Vinnerliste

I dag så har jeg vært på fjellet Kvarven, 609 moh. Det er på Kjerringøy i Bodø kommune. Turen tok 2-3 timer, lengde ca. 7 km, en enkel tur i flott vær. Dagens turmål: Spisse tinder mot øst: Mot nord, Eidetinden i bakgrunnen er høyeste på Kjerringøy, litt over 1000 moh. Foran i bilde er Strandåtinden, kjent i klatremiljøet som en av de vanskeligste tindene å bestige i Norge: Det er fint på Kjerringøy:

Endelig ble det tur til Lifjell igjen! Har ventet på dette siden jeg var der sist i 2018, og har lengtet tilbake siden. Skulle vært der i fjor høst, men pga en bil som streiket ble det selvsagt ikke noe av. Men nå åpnet endelig muligheten seg igjen, og noe spontant ble sekken pakket Torsdag og Fredag, med avreise på Lørdag. Denne gang uten primus pga brannfare og forbud mot ild, med nytt lite telt og ny sekk. Det ble valgt enkel mat på denne turen, dag 1 ble det to stk grove horn med ost og skinke fra det lokale bakeriet, samt et par Cola og Red Bull. Dag 2 ble også Cola og Red bull, men også Coop Jegerbrød med smør og brunost til lunsj. En pose Laban Seigmenn og damer ble også med, samt litt annet snacks. Kjørte opp til Seljord og parkerte ved Grimås, og startet turen derifra i sterk sol og varme, så her var det viktig å drikke masse. Heldigvis var det fortsatt snøsmelting, så krystallklart vann rant det i bekkene overalt. Litt tekst, mye bilder! Dag 1: Stoppet og tok frokosten ved rasteplassen i bakkene ned mot Kvitseid. Bomvei opp til Grimås. Enkelt å betale med kort. Bare å følge skilter... Turen er i gang opp de seige første motbakkene fra Grimås. Det var varmt, mye fluer og lite vind nede i skogen... Påfyll av vann. Tok sjansen på å ikke bruke filter denne gang, og det gikk helt greit selv om Lifjell har til tider mye sau og lemmen. Endelig oppe og første kikk på første vannet man kommer til, Øvre tvitjønnan. - Det står en stor rastebenk langs stien ved det første vannet, så her ble det en lengere pause for å få igjen pusten etter motbakken opp. Her vaket fisken mye, prøvde noen kast, men ikke noe napp.... Fikk napp på 3. kast sist jeg var her i 2018, men ikke noe hell i dag altså.. Utsikt bakover mot Øvre tvitjønnan Prøvde fiskelykken ved Gråntjønn også når jeg så vak, men ingen napp eller noe tegn på at fisken var interresert i sluken... På vei oppover, med utsikt ned mot Gråntjønn, og Øvre tvitjønnan helt bakerst. Utsikt mot Tjorbufjell, med Vesle Tjorbuvatn og Store Tjorbuvatn bakerst. Tjorbufjell i bakgrunnen Endelig ved Store Holmetjønn, det var her jeg overnattet i 2018. Men denne gangen ville jeg lenger, og en rundtur. Ny liten hytte, trenger ikke så mye større enn dette. Denne sto her ikke i 2018. Tid for lunsj med utsikt utover Store Holmetjønn. Her ble det en god og lang pause i lyngen med skrått fjell som ryggstøtte, ganske perfekt når man la skumunderlaget på fjellet og lente seg tilbake.. kunne nok fort sovnet der noen timer.. Sekken er ny for i år, en Fjällräven Kajka 65. På denne turen ble totalvekten på rett under 17kg, men det var jo med et halvt brød, 5-6 bokser 0,25 Cola/Red bull, samt sekkens egenvekt på 3,5kg. Hadde ikke med så mye utstyr, så var god plass i sekken, men det var igrunn veldig greit å slippe å leke Tetris hver gang man skulle ha noe opp og legge ting tilbake. Kunne strengt tatt klart med med Fjällräven Abisko Friluft 45l-sekken jeg har, men bæresystemet på Kajka'en er MYE bedre, så kjente ikke stort til vekten. Fulgte bekken som renner fra Store Holmetjønn og ned til Einungsbutjønn. Fant flere teltplasser som kunne vært aktuelle, men som ikke føltes riktig, men denne øya fristet mye! Og jeg hadde flaks, for det var akkurat et lite flatt parti der det passet å ligge, uten stein eller gresstuster i ryggen og uten noe helling. Perfekt! Teltet er et Lanshan 1p, nyeste versjonen fra 2021. Greit finværstelt, men ikke noe jeg drar på langturer med, det er heller ikke så god plass for en på 186cm, men det gikk helt greit. Akkurat her var det litt dumt med et telt som ikke er selvstående, det var lite jord, menst lyng, mose og store stein som underlag, men det gikk. Måtte legge noen store stein over teltpluggene så de ble holdt på plass tilfelle det kom litt mer vind enn det var. Så...det blir nok Hilleberg Unna en stund til fremover! Rakk akkurat å få opp teltet og gjort ting klart før solnedgangen. I det vinden roet seg begynte helvette! For den vinden som var holdt nemmelig fluene, myggen og knotten i sjakk....... Skulle fiske litt her siden det vaket MYE (mye småfisk)... men det kunne jeg bare glemme, for jeg måtte rømme inn i teltet pga alle insektene. Knotten tok helt av! Men hyggelig stemning inne i teltet, mens knotten og myggen herjet på utsiden. Stakk hånda ut en liten åpning i glidelåsen for å ta et siste bilde av solnedgangen.. På bildet ser man mye fiskevak. Ruta for dag 1 ble Grimås via Store Holmvatn og ned til Hønsevassdalen, 1,1 mil. Fulgte ikke så mye sti her, bare visse partier. Lifjell er heldigvis ganske lettgått for sånne som meg som liker å gå rett mot målet man har! Dag 2: På vei tilbake igjen, her er bekken som renner fra Einungsbutjønn og ned til Hønsevatni, som man ser her. Hellerhovet (1206moh) i bakgrunnen. Utsikt nedover Hønsevassdalen. Liten pause med utsikt ut over Einugsbutjønn. Elva fra Store Holmevatn kan ses ca midt i bildet, dvs Store holmetjønn ligger oppe til høyre bak fjellet. Vestre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) som høyeste topp. Blomtjønn, her ble det frokost og en god pause. Her vaket det og mye fisk, men nå hadde jeg gitt opp fisket, og pakket ned stangen. Fisken ville ikke ha sluk eller spinner denne gang tydigvis... Østre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) i bakgrunnen. Mørketjønn, og Store Tjorbuvatn i bakgrunnen Siden jeg har gått om Tvitjønnan flere ganger, valgte jeg en annen rute som går litt høyere i terrenget enn stien forbi Tvitjønnan. Utsikt ned mot Tvitjønnan Kontraster... Kom over denne hytta, og det må være forløpig den fineste plassen jeg kunne hatt hytte! Flotte turmuligheter, fiskevann rett ved, og en fin liten bekk som rant et par meter fra hytteveggen. Tilbake ved bilen på Grimås. Her ble det og tatt en god hvil før man satte seg i bilen og kjørte hjem. Kjølebaggen med kjøleelement og en cola var ikke så veldig kaldt lenger, kun etter et døgn, men akkurat da var det godt med lunken Cola Ruta for dag 2 ble Hønsevassdalen, Store Tjorbuvatn og tilbake til Grimås, 1,2 mil. Tror jaggu jeg skal prøve å komme meg hit til høsten igjen, når ørreten er større og feitere, myggen og knotten er borte, og temperaturen om dagen er litt mer behagelig! Om jeg ble solbrent på turen? Ja, så absolutt!

Uansett valg, styr unna Nemo Force. Drittprodukt! Jeg ville valgt en drakt uten dobbelt skjørt rundt livet og uten klaffer over glidelåser, samt med sokker i draktstoff. Klaffer over glidelåsene har null hensikt annet enn å gjøre drakten stivere, mer klumpete og tyngre. Dobbelt liv har vel lite å gjøre på en tørrdrakt egentlig (man har jo TØRR-DRAKT, noen dråper vann i cockpit ved rulling betyr ingenting). Særlig ved kanopadling er dobbelt liv bare tull. Selv har jeg Ursuit AWS, som jeg har satt inn tisseglidelås. Det er en knalldrakt som er nærmest uslitelig! Mansjettene og halstettingen er tette og meget gode. Stoffet er litt tykt og kraftig, man får sikkert mykere drakter.

Tera 80 er en tynnere tråd en Mara 70, men cirkus like sterk som Mara 70 (Om ikke sterkere) Fordelen med en mindre tråd er at du kan bruke tynnere nål, og at 'finish'en' blir finere med en tynnere tråd da denne blir litt mere skjult (selvfølgelig avhenging om du velger samme farge eller ikke). I tillegg er Jeg har noen km med Mara 70 kjøpt fra bla Dutchware og Shelbyoutdoor.com, er fornøyd med den og den brukes som en generell sytråd til 'altmulig'. Hadde ikke hatt noe kvaler med å brukt den for ett hengekøye prosjekt. Om du får tak i fargen(e) du ønsker for Mara 70 i norske nettbutikker, så er det bare å gunne på

Kjenner ikke Hiko i detalj dessverre. Har dog et tips: Kanopadlere vil gjerne ha drakter som er lange i armer og ben. Trapper stilling gjør at beina på mange drakter ofte blir for korte. Begge hender på samme side av kanoen skiller seg fra typisk kajakk posisjon på hender og armer så en trenger lengre armer og en drakt som er brei over skuldrene for at det skal være behagelig.

Kom så og si akkurat inn døren og har pakket ut fra en tur i ganske samme området minus noen vann sammen med sønnen 😃 Ganske artig å få servert en glimrende rapport fra et sted man akkurat kom fra, nydelige bilder og hyggelige skriverier. Jeg hadde kameraene mine og kommer en fyldig rapport i form av film iløpet av uka tenker jeg. Hadde forresten gruet meg litt til mørdarbakken fra Grimås og opp med 20kg i sekken etter at du nevnte den, men gikk veldig greit altså. Var rundt 200 høydemeter på 1km ca, litt arbeidspuls ble det jo men ikke blodsmak 😊 Takk for rapporten! PS. Mygg og knott var kun tilstede en morgen, ellers var den ikke å se. Dog var det mengder av døgnfluer, sommerfugler, humler, bloddråpe svermere og andre insekter av den hyggelige varianten 😍

Jeg gikk til innkjøp av denne Savotta Jääkäri M, like før påske, hos Sisu Villmark, da de var en del billigere, men de juster prisen opp like etter. Jeg har lest meg til at jeg nå har PALS sekk eller en sekk med «PALS webbing», som da gjør det mulig å montere på «MOLLE» kompatible vesker eller annet utstyr. Jeg har allerede kjøpt meg MOLLE-lommer for montering på hoftebeltet, (kr. 45.- fra Overskuddsmateriell.no). Så får tiden vise om jeg trenger noe mer, men det er fint å muligheten. Sekken har nå vært i bruk, både med trimturopplasting på 20kg og som dagstursekk. Som nevnt tidligere i posten så er det minimalt med polstring både på skulderreimer og hoftebelte. Uten at dette, litt overraskende, har vært noe problem. Kan det virkelig gjøres så enkelt? Andre leverandører har nå til stadighet nye og, etter sigende, oppgraderte versjoner av sine bæresystem. Noe over 500 høydemeter med 20kg på ryggen og tunge fjellsko er, for meg, ikke behagelig på noen måte og det kan være at inntrykket av sekkens bærekomfort ikke er helt representativt. Men inntrykket så langt er at denne sekken blir å følge meg i lang tid fremover. Som ballasttank så har jeg brukt en 15l vannkanne fra Biltema. Denne tømmer jeg før jeg begynner på turen nedover. Det er en meget god følelse å rusle nedover med lett sekk og skånsomt for knærne er det forhåpentlig også.

Helsport Trolltind Superlight 2 er et lett kuppeltelt som er lett å sette opp. Det rommer plass til en vandrer på 190 cm (på diagonalen). Som telt flest ligger man inne i en gul katakombe og ser ingenting av den flotte naturen på utsiden (eller grizzlyen som kommer i firsprang). Jeg liker å kikke ut, så jeg fikk en lokal båtkalesjemaker til å sy inn båtkalesjevinduer som har 0,4 mm tykkelse. Vekten økte kun med 195 gram og endte på en totalvekt på 1550 gram med stenger og alt. Det ble totalt 7 vinduer på ytter og innerduk. Det 7.ende vinduet ble sydd inn utenfor mesh-nett ventilen. Det går fint å se igjennom, pluss at man sparer noen gram på sy inn vindu på innerduken.. Vinduene er sydd inn med doble sømmer. Det kan og vurderes om de skal legges tynn dobbeltsidig tape mellom vindu og duk for ekstra vanntetthet. Når man pakker sammen teltet er trikset å legge alle vinduene oppå hverandre som en stabel med pannekaker, rulle sammen, og dytte inni teltposen. Da får ikke vinduene knekk. Hilsen fra Varangervidda!

Noe som er relativt "unikt" for Norden, særlig de nordligste delene, er differansen mellom sommer- og vintersesongen. Det "hotteste" teltet du refererer til er jo ikke akkurat beregna på en skikkelig vintersesong, og kan derfor spisses inn mot andre behov. Vi var faktisk innom dette temaet på universitetet, i forbindelse med asfalt (ja, litt nisje kanskje, men uansett). At asfalten i Norge kan oppleves som mer oppsprukket enn mange andre land har gjerne en sammenheng med at asfalten her til lands må lages noe "mykere" enn i sydligere strøk som har mer jevn temperatur gjennom året. Enkelte plasser er jo asfalten nærmere betong. Lufttemperaturen i nordlige deler av Norge kan faktisk svinge med så mye som 80 °C gjennom året, fra -50 °C på vinteren til +30 °C på sommeren. I tillegg vil da virkningen av soloppvarming gjøre at differansen i temperaturen i selve asfalten gjennom året kan være mellom 100–150 °C. Materialet må altså hensynta slike ekstreme temperaturvariasjoner med termisk utvidelse og slikt, og dermed kompromisse på andre parametre. Det samme kan jo sies om teltkonstruksjoner for nordiske forhold, til en viss grad. De er utvilket for å kunne brukes på varme sommerdager med 30 °C + sol (riktignok er det mange telt som ikke er særlig komfortable i slike forhold) og i alle fall ned til -30 °C på vinteren, i tillegg til kraftige vindkast. Klart, man kan ha ett lett telt for sommerbruk, men da ender man opp med to telt dersom man skal ut på vinteren. Jeg synes det er helt prima at vi har nordiske teltprodusenter (Fjällräven, Hilleberg, Helsport, Barents++) som har kjennskap til det klimaet vi utsettes for her, i stedet for noen amerikanske selskaper som ikke har samme innsikt, og som utvikler sine produskter ut fra sitt marked. Og som andre har vært inne på, så er det nok litt ulike kulturer/tilnærminger til friluftsliv/telting i Norden og USA. I sistnevnte har jeg fått inntrykka av at mange slike vandringsruter som særlig ultralight-folka benytter har tilrettelagte camp-områder, og det er vel heller ikke overalt at "wild camping" er tillatt såvidt jeg vet. Bare en slik detalj kan være med å påvirke løsningene som produsentene fokuserer på, og hvilke parametre de velger å optimalisere for. Slike tilrettelagte camper er nok mindre utbredt i klassisk norsk friluftsliv. Nordiske telt er kanskje bedre egnet for å bruke som en "basecamp" eller i forbindelse med en leirplass hvor man oppholder seg et par-tre dager mens man utforsker eller f.eks. fisker i området rundt. Da blir plutselig et fortelt kjekt å ha, med tanke på kokkelering, oppbevaring og som oppholdsrom ved skikkelig drittvær. Det hadde altså ikke falt meg inn å bruke et sånn X-Mid 1 og lignende for en fisketur på 2-3 dager, selv om det selvfølgelig er mulig under gitte forhold. Men såklart, det er mye som er mulig. Å lage nordiske telt med Dyneema osv. kan jo være attraktivt for noen, men det blir nok ansett for å være et relativt smalt marked med et lite kundegrunnlag, og dermed et veldig lite stabilt marked å investere masse penger i utvikling inn mot. Da er nok de klassiske markedssegmentene tryggere havner å legge pengene inn i. Det er nok ingen produsenter som velger å legge masse ressurser i et produkt de ikke er relativt sikre på at de kan tjene penger på, uansett hvor bra produktet måtte være rent teknisk. Kort oppsummert, så tror jeg man litt flåsete kan si "it's all about the money" (som det meste annet i samfunnet). De følger nok med på trendene, og jeg tror nok ikke det skjer særlig vridning mot amerikanske løsninger før det har blitt betraktelig mer "trendy" med slike telt. At Helsport nå skal produsere packraft og sykkelvesker for bikepacking/gravel er nok ikke tilfeldig, det har en sammenheng med at disse aktivitetene har økt i popularitet de senere årene.