Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 11. juni 2023 i alle områder
-
Rolig helgetur fra Hakadalen, sørover forbi Store Hyttetjern, Karlshaugene og overnatting ved Holmetjern. Det virker ikke å være den mest folksomme delen av marka, dette. Vi fant en liten men hyggelig teltplass ytterst på et svaberg. Akkurat nok plass til et lite kuppeltelt. Dagen etter går turen ned mot Øyungen og bussen fra Skar. Stor kontrast til campingplasslivet der nede.5 poeng
-
Dagens tur gikk til Blombakkfjellet 552 m.o.h. i Bodø kommune. Oppstart fra Heggmoen. Lengde ca. 8 km, tok 3 timer. Fantastisk vær uten en sky på himmelen. Men det er på tide med litt sol her oppe, for det har regnet konstant i nesten en måned. Når sola dukket opp på torsdag så undret jeg: "Hva er det der for slags UFO". Dagens turmål dukker opp mellom trærne: Fra toppen mot vest: Retning nord, melis på toppene: Mot sør, Mjønestindan:4 poeng
-
Jeg har ofte brukt mose. I høyfjellet, som på Hardangervidda, er mosen ved myrene perfekt. Myk og fuktig, ett naturlig bidé. Mye rensligere enn å bruke toalettpapir, da hendene er mye lenger borte fra uhumskhetene. Mose har faktisk en viss antiseptisk effekt, og ble i tidligere tider brukt til sårbehandling. Det hender jeg putter noe myrmose i en plastpose og henger utpå sekken, til senere bruk. hvis jeg går forbi en plass med perfekt mose. Jeg har alltid en rull papir med, men prøver å unngå å bruke den. Mest fordi mose er så mye bedre. Hvis det ikke er vann i nærheten av mosen og den er tørr, skal det bare en skvett vann til fra vannflasken, så blir den som den mykeste vaskeklut.2 poeng
-
Fredag kveld ble varbilen lastet opp for tursesongen, med seng og alt av turutstyr, blant annet et par telt, packraft, fiskestenger osv. Lørdag morgen kjørte jeg (og hunden) til Åsdalstjønna i Ringebufjellet. Hadde på forhåndt laget/tegnet en rute på Norgeskart. Men etter å ha kommet opp på en liten høyde, fant jeg ut at det det ble for langt med liten hund og solsteik. Startet på turen tilbake, via Gluggen. På toppen er det utsikt mot Åsdalstjønna. Tilbake ved bilen ble det å slappe av i solen resten av ettermiddagen/kvelden. Hunden ville slappe av i bilen. Det var en del vind, så valgte å ikke slå opp telt, men å sove i bilen. Natten ble faktisk litt kald, så hunden ville under dyna, så over dyna, under dyna, over dyna osv. Plaget meg hele natten. I dag tidlig viste hunden tegn på ubehag i ene beinet, derfor ble det ikke planlagt tur til Imsdalsvola i dag. Den lille toppen får stå igjen til en annen gang.2 poeng
-
Har stort sett aldri fisket med wobblere tidligere men kjøpte meg en større pakke nå for ikke så lenge siden. Tanken var jo å sjekke ut hvor effektivt wobblerfiske er, noe jeg egentlig ikke har konkludert med enda ettersom det har vert vanskelig å få noe særlig med fisk i det hele tatt. Verken på sluk, makk eller wobblere. Men jeg har allikevel fanget bortimot 45 så langt, men 35 av dem har vert på spinner. (Og de fleste var på en enkelt dag da jeg tok 31 på spinner) Og wobblere er i grunn noe jeg aldri har brydd meg om, jeg fisker stort sett fra land så for meg har det alltid vert viktig at sluker kaster langt. Og de wobblerene jeg har hatt erfaring med har stort sett vert Rapala sine "Classic", som er flytende og svært lette så de går omtrent ikke an å kaste med i det hele tatt. Men dette oppdaget jeg fort at ikke lenger var tilfellet, for nå for tiden finnes det svært mange forskjellige som kaster like langt som en spinner, eller til og med en sluk gjør. Mange av dem har feks metallkuler inni seg som flytter på seg når man kaster, slik at vekten fordeles slik at wobbleren ligger rett og aerodynamisk, som kan gi skikkelig lange kast. Så jeg bestemte meg for å hoppe i det og kjøpte et sett, litt forskjellige men stort sett jerkbaits (lange og smale) noen var flytende, noen synkende, noen suspending (som gjør at de ligger helt stille under overflaten og verken stiger eller synker), men også noen vibrerende og noen såkalte spybaits, Noen som går grunt, andre som går dypt. Og det jeg ikke var forberedt på var hvor morro dette skulle bli, du har feks Crankbaits som dykker ned og kan fiskes sakte helt ved bunnen. Som stanger inn i steiner og ikke setter seg fast. Eller favoritten min, suspending som kan sitte helt stille så lenge jeg vil midt i vannet. Har hatt fisk som jeg ser går etter wobbleren, så lar jeg den sitte helt stille og så plutselig slår de til etter 10 sekunder med minimal bevegelse. Fiske med wobblere har rett og slett gitt en ny dimensjon til fisket mitt hvor jeg kan fiske på en mye mer målrettet måte, hvis jeg vet fisken står dypt så har jeg en wobbler som kan gå dypt. Hvis jeg vet de står grunt, da prøver jeg noe som går grunt også. Hvis fisken er treg, så har jeg noe tregt å by på. Hvis den er aktiv, noe som beveger raskt og jevnt gjennom vannet. Det gjør at jeg bruker mye mer tid på å tenke på hva som eventuelt kan fungere i dag. I stedet for å bare stå å kaste endeløst mens jeg er redd for å sette meg fast i bunnen. Og at jeg kan gå etter fisken på måter som jeg har hatt veldig lyst til å gjøre tidligere, men som jeg ikke har klart å få til uten å sette meg fast. Og det er veldig gøy. Det sagt så gjenstår det å se om wobblere klarer å matche effektiviteten til spinnere, for mens sluk og wobbler har gitt lite resultater så langt. Så har spinneren konsekvent gitt gode resultater. Det er i det hele tatt veldig vanskelig å slå en Mepps eller Blue Fox i kopper og rød.. Men det tar seg vel opp litt ut over sommeren.1 poeng
-
Etter jeg hadde trøbbel med to nye dragonflys ga jeg opp. Fant meg en Dragonfly produsert i 2017 på finn.no, komplett med flakse og tilbehør til 800kroner. Brenneren var godt nedsotet, flasken var fylt med noe parafingreier som med største sannsynlighet hadde blitt brukt til forvarming. Demonterte brenner og ga den et primusbad, så egentlig ikke ut som den hadde blitt brukt. Ingen sot på shakerjet, dyse eller spindel. Mulig noen skrinla prosjektet etter en heftig runde parafin-forvarming Justeringen er helt smooth å den brenner med en knall blå flamme. 30min test brenning etter primusbadet. Alt i alt et godt kjøp.1 poeng
-
De beste sålene er vanskelig å svare på. Det kommer an på føttene og hvordan sko/støvel er bygget. Noen innleggsåler kan bli for tynne og noen for tykke. Noen kan få for mye fotbue hvis støvel/sko er konstruert med litt høy bue fra før. Jeg har varmetilpassede såler fra Footbalance tilpasset på Intersport. De har holdt lenge og fungerer fint. har en tynn modell til tursko og joggesko og en litt tykkere til fjellstøvler.1 poeng
-
1 poeng
-
Hmm. Er denne påstanden noe logisk da? Jeg sier ikke at det er feil, for da skal man vite hva man snakker om. Men for meg blir dette rart. Effekten på parafin er oftest høyere enn på bensin, selv med dysebytte. Ned parafindyse/multifuelduse er effekten på bensin betydelig lavere enn på parafin.1 poeng
-
Jeg sitter på huk med knærne inntil brystet/skuldrene og kveiler en kabel. Deretter bruker jeg vann fra nalgene flaska mi i hånden og vasker rumpa. Og vips så har du en gullende ren rumpe. Håndvask er en selvfølge for alle dobesøk.1 poeng
-
Testa nå, det funka bra ja 😃 på XTherm (ikke dame-variant) så oppleves lengden fin, at jeg «fyller» quilten i lengden. Er nok bare måten jeg ligger på og at ting havner uttafor på det kortere X-lite-underlaget som gir følelsen av at den er for lang.1 poeng
-
Jeg endte med å kjøpe Ropelv dog edition på tilbud nå. Har brukt den 3 turer med ene bikkja (tør ikke å drasse med valpen med valpetenner enda 😂). Jeg er hittil veldig fornøyd, den helt ok størrelse på nedpakka også. Og min på 20kg har ganske god plass foran der også + at jeg setter stor pris på å kunne bruke spruttrekket 😊1 poeng
-
Tror de bruker telia. Er vel litt mindre dekning i områder enn Telenor. Du finner dkningskart for Telia her https://www.telia.no/nett/dekning/1 poeng
-
Jeg reiser ikke så mye lenger, men før unger og sånt hadde jeg 120-180 reisedøgn i året, så noen turer har det jo blitt. Dette var jobbreiser, men ofte til litt eksotiske plasser der det var naturlig å kombinere jobb med fotturer og andre dagsutflukter, så det var en prioritet å ha bagasjeløsninger som fungerte til både reise og fot-/fjelltur. Litt tilfeldig, siden jeg også var en litt mer entusiastisk fotograf den gangen, så kjøpte jeg en F-stop Loka. Jeg mener denne var oppgitt til 39-40L den gangen, og at den var «carry on» kompatibel med IATA og de store fly-alliansene. Nå er den oppgitt til 37L og det er ingenting i produktteksten som hinter om at den er godkjent som håndbagasje. Vet ikke helt hva som har skjedd der. Trur sekken er endret litt, men virker også som hele selskapet har forandret seg til å bli litt mer business og mindre av den gamle gründer spiriten. Uansett, denne sekken har vært ett gull-kjøp. Aldri hatt problem med å få den med på fly, hele ryggen kan åpnes for enkel tilgang til alt innhold, god bærekomfort og SOLID (jeg har standardversjonen, ikke LW). De siste årene (dvs. 10+) har den vært brukt som dagstursekk på famileutflukter og min faste sliter når jeg går til butikken for å handle. Jeg har også festet karabinkroker i hoftebeltet og brukt den som hundekjøringssekk på vinteren. Den har altså vært med på MYE og har fortsatt ikke hatt noen problem eller feil. Det er definitivt en reisesekk jeg kan anbefale, men det er ikke en storsekk. F-stop har ulike modeller opp til 80L, som er bygd etter samme prinsipp. Jeg har ingen erfaring med disse, men det er sekker jeg ville tatt med i vurderingen. Som sagt, det virker som firmaet har forandret seg litt, så det er med en viss reservasjon jeg anbefaler dem. Les deg opp på ferske brukererfaringer hvis det er noe du vurderer.1 poeng
-
Fra en tur i forrige måned når våren endelig hadde satt grepet om skogene våre her på østlandet1 poeng
-
Det er selvsagt innafor med video og lenker. Det er derfor vi er her. Det er for øvrig svært lite inntjening på forumet - det er hånd til munn og knappest det.1 poeng
-
Deilig, og godt å se trygg plassering i disse skogbrann-tider. 111B er skjelden vare, den ble jo aldri solgt i Norge. Har sett bilder av 111B kasser med 111 brenner, men man må stdere detaljene på rørene mellom toppen av brenneren og dysa for å se at det er en ekte B (for bensin) Fant et bilde på https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111b-with-111b-stamp-and-round-optimus-decal.36706/1 poeng
-
En liten kaffepause med en av mine to Optimus 111B-bråkebrennere. Ble i grunn nesten litt overraska over hvor effektiv denne var på å koke opp vann med, i og med at jeg som regel har brukt gassbrennere frem til nå. Litt småjustering må til på denne, men den funker i alle fall, og yter meget godt! Pussig nok smaker kaffen liksom litt bedre av nostalgien og stemninga en sånn brenner med litt personlighet fører med seg... Så hvorfor bruke et par tusenlapper på en nymotens multifuel når jeg heller kan bruke enda flere tusenlapper på enda flere Optimus 111 (hvor mange er nok, egentlig?), Primus 210, Radius 21 og Høvik 41?!1 poeng
-
Hei ved flyreise er det remmene som er problemet, når sekken går på transportbånn med ulike skiftespor mm, hvor remsene huker sig opp og 1 tonn annen bagasje plutselig hoper sig opp bakenom. Så ryker din sekk, hvis det ikke er et autosyopp eller stewer med nødstopp.Så kan man kjøre "wrap" rundt sekken for å forhindre dette. Står ofte et diskret sted på flyplassen. Men jeg har en ellers dårlig sekk "pirat"sekk, som har et smart trekk. Tilsvarende regntrekket er et trekk motsatt med glidelås i bunnen, som kan dras over skulder-remsiden på sekken så den blir helt glatt. Finner en eller bra sekk med denne detalje er du vel hjulpen. Elgen1 poeng
-
Tjoh, det er kanskje en del etterasjonaliseringer i noen hundemiljøer?? Har Bulldogen sine hudfolder for at okseblodet lettere skal renne av?? På eldre engelske malerier med bulldogger, da oksekampene var aktuelle(17-1800-tallet) har de ikke de overdrevne trekk, som nå er fremavlet. Kildekritikk? Ak og ve den engelske maler, som ikke malte lordens hunde, heste og hustru noenlunde korrekt og pene!!! Eller tidlige fotos. Fikk Sjiraffen sin lange hals av å strekke sig etter fruktene i tretoppene?? Eller var det omvendt at de med lang hals kunne spise de frukter de andre ikke kunne nå? Forsøk om du kan grave disse programm frem på nett: "Pedigree Dogs Exposed is a BBC One investigative documentary, produced by Jemima Harrison, which looks into health and welfare issues facing pedigree dogs in the United Kingdom. It was originally broadcast on 19 August 2008." "A follow-up programme, Pedigree Dogs Exposed: Three Years On, was broadcast on BBC 4 on 27 February 2012.[2]" Eller les: https://en.wikipedia.org/wiki/Pedigree_Dogs_Exposed Så vil du bli ovverrasket over menneskenes dårskap. Elgen1 poeng
-
Kommer ikke dette litt an på hva slags pels hunden har? En strikket ullgenser har vel litt andre egenskaper enn peisen til min golden retriever. Jeg vet ikke selv altså, men det finnes jo argumenter for begge deler. Og blir det varmest inne i ett godt isolert hus, eller ett hus uten isolasjon?1 poeng
-
1 poeng
-
Takk for svar. På grunn av dårlige værutsikter kortet vi ned turen i tid og tok trekanten på 2 dager istedenfor 3 og med vanlige langrennski. Startet fra Osen og gikk følgende etappe på dag 1: Parkeringen Osen båthavn, Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og overnattet på Trollheimshytta (ish 52km 9timer). Dag 2: Trollheimshytta, Gjevilvasshytta, Osen. Turen ble utfordrende pga. føre- og smøreforhold. Det var klink is ved start også ble det slush utover dagen, men hardt og isete i høyden. Har aldri før følt meg så dårlig på ski og måtte rett og slett ta av skiene nedover flere steder. Ble mye sikk-sakk i nedoverbakkene, det lugget eller kladdet, veldig håpløst hehe.. Ned mot Trollheimshytta var det så varmt at man ikke kunne kjøre på langrennski. Var skikkelig gjennomslagsføre. Neste gang blir det felleski eller fjellski og med litt bedre tid. Alt i alt en fantastisk tur og litt av en kraftanstrengelse.1 poeng
-
Det var utrolig godt å se! Det var en slik noen hadde kastet på ei ulovlig fylling, og jeg fant den som barn. Det vil jeg rett og slett gi skylda for min interesse for kokeapparater, og friluftsliv. Jeg vil av likevel ikke forsvare ulovlige fyllinger/søppelplasser, men kanskje gå for at endel gjenbruk bør være billig/gratis for å vekke nysgjerrigheten hos barn og unge.1 poeng
-
Helt enig. Jeg har heller ingen tro på en slik ulogisk udokumentert påstand. I så fall burde man ta ett dekken på hunden i sommervarmen, eller en genser på hunden.1 poeng
-
1 poeng
-
En tur med vind, sol og blå himmel. Det kan av og til være litt vanskelig å finne en tur jeg kan tenke meg å gå. De fleste «vanlige» turene har jeg tross alt gått noen ganger, og vinterturene langs sjøen, frister ikke. Nå var det en stund siden jeg hadde vært på Høgjæren. En liten titt på værmeldingen, viste at det ville blåse en del, men antakelig ikke mer enn at det ville være mulig med en tur. Nå er det ganske mange muligheter for tur oppe i terrenget rundt Synesvarden og Steinkjerringå. Fra en kjapp rundtur på 7-8 kilometer til en langt mer krevende tur på 15 kilometer, men begge disse turen går på stier jeg har tråkket ganske mange ganger. Jeg snakket med Sigbjørn for en stund siden, og han fortalte at de hadde gått turen om Vandavatnet. Det var for meg en nesten «glemt» tur. Om jeg ønsket en virkelig langtur, kunne jeg jo starte fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Da kunne turen bli på opp mot 18-19 kilometer. Den turen har jeg gått en gang, men jeg var ikke helt klar for en så pass lang tur denne dagen. Det ville passe bedre om jeg startet fra Holmavatn, og tok en rundtur der i fra. Jeg mente det burde bli en tur fra Holmavatn til Synesvarden, ned til Steinkjerringå. Videre til Vandavatn og parkeringsplassen der. Traktorvei og sti tilbake til Gauleiksvarden på stien mellom Holmavatn og Steinkjerringå, og så tilbake til bilen. For en del, ville det bli den vanlige, og kjappe turen fra Holmavatn, men med en tilleggstur rundt Vandavatnet. Jeg var ikke sikker på hvor lang tid jeg ville bruke, eller hvor lang tur det egentlig ville bli. Jeg ble overrasket over vinden da jeg sto på parkeringsplassen ved Holmavatn. Det blåste noe mer enn det værmeldingen hadde ment det skulle. På Holmavatn gikk det hvitt. Det blåste fra vest, og oppover mot Synesvarden ville jeg få vinden i ryggen. Sola skinte, vinden kom bakfra, og det gikk lett oppover bakkene mot Synesvarden. Kan det tenkes at jeg har formen inne, eller var det vinden som hjalp denne gangen. Det ble ingen stopp på toppen. Jeg kom meg nedover bakkene mot Steinkjerringå, bare avbrutt av en liten stopp ved bekken under ganglemmene for å få med meg bekkeblommen – dette året også. Det var ikke mye folk ute og gikk denne dagen. Muligens var det vinden som fikk folk til å holde seg hjemme. Jeg traff et par, antakelig utlendinger, mellom Synesvarden og Steinkjerringå, godt innpakket. Jeg stoppet heller ikke ved Steinkjerringå. Det ble motevind på vei mot Vandavatnet. Det ser rimelig flatt ut fra Steinkjerringå, men det er noen lange og litt seige bakker, som faktisk krever litt. Eller kunne det igjen være vinden. Mellom store og litle Vandavatnet ligger det en flat myr. Her er det tydelig tegn til at det har blitt skåret torv. Jeg har snakket med folk som har vært med på dette litt tunge arbeidet, så det kan ikke ha vært så veldig lenge siden. Antakelig ble det skåret torv her til et godt stykke ut på femtitallet. Vandavatnet gikk virkelig hvitt. Heldigvis var det skog et godt stykke. Selv om det var lagt ned mye ganglemmer, så er det fortsatt mye myr og sorpe, når det er bløtt. Dette er en tur jeg helst vil anbefale på tørre dager. Det er et litt kjedelig og åpent stykke fra parkeringsplassen ved Vandavatnet og til skogen ved Podholen. Det er stor sett vei, bare det siste stykket er veien nærmest grodd igjen. Hele tiden er det påler med blå maling på toppen som viser vei. Det er ganske enkelt å følge stien. Over myrsøkkene og ryggene mot Gauleiksvarden, følger stien rådet fra heia – følg rygg vær trygg. Bortsett fra at «trygg» burde skiftes ut med «tørr», men det rimer ikke like bra. Stien gå i hvertfall mye lengre mot sør enn det som er den beine veien mot Gauleiksvarden. Fra Gauleiksvarden er det «den brede sti» tilbake til Holmavatn. Den velbrukte og opparbeidete stien mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Det hadde vært en flott tur, på tross av ganske kraftig vind. Sol og blå himmel gjorde det likevel til en kjekk tur på omtrent 13 kilometer. Turen tok meg denne dagen omtrent tre timer.1 poeng
-
Mye snø og store bekker, som alltid første turen. Første turen innover til Blåfjellenden for sommeren, blir aldri helt rutine. Selv om jeg hadde en liten tur innover i forrige uke, kan det likevel være overraskelser. Snøen ligger aldri helt likt fra år til år. Noen ganger er det enkelt å komme innover, litt avhengig av hvor mye snø det har kommet i løpet av vinteren. Et år var det omtrent barfrost, og selv om det var mye is, forsvant snøen tidlig i mai. Dette vinteren kom det mer snø en vanlig. Ikke mye mer, men nok til at snøen ligger tykk i fennene. Jeg var usikker på hvor mye snø det var igjen oppover. Det var så pass spennende å komme på tur til Blåfjellenden, at jeg sto opp tidlig, og begynte å pakke. Jeg var – som vanlig – usikker på om detter ville gå greit. Noe det alltid har gjort til nå.... Planen var å bli i to netter, og det medførte en litt tyngre sekk enn det jeg vanligvis bærer på. En sekk som veier mer enn vanlig og løs snø gir tunge forhold. Det kan lett gå mye lengre tid en normalt. Jeg skulle ikke langt opp i lia før jeg møtte den første fonna. Selv om jeg gikk forsiktig tråkket jeg gjennom, og etter det gikk jeg heller rundt snøen enn å tråkke rett over. Etter å ha tatt turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden tidlig på sommeren noen ganger opp gjennom årene, vet jeg hvor det er mulig å gå for å komme rundt fennene som ligger over stien. Det tar litt tid, og er litt mer krevende for omveien ligger ofte noe høyere enn stien. Jeg synes likevel det er greit. Å få en skade oppe i heia, alene på tur er ikke helt det jeg ønsker, og jeg er blitt mye mer forsiktig etter som årene går. Det var mye snø igjen dette året. Det ble mer snø og lengre fenner jo høyere opp jeg kom. Øverst, opp mot 900 moh, var det lange sammenhengende snøfelter. Som vanlig lå det en fonn over stien og ura ved Saftbekktjønnet. Det er ikke greit for meg gå over ura der stien går. Jeg har ikke lyst å skli ned i steinene. Nå har ingen noen gang gjort nettopp dette, men det er ikke spesielt betryggende for oss med et snev av «Ludvig fra Flåklypa» i oss. Det går et tråkk gjennom ura, men så pass tidlig er den dekket av snø, og i ura er det lett å tråkke gjennom. Jeg velger å gå helt nede ved vannet, og håper at snøen der bærer. Noe den har gjort til nå. Det var to personer som gikk foran meg, og et lite stykke var det mulig å gå i sporene. De var tydeligvis ikke kjent, og vandret ganske mye ut av stien, som jo var dekket av snø, sammen med de røde merkene. Været var virkelig flott, Det var blå himmel og lite vind. Jeg beholdt vindfleecen på hele turen, men i le av vinden og i sola ble det varmt. Oppe i høyden hørte jeg en rype, og den dukket opp på en stein ikke langt fra meg. Den kan umulig ha reir med egg så pass tidlig, men den holdt seg rett til siden, og enset egentlig ikke meg. Det er et lite vad rett før bakken ned til Blåfjellenden. Her har det blitt vassing i iskaldt vann noen ganger, og det har hent at fonna har vært så høy at vi ikke har kunnet klatre opp. Denne gang var det så vidt jeg kom tørrskodd over, og fonna var ikke høyere enn at det – så vidt – gikk å komme opp. Det gikk helt greit å komme inn til Blåfjellenden, som så mange ganger før. Det var fortsatt en god del snø, men med det varme været som er meldt, så vil snøen forsvinne ganske kjapt. Å komme til Blåfjellenden for første gang på sommeren er virkelig kjekt. Denne gang ville jeg bli i to dager, og værmeldingen var mer en gavemild med godt vær og sol. Jeg så fram til to fantastiske dager på hytta.1 poeng
-
Sitt i skrivende stund her: jammen kom det ikke en sol der- bare 5 grader ute- men setter pris på møkkavær egentlig. Lite mygg og klegg og snøen blir hard å gå på. Definitivt ikke helt vår i Børgefjell heller - var en tur til simskardhytta tidligere i dag - lite grønne trær og lite sommer å spore. Stien var usedvanlig våt.1 poeng
-
Dette året blir det for min del åpning av sesongen i begynnelsen av Juni. På våren, etter bare å ha holdt meg i lavlandet i mange måneder, hender det jeg kjører den lange veien opp til Hunnedalen bare for å sjekke forholdene innover mot Blåfjellenden. Etter å ha travet stien mellom hytta og Hunnedalen i mer enn 35 år, (og sjekket webkameraene i nærheten...), er jeg ganske sikker på hvor mye snø det vil være innover. Likevel synes jeg det er greit å ta en tur. Flere ganger har turen blitt kort, bare et lite stykke oppe i Oleskaret har snøen ligget, og det har vært alt for tungt til å fortsette. Som oftest har det ikke vært snøen som stopper meg, men vannet i Fossebekken. Alene og med stri strøm i bekken, har jeg latt være å krysse over og heller snu. En gang jeg kom opp til parkeringsplassen, ble det ikke tur i det hele tatt. Snøen lå helt ned til veien. Jeg var ganske sikker på at det ikke var slik på denne turen – før jeg startet. Det var faktisk spor i stien oppover da jeg startet. Noen hadde tatt turen innover i heia. Det lå også en liten snøflekk omtrent rett inn av veien. Det var ikke helt ventet. Det var tydelig at snøen hadde forsvunnet for bare noen dager siden, selv nesten nede ved veien. Ikke langt oppe i skaret lå det skikkelig med snø. Litt mer enn det pleier å være – på første turen innover for året, og der jeg planlegger å snu. Etter å tråkket i snøen innover i mange år, vet jeg hvor det vanligvis vil være bart, og for meg, litt lettere å gå. Det er en liten omvei hvor jeg unngår den bratte kneika rett over Oleskaret, og det er vanligvis bart oppe i høyden mellom Fossetjødnå. Snøen nede ved Fossetjødnet, er ofte ikke så fast som lengre oppe, og jeg unngår så langt som mulig å gå på snøen, for ikke å tråkke gjennom – og muligens ødelegge en fot. Det går smått å gå utenom stien, men det er sikrere, og for min del som går alene, betyr sikkerheten litt. Jeg prøver å unngå å tråkke gjennom. Jeg gikk ikke lengre enn inn til Fosselegå. Fra der og videre ville det være mye kryssing på snøfenner og oppe i høyden ville det omtrent være dekkende snø. Det hadde vært mulig å komme inn til hytta, men det hadde tatt tid. For meg som kjenner veien innover,så vet jeg hvor stien går, og hvor det er mulig å ta noen «snarveier». For andre kan det være et problem å finne fram, merkene er stort sett under snøen. Jeg hadde halvt om halvt ventet å treffe folk som ville innover mot hytta. Værmeldingen var så pass bra et det antakelig ville friste noen med en fjelltur. Bare rett etter jeg hadde snudd, kunne jeg se en hel gjeng ett stykke mot Hunnedalen. Det viste seg å være 8 stykker som ville inn til hytta. Med 8 stykker i følge kan det ikke skje mye galt – som de ikke klarer å ordne opp i. De ville likevel få en ganske stri tur innover med skikkelig mye snø. Turen innover ville ta tid. Med bra vær ville det likevel bli en grei tur. Det er fortsatt mye snø, og de som tar turen innover bør enten være kjent eller ha med kart. Det er fortsatt is på vannene, og snøen vil bli liggende noen uker til. Det vil likevel være mulig med en tur i månedskiftet mai/juni – som vanlig. Da vil snøen ha minket så pass at det i hvert falle ikke er folk på ski. Denne dagen var folk på ski innover.1 poeng
-
Ville personlig ikke gått fra Finse om understellet var i dårlig forfatning, bedre å begynne på Haugastøl (eller Tuva) for en nord til sør tur.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00