Vinnerliste

Jeg hadde en gjennomgang av utstyret for noen år siden for å få en behageligere tur og greide mer enn å halvere grunnutrustningen. Hva man har med avhenger selvfølgelig av hva slags tur det er. Utstyret her er beregnet for fottur i skog og fjell. Jeg bruker omtrent 1 kg mat pr dag. Om man kan basere seg på bål slipper man å drasse på mye gass eller annet brensel.

Vann er kjekt å ha med. Det er ikke ofte jeg går på en smell på tur. I løpet av svært mange år har jeg lært meg hva som trengs og hva som skal til for å få en fin tur. Selv 30-40 år på tur er ikke nok til at jeg unngår å gjøre tabber. Erfaring, påstår noe, er å gjenkjenne en feil når du gjør samme feilen en gang til. Jeg gjenkjente min tabbe, før jeg var ferdig med turen... Det var en varm dag, og jeg fant ut at jeg skulle ta turen til Bynuten i Sandnes. Det er en tur på tre fire timer med en god del stigning opp mot toppen. Alt på parkeringsplassen kjente jeg at det ville bli en skikkelig varm dag. Det var omtrent ikke vindpustet, og det kjentes bra ut å være i skyggen. Sola steikte. Oppover de første bakkene gikk det greit. Det var en del trær og skygge, Videre oppover ble det varmt. Jeg kunne kjenne at blusen ble våt, og at svetten rant ned i øynene. Det ble «sakte i bakken» etter hvert. Oppe i høyden, uten trær, var det en svalende bris. Ved varden satte jeg meg ned og fant fram saftflaska. En halvliterflaske. Den ble nesten tømt, før jeg hadde fått sukk for meg. Helt opplagt burde jeg ha hatt med minst en flaske til. Ekstraflaska med saft lå i bilen – og ble varm. Jeg var jo bare halvveis og hadde hele tilbaketuren før jeg igjen kunne drikke. Nå var det heldigvis litt igjen på flaska, men det sparte jeg på. Det ble en liten stopp før den siste bakken oppover. Det er uansett lettere å gå nedover bakkene enn oppover, og med drikke innenbords, gikk det greit et godt stykke. Det ble mer «slitsomt» etterhvert. Jeg vurderte å hoppe uti et av småvannen på veien nedover. Det fristet ikke mye, det var mye «grums» på bunnen og mye stein. Jeg fortsatte i «rolig» tempo nedover mot bilene. Det er ikke så ofte jeg går i regnvær lengre. Som pensjonist kan jeg velge turdager etter været, og det blir som regel dager med opphold. Det er likevel ikke vanskelig å huske turer i regnvær det jeg etter hvert har blitt kliss bløt – fra innerst til ytterst. Denne dagen ble jeg også våt. Alt var vått av svette. Selv bokseren klisteret seg til baken. Det var noen tørre flekker på blusen men de var ikke store. En våt historie. Langs Trodlabærtjønnet på tilbaketuren, kunne jeg igjen kjenne at det ikke var overskudd. Jeg hadde nok med bare å komme meg videre. I de siste bakkene opp mot toppen, hadde det ikke vært mye futt og fres i kroppen. Jeg stoppet før siste bakke oppover på veien tilbake og drakk resten av saften. Det hjalp litt. Jeg har opplevd noe lignede på en flere dagers tur inne i heia. Da gikk jeg «tom» og jeg måtte ta en pause i skyggen. Nede ved bilen ble ekstraflaska med saft tømt i en slurk, og det var heller ikke mye igjen på Pepsiflaska. Da jeg kom hjem, ble det omtrent en liter til. Da jeg gikk på vekt – etter å ha drukket, viste den at jeg var omtrent et par kilo letter enn da jeg tok ut om morgenen. Jeg hadde med ekstra saft dagen etter.

Jeg låner denne. Da det i aller høyeste grad gjelder Hekta på Tur (m.fl.!). Jeg får ganske ofte nyhetsbrev i epost fra Fjellsport, Hekta på Tur, Milrab med flere. Ofte med ei overskrift "Ut på tur - opptil 70 % rabatt! Gjør et kupp!". Så går man inn og tenker at man skal finne noen gode tilbud, og så er det ofte bare 1-2 reservedel til et produkt ingen har, som er satt ned 70 %. Siden tråden gjelder Hekta på Tur sin markedsføring kommer et konkret eksempel fra epost igår: TELTFEST - SPAR OPPTIL 50 % Klikker meg inn på saken og finner stort sett bare Gipfel kraftig nedpriset, mens øvrige teltmodeller er priset ned til det andre nettbutikker tar. Langt fra noen fest spør du meg.

I flott vær og med gode forhold. Det har blitt mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Så pass mange at det er litt uvirkelig å få en blåsende, kald og våt morgen. Nå hadde det regnet skikkelig på ettermiddagen, og det ville jo ikke være helt umulig at det kom torden og regn på lørdagen. Om morgenen virket det litt umulig. Morgenen var så nær det perfekte som jeg kunne tenke meg. Det var vindstille. Pytten utenfor annekset lå speilblank, og selv om det var «bare» 14 grader tidlig på morgenen, var det allerede sommertemperatur klokka ni.,. Det var mer en 20 grader, og det ville bli en varm dag. Jeg hadde gjort klar hytta på kvelden. Det var ingen andre på annekset, og jeg hadde tid til å rydde , å vaske og få på plass «greier». Det manglet bare å spise frokost, vaske opp, pakke og gå. Morgenen var elt for flott til ikke å nyte forholdene en time og to. Det var tross alt ingen ting som hastet hjemme. Det tok litt tid før jeg kom meg av gårde. Det var fire unge menn på hovedhytta den natta. De hadde kommet fra Sandvatn, og ville til Hunnedalen. Det viste seg at de var klar til å ta ut samtidig med meg. Vi tok følge oppover bakken. Ungdommen hadde selvsagt bedre kondisjon enn meg, men de kom ikke mange meterne foran, og da en av gutta stoppet for å drikke, kom jeg meg forbi. Jeg så ikke gjengen etter det. Gjengen hadde gitt meg «pes» opp bakken, og videre mot Hunnedalen gikk det ganske fort. Nå var det heldigvis mindre snø enn da jeg gikk innover, så det ble ikke så mange «omveier». Nedenfor Ølbakken kom det en kar løpende bakfra. Han hadde vært inne på stølen Blåfjellenden. Der hadde andre hatt med seg sauer innover – i et skikkelig tordenvær og med styrtregn. Det var antakelig ikke den beste turen innover med sauer de hadde opplevd. Nå hadde jeg snakket med ham før noen ganger, og vi tok følge et stykke nedover bakkene mot Fossebekken. Det ble ikke mindre fart av å ta følge med den karen. Ved Fossebekken sa han takk for følget og løp videre. For meg ble det en pause med stopp for drikking. Turen inn eller ut til Blåfjellenden går normalt uten stopp i det hele tatt. Denne gangen ble det pause liten med både drikking og avslapping. Da jeg sto nede ved bilen og sjekket turen hadde den gått unna på en respektabel tid. Ikke fort i forhold til «gamle dager», men fort nok til at jeg synes det var kjekt å sjekke klokka. Jeg kan fortsatt gå en kjapp tur i ny og ne... Nå var det egentlig en alt for flott dag til bare å rase over heia. Selv om det gikk fort, ble det noen stopp underveis for å ta bilder. Det er ikke ofte jeg ser Leitevann speilblankt, men det var hva som møtte meg da jeg kom rundt en knaus og fikk se ned mot vannet. Leitebu speilet seg i vannet, og med grønne bakker og noen snøfenner rundt om, måtte jeg ta bildet. Snøen var minket i forhold til da jeg gikk innover. Nå er det bare fonna som ligger i stien rett opp av ura ved Saftbekktjødnet som lager problemer. Jeg gikk gjennom ura, og ikke oppe i fonna. Det tror jeg ikke blir nødvendig på neste tur innover. Med det været vi har, vil det være sommerforhold innover, og selv over 800moh, vil mesteparten av snøen ha forsvunnet.

Hei Jo fy, det var helt utrolig. En ufattelig kul opplevelse. Tok meg totalt 52 dager, inkludert hviledager og 1 uke vente for å komme over grensen grunnet covid. Holder på å lage en miniserie på youtube nå som du kan se om du er interessert. Ser at Kjell Iver også har lagt ved en link, men legger med link til episode 1 allikevel jeg Har laget 4 episoder så langt, det blir nok 8-9 episoder totalt! Så håper du og andre vil følge med

Jomfruturen med packraften på Rambergsjøen(Røros) i går kveld.

Hovedgrunnen min til å begrense vekta på ryggen er at kroppen oppleves smidigere, sekken blir mer en del av kroppen og sjansen for skader på knær og ankler synker. Samtidig så øker rekkevidden betydelig og man kommer fram mer uthvilt enn om man skulle bære en tung sekk. Det er ikke nødvendigvis et jag etter kilometer men heller at opplevelsen forskyves fra å bære mye til omgivelsene og å nyte turen Noen av de amerikanske lettvektsteltene er vel designet for et litt annet klima og jeg opplever også at det er fordeler med telt som er mer selvstående med buede teltstenger. Telt med gåstaver er litt mer avhengige av gode pluggfester.

Ute på langvandring igjen. Denne gangen fra Oslo til Larvik langs Tunsbergleden. Se https://berntsturer.wordpress.com/ for mere

Ja definitivt pels i bæsjen @Hege P., og som sagt ligner noe bær eller frø. Ulv er ikke vanlig her, men gaupe eller jerv kanskje? For liten for bjørn vil jeg tro, selv om den er inntørket.

Jeg synes Firepot er helt greit. Og velger fort det foran Real. Men rettene er såpass spicy at kidsa ikke er overbegeistret. Kjøpte en del pakker på tilbud jeg også. 50 kr er ikke noe å si på. Ser XXL er tomme på nett nå. Coop Mega har vel tilbud på Gilde sine, men da velger jeg heller Firepot.

Jeg fant akkurat en slik pelshale på sjøen sist jeg padlet kajakk. Det er ett område hvor det er sau som beiter på øyene, men det er jo mange andre slags dyr der også.

Ja jeg spiste selvfølgelig imodium når dette skjedde. Hahha. Og ja, viktig for meg at det blir så ekte som det faktisk var. Liker ikke å late som alt alltid er på topp. Det er 4 episoder ute nå, alle fra Georgia. Det kommer en til fra Georgia, før de etter der vil være fra Azerbaijan. Neste gang vil det være mye bedre og enda finere bilder, for jeg har kjøpt meg ny drone endelig. Er i startfasen med planlegging på my tur nå.

Skikkelig kult at du lager serie om dette. Skal absolutt følge med ettersom det legges ut mer Liker hvor ærlig du var i første episode. Særlig dette med mageproblematikken du støtte på bidrar til å gjøre klippene genuine! Jeg antar at du anser deg som ferdig med melboller i overskuelig fremtid? 😂 Har forresten ALLTID med immodium på tur. Dette klippet minnet meg på hvorfor.

Mat, vann og drivstoff er ikke en del av "base weight", alt det andre. Om jeg skal mye ned i vekt krever det store investeringer og det ser jeg ingen poeng i, da utstyret og vekten fungere for meg😀

Vil du sitte kjøp 2, vil du krype kjøp 1. Mest plagsomme med mitt 2 er at de ikke har brukt toveis glidelås i døråpningen, altså går det ikke an å åpne døra i toppen. Skikkelig irriterende.

Åpning av Kalhovdvegen (Steinsbøle – Synken) Kalhovdvegen mellom Steinsbøle og Synken åpner fredag 23.06.2023. Men, Statkraft skal utføre arbeider; Følgende åpningstider gjelder f.o.m mandag 26.06.2023: Man-tors: Åpent for gjennomkjøring før kl 07:00 Åpent for gjennomkjøring med følgebil kl 11:00 (oppmøte 10:50) Åpent for gjennomkjøring etter kl 19:00 (etter kl 19:00 vil det våre åpent frem til kl 07:00 neste dag) Fre-søn: Åpent for gjennomkjøring Uke 29, 30 og 31 er det ingen planlagte arbeider på vegen, og vegen vil være åpen for trafikk. Det kan forekomme endringer i åpningstidene, og disse vil bli varslet i forkant.

47 kg på langtur er altfor mye, det vil bli kun et sabla slit og du vil ikke få glede av etappene i det hele tatt, og sjansen for akutte belastningskader på knær etc vil være stor og turen blir ødelagt. Det min mening såklart, men har erfaring med tung sekk og vet hva det kan innebære. På min første langtur veide sekken min 36 kg og det var ikke gøy, etter det bestemte jeg meg for å aldri bære så tungt over lenger tid igjen. Så trivselsvekta for meg er mellom 20-25 kg på langtur, det går greit og sekken blir lettere for hver dag også når man spiser og drikker opp medbragt. Det kommer an på din fysiske form og da. Det er mange som velger langt lettere sekk enn det såklart, typisk mellom 12-18 kg. Men da velger man meget lett utstyr og er veldig bevisst på vekta av tingene man har med seg. Så jeg vil si at du burde strebe etter å komme deg ned til rundt 22-25 kg på totalvekta og få en fin turopplevelse som ikke innbærer slit og enda mer slit Lykke til.

Kjøpte ett av disse teltene med skjønnhetsfeil. Har bare satt der opp i hagen for og se. På det ene bildet kan man se disse farge flekkene som er grunnlaget for 60% rabatt. De kommer ikke til og plage meg nevneverdig. Vekten var også spot on på det som er oppgitt. Dette blir en fornøyelse og bruke kontra de lave teltene jeg har brukt de siste årene🙂.

1128 moh Hatten i Hattfjelldal - toppen som kommunen har fått navnet fra. Nydelig dag - varmt - det smelter fort på indre strøk. Det er deilig å sitte å mimre fra andre turer når man ferdes i områder man har vært mye. Dette var første visitt her for min del men har vært på mange av toppene som jeg kan skimte rundt forbi. Uventet med troll på toppen - må ha flydd det opp

I dag har jeg vært på Blåfjell 507 m.o.h. Det ligger mellom Saltstraumen og Misvær i Bodø kommune. Startet på Kvikstadheia. Turen tok 3 timer, lengde ca. 11,5 km t/r. Bodø mot nord, i bakgrunnen skimtes øya Landegode: Mot sør, Børvasstindmassivet: Mot nordøst, Valnesfjord og Skjerstadfjorden:

Vel det heter jo ..samletråd. Ubrukt u-utpakket:

Morakniv Kansbol er en vinner når det kommer til bruksområdene du nevner for min del. Jeg har to av denne selv og det er få andre spikke kniver som egner seg så godt til matlaging.