Vinnerliste

Etter jeg hadde trøbbel med to nye dragonflys ga jeg opp. Fant meg en Dragonfly produsert i 2017 på finn.no, komplett med flakse og tilbehør til 800kroner. Brenneren var godt nedsotet, flasken var fylt med noe parafingreier som med største sannsynlighet hadde blitt brukt til forvarming. Demonterte brenner og ga den et primusbad, så egentlig ikke ut som den hadde blitt brukt. Ingen sot på shakerjet, dyse eller spindel. Mulig noen skrinla prosjektet etter en heftig runde parafin-forvarming Justeringen er helt smooth å den brenner med en knall blå flamme. 30min test brenning etter primusbadet. Alt i alt et godt kjøp.

Baken blir bedre etter tre-fire dager, gnagsår blir bare verre. Men au og au så lenge det står på

Blader fra ormgress er fint. Tørt gress går også; bøy og brekk litt på forhånd og bruk "bøyen". Sikkert mange andre gode alternativer, men viktigst er å gjøre en skikkelig jobb. Minst tre tørk for å unngå "bavianrompe".

Ja... også hadde jeg i begge tilfeller risikert at speidere på 12-13 år hadde det sett det, og funnet ut at "Hei, vi kan få ut gass uten å faktisk ha på en brenner. Kult." (Kaboom) (Dessuten berget jeg kaffen begge gangene fordi noen andre hadde på Termos - snylting er undervurdert - og når @dsk advarer mot det, så er det verdt å høre på.)

Første turen til Vådlandsnuten dette året. Fortsatt er været det aller beste for tur, og værmeldingen fremover er heller ikke dårlig. Med flott vær blir det mye tur. Likevel var planen denne søndagen nok en langtur. Til og med en tur som har vært «langtur» i ganske mange år. Nesten helt fra jeg startet å gå turer, har Vådlandsnuten vært et greit turmål. Til å begynne med holdt det å gå opp og ned. En tur på et par timer, eller helst litt mer. Det ble også til at jeg tok rundturen om Maribakken og Rolighetsvatnet før Vådlandsnuten etter hvert, og denne turen har blitt en nesten fast vårtur. En tur opp i høyden, før sesongen i heia starter. Dette året har det ikke blitt en tur opp til Vådlandnuten. Det har vært så mange andre kjekke og nesten nye turer. De «gamle» har nesten blitt glemt. Det var så avgjort tid for en tur til Vådlandnuten. Hele 802 moh, og en av de høyeste toppene nærmest sjøen. I tillegg ville jeg ta med turen ned til Rolighetsvatnet og videre til Hanklatjørnene og ned Maribakken og tilbake til bilene. Rundturen er ikke på mer enn 12 kilometer , men med 4-500 høydemeter, og i et ganske vanskelig terreng med mye stein og huller. Turen kan lett ta ganske lang tid, men alene med tørr bakke burde det gå litt kjappere enn om vi hadde vært flere i følget. Nå har Gjesdal kommune lagt sin dagturhytte til Madland. De har tatt i bruk tomta til den gamle STF hytta Fisketjønnbu, som brant for noen år siden. Dagturhytta er populær, og det ville antakelig være en del folk innover på en så pass flott dag. Det var i hvert fall mer biler på parkeringsplassen enn jeg hadde sett på mange år. Det var folk på vei oppover, men ved Fisketjønnbu kunne jeg ikke se eller høre folk. Det var flere som hadde slått opp telt rett over elva for Fisketjønnbu. Like ved siden av stien mot Vådlandsnuten. I bunn av bakken opp mot Høylandsskaret ble det en liten stopp for å smake på vannet i bekken. En tradisjonell stopp, og vannet var like godt som alltid. Rett under de siste bakkene under toppen kom det to karer i god fart. Jeg pekte på bakken rett opp mot toppen og forklarte at jeg hadde brukt å gå opp der – i gamle dager. De tok rett opp, og det så ikke ut som om pusten hindret farten. På toppen var det en god del folk. Både de to karene som hadde kommet opp den bratte veien og en del andre. Det startet tre stykker nedover mot Rolighetsdalen samtidig med meg og vi holdt sånn noenlunde følge til bilen. Det var kjekt å være tilbake på Vådlandsnuten, og det var flott å gå videre nedover mot den gamle drifteveien fra Madland til Gilja. Det er fortsatt hei her oppe. Trær og småbusker har ikke så langt etablert seg, selv om bjørka «kryper» oppover både mot Høylandsskaret og oppover i Maribakken. Det er ganske store endringer fra de første årene jeg gikk her. Som vanlig hadde det vært en virkelig flott tur. Varmen gjorde at jeg nok ikke hadde drukket nok, og da jeg først heiv innpå en halvliter, kunne jeg kjenne at gjorde godt. En flott og kjekk tur

De selger en slangebrenner som er rebranda fra aliexpress. Muligens Bulin orginalt. De selger og en off-brand gassbrenner til Trangia. Usikker på orginal merkevare der.

Har aldri prøvd walk king, men Holt er mykere i hælen enn mange andre. Pleier å bytte innleggssåle, men i Holt har det ikke vært nødvendig. Enda😊

Fuktet myrmose (torvmose?) fungerer bra synes jeg. Grankongler ikke like bra. Mosen i skogsterreng funger bra den også. Bare den ikke inneholder maur eller barnåler. Brennesler bør unngås. Erfart etter et dobesøk i mørket en gang..

Takk for svar. Holt er også en mulig kandidat da. Holt og Bregne må prøves. Ja, jeg har litt tid på å gå inn skoene, men jeg skal på campingferie de 2,5 siste ukene før turen - det er ikke en ideell oppkjøring 😅😅😅 Så jeg må finne de perfekte skoene nå ganske kjapt!

Enig! Syns boksen ser lekker ut. Med en nypusset tank og brenner tror jeg du blir nesten redd for å bruke den 😄

Det hadde berget kaffen 2 ganger for deg, men... Da jeg var i speidern var noe av opplegget å klare seg med det man har, se løsninger og være kreativ, men det har sikkert forandret seg med årene...

Jeg kjøpte Holt i vår, til erstatning for Lyng, som jeg også syntes var tynn i sålen. Holt er stødigere. Merk at den har smalere passform (regular) enn de fleste andre Alfa skoene (wide)

Ingen erfaring med Holt desverre!

Ligger snublebluss fra forsvaret på finn: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=303950354 Eller bygg om en signalpenn: https://www.lynvingen.org/Tips/Snublebluss.html Signalpistol får du kjøpt hos våpenforhandlere / børsemakere.

Enig i alt du skriver egentlig. Sydvang og Urberg er greie telt for dem som utelukkende bruker teltene i sommermånedene (merk: ikke sommerhalvåret, men om sommeren…) og verken er kravstore til vekt eller pakkvolum. Dette er store og klumsete telt nedpakket og de veier relativt mye. Angående merkene du nevner så holder de helt klart tilfredsstillende kvalitet. Hadde de ikke gjort det ville de, som jeg skrev, ikke ha blitt anvendt i Himalaya osv. Dette er absolutt gode og trygge telt. Det alene blir likevel et svakt argument mot kvaliteten i norske kvalitetstelt (Urberg og Sydvang er heller ikke kvalitetstelt, men budsjettelt). Det at de IKKE er oppsatt på Everest eller Lhotse er overveiende sannsynlig pga prisdifferansen. Norske kvalitetstelt blir rett og slett for dyre sett opp mot amerikanske telt. De er selvsagt ikke for dårlige til å brukes under slike forhold. Prislappen og en eventuelt marginal økning i kvalitet blir avgjørende. Da velger man amerikansk, som for ordens skyld også er svært gode telt.

Nja… nå handler vel dette om pris som så mye annet. Mitt inntrykk er at ulike, lokale selskaper gjerne hyrer sherpaer og kjøper inn basecamp-telt og utstyr som bæres inn og settes opp for kundene (dvs klatrerne). Dette er «reiseselskap/ opplevelsesselskap» med spesiell konsesjon og rett (tilkjent av myndighetene) til å drive virksomhet i fjellene. Dette er ihvertfall slik turer til Kilimanjaro arrangeres. I slike tilfeller vil selskapene stå for innkjøp, oppsett og drift av basecampen i fjellet. Her vil en økonomisk vurdering bli gjort hvor man søker en gunstig kompromiss mellom lav pris pr telt og kvalitet. Kvalitet er selvsagt svært viktig. Teltkollaps i basecamp skal aldri forekomme med mindre det er skred eller annen uforutsett hendelse inntreffer. Kvalitet er imidlertid ikke alt. Pris er også viktig! Det er ingen tvil om at Hilleberg eller Helsport ville gjort susen på Mount Everest- Base Camp, men modellene det da ville være snakk om blir for dyre sett opp mot kvalitetsavviket visa vie Mountain Hardware o.l. Det er ihvertfall slike jeg ville dedusere dersom jeg drev virksomhet i Himalaya eller ved Kilimanjaro.

Jeg har ofte brukt mose. I høyfjellet, som på Hardangervidda, er mosen ved myrene perfekt. Myk og fuktig, ett naturlig bidé. Mye rensligere enn å bruke toalettpapir, da hendene er mye lenger borte fra uhumskhetene. Mose har faktisk en viss antiseptisk effekt, og ble i tidligere tider brukt til sårbehandling. Det hender jeg putter noe myrmose i en plastpose og henger utpå sekken, til senere bruk. hvis jeg går forbi en plass med perfekt mose. Jeg har alltid en rull papir med, men prøver å unngå å bruke den. Mest fordi mose er så mye bedre. Hvis det ikke er vann i nærheten av mosen og den er tørr, skal det bare en skvett vann til fra vannflasken, så blir den som den mykeste vaskeklut.

Går sakte men sikkert fremover. Men noen lakkerer blir jeg nok ikke med min tålmodighet.

Snublebluss vet jeg ikke, men om du beveger det over i det maritime domene når du søker finner du signalpistol/signalpenn mm, som f.eks. her: www.skibsogfiskeriutstyr.no/pyroteknisk#/

Hmm. Er denne påstanden noe logisk da? Jeg sier ikke at det er feil, for da skal man vite hva man snakker om. Men for meg blir dette rart. Effekten på parafin er oftest høyere enn på bensin, selv med dysebytte. Ned parafindyse/multifuelduse er effekten på bensin betydelig lavere enn på parafin.

Rolig helgetur fra Hakadalen, sørover forbi Store Hyttetjern, Karlshaugene og overnatting ved Holmetjern. Det virker ikke å være den mest folksomme delen av marka, dette. Vi fant en liten men hyggelig teltplass ytterst på et svaberg. Akkurat nok plass til et lite kuppeltelt. Dagen etter går turen ned mot Øyungen og bussen fra Skar. Stor kontrast til campingplasslivet der nede.

Slike svar liker jeg/vi...tusen takk!!!

Nei, footprint til telt er helt meningsløst etter min mening. Blir som å kjøpe parasoll til markisen

Bare husk at en princess pute har 90/10 fordeling dun og fjær, om det har noe å si.

Dro innom den lokale princess butikken og endte opp med en 'Drøm Dunpute Høy Myk'. https://www.princessbutikken.no/droem-dunpute-hoey-myk-50x70-540-gram Dog blir det ikke noe pute av dunen da jeg har noen underquilter som jeg gjerne vill ha litt mere dun i, og etter en kjapp sjekk, så koster jo denne puta med dun mindre enn hva jeg må betale for tilsvarende dun (Drøm Dunpute har 725 cuin dun, mens extreme textil, ripstop.pl selger 700 cuin, og selvfølgelig en mye dyrere 800+ cuin dun) Problemet er at madammen så puten før jeg fikk gjemt den i turboden, og nå snakkes det om at jeg heller må bruke dun fra gamle dyner / puter siden hun trenger en ny pute. Mest sannsynlig må jeg tilbake på princess butikken... 🥸

Her kan jeg nok oppklare litt. Det finnes en standard, og den er svært vanlig å benytte. ASTM F2153: https://online.standard.no/astm-f2153-072018 Dette er målekravet fra US Army og fra Forsvaret i Norge, og dette er hvordan Bergans har målt siden 2005 eller noe i den dur. Det er litt ulik målemetode for sekker med lokk (top loader) og sekker med bare glidelås (panel loader). Det er 2 målinger i standarden: "Unextended" og "Extended". I begge tilfelle skal alle lukkbare lommer tas med og fylles helt opp (men ikke slik at sekken ikke er "brukbar"). Åpne sidelommer (typisk stretch nettinglommer på front/side) skal altså aldri tas med. Lokklomme skal alltid tas med. I "Unextended" skal alle ekspansjonsmuligheter være lukkede og for lokksekker skal snorlåsen øverst på sekkeposen være snurpet inn til ca 10cm diameter. I "Extended" skal alle ekspansjonsmuligheter være åpne og for lokksekker med snøskjørt ("spin drift collar") skal åpningen på dette være snurpet inn til ca 10cm diameter. Så er det om du skriver egentlig opptil hver enkelt produsent å selv velge hvordan de vil oppgi sekkene sine. Jeg mistenker at det er ganske vanlig å runde litt opp eller ned. Hos oss synes vi egentlig begge målene er litt misvisende - "unextended" er ofte veldig mye mindre enn slik man bruker sekken, og "extended" bør bare brukes i knipetak (vi liker generøse snøskjørt, spesielt på store sekker). For å gjøre det enkelt så bruker vi vårt eget "Design capacity"; når sekken blir tatt bilde av så er den fylt med det volumet vi oppgir. Du kan pakke mer i, men den er best slik den er tatt bilde av. -Johannes / Bergans

Da er putene for halv pris på princess igjen. Det er 220 gram 725 cuin dun i puten, stoffet kommer i tillegg. Jeg har jo hatt bra suksess med noen putedesign, men helt det samme som puten hjemme har det ikke blitt. Jeg bruker dunpute hjemme, synes det er best. Jeg hadde en opplevelse med putetrekk utenpå den store dunjakken når jeg gikk Josten på langs, det ble en skikkelig bra pute! Men det får jeg ikke oppleve når den store dunjakken ikke er med, eller når det er såpass kaldt at jeg må sove med den. Primaloftjakken brukte jeg i ett lite putetrekk denne helgen, men den blir hard ila natten, og var bare sånn delvis okey. Jeg slo defor til på en princess pute. Jeg slynget alt dunet i ene enden på puten og sydde over. Da får man en pute fullstappet med RIKELIG med dun. Kanskje jeg tar ut litt eterhvert, det er kanskje ikke vits i med så mye dun. Men den kjennes sååå digg ut foreløbig! 45 cm bred, 32 cm dyp og 15 cm høy ble den, og 280 gram. Er 280 gram mye for en pute? Tja, den forrige var superlett med kun 180 gram. Så 100 gram ekstra for en pute som er nøyaktig like god som den jeg har hjemme er absolutt ikke gale Det er mer slitsomt å sove dårlig enn å bære 200 gram ekstra luksus. Stapp den nedi soveposetrekket sammen med soveposen, så tar den ikke så mye plass. Slik ser vidunderet ut:

Dette året blir det for min del åpning av sesongen i begynnelsen av Juni. På våren, etter bare å ha holdt meg i lavlandet i mange måneder, hender det jeg kjører den lange veien opp til Hunnedalen bare for å sjekke forholdene innover mot Blåfjellenden. Etter å ha travet stien mellom hytta og Hunnedalen i mer enn 35 år, (og sjekket webkameraene i nærheten...), er jeg ganske sikker på hvor mye snø det vil være innover. Likevel synes jeg det er greit å ta en tur. Flere ganger har turen blitt kort, bare et lite stykke oppe i Oleskaret har snøen ligget, og det har vært alt for tungt til å fortsette. Som oftest har det ikke vært snøen som stopper meg, men vannet i Fossebekken. Alene og med stri strøm i bekken, har jeg latt være å krysse over og heller snu. En gang jeg kom opp til parkeringsplassen, ble det ikke tur i det hele tatt. Snøen lå helt ned til veien. Jeg var ganske sikker på at det ikke var slik på denne turen – før jeg startet. Det var faktisk spor i stien oppover da jeg startet. Noen hadde tatt turen innover i heia. Det lå også en liten snøflekk omtrent rett inn av veien. Det var ikke helt ventet. Det var tydelig at snøen hadde forsvunnet for bare noen dager siden, selv nesten nede ved veien. Ikke langt oppe i skaret lå det skikkelig med snø. Litt mer enn det pleier å være – på første turen innover for året, og der jeg planlegger å snu. Etter å tråkket i snøen innover i mange år, vet jeg hvor det vanligvis vil være bart, og for meg, litt lettere å gå. Det er en liten omvei hvor jeg unngår den bratte kneika rett over Oleskaret, og det er vanligvis bart oppe i høyden mellom Fossetjødnå. Snøen nede ved Fossetjødnet, er ofte ikke så fast som lengre oppe, og jeg unngår så langt som mulig å gå på snøen, for ikke å tråkke gjennom – og muligens ødelegge en fot. Det går smått å gå utenom stien, men det er sikrere, og for min del som går alene, betyr sikkerheten litt. Jeg prøver å unngå å tråkke gjennom. Jeg gikk ikke lengre enn inn til Fosselegå. Fra der og videre ville det være mye kryssing på snøfenner og oppe i høyden ville det omtrent være dekkende snø. Det hadde vært mulig å komme inn til hytta, men det hadde tatt tid. For meg som kjenner veien innover,så vet jeg hvor stien går, og hvor det er mulig å ta noen «snarveier». For andre kan det være et problem å finne fram, merkene er stort sett under snøen. Jeg hadde halvt om halvt ventet å treffe folk som ville innover mot hytta. Værmeldingen var så pass bra et det antakelig ville friste noen med en fjelltur. Bare rett etter jeg hadde snudd, kunne jeg se en hel gjeng ett stykke mot Hunnedalen. Det viste seg å være 8 stykker som ville inn til hytta. Med 8 stykker i følge kan det ikke skje mye galt – som de ikke klarer å ordne opp i. De ville likevel få en ganske stri tur innover med skikkelig mye snø. Turen innover ville ta tid. Med bra vær ville det likevel bli en grei tur. Det er fortsatt mye snø, og de som tar turen innover bør enten være kjent eller ha med kart. Det er fortsatt is på vannene, og snøen vil bli liggende noen uker til. Det vil likevel være mulig med en tur i månedskiftet mai/juni – som vanlig. Da vil snøen ha minket så pass at det i hvert falle ikke er folk på ski. Denne dagen var folk på ski innover.

Tok med meg vanlig dunpute fra Princess på Hardangervidda på siste tur nå, som jeg handlet for en stund siden, og det gjorde underverker for søvnen. Hater luftputene man får til turbruk. Pakkposetrikset blir ikke helt det samme for min del, har kanskje med meg mindre og hardere klær enn andre, og er for kresen på sovekomfort..?! Denne: https://www.princessbutikken.no/soverom/puter/dunputer/droem-dunpute-lav-50x70-220-gram Kjøpte den på tilbud, for sikkert 1/3 av fullpris, og det var den verdt! Kanskje litt lav/flat, men brettes dobbel så blir det bra, evt bare sy den dobbelt. Komprimeres til en liten ball i komprimeringspose og tar ikke stor plass. 220gr + evt trekk.