Vinnerliste

Tok å lagde flipflops av bamseunderlag. Jeg kunne brukt knapper i stedet for en pinne og knuter på undersiden, men jeg tok det jeg hadde, midlertidig. Midlertidig blir ofte permanent, for dette var jo faktisk brå å gå med! 19 gram stk. Og bamseunderlag er ganske mykt å gå på. Skal prøves i sommer

Oppmodar med dette på det sterkaste om at alle held ein sakleg tone og droppar å gå på person og/eller komme meg usaklege negative kommentarer om trådens tema, innhald eller bidrag. - Moderator

Tungt? Synes det er ganske enkelt jeg. Forbud er forbud, uavhengig av værmelding og andre kreative begrunnelser for å ta seg til rette. Og styrtregn er ikke like bra for å redusere skogbrannfare som regn over tid. Ja, nedbør er faktisk det eneste som kan redusere skogbrannfaren, og jeg har heller aldri sagt at nedbør ikke er viktig, men det stikk motsatte (bare mer nyansert enn din fremstilling). Kort oppsummert. Så fint, da er vi to da. Som universitetsutdanna fagperson innafor hydrologifaget selv, så vil jeg påstå at jeg har forståelse for nedbørens virkninger på naturen, og hvordan dette påvirker skogbrannfaren gjennom opptørking av terreng og vegetasjon. Jeg har ikke sagt noe om verken synsere eller YR, bare hvordan hydrologiske prosesser fungerer mtp. oppbølting av terrenget, hvor styrtregn ikke er det beste middelet for redusert skogbrannfare. Det står jeg ved. Ja, nedbør er det eneste som fungerer for å redusere skogbrannfaren, jeg var bare ute etter å nyansere at det ikke er slik at "nedbør er nedbør" – styrtregn hjelper på, men ikke på samme måte som regn over tid. Du må gjerne vise til faglitteratur som motbeviser det bl.a. Dingman skriver i sin lærebok i tilfelle (som i så fall burde være en smal sak for en som uttaler seg som fagperson?). Jeg er åpen for læring jeg, så lenge den er basert på litt mer enn løs synsing. Da stoler jeg heller på hydrologiprofessorene og Dingman, samt mine egne erfaringer. Vel, nettsiden du henviser til er beregnet skogbrannfare, ikke reell (fra nettsiden selv: "Vi beregner faren for skogbrann i hele landet, basert på informasjon om temperatur, fuktighet, nedbør og vind."). Dette er basert på modeller på samme måte som YR bruker modeller for å melde været. På samme måte blir det feil å si at YR sin værmelding er det reelle været, det er beregnet (modellert) vær. Jeg har selv vært på konferanse hvor disse regnemodellene ble gjennomgått av folka bak YR, så jeg vil også påstå at jeg har okei forståelse av hvordan slike modeller aldri kan sies å være "reelle". Jeg sjekker ikke YR for å vite om jeg skal ta på regnklær når jeg går ut, jeg sjekker de lokale forholdene (ut vinduet). Jeg har ikke telling på hvor mange ganger YR har meldt nedbør de neste par dagene, for så å oppleve at det faktisk ikke kom nedbør allikevel. På samme måte som lokale forskrifter basert på lokale vurderinger av fagfolk vektes tyngre enn en regnemodell for min del mht. skogbrannfare, Det er jo nettopp den reelle skogbrannfaren lokalt de lokale forskriftene skal hensynta, så jeg henger ikke helt med på logikken din.

Helt enig i at det skal mer enn et enkelt regnskyll til for å redusere brannfaren i noen særlig grad, men det er ikke slik at vann fra styrtregn ikke trenger ned i jorda, men at det blir en dårligere "utnyttelse" av vannet enn ved jevnt regn over tid. Når vannet trekker ned i jordsmonnet kalles det innenfor hydrologi-faget infiltrering. Infiltrasjonsraten, altså hvor fort vannet infiltrerer i grunnen, er størst i starten av en slik nedbørshendelse. Dette har sammenheng med at porene i grunnen er umettede, og dermed mye "tomrom" som fort kan fylles opp (og selvfølgelig avhengig av ruheten til overflata – kompakt overflate infiltrerer dårligere/saktere). Men etterhvert som grunnen mettes med vann vil infiltrasjonsraten synke, altså at vannet trenger ned saktere og saktere. Og hvis tilsiget fra nedbøren overstiger infiltrasjonsraten vil det kunne bli overflatevann/avrenning som ikke trenger ned og fukter opp grunnen. Det er gjerne dette som er grunnen til at en intens nedbørshendelse ikke gir umiddelbar effekt på fuktigheten i jorda og terrenget, fordi mer av vannet da vil renne på overflaten ut til bekker/innsjøer osv., og dermed ikke bli infiltrert i bakken. Som nevnt over, så er det ikke nødvendigvis slik at styrtregn gir veldig god effekt (men større enn null). En del av vannet som lander på vegetasjonen (intersepsjon) vil fordampe (evaporasjon), og dermed ikke gi særlig effekt på vanninnhold i terreng og vegetasjon. Dette blir da særlig gjeldende i skog, hvor mindre nedbør når direkte ned til bakkenivå. Dette kombinert med infiltrasjonsraten og nedbørsintensistet som nevnt over, så vil det være best med jevnt fordelt nedbør heller enn styrtregn for å redusere skogbrannfaren, er min tanke. Og jo varmere lufta er, jo høyere er metningstrykket (altså hvor mye fuktighet lufta kan ta opp) som igjen gir økt potensiale for fordamping, som igjen reduserer virkningen av eventuell nedbør (fordi mer av vannet føres tilbake til atmosfæren). Så jevnt fordelt nedbør over tid, med lavere lufttemperatur er nok det som ideelt må til for å redusere skogbrannfaren i noen grad. Så brannsjefen i Kristiansandsregionen har rett i det han sier i denne saken hos NRK: Det sagt, så er det selvfølgelig ikke slik at styrtregn har null effekt, bare at effekten ikke kan skaleres én-til-én med økt nedbørintensitet. Så styrtregn er bedre enn ikke noe regn, men mindre godt enn jevnt regnvær over tid. For de som er over snittet interessert i hydrologi kan jeg anbefale boka Physical Hydrology av S. Lawrence Dingman, den har gode forklaringer på det meste. For eksempel under kapittel 6.5 "Infiltration: Measurement and Qualitative Description" som tar for seg infiltrasjon. Det hydrologiske kretsløpet er ganske komplekst, og dermed vanskelig å gi en "fasit" på, da det avhenger av veldig mange faktorer.

Det er vel og bra, så skal ikke kverulere på at forholdene har blitt bedre enkelt plasser. Men det er verdt å ha i bakhodet at MET ikke har noen styring for det ekstraordinære forbudet, og at brannvesenet gjør sine egne vurderinger og som kartlegger den reelle brannfaren. Nå som det har vært så tørt så fordamper vannet fort, og det skal det mer til og gjerne regn over tid, for at vannet skal penetrere jorda. Så selv om det har kommet styrtregn enkelte plasser, og "på papiret" ser bedre ut, er det ikke gitt at brannfaren har gått ned. Viktig å derfor følge med på, og forholde seg til de de midlertidige forskriftene, frem til de blir fjernet igjen.

Noen må ha et gigantisk markeringsbehov. "Jeg var her!"

Det er 25 år siden vi gikk inn for å feire stor dag. Det er alltid kjekt å gå til Blåfjellenden, med broderen og med på turen blir det enda kjekkere. Denne gangen ble det i tillegg en tur som minnet om en annen tur for nok så nøyaktig 25 år siden. Den gang gikk vi innover sammen med en hel gjeng venner og familie. Vi skulle begge feire et halvt hundre år. 25 år senere var det ikke snakk om feiring men mer mimring. Årene går skikkelig fort, og det virker ikke som et halvt liv siden vi gikk innover for å feire den store dagen. Det har blitt mange turer innover etter 1998, og det er mange minner. Det var bare oss to denne gangen. En hel del av gjengen som var med for 25 år siden, finner det nok vanskelig å ta turen inn til Blåfjellenden nå. Mange av våre venner er i god form, men tre timer i terreng, med ryggsekk, frister ikke så mye som det gjorde den gangen. Broderen var langt fra sikker på om det ville være lurt å ta ut på denne turen, men han mente han burde forsøke. Han har hatt litt problemer med beina en lang stund, og har ikke den treningen som jeg har. Selvsagt kom vi inn. Det tok lengre tid enn tidligere, men vi hadde det så avgjort ikke travelt, og tok det ganske rolig i bakkene oppover. Det ble stopp ved første hytte i Hunnedalen. Jeg måtte ha en liten oppdatering på hvordan det går med eier. Han har blitt syk, og er ikke oppe i hytta lengre. Litt lengre oppe i bakken ble det nok en stopp for å snakke om den nye hytta som STF skal bygge. Da vi kom til Fossebekken fikk vi anledning til å ta en ny pause. En hel gjeng sauefolk – og sauer – var på vei mot stølen ved Blåfjellenden. Det var selvsagt kjentfolk, og det ble en kjekk prat, før vi fortsatte oppover. Vi fikk en flott tur over heia mot Blåfjellenden. Selv om det var sol, så var det en kald vind. Broderen tok på jakken. Jeg gikk i bare blusen. Det er tross alt sommer. Nedover den siste bakken mot hytta, hadde knærne til broderen fått nok. Det gikk sakte en stund, men nede på flaten gikk alt så meget bedre. Vi fikk en time på terrassen med utsikt nedover Fidjadalen. Vinden kom fra nord, og det var akkurat så pass livd at det gikk å sitte uten jakke. Broderen fikk sin halvtime med kaffe, cognac og sigar – til 250 kroner.... Etter en stund kom det kjentfolk, med stor hund. Han holder til på Sandvatn, og vi har alltid mye å snakke om. Det ble en kjekk kveld. For broderen og meg ble det en tidlig kveld. Vi går selvsagt til ro klokka 11. Morgenen på Blåfjellenden var som vanlig flott. Det var omtrent ikke vind. Sola skinte, og temperaturen steg raskt til 20 grader. Det ble sommer forhold. Vi ble sittende utenfor hytta en god stund og prate. Det var liksom ingen ting som hastet. Vi tok det rolig oppover bakken da vi gikk mot Hunnedalen. Oppe i høyden hadde vi trekken bakfra og sola i ansiktet. Det ble en virkelig grei tur mot bilen. Nå måtte vi stoppe å prate med folk denne dagen også. Det var flere sauefolk – med sauer, på vei innover heia. Nede mot veien traff vi også på ganske mange som ville inn til hytta. For vår del kunne vi konstatere at det også i 2023 ble en tur innover til Blåfjellenden sammen. Vi håper det blir flere turer. Broderen var spesielt godt fornøyd. Han hadde gjennomført en tur han ikke var helt sikker på om han ville klare.

er vell umulig og få folk til og slutte med bygginga uansett hvor mye man skilter og forklarer. selv har jeg aldri helt sett poenget med å bygge varder på tur :S https://www.nrk.no/nordland/fortvilar-over-vardebygging-_-sparkar-ned-turistane-sine-kreasjonar-1.16439781

Endelig ble det tur til Lifjell igjen! Har ventet på dette siden jeg var der sist i 2018, og har lengtet tilbake siden. Skulle vært der i fjor høst, men pga en bil som streiket ble det selvsagt ikke noe av. Men nå åpnet endelig muligheten seg igjen, og noe spontant ble sekken pakket Torsdag og Fredag, med avreise på Lørdag. Denne gang uten primus pga brannfare og forbud mot ild, med nytt lite telt og ny sekk. Det ble valgt enkel mat på denne turen, dag 1 ble det to stk grove horn med ost og skinke fra det lokale bakeriet, samt et par Cola og Red Bull. Dag 2 ble også Cola og Red bull, men også Coop Jegerbrød med smør og brunost til lunsj. En pose Laban Seigmenn og damer ble også med, samt litt annet snacks. Kjørte opp til Seljord og parkerte ved Grimås, og startet turen derifra i sterk sol og varme, så her var det viktig å drikke masse. Heldigvis var det fortsatt snøsmelting, så krystallklart vann rant det i bekkene overalt. Litt tekst, mye bilder! Dag 1: Stoppet og tok frokosten ved rasteplassen i bakkene ned mot Kvitseid. Bomvei opp til Grimås. Enkelt å betale med kort. Bare å følge skilter... Turen er i gang opp de seige første motbakkene fra Grimås. Det var varmt, mye fluer og lite vind nede i skogen... Påfyll av vann. Tok sjansen på å ikke bruke filter denne gang, og det gikk helt greit selv om Lifjell har til tider mye sau og lemmen. Endelig oppe og første kikk på første vannet man kommer til, Øvre tvitjønnan. - Det står en stor rastebenk langs stien ved det første vannet, så her ble det en lengere pause for å få igjen pusten etter motbakken opp. Her vaket fisken mye, prøvde noen kast, men ikke noe napp.... Fikk napp på 3. kast sist jeg var her i 2018, men ikke noe hell i dag altså.. Utsikt bakover mot Øvre tvitjønnan Prøvde fiskelykken ved Gråntjønn også når jeg så vak, men ingen napp eller noe tegn på at fisken var interresert i sluken... På vei oppover, med utsikt ned mot Gråntjønn, og Øvre tvitjønnan helt bakerst. Utsikt mot Tjorbufjell, med Vesle Tjorbuvatn og Store Tjorbuvatn bakerst. Tjorbufjell i bakgrunnen Endelig ved Store Holmetjønn, det var her jeg overnattet i 2018. Men denne gangen ville jeg lenger, og en rundtur. Ny liten hytte, trenger ikke så mye større enn dette. Denne sto her ikke i 2018. Tid for lunsj med utsikt utover Store Holmetjønn. Her ble det en god og lang pause i lyngen med skrått fjell som ryggstøtte, ganske perfekt når man la skumunderlaget på fjellet og lente seg tilbake.. kunne nok fort sovnet der noen timer.. Sekken er ny for i år, en Fjällräven Kajka 65. På denne turen ble totalvekten på rett under 17kg, men det var jo med et halvt brød, 5-6 bokser 0,25 Cola/Red bull, samt sekkens egenvekt på 3,5kg. Hadde ikke med så mye utstyr, så var god plass i sekken, men det var igrunn veldig greit å slippe å leke Tetris hver gang man skulle ha noe opp og legge ting tilbake. Kunne strengt tatt klart med med Fjällräven Abisko Friluft 45l-sekken jeg har, men bæresystemet på Kajka'en er MYE bedre, så kjente ikke stort til vekten. Fulgte bekken som renner fra Store Holmetjønn og ned til Einungsbutjønn. Fant flere teltplasser som kunne vært aktuelle, men som ikke føltes riktig, men denne øya fristet mye! Og jeg hadde flaks, for det var akkurat et lite flatt parti der det passet å ligge, uten stein eller gresstuster i ryggen og uten noe helling. Perfekt! Teltet er et Lanshan 1p, nyeste versjonen fra 2021. Greit finværstelt, men ikke noe jeg drar på langturer med, det er heller ikke så god plass for en på 186cm, men det gikk helt greit. Akkurat her var det litt dumt med et telt som ikke er selvstående, det var lite jord, menst lyng, mose og store stein som underlag, men det gikk. Måtte legge noen store stein over teltpluggene så de ble holdt på plass tilfelle det kom litt mer vind enn det var. Så...det blir nok Hilleberg Unna en stund til fremover! Rakk akkurat å få opp teltet og gjort ting klart før solnedgangen. I det vinden roet seg begynte helvette! For den vinden som var holdt nemmelig fluene, myggen og knotten i sjakk....... Skulle fiske litt her siden det vaket MYE (mye småfisk)... men det kunne jeg bare glemme, for jeg måtte rømme inn i teltet pga alle insektene. Knotten tok helt av! Men hyggelig stemning inne i teltet, mens knotten og myggen herjet på utsiden. Stakk hånda ut en liten åpning i glidelåsen for å ta et siste bilde av solnedgangen.. På bildet ser man mye fiskevak. Ruta for dag 1 ble Grimås via Store Holmvatn og ned til Hønsevassdalen, 1,1 mil. Fulgte ikke så mye sti her, bare visse partier. Lifjell er heldigvis ganske lettgått for sånne som meg som liker å gå rett mot målet man har! Dag 2: På vei tilbake igjen, her er bekken som renner fra Einungsbutjønn og ned til Hønsevatni, som man ser her. Hellerhovet (1206moh) i bakgrunnen. Utsikt nedover Hønsevassdalen. Liten pause med utsikt ut over Einugsbutjønn. Elva fra Store Holmevatn kan ses ca midt i bildet, dvs Store holmetjønn ligger oppe til høyre bak fjellet. Vestre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) som høyeste topp. Blomtjønn, her ble det frokost og en god pause. Her vaket det og mye fisk, men nå hadde jeg gitt opp fisket, og pakket ned stangen. Fisken ville ikke ha sluk eller spinner denne gang tydigvis... Østre Blomtjønnan og Blomtjønneggin (1231moh) i bakgrunnen. Mørketjønn, og Store Tjorbuvatn i bakgrunnen Siden jeg har gått om Tvitjønnan flere ganger, valgte jeg en annen rute som går litt høyere i terrenget enn stien forbi Tvitjønnan. Utsikt ned mot Tvitjønnan Kontraster... Kom over denne hytta, og det må være forløpig den fineste plassen jeg kunne hatt hytte! Flotte turmuligheter, fiskevann rett ved, og en fin liten bekk som rant et par meter fra hytteveggen. Tilbake ved bilen på Grimås. Her ble det og tatt en god hvil før man satte seg i bilen og kjørte hjem. Kjølebaggen med kjøleelement og en cola var ikke så veldig kaldt lenger, kun etter et døgn, men akkurat da var det godt med lunken Cola Ruta for dag 2 ble Hønsevassdalen, Store Tjorbuvatn og tilbake til Grimås, 1,2 mil. Tror jaggu jeg skal prøve å komme meg hit til høsten igjen, når ørreten er større og feitere, myggen og knotten er borte, og temperaturen om dagen er litt mer behagelig! Om jeg ble solbrent på turen? Ja, så absolutt!

Det virker som forskriftene mot bruk av åpen ild blir stående en stund her på sør og østlandet. Finnes det noen sentral oversikt over hvilke kommuner som har disse forbudene? Ferien er på vei til å starte og vi har gledet oss til 2-3 uker på farten i telt med ungene, men kjenner det blir tungt hvis en ikke kan bruke noen form for kokeapperat. Jeg ønsker ikke en ny diskusjon om håndheving av forskriften, men ønsker å legge en ferieplan som tillater tilbreding av varm mat.

Hei ole, og takk for svar. Tror nok jeg følger rådet om å avvente «utviklingen». Tenker det blir å forhøre seg rundt etter noen med symaskinkompetanse dersom borrelåsen skulle løsne ytterligere. Takk igjen!

Hvis duken er silnylon er det nok sy (med symaskin) som gjelder, lim vil ikke fungere særlig godt. Hvor dårlig sitter borrelåsen? Hvis den sitter helt ok ville jeg latt det være om jeg var deg. Det hadde vært noe annet om sømmen skulle tåle mye stress. Er du grei med symaskin er det en smal sak å fikse, men å få noen proffe til å gjøre det kan fort koste litt (som du kanskje ikke vil på et rimelig telt). Hvis du er redd for at stingene skal gjøre at vann trenger gjennom kan du bruke sømforsegler på innsiden. Er det silikon-coating på innsiden av duken bruker du Gear Aid Seam Grip +SIL, er det PU må du bruke Gear Aid Seam Grip +WP.

Med fare for å kuppe tråden tilbake til tema i overskriften: Noen som har testet Barocook? Har lest litt rundt, men finner lite med gode forslag til matretter som egner seg. https://www.outnorth.no/barocook/lunchbox-850-ml#SteelBlack

@Hc.b @Måssåbjønn Det var svært så tungt dette var da. Er det noe fagfolk, og jeg er faktisk en av dem, eller var før jeg ble pensjonist, er opptatt av og betrakte som viktig for brannforebygging, så er det nedbør. Ikke midlertidige forskrifter og styringer. De er viktige når brannrisikoen er høy. Men det aller viktigste som kan redusere risikoen er nedbør. La oss ta Yr. Mener dere at disse bare er en gjeng synsere? Varselet for kommende dager under. Varselet for uken som gikk hadde litt mindre nedbør, men ikke mye. I dag er eneste dagen med opphold så langt denne uken. Det er greit å holde på angsten, men det får være en måte med alt.

Nå skal ikke jeg uttale meg om forhold lokalt hos deg.. Jeg påpeker bare at lokale forbud gjelder selv om det automatisk genererte met kartet viser noe annet. Jeg stoler på fagfolk og deres mer sammensatte vurdering og kunnskap: https://fb.watch/lrLZWjc4bM/ Jeg så også en annen video som dukket opp på facebook for en dag eller to siden, men som jeg ikke finner i farten. Som gikk spesifikt på brannvesenets vurdering kontra varselet på met. En av utfordringene de så, var at styrtregn ikke penetrerer bakken og at det bare er i daler det samles fukt. På topper og knauser forblir det like tørt. Så hvis du er så opptatt av skogbrannfare, så bør du kanskje stole på fagfolk? Beklager mye hausing fra min side i denne tråden, men vanskelig å ikke la seg provosere av "skal bare" eller "jeg vet best" holdninger.

https://skogbrannfare.met.no Vel, den verste skogbrann faren er over for denne gang her i vest. Den henger litt igjen i øst, men der også blir det bedre om ett par dager. Til neste gang...

Det er skikkelig kjekt å få slike tilbakemeldinger. Mange takk.

Og så lager du ceviche av fisken, helt nydelig på tur. Da kan du kose deg 🥳

Noen her er kjøpt og betalt av "Big Soda" Har landet på spekepølse, ost og nøtter. Osten bør få stå luftig i romtemperatur noen dager og tørke ut. Det hjelper på holdbarheten. vekta og smaken. Spekepølsa trenger lufttett oppbevaring om du ikke liker pølselukt i hele sekken. For lengre turer blir det vanskeligere, men tørket kjøtt/fisk veier minst. Når ble det forresten opplest og vedtatt at maten vi spiser på tur skal være varm? Med fare for ytterligere avsporing av tråden, hvorfor er vi så opptatt av at 100% av turen skal være kos? Er vi en gjeng blautfisker som ikke tåler "noe helt annet" for noen dager... uker? Stopper vi ikke for å undres over hva vi egentlig vil med disse turene våre? Det er antagelig flere fiskere her enn "liker å gå"-galninger (det er meg), så: du tar deg inn til hva som viser seg å være et fantatisk fiskevann. Du ser salig utover svart, stille vann i det solen går ned og bader lyng og trær i varme. Du har en stang i hånda og en dupp ute. Lukten av fiskeslakt melder seg av og til. Myggen begrenser seg til bakgrunnsmusikk. Hva spiller det da for rolle hva du spiser? Øl og mat får du på annenhvert gatehjørne. Fiskevann i solnedgang... samfunn og alder stjeler den opplevelsen fort nok.

Fra Forskrift om brannforebygging: Og videre (min utheving): Hvordan er lokale forbud ut over det loven åpner for, mener du, sett i sammenheng med innholdet i §§ 2 og 3? Komunen er faktisk pliktet til å forebygge brann etter forskriften. Har du lest annet enn § 3 tredje ledd punkt c, som er argumentet du har benyttet for at det "er greit" så lenge men "bruker hodet"? For meg er det i alle fall høvlig klart at kommuner faktisk kan, med loven i hånd, innføre totalforbud mot oppgjøring av ild innenfor kommunens grenser under gitte forhold. Og da gjelder ikke unntaket fra det generelle forbudet lenger, det er også åpenbart fra forskriftsteksten. Det kan som skrevet også innføres totalforbud selv utafor perioden for det generelle bålforbudet. Når du fremmer såpass direkte påstander om at slike forbud ikke er i tråd med loven, og at forbudene går utover det loven åpner for, så regner jeg med at du klarer å vise til kilder for disse påstandene, mer konkret enn "Lovdata.no" (som etter mitt syn sier det stikk motsatte)? Det er jo gjerne slik at den som fremmer en påstand også bærer med seg bevisbyrden for påstanden. Jeg anbefaler deg å ta til deg din egen oppfordring; kanskje det kan være nyttig med en liten lesestund for deg selv også? Kan anbefale å starte med Temaveiledning: Fastsette lokal forskrift om bruk av ild fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (i tillegg til forskriftsteksten, såklart).

Dere som bor der slik vardebygging er "in" vet kanskje svaret. Men hva i HIMMELENS NAVN er det folk ønsker å oppnå med å hive sammen en haug med stein? Hva er poenget? Jeg har vanligvis ganske god fantasi, men i denne saken klarer jeg faktisk ikke forstå hva den bakenforliggende årsaken kan være.

Jeg skjønner hva du mener, men siden det tross alt er folk der ute som må ha slike beskjeder for å skjønne alvoret, så får man det. På en av mine ettermiddagsrunder med hund, sekk og niste kommer vi forbi en stor, gruslagt snuplass i enden av en tømmervei (stor nok til at en tømmerbil kan kjøre rundt og snu med henger uten å måtte stoppe). Midt på denne plassen kunne jeg lett ha satt meg til med en liten kvistbrenner med en Trangia spritbrenner uten fare for uhell. Uansett vind, vær og tåpelige uhell. Det finnes overhodet ingen fare for å sette fyr på noe annet en en bitteliten skvett med rødsprit. Men jeg gjør det ikke. Fordi det er totalforbud mot å tenne på. Og dessuten, dersom en annen i området skulle tenne på noe og være uheldig slipper jeg å bli mistenkt. Og hvorfor insistere på å gjøre som man pleier og lyster, og risikere at hele turområdet blir borte? Bedre å ta med en kaffe termos nå, og glede seg til friere tider senere. Mener nå jeg. 😉 Og, en annen liten detalj. Skogeierne i området jeg bruker vet at jeg pleier å koke kaffe på turene mine, og av og til overnatte. De stoler også på at jeg ikke fyrer opp når det er så tørt som nå. Det skal bare til ett lite brudd på dette, der grunneier tar meg på fersken, at 30 års opparbeidet tillitsforhold er borte..

Bruker hodet jeg har blitt utstyrt med. Derfor velger jeg gassbrenner, men overdriver brannsikkerheten til «den store gullmedaljen». Vi snakker om primus på svaberg ned mot vannkanten i skogen. Har også ikke mindre enn 3 Nalgeneflasker med vann tilgjengelig med avskrudd kork for umiddelbar slukking ved uhell. Velger selvsagt sted som i tillegg til å ligge på fjell nær vannet også er langt fra vegetasjon. Slik blir det varm middag på Mons Har brukt primus nok til at jeg ikke trenger å ha med meg formynderstaten på tur i marka. Forstår selvsagt beskjeden de ønsker formidlet, men her vurderer jeg meg selv som egnet til å fatte et eget veloverveid valg. Fyring av primus i yttertelt er selvsagt «no go», det samme gjelder bruk av spritbrenner pga sølefare og bensin pga forvarming. Som sagt er jeg superopptatt av ikke å overlate noe til skjebnen. Drikker heller ikke alkohol på tur før all bruk av brenner er tilbakelagt for dagen. Pleier å ta en klunk Jægermeister mens jeg venter på oppkok. Dette utgår nå.

På Saltfjellet finner vi varder 4 km unna Polarsirkelsenteret, så det sprer seg bare utover fjellet etterhvert som et område er "oppbrukt". Veldig mange tror vardene kun spretter opp i det området rundt Polarsirkelsenteret, men for hvert år blir det vardet lengre og lengre inn mot Sverige. Det er problemet, særlig når man vet at det er over 3000 kulturminner på Saltfjellet, og man skal være godt trent for å kjenne igjen en arran eller stallogrop (ildsted).

Varder er ikke en vits, de er viktige. Ikke bare som kulturminner men også som navigasjon, som er årsaken til at de ble bygget i utgangspunktet. Hvis det hadde vert for alle turistvardene så hadde det fremdeles vert mulig å bruke dem til deres egentlige hensikt den dag i dag. Det var også oppmerkingen til DNTs orginale ruter på 1880 tallet.

Med en liten lovforandring hadde jo dette vert fantastisk, innfør bot på feks 15000 kroner for vardebygging og send det til de som har satt opp plakettene.

Ferdig modifisert, og testkjørt hjemme. Kan ikke si at det gikk noe fortere, men den ble ikke fullt så varm. Borret opp 2 hull, 1 for slange, og 1 for lufterøret. En liten ledningsbit for å feste brenneren i vinskjermen på motsatt side av lufterøret. Tror jeg er fornøyd der. dsk

I går fant jeg en diger varde her i Junkerdalsura naturreservat, rett utenfor kontordøra. Der hadde noen brutt løs flere store steiner fra en over 100 år gammel kjerrevei, for å bygge en gigavarde.

Jeg regnet med å få en del pekefinger og motbør for staheten min i denne tråden. Det er vel og bra, skogbrann er en stygg uting av hensyn til eiendom, infrastruktur og tømmerdrift. Her snakker man om verdier i milliardklassen så skogbrann MÅ unngås. Så langt er vi enige For min del handler dette imidlertid om noe mer enn kun en laber Real Kebabgryte (for øvrig den beste middagen i Real-serien) og en skvett kaffe på morrakvisten. For min del har primus og kosen den gir gått fra å være ikke-eksisterende til en essensiell del av kosen i friluftslivet på bare 18 måneder. Tiden med slapp salami og majones er over. Turglede som argument blir sikkert møtt med sarkastisk oppgitthet her i forumet som ellers i samfunnet når det kommer til skogbrannfare etc, men veier likevel tungt i det personlige valg. Et annet moment er dette jeg alt har vært innepå, nemlig formynderi og detaljstyring av mennesket. For mitt vedkommende er naturen et fristed fra overstyring av ulik art. Altså, forstå meg rett. Jeg er ikke personlighetsforstyrret og har ingen iboende trang til opposisjon mot øvrigheter av ulik art. Like fult ønsker jeg anledningen til å tenke seg og bruke hodet i noen få, avgrensede anledninger. Jeg er verken tungnem eller retard, derfor er jeg selvsagt i stand til å vurdere farer ved bruk av primus opp mot nytte/ nytelsen dette gir. Var faktisk på tur forleden dag. På den turen hadde jeg med både frysetørret mat og mat i tilfellet jeg ikke kunne fyre opp primus. Vel, kort fortalt ble det svette brødskiver da jeg ikke fant tilfredsstillende sted for fyring av primus. Forholdene gjorde at den skjønnsmessige vurderingen slo ut i ønskelig retning jf forbudet. I det generelle bålforbudet legges det inn et rom for bruk av sunn fornuft. Der har man åpnet for unntak «-der hvor det åpenbart ikke involverer fare for antenning av vegetasjon». Når dette unntaket fjernes i tørketid handler det om en generell beskjed ut til folket. Et behov for formidling av alvoret i situasjonen. Dersom så ikke var tilfellet ville man også gått bortfra ordbruken i det generelle bålforbudet. Hvordan kan slike «åpenbare» steder plutselig fordufte over natten (i utmarka) pga en ekstra dag med tørke eller to? Det hele blir absurd dersom man henger seg lovisk opp i generelle regler til enhver tid. Nei, disse «åpenbart ufarlige» stedene finnes også når vegetasjonen er enda tørrere enn normalt. Bruker man disse vil det fortsatt være «-åpenbart» ufarlig med opptenning av primus. Til og med bål vil her kunne forsvares, men gnister og annen «dritt» vil selvsagt komplisere vurderingene slik ståa er idag. Primus derimot avgir ikke gnister av betydning og er derfor trygt på slike plasser. Regelrytteri er en særnorsk greie som har sine klare fordeler, men også åpenbare ulemper. En av ulempene er at vi blir infantilisert og behandlet som barn an mass. Hodet har vi fått utdelt for mer enn kun å bære caps

Jeg tror det i hovedsak er utenlandske som bygger ved Polarsirkelsenteret. Vi finner ofte varder med ferdige plaketter som er limt på varden. Disse stammer fra tyskere.