Vinnerliste

En planlagt 4 dagers tur i Langsua ble kortet ned til 3 dager pga varslet tordenvær. Fasiten ble en 2 dagers tur. Ved Skardtjønna, der den opprinnelige planen var å ta første overnatting og fiske litt. Her regnet det såpass at jeg ikke gadd å stoppe for å spise lunch, men trasket videre for å se om det kom noen andre fine plasser å spise ved. Dette var også så langt inn i Lansgua som jeg har vært tidligere. Et nydelig område som fortjener flere turer. Det var mye regn på turen inn til Langsubua, så jeg gikk direkte, jeg hadde med tar og staver, men valgte allikevel å gå helt inn uten å søke ly. Hytta var veldig trivelig og rein innvendig, med romslige senger. Her kan minst 4 overnatte, litt avhengig av hvor gode venner man er. Fin utsikt fra hytta. Vannet kommer tilsynelatende rett ut fra fjellveggen, eller kanskje det er en bekk som følger en sprekk i fjellet? Ferden gikk videre i retning Storkvolvbua på DNT merket sti, denne skulle vise seg å ha ganske så slitte markeringer og tidvis langt mellom merkene. Plutselig var jeg over i ett dyretråkk. Men før det så passerte jeg denne steinbua. Når jeg oppdaget at jeg ikke lenger var på DNT stien mellom Langsubua og Storkvolvbua, så søkte jeg med ned mot en annen sti. Etter hvert fant jeg stien som er merket mellom Liomseter og Storkvolvbua, fulgte denne til jeg tok av mot Storkvolvtjønnet. Her gikk jeg rett på en perfekt teltplass. Det føltes godt etter 21 km på og utenfor sti. Det var multe i fjellet, men dessverre bare kart, så den måtte jeg la være. På torsdagen var planen å gå ned til Nonstjønnan, og tilbringe en natt der. Men stadig regnvær gjorde at jeg endret planen og vandret direkte til Liomseter og bilen. Stien fra Nonstjønna til Liomseter har mey vådområder, her burde det vært kloppet, folk vil selvsagt holde seg mest mulig tørre og lager nye stier rundt. Det var store åpne sår i disse områdene. Stien fra Liomseter til Langsubua har mye mindre fuktighet og var derfor bedre å gå, men nesten dobbelt så lang. Jeg var dyktig sliten ved ankomst Liomseter og jeg må nok vurdere litt næringsopptaket. Men fasiten ble en fin tur i veldig flott natur, jeg skal helt sikkert tilbake.

Turen opp Reinebringen er kort, bare litt over 1 km. Men den er bratt. Heldigvis så har sherpaer fra Nepal lagd ei flott trapp til toppen. Det var bra med folk som gikk turen, mange fra Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Spania, Italia, Kina og noen norske. Østsiden av Reinebringen sett fra Reine: Solid og pen trapp. Det må ha vært tungt arbeid å flytte på slike store blokker. Jeg håper at sherpanene fikk godt betalt for jobben: Her bukter trappa seg som en orm nedover landskapet: Reine:

Årets tur på Viddo ble på 4 dager, 3 netter. Den opprinnelige planen med å gå fra Haukeli til Kinsarvik måtte endres grunnet at undertegnede var blitt pjusk og ikke ønsket å unødig belaste redningstjenesten om ting gikk den gale veien. (Det måtte pakkes ekstra piller, bronkyl, nesespray og nese-høgtrykkspyler i sekken) Gikk derfor fra Hjølmo retning Hadlaskard på dag 1 og slo leir like før Rjoto; til Hårteigen og leir ved Torehytten på dag 2; så videre til Stavali på dag 3 med leir nord for Lonavatnet; dag 4 tilbake til Hjølmo. Utenom en liten regnskur på en time første dagen og litt morgentåke den siste var det sol og sommer hele veien. Planen om å bestige Hårteigen ble kraftig revurdert og så skrotet når jeg nådde tauene i toppen av steinrøysa. Sliten etter en lang dag og med vertigo nok fra før ble det litt for mye av det gode å satse livet på grep og tau. Men fin utsikt, og god dekning var det i det minste oppe i røysa. Det ble mye gåing og lite fiske, men jeg fikk akkurat slengt uti den langreiste makken min siste kvelden og dro opp en fin liten ørret til middag på fjerde kastet. Ikke så mye folk, men var noen større grupper utenlandske turgåere på organisert telttur, så de på Vivelid og hørte mer om de på Hadlaskard. Traff også på en utenlandsk familie med far, mor og to sønner på kveldingen inne ved Rekadalen som var på vei retning Torehytten. Far mente terrenget så langt var lettgått, fra Kinsarvik til hvor vi møttes. Han skal få ha sin mening. Ved turens ende ved Vivelid støtte jeg på en hytteeier med gode ord om fiske og reinsdyr. I bakken mot Hjølmo fikk jeg følge av en hyggelig kar fra Vik i Sogn som hadde spasert ned til Litlos og tilbake, langt å gå med et vondt kne var det nok! Der kom også en utenlandsk kar med hund og svær sekk på vei mot Nordkapp. Alt i alt en vellykka tur, selv om det ser ut som jeg blir en tånegl fattigere.

Kom hjem i går etter en kort uke på Øst siden av Hardangervidda. Dårlig fiske, men jeg fikk lurt opp én over 2kg. Vekslende vær med sol, vind og tordenvær, en flott tur 🙂

Norsk natur er fantastisk på korte og lange turer. Skal ikke mye til og man trenger ikke alltid dra like langt. Tore

Var på Mjelde- og Mulstrandtinden i Bodø i dag. Høyde 712 moh. Turen er litt over 3 km t/r, tok ca. 3 timer. Sol i starten, så ble det overskyet. Varmt vær uten regn. Det er ei renne mellom toppene med noe løs stein. Øverst i renna så var det litt enkel klyving over en kant. Dette var en kort og fin tur. Høydeprofil: Dagens turmål: Toppene er til venstre: Mye steinur: Renna nedover: Fra toppen: Turmat, nam nam:

Flue fungerer stort sett best i elv så Nea er nok et godt alternativ ja. Er jo også tilknyttet Selbusjøen så nå utover høsten er det uten tvil storfisk å få der.

Jeg er ikke flink til å huske å ta slike bilder, men her er vi på tur i skjærgården, ikke langt i fra Lyngør

Turen over Europas største høyfjellsvidde med sitt bølgende landskap har jeg har gledet meg til lenge. De lange linjene gir nesten et blikk inn i evigheten. Det er langt å gå mellom hyttene, men likevel er det lettgått siden det er så flatt terreng. For meg som er vant til høye fjell og mye opp og ned, så var dette en ny og fin opplevelse. Jeg brukte 5 dager på turen. Dag 1: Fra Rjukan sentrum til Kalhovd Jeg haster avsted fra hotellet til Krossobanen for å rekke første tur opp med Krossobanen kl. 9. Dette var torsdag 27. juli 2023. Vel oppe etter “flyturen” fra Rjukan så blir jeg møtt av et skilt hvor det står at det er 31,2 km til Kalhovd. Været er bra, litt overskyet, men varmt og godt med vind. Litt gjørme var det noen steder, blant annet ved demningen på Strengen, men stort sett bra underlag. Denne første distansen er den lengste, turen fra Rjukan sentrum til Krossobanen var på ca. 2,5 km, så da gikk jeg ca. 33,7 km den første dagen. Overnatting på den ubetjente Helberghytta underveis er en mulighet for de som ønsker en kortere dagsetappe. Dag 2: Fra Kalhovd til Mårbu Lengden på denne turen var 22 km. Været var bra med sol og vind. Men deler av strekningen var en grisete affære med myr. På sydsiden, rett før Mårbu, så var det noen få kilometer med mye myr og gjørme. Foruten dette så var denne strekningen grei å gå. For de som ønsker å hvile føttene eller slippe myr så er det mulig å gå til Synken for å ta båt over innsjøen Mår til Mårbu. Dag 3: Fra Mårbu til Rauhelleren Dette var dagen med det fineste været. Termometeret viste 18 grader, nesten ikke en sky på himmelen og noe vind. Denne turen var på 22 km med godt tørt underlag. Turens høydepunkt grunnet været. Dag 4: Fra Rauhelleren til Krækkja Denne dagen startet med oppholdsvær. Men en time før innsjøen Halne så fikk jeg en skikkelig omgang med regn som varte resten av dagen. Lenge siden sist jeg var så våt og pjuskete. Rakk så vidt båten Halnekongen som går over innsjøen Halne. Vel på land på den andre siden etter ca. en times båttur så bar det avsted til Krækkja. Det var godt å komme fram til ei varm hytte, for dette var den eneste dagen med dårlig vær. Avstand fra Rauhelleren til innsjøen Halne var på ca. 9 km. Fra nordsiden av Halne til Krækkja så var det ca. 5,5 kilometer å gå. Dag 5: Krækkja til Haugastøl Dette var korteste dagstur, ca. 13 km. Været var bra, men den siste halvtimen før Haugastøl så kom regnet. Lettgått terreng med nedoverbakke rett før Haugastøl. Her sluttet jeg turen, jeg tok toget til Oslo. Mange går fra Krækkja til Finse. Jeg valgte Haugastøl siden det er mindre steinur her. Alle hytter som jeg overnattet på var DNT hytter. Takk til DNT for ypperlig mat og hyggelig betjening. Det var lite folk på hyttene. Jeg lå på fellesrom/sovesaler på alle steder, men var eneste person på sovesal. De andre turgåerne på hyttene bodde på “enerom”. At det var så få personer på tur kan vel skyldes at Yr meldte om dårlig vær. Ifølge Yr så skulle det regne 4 av de 5 dagene. Men det var bare en dag med mye regn og litt regn den siste dagen. Ellers var været strålende. Turen anbefales for de som liker å gå langt over flere dager. På tur opp med Blåbæret. Rjukan sentrum nede i dalen. Gaustatoppen i bakgrunnen: På tur innover vidda: Her tok nok Yr feil angående dårlig vær: Fra Mårbu: Hengebru rett før Rauhelleren:

Hei og takk for tips! Har hatt en nydelig tur i Snåsa. Turen begynte på Grøningen, deretter over til Langvatnet, ned til Rørtjønna, over til Skjeldbreien og opp til Grøningen igjen. Bæringen gikk greit og det var også levelig med tanke på «åte».

Det er lenge siden jeg har vært på lengre turer. Veldig lenge siden. Faktisk er dette den aller første teltturen på 10 år. 3 barn, sambo(ex) og livet generelt har vært unskyldninger for den berømte dørstokkmila. Men, nå er barna større, sambo har blitt ex, og på merkverdigvis har jeg plutselig mye mer tid. Begynte å planlegge turen i mars, og pga jeg viste jeg hadde 4 uker til rådighet var planen en lang tur. En SignaTur rett og slett. Haukeli til Kvitlen. 16 hytter, 215km, 7113 høydemetre. Men. Helt slik gikk det ikke😂🤦‍♂️ For det første, kroppen var noenlunde utrent, den er dessuten blitt merkbart eldre. Jeg startet friskt, med full sekk på 31kg fra parkeringsplassen ved Eikebrekka. Solen skinte og optimismen og gleden var stor over å endelig være i gang med eventyret. Turen inn til Kvitlen fra Eikebrekka gikk greit, lettgått terreng, og hadde ikke sekkvekten allerede begynt å plage meg kunne jeg gjerne ha kost meg litt også. Fått med meg mer av omgivelsene. Men etter 3 timer var menisken i venstre kne begynt å klage, og reimene på sekken føltes som den skulle rive skuldrene ut av ledd😂 Men jeg kunne vel ikke gi opp nå? Mobildekning var der heller ikke, så derfor bestemte jeg bare for å trøkke på. Vondt skal vondt fordrives og smerte er bare svakhet som forlater kroppen os osv… en time senere, og nå har det begynt å verke i menisken i høyre fot også. Fokuserer bare på bakken foran meg. En fot om gangen. Stadig er skritt nærmere målet. En time til går, smerten i venstre har nå forduftet. Det går litt lettere. Solen skinner, optimismen øker. Avgang eikebrekka kl 13:30, framme kl 19:00. Så 5 og en halv time. Det er ikke særlig fort. Sånn går det når man overvurderer egne evner og undervurderer terreng. Fant meg en fin plass bak hytta og fikk opp telt og fikk av sko. Kokt opp vann og en av lars monsen nesten utgått på dato frystetørka middager stod på menyen. De smaker ikke best, men 40kr stk for 5-700kcal? Det går ned:) Sovner som en stein til lyden av en klukkende bekk og fugler og den forsikrige vinden i trærene. Frihet!:) Våkner grytidlig neste morgen. Ca 6, det er blå himmel og sol og du bare vet at dette blir en fantastisk sommerdag. Vannet koker. Første bud er kaffen, deretter helles riktig porsjonert vann mengde over i skåla med havregryna i, rører litt og lar der svelle noen minutter mens man får dagens første kaffekopp i kroppen. Spiser kjapt, og pakker sammen det hele og er avgårde like over kl 7. Dagen begynner bra, ingenting verker, og terrenget er lettgått og viser seg fra sin aller beste side. Det er tørt da der har vært en lengre periode med bra vær. Når jeg nærmer meg Sløle verker det i begge menisker igjen, har gjort en stund. Har lyst å gi opp. Finner ingen tørrskodd vei over elva og ender med å vade over, barføtt fordi jeg hadde selvsagt glemt å ta med crocsene. Det går fint, vannstanden var lav, såvidt over anklene, og strømmen var nærmest ikke merkbar. Oppe ved hytta kl 12, og møter her et reisefølge av 2 ungdommer, ene fra Italia og den andre fra Danmark. De var i full sving med å filme seg selv med et gopro i over en halv time mens de tøyet og bøyet muskler jeg ikke ante eksisterte engang. Jeg kokte opp en kopp kaffe, og smørte meg et par knekkebrød mens jeg så på denne seansen. Når de var ferdig hadde vi en hyggelig samtale, og det viste seg at de også skulle videre til tommansbu, som meg. Når de skulle gå var de litt uenige om hvor stien gikk, så jeg gav dem litt starthjelp med å peke ut hvor de var, og hvor stien gikk videre og ønsket dem god tur. Selv så plukket jeg ut en liter flaske med bensin og satte igjen på hytta med lapp om at den er gratis for den som vil ha den. Da ble sekken iallefall noe over er kilo lettere. Deretter lagde jeg ennå en kopp kaffe, og satte meg i solen for å nyte stillheten og utsikten nedover dalen, og for å la kroppen hvile litt. Begge meniskene streika, selv uten sekken på, så var det smertefullt å gå. Særlig nedover og kuppert. Føttene verket, skuldrene verket. Men gi opp? Snu i tide? Spare på kreftene og søke ly i tide? Neida, på med sekken og trasket videre. Turen begynner lettgått, flatt eller svakt oppover dalføret. Pausen hjalp, smerten er mindre nå. Men så blir terrenget brått litt mer bratt. Fortsatt egentlig lettgått, men i oppover bakke går det ikke lenge før knærene igjen skriker og ber. Stopp, slutt! Jeg setter på litt musikk fra min eldgamle musems gjenstand av en musikk spiller. Ipod touch 4tg gen. Fantastisk batteri kapasitet(5-6 timer om dagen x 3 på hver lading) og lav vekt. Går videre, glemmer smerten litt mens jeg fokuserer på å gå, og nyter pink floyd’s, the wall. Terrenget flater ut igjen, og jeg skimter de to ungdommene. De sitter ved elven et par hundre meter oppover forbi det skiltede stidele, i retning skreådalen. Jeg går bort og slår av en prat. Det viser seg at de igjen var litt uenig om rutevalget, så jeg tilbydde dem hjelp igjen, og de takket og bukket siden de var på vei til å gå mot Skreå men skulle til tommansbu. Jeg benyttet sjansen til å hvile litt selv, før jeg skulle gå løs på noen relativt bratte 300 høydemetre. Litt nøtter og sjokolade senere er jeg på vei oppover. Puster og peser. Knærene verker, det går trått. Venstre foten fram. Så høyre. Et skritt av gangen. Er skritt nærmere målet. På toppen blir jeg belønnet, en fantastisk utsikt nedover dalen jeg kom fra og framover i dalen jeg skal passere. Men jeg ser på gpsen, regner ut den gjenstående avstanden og erklærer for meg selv at nok er nok, første aktuelle teltplass skal velges. Og det tar ikke lang tid å finne en kjempe finn plass like ved stien mellom et koselig lite vann, blåfjelltjødn og et litt større, ytra skreåvatnet. Klokken er nå blitt 1700, og får slått opp teltet og kokt opp vannet. Lars monsens Bolognese. Det spises fort. Utsikten nytes. Leser litt i en bok. Har lyst å fiske, men knærene striker fullstendig, så det blir med utsikten. Det vaker, en hel del. Kvelden lir på, og jeg sover helt til 8. Åpner teltet og bare ligger i åpningen og nyter utsikten over et speilblankt vann. Spiser grøt, og tar sekken på ryggen. Den er for tung. Tar den av, og tenker litt. Finner ut at jeg ikke trenger å bære 4 kilo havregryn på en slik tur, der kan jo kjøpes på «alle» hyttene. Så jeg heller ut 3 kilo med havre. Sekken føles lettere, og turen mot tomannsbu kan begynne. Men terrenget er små kuppert og det tar ikke lang tid før knærene igjen skriker. Nå går det sakte. Ekstremt sakte. Korte forsiktige skritt, en fot, en støvel og en sko, 1,2… det går framover. Sakte. Det blir maange små pauser, annen hver stein stor nok til å sitte på og la sekken hvile på uten å måtte ta den av/på blir benyttet. Og sakte men sikkert kommer jeg nærmere og nærmere målet. Helt fullstendig tappet for all energi; livsgnist og motivasjon tramper jeg inn på tunet. Her er det fullt av folk. Slo av en hyggelig prat, og det viser seg at det skulle være dugnadshelg. Så flere var på vei, og jeg følte jeg bidratt. Men jeg var virkelig knust. Slo opp teltet, spiste middag, leste litt i soveposen og sovnet lenge før det var nødvendig med leselys inni teltet. Om morgenen var det noe mer skyer, men temperaturen var fortsatt fin. Jeg kunne høre dugnadsgjengen jobbe på en stund, før de begynte å forsvinne puljevis. Og før kl var blitt 15 var alle gått. Jeg orket ikke stå opp før en stund etter der var blitt helt stille. Lå bare å slappet av i soveposen, slumret litt og leste litt. Spiste middag og forsøkte fiskelykken. Og allerede på første kast hadde jeg napp. Mistet den, men gnisten ble tent. Alltid en god booster å ha kjenning med en fisk. På tredje kast satt den, og etter en kort kamp(ultra light utstyr), lå en 300 grammer å sprellet i lyngen. Kakk. Fisker videre. Og 10-15 min senere biter det igjen, litt mindre denne gangen. 200g maks. Men det sløyes kjapt og kunne fornøyd konstatere at den «store» var rød og fin i kjøttet. Mens den lille var litt begynnende rosa. De gikk i panna og ble en herlig sprøstekt kveldsmat. Sovnet tidlig, og våkner av at regnet pisker mot teltet mens vinden river og sliter i bardunene. Jeg bestemmer meg kvikt for at det blir en til hviledag, og tar derfor med meg litt mat, bok og elektronikk(batteri bank osv) og trekker inn i hytta. Nyter stillheten, og lyden av styrtregn som trommer mot ruta. Legger kabal, mange, men bare er par gikk opp, som vanlig. Leste litt i gamle hyttebøker. Kjempe fint sted. Jeg synes dette er den koseligste hytta på denne etappen. Og siden den ligger såpass kort fra hunnedalen så kommer jeg nok til å dra med ungene hit på kortere helgeturer. Alle dingser er ferdig ladet, og like før jeg skal ut i teltet igjen for kvelden, så ramler det inn en familie. En bestemor og hennes datter, samt datterens 2 barn. De hadde gått inn fra hunnedalen i styrtregn og vind og var klissvåte til beinet. Så de fyrte i peisen og hang opp. Jeg ønsket dem god natt og gikk for å sove. Neste morgen var det opphold, men fortsatt overskyet av mørke gråe skyer og noe vind. Før jeg pakket sammen gikk jeg gjennom sekken og la ting over i en bærepose. En kniv(hadde 3), et belte, en teltlykt og ekstra batterier, samt en del andre småtterier som jeg ikke trengte. Kjente på posen, veide sikkert 2 kilo. Så gikk jeg gjennom maten, og flyttet havren over fra tung vanntett plastboks over i lynlås poser. Satte igjen 2 slike vanntette plastbokser som veide ca 500g hver, tomme i hytta. Gjemte posen med dill og dall i hytta, med en plan om å skulle hente denne igjen på en dagstur litt senere i sesongen. Sekken er nå merkbart mye lettere enn utgangspunktet, og turen begynner bra. Men når jeg skal begynne på nedstigningen ned mot hunnedalen, så begynner begge knærene og verke. Og verke. Og det er bratt nedover. En skritt av gangen. Halveis nede tar jeg av sekken, og da ser jeg at min trofaste bergans 90l sekk innkjøpt for rimelig nøyaktig 20 år siden er i ferd med å sprekke. Et stort stykke av sømmen er allerede sprukket og det er først da jeg bestemmer meg. Jeg må ringe, avslutte turen. Bli hentet i Hunndalen, istedenfor å gå til blåfjellenden. Glemte jeg å si at kort tid etter avgang fra tomannsbu begynte det å pøsregne igjen? Så stien var vått, og bergknausene var glatte og skoene dassvåte. Også var det noe tåke som kom og gikk på turens høyeste punkter. Men tilbake til nedstigningen til Hunnedalen. Jeg brukt ekstremt lang tid ned i dalen. Sakte men sinkert jobbet jeg meg nedover og forbannet meg selv for å ha pakket alt for tungt, og ikke hatt med staver. Vel nede i dalen slappet jeg av en times tid før jeg ble henta. Hjemme ble jeg møtt av xxl reklame, 50% på alt fra bergans. Sekken var jo begynt å flerre, så det passer jo ypperlig. Og jeg øyet meg ut en bergans trollhetta v5 95l, som på salg gikk for 1749kr. Denne var ikke på lager i butikk, men måtte sendes med post. Men det gjorde ingenting siden jeg bestemte meg for en uke hvile mens jeg planla turen videre. Målet var fortsatt haukeli, men pga hvileuke og hviledager måtte planen forandres noe. Så denne turen ble kun eikebrekka-kvitlen-støle-tomannsbu-hunnedalen. Men det er greit, jeg tar det som en seier. Og med dyrkjøpt erfaring så ble sekken for neste tur pakket og ompakket og gramjakten ble en liten besettelse. Jeg har fortsatt en del å gå på, men det blir noe mer kostbart. Som feks å bytte ut mitt 2.4kg 3manns telt med et lite og lett 1-1.2kgs telt. Men når alt var pakket og klart så veide sekken nå totalt 19kg. Og det er inkludert staver og fiskeutstyr og mat og alt. Mye mer behagelig. Ekstrem forskjell, og det gjorde min neste tur ble til en fantastisk opplevelse. Det får bli fortsettelse i en ny tråd, men kan raskt beskrive ruten: båt fra lauvvik til lysebotn, over kamsfjell til kamsdalen, og videre mot little aurådal, storsteinen, hovatn, vassdalstjønn, krossvatn, og målet om haukeli glapp i denne omgang. Mer om det i neste tråd:) Takk for at du har orket å lese helt hit😅 Vet noen en måte jeg kan komprimere bilder på en iphone? Prøvde legge med noen bilder fra turen, men maks totalstørrelse på 14.65mb gjør at jeg bare får lagt til et par bilder.. fisken fra vannet ved tomannsbu og bilde 2 er utsikten fra teltet når jeg lå ved ytra skreiåvatnet.

Fem dager på Hardangervidda med utgangspunkt Tinnhølen. Ganske våt tur og nå henger alt turutstyret til tørk i hele leiligheten 😁 På vei inn mot Sandhaug Camp første kvelden ved Reinsmyrtjørna. Ganske bra med vind, med litt regn om natta og om morgen. Angret litt på at jeg tok Niak for det ble ganske luftig. Neste dag ble det pause på Sandhaug med rømmegrøt. En del vind og skiftende vær mellom regn og oppholdsvær, men regnet var ganske lett. På vei til Besso. Camp andre kvelden i på en topp litt ovenfor Besso. En del vind og regn om natta. Noen ganger er det hyggelig å ligge inne og høre lyden av regnet mot teltduken. Dagen etter fortsatte jeg rundt Nordmannslågen. Regn og vind midt i fleisen 😁 men det var også vakkert å gå langs vannet. En del vading, ved en av elvene måtte turstøvlene av og crocsene på. Tok "snarveien" over vannet, nesten litt Jesus-aktig 😊 Camp 3. Ingen vakker utsikt denne gangen, men den luneste teltplassen på hele turen. Neste morgen var det heller ikke regn så det var litt mer kos å sitte i teltåpningen og nyte mårrakaffen. Dag 4 var flott værmessig. Ikke noe regn, og sola kom ut på ettermiddagen. Tok lang pause i sola før jeg gikk inn på traktorvegen tilbake mot Tinnhylen. Siste camp med utsikt mot Hardangerjøkulen. Klarte å lage hull i ytterteltet på Niak neste morgen Siste dagen ble våt, regna bra hele dagen. Takknemlig for gode sko - kjøpte et par Sportiva lærstøvler brukt på finn for 700 kroner for to år siden, men har aldri brukt dem på en så våt tur med regn og mye myr og vading og man vet jo aldri helt hva man får når man kjøper brukt. Men de holdt meg helt tørre! Etter å ha kommet meg til bilen og fått på meg tørre klær, ble det fjellørret og svele på Dyranut før jeg kjørte hjemover.

Jeg er gramjeger selv på enkelte turer, for å komme meg langt på kort tid, fordi jeg som småbarnsfar kanskje kun har 2-3 dager til rådighet. Det handler egentlig mest om å få oppleve mest mulig på den helga jeg kan dra på tur. Men jeg tar aldri tida, og folk som spør får aldri vite hvor lang tid jeg brukte. For meg handler det mest om rekkevidde, at jeg får sett mer av områdene når jeg har lett sekk. Mine favoritturer er der jeg kan dra inn i et område, slå opp camp, og være i dette området til jeg blir lei og går videre. Jeg har aldri vært noen A til B-person, eller løpe opp på de høyeste toppene, men oppsøker naturskjønne områder hvor jeg oppholder meg over en viss tid. Det kan være to dager, eller det kan være ti dager. Under disse turene er vekt mindre viktig, for det er kun inn og ut at jeg bærer tungt, ellers går jeg med lett dagsturoppakking.

Gjorde en deal, er fortsatt i pappaperm. Tok med eldste guttungen på en enkel utflukt ikke så langt hjemmefra. Minstemann blir levert hit på mårraskvisten i morgen 😄 Da blir det ute barnehage, sprell og kos. test av det nye 4p teltet vi kjøpte.

God jul til alle her og! Håper dere får en god vinter. Her i Finnmark er det helt magisk nå!! IMG_5120.MP4