Vinnerliste

Super tur til Falketind med Peakbook lørdag. Endelig finvær. Mye gøy klyving, mye mestring på vei ned. Tror jaggu jeg var på tur med noen som er i familie med deg Kjell Iver ( aner ikke om det går an å tagge her, men om du ser det tusla jeg på tur med Hege ).

En uke som hyttevakt. Det er noe eget ved å stå på Nilsebudammen og gjøre klar for turen inn til hytta, og vite at det vil være en uke til vi reiser tilbake. Vil været bli bra, og kommer det gjester, og er gjestene grei å ha med å gjøre – noe de stor sett alltid er. Denne gangen var værmeldingen full av nedbør og regn, men heldigvis ikke mye vind. Fjellvann kan være lumske i sterk vind. Både Bestyrerinnen og jeg foretrekker sol når vi er på Nilsebu som hyttevakt. Min bror Sverre fortrekker å være på hytta uansett. Nilsebu ligger nydelig til i enden av Nilsebuvannet, som er regulert og derfor er det ofte høye strandkanter. Dette året var det nesten fullt magasin, men det ble tappet en meter den uka vi var der. Hytta er opprinnelig fra 1911, men ble skikkelig renovert i 2021, og fremstår nå som en nesten ny hytte. Det var også denne gangen full båt innover, selv om vi bare var tre i følget. Det er mye som skal til for en uke på en turistforeningshytte – og enda mer «kjekt å ha». Jeg er ikke sikker på hvor mange år vi har vært hyttevakt på Nilsebu, men en liten kikk i arkivet, viste at vi var innover alt på nittitallet. Det har alltid vært en kjekk uke, selv om det kunne se ut til å bli en våt uke denne gangen. Siden vi har litt kontroll på hvor mange gjeste som dukker opp på de forskjellige dagen, viste vi at det ville være mye folk natt til søndag. Det ble nesten full hytte med 26 senger i bruk. Tirsdag regnet det, og dagen ble benyttet til innesysler. For bestyrerinnens del betød det vask av håndklær og filler. Vi har som fast tradisjon å lage komler på tirsdagen den uka vi er på hytta. Vi er aldri helt sikre på hvor mange som dukker opp, men denne gang hadde vi en viss peiling, og tok med nok for 15-16 stukker. Det holdt denne gangen fordi mange av gjestene var barn. Det smakte bra med stekte komler til lunch dagen etter. Det er gjestene som gjør at oppholdet på Nilsebu er trivelig. Fjellfolk er jo alltid hyggelige, og nesten alle har en historie å fortelle, eller kan fortelle hva de arbeider med, og hvilke ting som betyr noe. Mange pensjonister er i god form, og dra på langtur om sommeren. Vi får besøk av en del av disse på Nilsebu. Dette året fikk vi besøk av fire stykker, med store sekker og som var på langtur. Det er likevel familier med unger som virkelig drar opp antallet. Vi hadde flere familiegjenger på besøk. Dagsetappene fra «dammen» til Stakken, og så videre til Nilsebu er så pass greie at selv ganske små barn kan gå hele turen. Etter å ha hatt besøk av mange hyggelige folk, fått hytta på stell, og gjort en del av de småjobben som var nødvendige, var det tid for å dra. Noe som alltid er både trist og kjekt. Det er egentlig nok med en uke langt inne i fjellet. Selv om det blir vask og bading i vannet, så er det greiere med en dusj hjemme. Likevel er det så pass hyggelig og kjekt å være på hytta, at det er litt vemodig å dra. Det vil jo være minst et år til neste gang vi får anledning til å være hyttevakt på Nilsebu.

Hallux Valgus bye bye! 🤩 Første operasjon i november 2021, andre i mai 2022. Fikk ikke på meg fjellstøvlene høsten 2022 før snøen kom, så de første turene med fjellstøvler fikk jeg først nå i vår. Og da - vel ahhh, det var godt å kunne gå uten å kjenne på disse ømme tåkulene (som nå er vekk)! No problem i den gaten nå altså. Er fortsatt tverrplattfot, og har bred forfot med høy vrist. Det får jeg nok ikke gjort noe med. Men måtte uansett ett nummer opp i størrelse nå som stortærne peker mer rette veien. Angrer som tidligere nevnt på at jeg ikke gikk for operasjon tidligere. Mange mange turer de siste 15+ årene hvor nedoverbakkene ble et sant h...ete pga de vonde "tåkulene" som butta i mot støvlene. Ikke slik nå. Deilig! Nettopp vært på en ukestur i fjellet. Før det på padletur, men da brukte jeg nå beina mindre. Men, men har nådd den alderen hvor det knirker og knaker i ledd, med et kne som låser seg og gir startvansker på begynnelsen av dagen - og som man blir liggende å kjenne på i teltet før man omsider sovner. Men dette er mer overkommelig, ikke like ille som hallux valgus plagene tross alt.

Fikk aldri noe svar her, men om andre lurer: ikke uroende vannstand noen steder, anbefaler gåstaver for elvekryssinger dersom en ikke føler seg helt stø på foten (eller ikke trives med å gjøre et lite hopp nå og da). Sammenligningsgrunnlaget var tidlig juli 2018, da var det betydelig mer vann (sannsynligvis fordi det var mer snø som smeltet da).

Rolig overnatting i Østmarka ved Kroktjern. En liten avstikker til Lauvtjern der jeg brygget en liten kosekaffe på min Soto Fusion Trek. En djevel av en gassbrenner. Utrolig nok fikk jeg hele odden ved Kroktjern for meg selv. Ekte skogstillhet. Bok og bare avslapping i det deilige været. Cowboygryte med stekt bacon, poteter, og egg. Væromslag i løpet av natten. Regn fra klokka 07 og helt til jeg kom hjem klokka 13. Ned mot Hauketjern.

Eg meinar ikkje noko meir avansert enn Paracet eller Ibumetin, som også har muskelavslappende effekt. Skal faktisk korrigere det i innlegget mitt så det ikkje blir misforstått.

Sikker lurt. Selv plages jeg med det som kalles "chondromalacia patellae", kjent som hopperkne ("jumpers knee"). Finner mye god info om trening, og ikke minst øvelser man bør unngå ved denne plagen på følgende youtube kanal: youtube.com/channel/UC3o1V72HPdJTvhvhYcKtnRA.

Jeg har en boks 1g Paracet og en boks 600mg ibux. Det står på lappen fra legen at disse kan tas sammen 4 ganger for dagen. Så kan jeg ta en tramadol samtidig om det trengs. Fikk dette ifm. ryggsmerter, men det gikk så fort over at jeg knapt fikk åpnet pakkene. Jeg blir uvel i magen av 600mg ibux, så jeg klarer meg fint med 200-400mg. Jeg får egentlig ganske god effekt av 500mg paracet, men når jeg har skikkelig influensa og hodepine bruker jeg 1000mg. Jeg tar disse stoffene så sjelden, at jeg får ganske umiddelbar effekt når de trengs.

I samband med ein tur fekk eg for nokre år sidan anbefalt frå lege (med spesialisering på tur/felt) å ta smertestillande og lett betennelsesdempande forebyggende før tunge etappar (Desse har også muskelavslappende effekt. Eg hadde trøbbel med føter + eit trøttheitsbrudd kort tid før avreise). "Det er ikkje dopingkontroll på innlandsisen" fekk eg humoristisk formidla. Det funka fjell for meg over 4 veker med relativ tungt belastning, i kombinasjon med tape og sålar frå ortoped. Etter dette har eg det som eit ess i ermet om eg har noko trøbbel i kroppen. Dersom det er først ved avslutta aktivitet at eg kjenner det (stivnar i eit bein), tek eg heller ein paracet på kvelden, slik at musklane får slappa av godt av og restituert om natta. Brukar fint lite medisinar elles, har fine leververdiar og lege og fysioterapeut som er nokså klare på at litt bruk av Paracet og Ibumetin i periodar/ved belastning er langt å foretrekke framfor inaktivitet. No har eg feltarbeid gjennom sommaren, med eit bein som eigentleg skulle vore operert (blir nok til vinteren). Då er ein pakke Paracet og Ibumetin obligatorisk. Så lenge ein nyttar det med vett, i samråd med helsepersonell og med eit klart formål, så tenker eg for min del at det er supert, om alternativet er å bli sittande på rompa.

nå er det jo akkurat det jeg ikke har gjort forebyggende, og da har funnet ut at paracet og ibux er gull. Så må jeg starte med sykling og utfall som forebyggende. Rådene kommer fra utdannet fysioterapeut, så jeg velger å gi det et forsøk fra neste uke, så får vi se hvor mye paracet og ibux som trengs neste år. Vi er jo alle forskjellige, og det er forskjellige årsaker til plagene våre. Så dette var bare min historie, og min erfaring

Liten nærtur i Østmarka. Siste utenatt i ferien.

Bedre sent enn aldri... Så her kommer en liten turrapport og masse bilder fra fjorårets sommertur som gikk rundt Nordmannslågen andre uka i August. Ruta var Trondsbu/Tinnhølen - Sandhaug - Besso - Bessevatnet - Besso - Trondsbu/Tinnhølen. DAG 1: Start ved parkeringsplassen ved Tinnhølen/Trondsbu. Mange traktorer og traktorveier. Denne traktoren kjørte ca 5-10 minutter før meg fra p-plassen, så det gikk ikke veldig fort å kjøre. Blåste godt ved Langavatnet. Kom endelig til Sandhaug og Nordmannslågen. Her var det stappfullt og mye folk... Ikke akkurat det jeg hadde håpet på. Fikk vite at jeg var nok en uke for tidlig. Uken etter, når skolene begynte igjen var MYE mer stille fikk jeg vite i resepsjonen. Slo leir et lite stykke øst for Sandhaug den kvelden, og det ble en enkel middag. Etappen for dagen endte på 15km på 4,5t DAG 2: Enkel liten frokost... Tok en liten tur innom Sandhaug før jeg gikk videre mot Besso. Og siden jeg liker å sove lenge om morgenen, så var det helt folketomt her, kun 2-3 stk igjen av fjellfolk inne på hytta. Jeg benyttet meg nå av muligheten for å kjøpe meg en bedre frokost! Det ble ikke billig, men absolutt verdt hver eneste krone! Kunne til og med betale med kort Brød med egg og karbonade har aldri smakt så godt som dette! Krysser Nordmannslågen Var varmt, så tok hyppige pauser for å drikke. Prøvde å ta pause hver time, og ha pause 10-15 minutter. Besso turisthytte: Ble skikkelig god stemning når jeg kunne få kald cola her også Helt alene på hytta, satt noen å pratet med de som jobbet der på utsiden, ellers ingen folk. Har sine fordeler med å være sent ute når man er folkesky, bortsett fra at det ikke var muligheter for å få vaffel.. det var jeg for sent ute til. Elven Besso, som renner fra Bessevatnet og ned i Nordmannslågen. Skulle krysse elva som renner ut av Dimmedalen og ned i Bessevatnet, det gikk ikke helt etter planen. Tok et stort steg ut mot en større stein som så solid ut, men i det jeg traff den med foten, så vippet den, og jeg falt sidelengs og landet heldigvis på en svær flat stein en halvmeter skrått foran meg, og ikke i elva. Men ble ganske våt på føttene. Turen kunne faktisk endt her, om ikke den store flate steinen hadde vært der, så neste gang tar man ikke sånne sjanser... Utsikt over Bessevatnet og halvøya som skulle bli dagens teltplass: Utsikt inn Dimmedalen: Utsikt utover Bessevatnet og ned mot Besso og Nordmannslågen: Tørking av sko og sokker etter uhellet i elva. Gjøre seg klar for litt fiske... ...men var ikke store hellet på de første nappene. Mye småfisk. Men til slutt satt det et par fisk som passet perfekt i steikepanna, 365gr og en på rundt 300g. Fin og rød i kjøttet: Ryddepersonalet var kjapt på plass etter jeg hadde rensket fiskene! Hilleberg Unna i solnedgang, hva blir vel bedre enn det 🥰 Tid for middag. Fersk ørret med stekt paprika og rødløk, samt kokte nypoteter Ser kanskje ikke så godt ut, men smakte hvertfall veldig godt! Mye bedre enn Gilde lapskaus eller Real, så verdt den lille ekstra vekta. Rolig og avslappende kveld på fjellet.. helt perfekt! DAG 3: Avreise og ned mot Besso igjen, for å fortsette turen rundt Nordmannslågen. Måtte ha pause igjen, i solsteika, og selv om det var varmt, så blåste det heldigvis litt denne dagen også. Hatt og langermet skjorte ser kanskje varmt ut, men beskytter bra mot sola, så blir aldri fjelltur uten! Krysse Nordmannslågen igjen: Flott traktorvei å følge. Den var desverre ikke like bra som dette hele veien. Andre plasser var den som en vanlig steinete sti. Over på andre siden igjen ved Langavatnet. Hadde tenkt å overnatte nede ved Snero, men når jeg nærmet meg, så avtok vinden så myggen og knotten kom fram. Og det var ikke lite av de heller, så bestemte meg for å gå rett til bilen. Sola på vei ned, og myggen.... (ikke flekker på kamerasensoren altså...) Framme ved parkeringsplassen ved Tinnhølen akkurat i tide til at sola gikk ned. Ble en lang dagsmarsj, men det gikk faktisk overaskende bra, selv med 23kg sekk og høyt tempo på slutten. Overnattet i bilen til dagen etter. DAG 4: På vei ut fra Tinnhølen, med Hardangerjøkulen i bakgrunnen. Kan ikke annet enn å skryte masse av dette området, lettgått terreng, fin natur, masse vann, fin fisk og uendelige veier man kan gå for å finne flotte teltplasser, så hit skal jeg tilbake igjen!! Jeg angrer nok litt på at jeg ikke tok meg en dag eller to til innover, kunne gått inn Dimmedalen og rundt fjellene der inne før jeg gikk tilbake. Men det får bli neste gang. Nå er det snart ferie igjen, og denne gang blir det roadtrip med den nye bilen, setter kursen mot Jotunheimen for å kanskje gå over Knutshøe, overnatte oppe ved veien der, og så sette kursen mot Lofoten. Så får man jo se om man kommer helt opp, eller om man stopper andre plasser, har jo 3-4 uker på meg. En liten tur innom Børgefjell frister jo også når man alikavel kjører forbi. Ingenting av turen er planlagt, så her tas det meste på sparket! Og jeg lover å komme med raskere turrapport fra årets tur(er) enn jeg gjorde med denne! Har faktisk kjøpt meg nettbrett med 4G for å kunne kanskje sende oppdateringer her på forumet/SoMe underveis, fra dagsturer osv. Så får satse på at det går litt som planlagt. _____________________________________________________________________________________ Kamera på turen: Canon EOS M100 med kit-objektiv, 15-45mm.

Mener å huske at det er flere med dette teltet her inne. Hvor vanskelig er dette å slå opp alene i sterk vind over tregrensa, sånn på en skala fra 1-10? Synes ellers dette er et fantastisk telt men har sett flere kommentere at det er litt kinkig å få opp i sterk vind. (Er klar over at Allak har de enkle klipsene men vil heller ha abisko dome). Kan godt bruke litt tid, vil bare ikke være nervøs for å få det satt opp i dårlig vær.

Kjenner Nordenleder for en av de største aktørene på turklær godt. Har fremlagt en ønskeliste for lenge siden men enten så er buksa mi 1. Umulig å lage 2. Kan ikke lages for da trenger vi ikke å kjøpe bukser mer enn hvert tiende år.

Berre for å få musklane til å jobbe avslappa ved tunge dagar, ei "vanleg dose" frå morgonen/avmarsj, altså før tungt arbeid. Ein Ibumetin og ein Paracet (500 mg) eller 1 til 2 Paracet. Som regel ikkje påfyll, men kjem litt an på lengda på dagen. Ein Paracet eller to på kvelden for å slappe av om natta. Hjå meg er det litt ulikt kva eg brukar, mengder og kva tid, etter kva tur eg er på og om eg har betennelsestendensar eller ei. Dei fleste turar går føre seg utan, men det er ei god hjelp dei gongane behovet er der. Eg må dog presisere at alt dette er i samråd med lege og med utgangspunkt i min helsestasjon

Muskelavslappende, hva var det? Reseptpliktig? Bruker selv sjelden smertestillende, men på fjellturen i sommer tok jeg en Paracet (500mg) + en Ibux (400mg) om kvelden for å slippe å ligge våken å kjenne på knesmerter. Muskelavslappende medisin har jeg ikke tatt siden jeg for 21 år siden fikk foreskrevet Somadril for å få løst opp noen muskler i ryggen. Somadril ble senere (2008) tatt av markedet pga at det var svært avhengighets skapende/farlig. www.dagensmedisin.no/somadril-trekkes-fra-markedet/263599 Har alltid vært skeptisk til medisinbruk som "symptombehandling", men jeg syns det legen din sa om at "Paracet og Ibumetin i periodar/ved belastning er langt å foretrekke framfor inaktivitet" høres fornuftig ut.

Skal (kanskje) til Jotunheimen til helgen vi også. Var oppover for en drøy uke siden og det var samme ustabile vær da også, men fikk oss noen (dags)turer likevel. Skikkelig av og på vær hadde vi, med alt fra steikende sol til kraftige byger. Ganske vått i terrenget og stedvis glatte stier, typ Beitostølen og omegn.

Nei håper for din del at du får ok vær og utsikt, har vært og skal tydligvis fortsette med mye ustabilt vær og nedbør. Skulle selv til Jotunheimen tidligere i sommer men droppa det pga. været.

Jeg hadde helt glemt at samme case gjaldt mitt Keb Endurance 3 også, men i en del mindre grad enn Dome. Jeg tok kun en halv cm på keb-stengene om jeg husker rett, og det gjorde susen uten å rote til noe.

Er du lege selv ettersom du kan komme med denne nokså bastante konklusjonen? Jeg har selv sett leger som har foreskrevet resept på 1 g Paracet (om ikke ville jo ikke 1-grams Paracet-tabletter finnes på apoteket heller, da disse tross alt er reseptbelagte...), så påstanden din er uansett ikke riktig. Og doseringen for Paracet tilsier ½–1 tablett à 1 g (fra Felleskatalogen) inntil fire ganger per døgn. Det tilsvarer 2 "vanlige" reseptfrie Paracet-tabletter à 500 mg, som ikke er en uvanlig dosering, det står jo liksom på pakka også. Jeg sier ikke at det ikke kan være ugunstig for lever, nyrer osv., bare at 1 g Paracet ikke er så høyt som du fremstiller det, all den tid tablettene faktisk produseres i 1-grams tabletter og foreskrives av utdannede leger med lang fartstid. Husk at det kan være mye annet som legen må hensynta som du ikke kjenner til, i form av allergier, reaksjoner, andre sykdommer, type smerter etc. Det sagt, så ville jeg ikke praktisert selvmedisinering med den nevnte mengden smertestillende uten å avklare dette med lege, og er ellers enig i at man bør være obs på at smertestillende kan maskere problemet, og potensielt være med på å forverre det på sikt. Det står vel også at Paracet i utgangspunktet er for korttidsbehandling av smerter, noe annet tenker jeg at man bør avklare med lege. Ellers, jeg har trent en del splittknebøy (går vel under flere navn) med lett/middels belastning for knærne, synes det er litt mer skånsomt enn utfall hvor man får litt mer "slag", særlig med vekt, avhengig av hvilken variant man bruker. Med splittknebøy er begge beina i bakken hele tida, og man kan ta rolige, kontrollerte bevegelser både opp og ned, og man kan dermed ha bedre kontroll på riktig gjennomføring. Jeg har erstatta knebøy med denne øvelsen i all hovedsak. I tillegg har jeg tidvis brukt en balansepute, hvor jeg står på ett ben oppå denne med kneet litt bøyd, og bevisst beveger overkroppen såpass at man må jobbe med beinet for å holde balansen. Det skal hjelpe for stabiliteten i kneet. Denne øvelsen fikk jeg tips om fra legen en gang jeg hadde en kneskade. I begynnelsen kan det være greit å holde én hånd i veggen for eksempel, slik at man er sikker på å ikke overbelaste/feilbelaste kneet. Ellers kan det kanskje være aktuelt med en slik støttestrømpe for kneet når man går i ulendt terreng? Vet i alle fall av de som har brukt det for å minske belastningen noe.

Samme på mitt Abisko endurance 3. Jeg har ett ekstra stangsett til vinterbruk, stangsettet til Keb Endurance. De er MYE sterkere. Jeg kappet de 4 cm for å unngå dette problemet vinterstid. Men ikke gjør det, stengene ble ubrukelige når teltet strekker seg. Fikk lappet de samme til oprinnelig lengde ved hjelp av reserveleddet.

Tusen takk @zimwalker

Gammel tråd,men vekker den til liv med mine erfaringer. Jeg har gamle håndballknær. Artrose i mitt venstre, sikker også høyre uten at det er diagnostisert. Har trodd jeg har trent riktig, men nå fått beskjed om at det kun er sykling ( faen og, akkurat det jeg misliker mest ) og utfall som gjelder for knær. Er du ille plaget skal du ikke ha vekt når du begynner med utfall. Så: på tur bruker jeg alltid knevarmere. Og staver, dette gjelder både opp og ned, der det er mulig. Og nå i sommer har jeg testa en ting som funker knall. Jeg er vanligvis ikke noen storspiser av smertestillende, men i sommer har jeg praktisert 1 g paracet og 600 mg ibux før jeg går, og påfyll hver 4 time. Føler meg som en om enn ikke 20 åring, men ihvertfall 35 åring ned bakkene igjen! Jada, det er vondt etterpå, men det går over etter ei stund, og jeg blir ikke verre. Og så blir det den der forbanna syklinga i vinter for å gjøre det enda bedre. Så, det funker for meg ihvertfall

det kan du slik @Trine RS og nå vil også @Kjell Iver se denne og kan skrolle ett innlegg opp så han kan se hva du skrev.

Ja og når jeg tenker over det så kan det gjøre saken noe lettere om man er bevisst på retningen teltet reises opp i forhold til vinden. Det er nok mest fornuftig å få hode/fotende opp mot vinden om teltet reises med de to kryssende stengene som jeg setter opp først for minst sideveis vind under oppsett. Altså: (gule streker er stenger) Det er uansett fornuftig å sette teltet denne veien pga. de nedre luftelukene, men terrenget man setter opp teltet på kan jo tilsi at man ikke vil ligge den veien i forhold til vinden noen ganger. EDIT: Forresten, en litt "artig" detalj som jeg kun har slitt med på Dome 2-teltet, men ikke på Dome 3.: Etter tørking av teltet (typ ett døgn hengende på badet), så hender det at duken/stangkanalene er så stramme at man vil slite med å tre inn siste stang. Noen minutters venting om det ikke regner, så går det greit. Regner det så "løsner" duken såppass fort at det går en del kjappere. Kjedelig om dette skjer og man står der i stiv kuling og må vente, så jeg har kappet 2cm av alle stengene på mitt telt for å gjøre det litt enklere. Det er uansett mye å gå på på stramming av remmene nede ved stangkoppene. Faktisk har jeg de alltid helt åpne uten å stramme de inn. Problemet er ikke-eksisterende på flerdagerstur og teltet allerede er litt fuktig. Det kan hende det bare er noe med mitt telt spesifikt, siden jeg ikke har hørt/lest noen andre ha problem med dette.

Det er ofte mye å hente på å trene litt selvsagt, men det er og åpenbart at et telt med to stenger, fire plugger og fire barduner er raskere å sette opp enn et telt med tre stenger, tjue plugger og minimum seks barduner for å stå noenlunde stabilt og værtett… Og når man skal rigge opp og ned to hengekøyer, telt, tarp (for matlaging og felles spising i regnet) mange ganger over flere dager, utgjør den lille forskjellen ganske mye i form av energi og tid De raskeste soveløsningene jeg bruker alene, er en tarp pluss bivybag (med sovepose og liggeunderlag i bivybagen) eller amok draumur. Men dette var altså ikke for soloturene

Det er enkelt om du er to. Er du én KAN det bli litt mer knot synes jeg. Kun én stang kan være ferdig "montert" før teltet reises. De andre må ligge 90% inni inntil teltet reises og teltet får formen det trenger for å tre inn de siste stengene. Vinden tar godt tak i teltduken når teltet reises opp, og da blir det fleks/tvist på stengene, som gjør det vanskeligere å forsikre seg om at de fremdeles er helt inne på andre siden av stangkanalen. Når man er to stk kan den som ikke trer inn teltstengene for å reise teltet holde det oppe for vinden uten at stengene tar all støyten. Når teltet først står etter denne manøveren blir konstruksjonen veldig stødig, og resten er null stress. Jeg har enda til gode å sette opp noen av mine Abisko Dome (2 og 3) telt i veldig heftig vind når når jeg har vært alene (kun moderat, uten å ha noen måling). Jeg har troen på at jeg skulle fått det til greit, men ikke uten litt puls og dramatikk. Om det er vind nok plugger jeg ned teltetduken i alle stang-hjørner før noen stenger tres inn. Jeg reiser som regel teltet med kun to kryssende stenger, og venter til teltet står før jeg trer inn den siste som skaper forteltene. Jeg synes det blir unødvendig styr å reise teltet når det er 3stk stenger som skal reises samtidig, spesielt om vinden tar tak i teltduken under reising. Sånn her skal det i hvert fall ikke gjøres 😅 Om noe, så sier i hvert fall videoen hvor mye fleks stengene i Keb-teltet tåler (litt tykkere stenger enn Abisko).

Det er faktisk veldig stor forskjell på hvor lang tid det tar å sette i sammen telt, jeg har et Sydvang Utoset ( https://www.fjellsport.no/turutstyr/telt-lavvo/telt/sydvang-utoset-2-person-ul-tent-olivine-335-5107 ) samt et Hilleberg Niak ( https://www.fjellsport.no/turutstyr/telt-lavvo/telt/hilleberg-niak-rod ), begge er 2 personers telt i relativt lik størrelse og konstruksjon, men jeg setter opp Hilleberg teltet på under 1/3 del av tiden det tar meg å sette opp Sydvang teltet. Og det er minst like stor forskjell når teltene skal pakkes sammen igjen, Hilleberg teltet pakkes sammen på under 1/3 del av tiden av Sydvang teltet. Jeg hadde vert ferdig med å sette opp Niak i sin helhet før jeg var ferdig med bare innerteltet til Sydvang.

Tror teknikker for oppsett av telt har like mye å si som teltet. Og hvor ofte man gjør det. Jeg bruker nok gjerne litt mer tid før jeg setter opp teltet når jeg bruker tunnel enn selvstående kuppel hvor jeg ofte gjør endelig plassering etter det står.

Beskrevet her? https://www.fiskeguiden.no/2500-fiskeplasser/8-fiskeplasser/9214-skrykken-numedalslagen-9214

Skjønner ikke heeelt den at tunnel tar lang tid? Ankre fotende, tre inn stenger og dra ut teltet i andre enden og ankre det ferdig utstrekt. Allerede da kan teltet "møbleres", mens barduner osv settes ned. Men så har jeg også sett hvordan mange velger å sette opp tunnelteltene sine, og når det gjøres "feil" tar det jo fort lenger tid 🤪

Kort rapport etter endt tur. Gikk helt fint å gå turen på 4 dager. tross stort sett tåke og regn hver eneste dag. Litt krevende i de verste partiene med ur da steinene var tidvis glatte i regnet, men tok meg god tid og fikk en fin tur Møtte en dame når jeg nærmet meg Rabben som hadde gått turen på 3 dager for noen helger siden, da dog i strålende vær, så det er fullt mulig å gå den på mindre enn de anbefalte 5

Dagens mål var et skikkelig Kjentmannspost-bonanza. Har hatt en del før, men aldri tatt så mange på en dag: 22-24#48, Jettegryte ved Myrtjern 16-19#49, Oslos sydligste punkt 98-00#48, Elgsrudtjern/Elgtjern 94-96#47, Slettåsen 22-24#49, Gudebildet 94-96#48, Verpåsen 20-23#48, Hebekkmåsan Radiostasjon 20-23#50, Salsteinen De fire første ligger veldig tett. Hadde en til på blokka, på vei mot Hebekkmåsan, men tok en litt annen rute. Men den har jeg nesten tatt en gang før, så den får jeg ha til gode. Disse postene var ikke det helt store. Fant andre ting som var mye kulere og minneverdig. Som f.eks et par huler, like ved en av de første postene. En snasen bekk med litt industrihistorie Turen kan enkelt oppsummeres med noe jeg bokstavelig talt tråkka på stien rundt Tussetjern.. 43 herlige kilometer, lettgått kosetur, ble avsluttet med en under middels babbe til middag.

Sitt i skrivende stund på Holandsfjellet 582 i Meløy kommune - Halsa er startstedet. Sto et fjelltrimskilt i veikanten og turmålet var noe uklart - men usedvanlig flott utsikt opp her. Holand og Holandsvika er ellers startstedet for båten som frakter turister over Holandsfjorden til Engabreen og Svartisen. Så et skimt av Snøfjellet i sted - der jeg og Graham var for et pr mnd siden. har kun en Snickers og en flaske vann med - så er vel best å komme seg ed igjen - varmt og fint men tåka kommer fort her ved kysten nå.

En natt ute i fint vær, før regnet fra i morgen. Et lite stykke innover fra Maridalen.

Prøvde ut teltlivet midt i jobbuka Vi snakker super-kortreist i storbyen med 10 min på en Voi elsparkesykkel hjemmefra og en 100-200 meter inn i marka. Toast i panna til frokost, pakket ned og hjemme igjen før kl 07😁 Hengekøye er nok hakket mer kompatibelt for superkorte turer som dette. Både enklere å finne leir og mindre styr hjemme for å tørke teltet.

Endelig kommet til den nordnorske delen av ferien! Glemt er de dype svenske skoger. Gikk en tur fra Storvika i Gildeskål og opp på Meddagsfjellet 479 moh. Angrer på at jeg ikke hadde med noe å ete på - kunne tilbrakt denne vindstille og varme sommerkvelden oppå her. Ser ut til å bli en usedvanlig solnedgang En god del molte - lite turister her i forhold til Lofoten - forstå det den som kan!

En flott tur i godt vær. Etter som årene går blir det til at jeg ofte besøker de samme hyttene, og helst de som ligger lagelig til og bare en kort tur fra vei. Både Sandvatn og Tomannsbu har i mange år vært faste turmål. Helst da frem og tilbake på dagen. Noe som etter hvert har blitt en skikkelig langtur. Mens det kunne bli nesten ti besøk i året til Sandvatn tidligere, er jeg godt fornøyd med tre nå. Tomannsbu ble besøkt mindre. Turen inn til den hytta er nok kortere enn turen til Sandvatn, men den er noe mer opp og ned. Det har ikke blitt en tur til Tomannbu hvert år i de senere årene. Støle, som ligger innenfor Tomannsbu, ble «gjenoppdaget» for noen år siden. Før pandemien, gikk Bestyrerinnen og jeg innover, og vi var da enige om at turen kunne godt gjentas. Nå hadde vi ikke vært innover fra Skreå siden den gangen. Det var på tide med et nytt besøk. Bortsett fra at Bestyrerinnen har ødelagt en fot, og holder seg stor sett hjemme. Det fikk bli en tur alene for meg. Yr melde sol og varme. Mye sol og mer enn vanlig sommervarme. Det var snakk om over 25 grader, men heldigvis litt vind, som kunne gjøre det levelig. Det var varmt da jeg startet fra Skreå. Nå var jeg ikke helt klar over hvor langt veien innover var laget, men da jeg fikk se oppover var det klart at det ville bli trasking på grusvei helt opp til Grunnetjørnet og brua. Det er mulig å gå den gamle stien i enkelte strekninger, men jeg valgte å holde meg på veien. Det tok en god time – i godt trav, og litt opp og ned – mest opp. Kjedelig, men raskt. Det var et lite stykke fra enden av veien til brua uten merking. Stien på siden av veien, var merket med en pinne – en «fyrstikk» med rødt hode. Jeg tror det går kjappere å gå stien det siste stykket mot brua, enn å gå veien og så finne fram over myrene. På brua står skiltet som viser vei videre, 7,5 kilometer til hytta og 5,5 kilometer tilbake til bilen. Fra brua og videre ville det bli tur på sti. Det første stykket opp og ned, over myrer og stein. Det er svaberg og stein en liten kilometer, og her er det ikke alltid lett å holde stien. Den viser ikke alltid likegodt over svabergene. Her gjelder det å følge med på merkene. Etter nok en kort kilometer over en flate på Flæet, og forbi stidelet mot Tomannbu, går det litt over haug og hammer langs kanten av stupet. Stien er helt greit bygd opp, og for mange er det helt fint å komme over og mot Øyestøl. For meg er det en utfordring å gå på en smal sti med bergvegg på den ene siden og stup på den andre. Som alltid kom jeg over og ned til Øyestøl uten problemer. Denne gangen var ikke myrene ved Øyestøl tørre eller våte, men litt våte og litt tørre. Jeg var glad for fjellsko med Gore-Tex, men det hadde vært bedre om myra var helt tørr. De siste to-tre kilometerne inn mot hytta går over flate myra, hvor det er mulig å se enden på dalen langt der framme. Det er flott å gå slik i terrenget, med sol og fjell og blå himmel, men det ble varmt. Det gjorde godt med en stopp og litt å drikke halvveis over myrene. Det var folk på hytta, jeg fant meg en plass på hemsen, og fikk «besøk» av to jenter som kom fra Stavtjørn – en tur på 18 kilometer. Etter en flott kveld og fin morgen, ble det retur i samme spor som innover. Været var om mulig litt varmer, men vinden til gjengjeld sterkere. Det gikk greit opp til Grunnetjørn. Selv om det – igjen – ble høy puls over de mest «vanskelig» punktene med stup til høyre. Ved Grunnetjørn ble det stopp for drikke og bading. Det var direkte herlig å dukke ned i det kjølige vannet - flere ganger. Jeg er fortsatt litt irritert på meg selv for ikke ha brukt mer tid på badingen og solingen. Det ble en time på vei mot bilen. Det ble fort kjedelig.

- Noen som har brukt det mye? Gikk 43 dager i strekk med X-mid 1 i fjor fra Trøndelag til Lindesnes. Brukte det blant annet gjennom Sylan, Dovrefjell, Jotunheimen, Hemsedalsfjellene, Skarvheimen, Hardangervidda og Ryfylke Valgte det over Unna. Tålte alt det fikk av juling og vind. Totalt har jeg over 100 døgn i teltet. - Er det sterkere enn Ringstind?: Husk at stavene her som brukes er gåstaver som er betydelig mer robuste enn tynne DAC-stenger. Konstruksjonen har også en profil som ikke skaper krefter horisontalt på stengene, men presser ned vertikalt ved vind. - Problemer med oppsett? Aldri hatt problemer med å sette det opp siden du kan lengdejustere hver stav og dermed tilpasse det terrenget. - Noen som har testet det SKIKKELIG? Uavhengig av telt ville jeg aldri lagt meg på en fjelltopp i 25m/s vind for å "teste noe". Er det meldt dårlig vær så prøver man generelt å ta hensyn til vindretning og finne noen former for ly i terrenget. Det meste jeg har vært oppi er 18-19m/s vind og X-mid klarte seg helt fint. Igjen, konstruksjonen er laget for å ikke knekke sidelengs.

Beklagar, men du får null sympati frå meg! Det er slike holdningar som du viser, som gjer meg til tilhengar av forbud og det du kallar formynderi. Dersom primusbrenning er så viktig for livskvaliteten din, får du reise til ein del av landet der det ikkje er restriksjonar for slikt. Det er truleg bare ein kort biltur, eller togtur, unna.

Flotte og ettertenksomme artikler å ta en titt på: https://www.nrk.no/klima/xl/slik-ser-du-forskjell-pa-skog-som-er-plantet-og-skog-som-er-naermest-urort-1.16396298 https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fru-rauers-reise-1.16314326 Post gjerne en link i denne tråden om du har lest noe som har gjort inntrykk eller lært deg noe.

Dome er ikke bare bedre ventilert, men har så mange løsninger på det i tillegg som er smart gjennomtenkte. At man feks kan nå alt fra innsiden er herlig. Doble paneler med stoff og netting osv, over alt. Dome har også asymmetriske innganger, de gangene man har dårlig vær/vind fra ene siden vil den andre med større sannsynlighet være mer i le. Med Allak blir det fort "enten eller". Det bråker mindre i vind (glidelåsene). Personlig smak, men jeg synes fargen i innerteltet til Fjällraven er mye lunere og mer behagelig. Allak er nok hakket lettere å sette opp/ta ned, men det er det eneste poenget jeg gir i dets favør. men det er meg. 😊 Ingen er dårlige sånn sett.

Jeg skal selv til jotunheimen på fredag, og innom hurrungane, for å bestige norges syv høyeste topper. Skal være der i 7 dager, og sover i telt. Det har jo regnet der hele sommeren i følge Yr.no, og det skal fortsette å regne hele tiden ser det ut til. Så jeg håper virkelig ikke at det bare blir å bare gå i en sky og se på tåken fra toppene. Det blir jo litt stusselig utsikt…