Vinnerliste

Det er jeg som er sitert i saken. Jeg tror heller ikke vi får helt slutt på bygginga, men jeg tror vi kan unngå at den sprer seg ytterligere ut fra det området som "vardes" i dag. Når vardene rives fortløpende, bruker turistene de samme steinene utover sesongen, og slipper å sparke løs nye. Før Etter: Før Etter

Jeg prøvde telt med ene dvergdachsen vår forrige fredag. Hun lå på Nonstop-posen sin mens jeg satt opp teltet og resten av kvelden lå hun i fanget mitt eller venninnen min sitt fang. Hun lå hele natten helt rolig nedi posen min, hun er vant til å ligge under dynen hver natt. Jeg vil si det gikk over all forventning. Hun var rolig og forsiktig inni teltet,.

15 kg og "kun det nødvendigste" hørtes ut som to motsetninger😅 Såfremt hyttene er åpne kunne du bært minimalt med mat i hvert fall. EDIT: Jeg må visst lære meg å lese.

La oss bare gjøre det til en regel! Ja, ellers har vel Barents tatt alle modellene til Helsport, pimpet de opp og laget de til sine egne? Ikke at jeg vet helt, men jeg vet Barents er det gamle helsportteamet og de selger jo kliss like telt. Har inntrykk av at de er hakket bedre på produktutvikling. Når de er sagt er det ingen tvil om at vinneren i drittvær er staika, allak, soulo eller et tunnelltelt.

Sier meg ferdig denne gang. Fornøyd med resultat. Så får jeg se om jeg tar de to andre også.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

er vell umulig og få folk til og slutte med bygginga uansett hvor mye man skilter og forklarer. selv har jeg aldri helt sett poenget med å bygge varder på tur :S https://www.nrk.no/nordland/fortvilar-over-vardebygging-_-sparkar-ned-turistane-sine-kreasjonar-1.16439781

Jeg har #3, #5 og #7 (+ tohånds) #3 til lett fluefiske i elv, små vann og på fjellet når vind tillater det. #5 allround, brukes mest på fjellet i vind, og litt til lett sjøørretfiske med nymfer. #7 sjøørret / lett laksefiske Jeg hadde og 5/6 til å begynne med, men skifta den ut når jeg fant LPXe (legendarisk Guideline-stang) på opphørssalg. Jeg har solgt mange fluestenger, i ulike former, prisklasser og varianter. Fra billige Sølvkroken sett pakket i plast (styr unna!), til toppmodellene til G.Loomis og Scott. Jeg jobbet i en sportsbutikk med parkeringshus, og vi tok (seriøse) kunder med på garasjetaket for å prøve aktuelle stenger. Alle har ulike teknikker, så ei stang som passer min eksplosive teknikk, trenger ikke å passe deg. Siden du ikke har kastet noe selv, så vil det være vanskelig å anbefale deg en spesiell stang. Det samme gjelder flueliner. Ei line som er god til din teknikk, stang og snelle, trenger ikke å passe meg og mitt utsyr. Dette må du nesten prøve deg frem til etterhvert. De må byttes med jevne mellomrom, særlig om du fisker mye. Du bør ha flylinedressing, etterhvert, for å beholde den glatt og flytende. Det som skiller linene er hvordan vekta er fordelt. Mye vekt foran? Mye bak? Nybegynnersett bruker å ha en mellomting, som er relativt enkle å kaste med, men hvor det er vanskelig å oppnå de lengste lengdene. Fluelinene kommer i flyt, synk eller intermediate (saktesynkende). Til ørretfiske er det flyt som gjelder, og jeg tror alle nybegynnersett kommer med flyteline. Også det settet du linker til (mange år siden jeg jobbet I sportsbutikk, så kjenner hverken til stang, snelle eller flueline). Når du skal øve deg trenger du god plass. Jeg har hatt kastekurs i alt fra Årungen rostadion, til ridehaller (om vinteren). Du kan godt stå i en park, ferdigslått åker (spør grunneier!) eller tilstrekkelig stor plen. Husk at vannet er med på å spenne opp fluelina så du vil ofte oppleve at du trenger færre bakslenger når du står ved vannet. Jeg anbefaler dette, om du har mulighet i nærheten av der du bor. Som @Kristoffer Sandnes skriver, er det en fordel om du får litt høyde. Da tåler du litt slingringsmonn på timinga di, som ikke vil sitte med en gang. Ikke vad ut til midja til å begynne med! 😅 Flytebrygger er fine å øve fra. Du står stødig og du kommer litt opp fra vannet. Husk også å ta høyde for vind. Det er fryktelig vanskelig å kaste med sidevind mot kroppen, enten må du snu deg å kaste andre veien, eller slenge flua med det som nå blir baksleng. En teknikk som spiser et par meter av ditt kast. Dette er noe man må venne seg til, særlig når man fisker sjøørret. Trøst deg med at fisken ofte står nærmere land enn du tror, og at du skremmer mer fisk enn du tror med de lange kastene.

Som mange sier er vann overlegent. Man blir skikkelig rein. Dette mener jeg er svaret. Culo clean. Funker på vanlige flasker. Bidet på tur! Som et eksperiment: gni bbq-saus på armen og tørk av med toalettpapir. Lukt deretter på armen. Gjenta det samme, men skyll av med vann. Ganske stor forskjell. Og forurenser ikke.

Det finnes masse. Men du kan feks begynne med en litt kraftigere og kortere fortom i starten. Du burde ha noe i enden av den, helst en flue. Men du kan ta avbiteren å klippe av kroken for treningen sin del. Å stå på en brygge eller stein litt opp fra vannet gjør det også enklere, da får snøret bedre tid i luften uten å touche vannet. Stoppen bakover burde være ganske kontant, å du må la loopen få strekke seg ut før fremkastet begynner. Starter du for tidlig får du piske effekt som lager knuter på fortom eller i verste fall tar knekken på fortom. Det trengs ikke mye kraft men bestemte presise bevegelser

Ble så jeg handla den på tilbud så får jeg prøve. Men finnes det noe kurrant på youtube eller annet som gir noe grunnleggende kunnskaper om fluefiske?

Må du på fjellet? Flere ubetjente hytter i og rundt Nordmarka og Østmarka (rundt Oslo). Kanskje en "Oslofjorden rundt" på sti?

Tok denne i går, vann på 1100 meter, is på 99% av vannet men noen små flekker med åpent vann rundt innløp. Kjørte på med litt forskjellige wobblere og så tok den til slutt på en dyptgående wobbler 😁 53 cm lang

Vi har en 30 kg korthåret omplasseringshund som var lite vant til tur da vi fikk ham. Han viste seg raskt å ELSKE telt! Jeg tror ingen ting gjør ham så lykkelig som å se akkurat den pakkposen komme ut av boden. Vi er normalt to mennesker og en hund på tur, og på vinteren har vi god plass i Hilleberg Nammatj 3 GT. Vi har tre skumunderlag som til sammen dekker innerteltet bra, og så har guttungen og jeg hvert vårt oppblåsbare i tillegg. Bruker en kombinasjon av gammel syntetpose og jervenduk rundt hunden, alt avhengig av temperaturer, men i realiteten havner han stort sett inni soveposen til 16-åringen. Jeg vet ikke helt hvordan de får det til, men begge stortrives med den løsningen. Sommertid er det selvsagt lettere poser og underlag, og også mindre telt. Den største utfordringen er vel å unngå at han skader myggnettingen.

Våt torvmose funker ypperlig.

Joda det har nok sine fordeler, skal ikke nekte for det selv om jeg spøkte med det over her

Etter å ha bodd ett år i sørøst Asia hvor vann var eneste metode, synes jeg egentlig toalettpapir er urenslig og ekkelt (men er tilbake til toalettpapir igjen). Du kan sjekke denne videoen for en innføring.

Teltet en måned på kanskje noe av "verdens groveste underlag" på Island, uten ekstra bunnduk. Ikke en eneste skramme i innerteltets bunnduk. Det tåler mer enn man tror...

Apropos bunnduk så bruker vi alltid bunnduk på Helsport Svea, unntatt på vinterturer. Vi hekter av innerteltet hver gang vi telter også, og kan rigge teltet med stoler og bord og sitte og spise som normalt i teltet - gjorde dette mye på bilturer før, og på en tidagers tur på Island. Opplever også at det blir mindre dugg og fukt inni teltet når vi har på footprint, så til vårt bruk har footprint vært helt genialt. Men dette var vel en avsporing

Første turen til Vådlandsnuten dette året. Fortsatt er været det aller beste for tur, og værmeldingen fremover er heller ikke dårlig. Med flott vær blir det mye tur. Likevel var planen denne søndagen nok en langtur. Til og med en tur som har vært «langtur» i ganske mange år. Nesten helt fra jeg startet å gå turer, har Vådlandsnuten vært et greit turmål. Til å begynne med holdt det å gå opp og ned. En tur på et par timer, eller helst litt mer. Det ble også til at jeg tok rundturen om Maribakken og Rolighetsvatnet før Vådlandsnuten etter hvert, og denne turen har blitt en nesten fast vårtur. En tur opp i høyden, før sesongen i heia starter. Dette året har det ikke blitt en tur opp til Vådlandnuten. Det har vært så mange andre kjekke og nesten nye turer. De «gamle» har nesten blitt glemt. Det var så avgjort tid for en tur til Vådlandnuten. Hele 802 moh, og en av de høyeste toppene nærmest sjøen. I tillegg ville jeg ta med turen ned til Rolighetsvatnet og videre til Hanklatjørnene og ned Maribakken og tilbake til bilene. Rundturen er ikke på mer enn 12 kilometer , men med 4-500 høydemeter, og i et ganske vanskelig terreng med mye stein og huller. Turen kan lett ta ganske lang tid, men alene med tørr bakke burde det gå litt kjappere enn om vi hadde vært flere i følget. Nå har Gjesdal kommune lagt sin dagturhytte til Madland. De har tatt i bruk tomta til den gamle STF hytta Fisketjønnbu, som brant for noen år siden. Dagturhytta er populær, og det ville antakelig være en del folk innover på en så pass flott dag. Det var i hvert fall mer biler på parkeringsplassen enn jeg hadde sett på mange år. Det var folk på vei oppover, men ved Fisketjønnbu kunne jeg ikke se eller høre folk. Det var flere som hadde slått opp telt rett over elva for Fisketjønnbu. Like ved siden av stien mot Vådlandsnuten. I bunn av bakken opp mot Høylandsskaret ble det en liten stopp for å smake på vannet i bekken. En tradisjonell stopp, og vannet var like godt som alltid. Rett under de siste bakkene under toppen kom det to karer i god fart. Jeg pekte på bakken rett opp mot toppen og forklarte at jeg hadde brukt å gå opp der – i gamle dager. De tok rett opp, og det så ikke ut som om pusten hindret farten. På toppen var det en god del folk. Både de to karene som hadde kommet opp den bratte veien og en del andre. Det startet tre stykker nedover mot Rolighetsdalen samtidig med meg og vi holdt sånn noenlunde følge til bilen. Det var kjekt å være tilbake på Vådlandsnuten, og det var flott å gå videre nedover mot den gamle drifteveien fra Madland til Gilja. Det er fortsatt hei her oppe. Trær og småbusker har ikke så langt etablert seg, selv om bjørka «kryper» oppover både mot Høylandsskaret og oppover i Maribakken. Det er ganske store endringer fra de første årene jeg gikk her. Som vanlig hadde det vært en virkelig flott tur. Varmen gjorde at jeg nok ikke hadde drukket nok, og da jeg først heiv innpå en halvliter, kunne jeg kjenne at gjorde godt. En flott og kjekk tur

Er som tittelen tilsier litt i tenkeboksen på om det er hensiktsmessig å drasse med seg toalettpapir til en langtur i sommer. Turen går langs Pilegrimsleden (Gudbrandsdalsleden fra Oslo- Nidaros) ca 600 km. Regner selvsagt med en rekke toalettbesøk i friluft og funderer mye på dette med toalettpapir og nødvendigheten av det. Èn ting er sporløs ferdsel og tanken på å grave ned papir fra Oslo til Trondheim (i utmark selvsagt!), et annet anliggende er plundret med å bære med seg dette i ukevis. Man får vel ikke kjøpt mindre enn 6-pack i butikk, alternativt stjeler man en rull her og der fra offentlige toaletter, men misliker stjeling på generelt grunnlag. Synes likevel det er både i overkant voluminøst med 1-6 ruller i sekken og sløseri å bringe med 2 ruller og til stadighet kaste 4 ruller. Finnes det alternativer til dopapir på tur? Har tenkt over dette med mose og lyng, men misliker å tørke rumpa med vegetasjon både av hensyn til potensielle parasitter som flått og mark såvel som ubehaget det gir å ha konstant «bøss» i fua. Noen innspill fra mine venner på forumet vil mottas med stor takknemlighet.

Hei, Jeg har lagt opp følgende rute, som jeg hadde tenkt å gjennomføre om litt over en ukes tid. Jeg har planer om å kun ta med meg det nødvendigste, sove på DNT hytter (ha med nøkkel) og småløpe med terrengsko og gamasjer. Tok kontakt med Gjendesheim i går, og de mente det skulle gå ganske greit (Besseggløpet arrangeres til helgen), men at det var noe snø. Hva tenker dere, er dette gjennomførbart nå på året, eller bør det utsettes?

Jeg tror det i hovedsak er utenlandske som bygger ved Polarsirkelsenteret. Vi finner ofte varder med ferdige plaketter som er limt på varden. Disse stammer fra tyskere.

Dere fjellvante, kom med noen tips til turer vær så snill, drømmen brast her, og jeg sitter og henger med hue

Ser forøvrig allerede at dette kommer til å bli vanskelig mtp at noen av hyttene ikke er åpnet enda Æsj, der røyk den drømmen