Vinnerliste

Med god hjelp av Youtube influensere som langer disse produktene har en del Amerikanske produsenter forstått også telt kan være konumvarer. Mye av dette lettvektsutsyret har med mitt bruk en nokså kort holbarhet. Etter innkjøpsstopp for noen år siden hvor jeg innså at friluftsshoppingen var i ferd med å overta for friluftslivet, er det ikke mye av ZPacks, HyperliteMG, Altras eller UGQ quilten igjen. Men Helsport teltet står fortsatt. Forstå det den som kan..? Neida, disser ikke disse tingene, men UL Thru hiking er en nokså smal forstålese av friluftsliv, og i alle fall gjennom youtube linsen ekstremt utsyrsfiksert. Min erfaring: Meh..

Helt enig. Ikke mulig å gå lange etapper flere dager i strekk med 20 kg på ryggen og blytunge fjellstøvler. De siste turene mine har jeg greid å få sekken ned på ca 7-8 kg + 1 kg/dag i mat. Skotøy har vært Altra terrengjoggesko i lav og høy utgave. Da går 25 til 35 km/dag greit både på fjell- og skogssti. Bare ta en kikk på tungpakkere som Monsen og Mattis hvordan de sliter seg helt ut...

Jeg og en kompis padlet mot byrkjedal fra sirdal for 13 år siden. Vi så ingen andre på 5 dager. Man krysser stien til dnt tomannsbu etter vann 2, deretter er det ingen broer, stier, eller hyttefelt nedover. korte bæringer, fine teltplasser. Fisk i alle vann. ved dagsturer fra leiren, gå på sørsiden av elven. Fraværet av broer gjør området mindre besøkt enn nordsiden.

Tror de bruker 40D sil nylon i bunnen, som jeg også synes tåler litt lite. Men noen hull får man kanskje tåle for å holde vekten nede.

Her er det sikkert forskjeller fra område til område, så greit å sjekke ut i forhold til hvor man er .. men i mitt hjemmeområde stemmer ikke dette .. der sier forskriften. "Den midlertidige forskriften forbyr å gjøre opp ild, slik som å brenne bål, bruke grill, stormkjøkken, andre kokeapparater, bålpanner og annen brenning med fast brensel (ved, kull, briketter, gress, grener ol.) i skog og annen utmark eller så nær at ild lett kan spres videre i terrenget, samt innmarksområder. Som innmark regnes i denne forskrift parker, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Dette innebærer at det nå ikke blir tillatt å bruke faste og godkjente bålplasser i våre kommuner. Grunneiere som har etablert godkjent bålplass, enten privat eller offentlig, må stenge disse for bruk til bål og grilling." Med andre ord, ingen åpen ild av noe slag.

Når det er totalt bålforbud så betyr det forbud mot bål og grill, bål eller grill er forbundet med fare for gnistsprening. Du har fremdeles lov til å benytte Primus men er selv ansvarlig for å vurdere om det er trygt.

Barents Outdoor selger telt med skjønnhets feil. Veldig gode priser, og synd at man har nok telt allerede... https://barentsoutdoor.no/product-category/brukte-telt/?orderby=date

Jeg prøvde telt med ene dvergdachsen vår forrige fredag. Hun lå på Nonstop-posen sin mens jeg satt opp teltet og resten av kvelden lå hun i fanget mitt eller venninnen min sitt fang. Hun lå hele natten helt rolig nedi posen min, hun er vant til å ligge under dynen hver natt. Jeg vil si det gikk over all forventning. Hun var rolig og forsiktig inni teltet,.

2007 Termin nyttårsaften. 13 dager på overtid kom endelig snøen, og vi dro på skitur. Det var det som skulle til, for endelig fant ungen veien ut. De første teltnettene fikk hun i april, noen hundre meter fra parkeringsplassen. Det var bleieskift i bilen før start, og det var de to eneste nettene hun sov hele natt på flere år. Mamma hadde tidenes melksepreng. I mai var vi i Børgefjell. Vi skulle sove noen netter på hytte ved Orrvatnet, men vi startet sent og hun sov ikke i pulken. Det var tungt føre og ingen spor å følge. Det eneste fornuftige var å slå opp teltet. Turliv med baby må læres. Jeg er prosjektleder og liker planer og mål. Det ble 7 utenetter det året og en beslutning om at vi skulle klare minst 15 hvert år videre. Så fikk jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det. 2008 Jeg bestemmer meg for å fokusere på det jeg tror er lettest. Ungen går og babler, men er ikke akkurat i stand til å ta vare på seg selv. Jeg satser på å få med flere voksne og ta turene i sommerhalvåret. Vi er på kanoturer, noen andre småturer og på noe som best beskrives som en villmarkscamp. En del familier, en del telt, en plass i Jotunheimen og en drømmesommer. Det var sol, bading i bekken og et behagelig liv. Og så drar vi på firedagerstur til Børgefjell, bare vi to. Det var da jeg oppdaget grensen for hva jeg kunne bære. Vinterturer er skremmende og får vente. Det ble akkurat 15 utenetter, og det var ingen tilfeldighet. 2009 Hun er to år, og kan gå selv. I alle fall et stykke. Hun kan krysse bekker og balansere på steiner. Kano er fortsatt fint, men litt kjedelig. Det er morsommere på land, masse å utforske og lettere å leke. I Børgefjell overrasker hun mamma med å gå et godt stykke, til og med utenfor sti, og på høsten har vi de første overnattingsturen der hun går hele veien selv - begge veier. Vi snakker ikke lange turer, men det føles som en revolusjon. Det ble akkurat 15 utenetter det året også, gitt. 2010 Tre år nå, og langt bedre til å gå. Det øker mulighetene, men jeg synes fortsatt at det er både trygt og hyggelig med selskap av flere voksne. Vi drar med andre barnefamilier og med tanter og onkler. Men vi drar også langtur, alene. Vi tar toget noen stasjoner unna og bruker pinsen på å gå hjem. Det er en ekte ekspedisjon og det er kjempestas. Hun går og går og går, fascinert og motivert av ideen om at vi skal gå hele veien hjem. Vi spiser og prater og leker og går. Hun er utslitt og svært stolt når vi kommer hjem etter 10-12 km og to netter i skogen. Jammen ble det ikke 18 utenetter av det også, og to av dem var vi alene. 2011 Det begynner å bli en selvfølge at hun går selv. Det blir flere aleneturer på oss, mest i skogsområder ikke alt for langt hjemmefra Jeg synes hun er stor, og ser lite begrensninger. Onsdagen før Kr Himmelfart skal vi innover i Østmarka. Må bare pakke først. Må bare hente noe utstyr som har vært utlånt. Må bare finne veien til parkeringa. Hun sykler innover skogsbilveien, jeg går med sekk. Ved Røyrvannskoia setter vi fra oss sekken og går videre på sti. Det blir kronglete. Fireåringen er trøtt, men går og går og går. Jeg finner ingen steder å slå opp teltet. Når klokka passerer ti begynner jeg å bli desperat. Klokka 2300 er teltet oppe ved sørenden av Tappenbergvann. Vi sovner fort. Som vanlig er vi også en tur i Børgefjell. Bekker og elver er rekordstore dette året, og vadingene skapte inntrykk som sitter enda. 17 utenetter fikk vi det året, og nå var vi faktisk alene på 7 av dem. 2012 Nå er vi godt i gang. Hun går, hun har en liten sekk og hun synes alt som har med tur å gjøre er kjempegøy. Vi synger og går, leker og prater. Hun må ha litt hjelp på slutten, men vi kommer oss opp på Hardangerjøkulen på 17. mai. Vi leker Ronja og sover i huler og vi prøver oss på sykkelturer. Vi ser mer av Børgefjell og og drar vi på sykkelferie på Helgelandskysten. Ikke minst får gjennomfører vi våre første skikkelige vinterovernattinger: Vi ligger ute de to siste nettene før julaften, og starter med det noe som har blitt en kjær tradisjon. 20 utenetter ble det totalt, 13 med bare oss to. 2013 Hun blir seks år og skal begynne på skolen til høsten. Jeg vil benytte fleksibiliteten mens vi har den, og tar seks måneder fri fra jobben for å dra på tur. Ikke en lang tur, men mange små. Den lengste sammenhengende turen er 10 dager i Skrim. Vi går på ski gjennom Finnemarka og Trillemarka, og vi går opp på Snøhetta. Vi drar til Altevann, Senja og Andøya. Og til Lofoten, Børgefjell, Jotunheimen og Sølen. Og til Alaska. Det var vel det aller største eventyret. I løpet av dette halvåret lærer vi oss vinterturer skikkelig og vi blir gode til å gå lange dager. Vi blir også veldig gode til å bare sløve. Vi etablerer en ny tradisjon: romjulsturen. Dette første året var vi på Ringebufjellet, 2 netter i telt og en natt i en bu. 72 utenetter fikk vi det året, 47 av dem alene. 2014 Det er hverdag, jobb og skole, og dermed mindre fleksibilitet enn før. Fordelen er at nå har vi rutine. Vi har også et nytt mål: Minst en utenatt i alle måneder. Det setter litt press på oss, og sikrer at vi prioriterer turer innimellom alt annet. Hun et helt tydelig på at hun vil ut, og som regel også på hva slags tur hun vil ha. Det er jobbeturer og koseturer. Enda en turtradisjon blir etablert: Vi går på ski over Hardangervidda for å feire påske på hytta. Definitivt en jobbetur, og mestringsfølelsen hun utstrålte når målet var i siktet var helt enorm. 51 utenetter ble det, 42 med bare oss. 2015 Det ruller på. Hun er åtte år og har fått sin første skikkelige kajakk og det blir en fin sommeraktivitet. Årets store tur går til Svalbard. Dyreliv og landskap gjør sterkt inntrykk på oss begge. Ellers er det sykkelturer, skiturer, fotturer og nærmiljøturer. Minst en utenatt hver måned, og alle tradisjoner ivaretas: bursdagsmorgen i skogen, påsketur, juletur og romjulstur. Og venneturer. 45 utenetter ble det, 23 med bare oss. 2016 Hun er litt eldre, litt sterkere og bidrar stadig mer. Hun kan sette opp telt alene, hun kan lage mat og hun bærer selv. Vi prøver oss på tur opp mot to uker i Børgefjell. Sekken min blir helt i overkant av det jeg klarer, men det går. Og hun tar sin del av jobben, henter vann, heier og oppmuntrer, slår opp telt og ordner opp. Vi er rett og slett et godt samkjørt team! 51 utenetter ble det, 39 med bare oss. 2017 Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne tid. 10-åringen har mange aktiviteter, det er kamper, konserter og bursdager. For første gang siden 2013 blir september 2017 en måned uten overnatting utendørs. Det svir litt for oss begge. Samtidig får vi stadig bedre rekkevidde. Kanskje var høydepunktet dette året våre to uker gjennom Lomsdal Visten. Det var en utfordrende tur med mye vær og heftig terreng, men også fantastiske naturopplevelser. Det blir nok ca 45 netter totalt i år. 2018 Ja, hvordan blir det? Blir det enda mer hektisk, enda flere kamper? Kanskje. Vi snakker også om å ta fri igjen, dra på langtur. Det er en drøm, men det er ikke like enkelt som før skolestart. Ikke er det like lett for meg å få fri heller. Målet om minst en utenatt pr måned blir nok uansett stående, og jeg setter pris på hver eneste tur vi har sammen. Når tar dette slutt? Når vokser hun fra mamma, og kanskje fra friluftslivet også? Det er ikke godt å si, men heldigvis er det ingen symptomer på det enda.

Vi har en 30 kg korthåret omplasseringshund som var lite vant til tur da vi fikk ham. Han viste seg raskt å ELSKE telt! Jeg tror ingen ting gjør ham så lykkelig som å se akkurat den pakkposen komme ut av boden. Vi er normalt to mennesker og en hund på tur, og på vinteren har vi god plass i Hilleberg Nammatj 3 GT. Vi har tre skumunderlag som til sammen dekker innerteltet bra, og så har guttungen og jeg hvert vårt oppblåsbare i tillegg. Bruker en kombinasjon av gammel syntetpose og jervenduk rundt hunden, alt avhengig av temperaturer, men i realiteten havner han stort sett inni soveposen til 16-åringen. Jeg vet ikke helt hvordan de får det til, men begge stortrives med den løsningen. Sommertid er det selvsagt lettere poser og underlag, og også mindre telt. Den største utfordringen er vel å unngå at han skader myggnettingen.

La oss bare gjøre det til en regel! Ja, ellers har vel Barents tatt alle modellene til Helsport, pimpet de opp og laget de til sine egne? Ikke at jeg vet helt, men jeg vet Barents er det gamle helsportteamet og de selger jo kliss like telt. Har inntrykk av at de er hakket bedre på produktutvikling. Når de er sagt er det ingen tvil om at vinneren i drittvær er staika, allak, soulo eller et tunnelltelt.

Slenger meg på "Teltprat foran jobb" 😅 Ut i fra bilder av teltet på nett så ser det ut som om det er slike "tverrbånd" mellom stangpunktene på Reinsfjell SL (sikkert en nyere modell?). I hvert fall på langsidene. Om det ikke krysses over til kortsidene også så er det jo ganske kjipt. Reinsfjell ser ut som et kuppeltelt med inspirasjon fra tunnel-konstruksjonen. Er det er mulig å sette opp teltet ved å kun tre inn langside-kanalene først, og la de ligge flatt på bakken i buer (slik man gjør med tunnel), og dermed "dra" det ut og opp? I så fall så burde det holde med kun to-tre plugger i den ene langsiden mot vinden først, og dermed to-tre til når teltet dras ut og reises. Det blir kanskje ikke optimal retning mot vinden, siden vinden da vil gå direkte i siden/døra på teltet?

Her sitter jeg og skal jobbe seriøst, også kommer det slike forespørsler i innboksen som jeg "dessverre" må svare på, men sånn ere: teltprat går foran jobb! Men ja, dette var i 2017 og jeg synes det var utrolig kukete å sette opp det teltet i regn og vind. Det går, men det finnes mange telt som er mer smooth enn reinsfjell var i 2017. Det største problemet var at du ikke kan sette i pluggene FØR du begynner å tre i stengene. Eller dvs: du kan det, men det mangler sånne tverrgående bånd som definerer hvor pluggene skal være så teltet får riktig form. Det gjør at formen på teltet blir feil så da kan du plutselig slite med å få i den ene stanga osv. Dvs at du hadde to valg: sette i pluggene sånn ca der du trodde de skulle være og få et veldig skjevt telt som du skulle stå og tilpasse etterpå, eller 2: tre i stengene først og stå der og prøve å barndurnere seilet fra helvete i stiv kuling. Andre telt, f eks Exped orion, der setter du pluggene i først så teltet sitter godt, også kan du tre i stenger etterpå mens teltet sitter som et skudd i bakken. Mye enklere. For ikke å snakke om Hillberg allak og staika, der du setter i pluggene først, stengene deretter og så hekter teltduken på, det er en DRØM i dårlig vær. Kan hende de har gjort forandringer siden 2017 modellen. Det håper jeg.

Tror @Sovjetunionen har en erfaring fra dette med vind og Reinsfjell SL i Lofoten hvis ikke jeg husker helt feil?

Det er jeg som er sitert i saken. Jeg tror heller ikke vi får helt slutt på bygginga, men jeg tror vi kan unngå at den sprer seg ytterligere ut fra det området som "vardes" i dag. Når vardene rives fortløpende, bruker turistene de samme steinene utover sesongen, og slipper å sparke løs nye. Før Etter: Før Etter

Etter å ha testa kjepp til tarp en del i hagen røyk jeg på en Robens Tarp Clip Pole hos Fjellsport, og la selvfølgelig til noen pakkposer, GSI kaffekjele i stål, samt Kovea Moonwalker og vindskjerm for å å komme over fraktgrensa. En tur innom XXL resulterte i et par tskjorter fra Ulvang og en Lundhags Traverse jakke.

Det norske markedet er fortsatt dominert av tunge lærstøvler, tunge telt og tunge ryggsekker. Det er 10 år siden jeg gikk over til mer amerikansk utrustning som blir brukt på langdistansevandring som over PCT og Appalachian trail. Duomid tarptelt 500g Joggesko 450g Luftmadrass 350g Dunpose 850g Brenner 69g Dette er gjerne for spesielt interesserte, da man ofrer bokomfort for gåkomfort. Norge er også i all hovedsak nedbygd. Hver eneste dal og fjord i sør-norge har vei og bebyggelse. Turenes distanse er derfor korte og lette, da er det lettere å bære tungt på gammel teknologi.