker bra for to, og har kongebra plass for en til å sitte i teltåpningen. Det er også 10 cm høyere på makshøyde, og har "sittehøyde" på et mye større areal. Null problem å ha en gravlykt hengende i taket og fortsatt greit med plass. Du kan rulle ut soveposen på liggeunderlaget ditt og la den ta til seg luft i fred, mens du sitter på backup-underlaget og lager mat. Og det veier kun 900 g mer enn Soulo. Sånn. Det var alle de rasjonelle grunnene til å kjøpe Allak, også til solo-bruk. Jeg har fortsatt irrasjonelt lyst på et rødt Soulo.

Hei, jeg har ikke erfaring med Ringstind 2, men har både Soulo og Allak 2, og liker dem veldig godt fordi de er selvstående uten behov for bardunering for at de skal stå fornuftig, så det er lettere å finne brukbare teltplasser f.eks i høyfjellet. Jeg vet ikke hvor stor du er, men for meg som er 185 er Soulo passe stort, både i lengden og høyden. Det er fint plass til sekk på 95 liter i forteltet, og det er greit å bruke brenner i forteltet. På vinterstid er Soulo kanskje litt trangt, men greit nok. På turer hvor jeg ikke skal gå særlig langt, tar jeg Allak-teltet. Hilleberg oppgir vekt på Soulo til 2.4 kg, og Allak 2 til 3.3 kg. Med alt medfølgende, verken mer eller mindre, så har jeg veid teltene mine til rett under 2.5 og 3.4 kg (3380 g).

Unna betraktes som ett 2-manstelt av mange da det er 230 X110. Dvs. omtrent like bredt som mange 2-mans. Så med 1 person + sekk så har man faktisk veldig bra med plass Og trekker man ut ytterduken litt (på langsiden der inngang er) som det har vært vist på bilder her før så får man plass til både støvler, brenner og småtteri i "forteltet". Ser for meg ut som at manglende fortelt er størst problem for de som ikke selv eier teltet. Noe som blir litt rart for meg

Har nok vært innom den kanalen selv ja, hehe. Da tenker jeg f.eks de to hjørnene og videre oppover alt etter behov, i enden hvor du åpner døren. Høyre side, om du ser utenfra mot ytterdøren til teltet. Da får du fort god plass til f.eks lettere kokkelering/koking. Jeg får alltid litt "noia", så jeg ventilerer det jeg kan, men la oss si at det regner mye; i og med at man kan/bør plugge ut de to langsidene for å få litt 'løft' så har man i det minste litt gjennomtrekk, men det er alltid lurt å åpne øverst i ytterteltet under "hatten" også, så mye man kan uten at regnet treffer deg eller innertelt/utstyret ditt. Her må man selv også kjenne på magafølelsen ut i fra hvilken brenner man bruker, og hva man skal utføre. Jeg prøver alltid å gjøre mest mulig ute. Må jeg skru på brenneren inne så gjør jeg det helst til koking og under forhold jeg ikke kjenner som en risiko (vindkast mot duk, vindkast under mot brenner/boks, osv osv.) Kondens også, etter årstid og vær. Igjen så tenker jeg at størrelsen på bikkjene som er nevnt så langt vil man merke uansett hvilken av disse teltene, og man kan nok gjøre det, men det merkes nok. Unna er vel det eneste av de to som har sjangs/mulighet for plass til alle 3 (person, sekk og hund). Men dere kjenner hunden deres best, hehe. I veldig insekt prega områder så kjenner jeg at det har vært på sin plass, spesielt om varmen er der i tillegg. Man får også mulighet for å sette opp KUN mesh-inner i samme slengen, dersom man ønsker det med f.eks tarp over. Jeg kan til tider la insektene virkelig gå inn på meg, så for mitt eget sinn så liker jeg beskyttelsen haha. Men som du er inne på; med tarp som tilbehør til Unna generelt fungerer kjempebra! Er et par brukere her inne som også har mye erfaring med det, og ikke minst bilder med oppsettet. Jeg har brukt det flere ganger sånn, men har ikke bilder tilgjengelig for øyeblikket. Igjen så synes jeg Unna er et merkverdig fleksibelt telt til mange årstider og bruk; veldig undervurdert pga. mangelen på tradisjonelt fortelt.

Hei! To spennende telt det står mellom her; begge gode telt med hver sine fordeler og ulemper ut i fra bruken du tenker, slik jeg ser. Nå har jeg ikke personlig erfaring med alt du nevner, men jeg har hatt Unna en god stund nå (og ett par netter i en Soulo jeg lånte), samt litt generelle tanker som kan være greie å ha. Jeg er selv rett over 175ish og har god plass igjen i teltet til egen sekk på 80L og "rottereir" dersom man føler for det. Selv plass til sko og litt enkelt utstyr mellom innerteltet og ytterduken, spesielt om den strammes ut (anbefales uansett tilfelle). Hvor god plass du har med en 110L sekk og hund i den størrelsen jeg ser for meg er jeg litt usikker på. Du vil nok få plass, men jeg ser for meg at blir 'akkurat', muligens. Forteltet på Soulo er vel knappe halvmeteren på det bredeste punktet, med to skrå-linjer. Er mulig du får sekken inn der, men ikke med bikkja i teltet på noen måte, vil jeg tro. Også avhengig av hvordan og hvor godt den sekken er pakka, tenker jeg (uten bikkja). Jeg tør påstå at luftingen er bedre/mer fleksibel på Unna, enn Soulo. Langs de to langsidene kan du stake ut små barduner som hjelper på luftingen og "løfter" det litt, samt at øvre halvdel (circa) av innerteltet kan rulles ned til kun mesh, for gjennomtrekk øverst. Unna har som Soulo, en slik "hatt" som beskytter litt, og du kan også ta ned deler av ytterduken på Unna for enda bedre gjennomtrekk gjennom begge dukene. Alternativt når været er der kan du ta ned hele døren innvendig og/eller utvendig, og dette er da langs hele den ene langsiden, ikke bare i en ende/halve siden som på Soulo. Begge teltene har, som andre Hilleberg telt, også mesh-inner som alternativer, dersom du på varmere dager skulle kjenne på det med bikkja i teltet som kondens kilde også, og trenger beskyttelse fra insekter. Unna er også glimrende på årstider hvor man kun kan benytte ytterteltet! Helt topp sammen med bunnduk også, for ekstra beskyttelse mot bakken om man er/har mye vekt og bevegelse i innerteltet. Unna har vært solid for meg i alt jeg har kommet over så langt når det gjelder regn, vind og lettere snøvær. Tør ikke påstå jeg har testa i full storm selv, men det er et solid telt. Det å ikke har fortelt er litt rart den første gangen og to, men det er kun snakk om litt omjustering om hvordan man tenker og praktiserer teltbruken. Til en viss grad var det nesten litt befriende. Det at hele teltet egentlig er frittstående uten at man MÅ ha teltplugger (når været tillater det selvsagt) synes jeg også er helt glimrende, både med og uten innertelt. Som nevnt tidligere har jeg plass til sko og lettere utstyr mellom ytter og innerteltet, men klart dersom været er møkk så trekker man det inn i innerteltet. Jeg pleier å ha trekk utpå sekken dersom det regner, og når jeg tar sekken inn i teltet så er det mange muligheter her; dersom man har pakket teltet slik at man kun setter opp ytterduk (pluss evnt bunnduken) kan man trekke inn og tørke ting litt før man fester innerteltet. Dersom innerteltet er montert for raskere, komplett oppsett, kan man ALLTIDS ta bort f.eks halvparten slik at man får god plass i ytterteltet alikevell til å gjøre det man må, om det da er sekk-relatert, matlaging eller andre ting. Dersom bikkja dog skal være med, kan jeg ikke svare godt nok på hvordan dette blir i møkkavær om den skal være inne me deg, men det samme kan også sies om Soulo, i den forstand, hvor det ikke er et alternativ engang(?) Alt i alt så er vekten, stoffene som er i bruk osv så like at jeg ser ikke noe her som trekker det ene forran det andre. Jeg er litt på Unna-siden selv, kanskje naturlig nok siden den ble mitt valg etter en mental omjustering, men jeg angrer ikke ett eneste sekund. Det er et fantastisk og fleksibelt telt, som gjør det lett å oppholde seg innenfor ytterduken dersom været skulle by på trøbbel. Soulo er litt mer "klaustrofobisk" i forhold, spesielt om bikkja er ute. .. og ikke for å glemme den utsikten du kan våkne med fra et Unna telt. Men det er meg. Lykke til videre! Les opp rundt omkring på tur med bikkje da jeg ikke har så mye erfaring her selv. ^^ Håper noen andre kan svare bedre her.