Vinnerliste

Sonderingstur til lokal topp i Sømna - aldri vært der før. trodde all flaggingen var i anledning mitt besøk men var nok for noen andre. Flott utsikt uansett! Håper ikke kongens propell havner på den veggen! På veien hjem ble det butikkbesøk og sjokolade - så straffen ble et par andre lokale topper. Håper på ok solnedgang - bare såvidt over null - lite mygg

Her kan jeg nok oppklare litt. Det finnes en standard, og den er svært vanlig å benytte. ASTM F2153: https://online.standard.no/astm-f2153-072018 Dette er målekravet fra US Army og fra Forsvaret i Norge, og dette er hvordan Bergans har målt siden 2005 eller noe i den dur. Det er litt ulik målemetode for sekker med lokk (top loader) og sekker med bare glidelås (panel loader). Det er 2 målinger i standarden: "Unextended" og "Extended". I begge tilfelle skal alle lukkbare lommer tas med og fylles helt opp (men ikke slik at sekken ikke er "brukbar"). Åpne sidelommer (typisk stretch nettinglommer på front/side) skal altså aldri tas med. Lokklomme skal alltid tas med. I "Unextended" skal alle ekspansjonsmuligheter være lukkede og for lokksekker skal snorlåsen øverst på sekkeposen være snurpet inn til ca 10cm diameter. I "Extended" skal alle ekspansjonsmuligheter være åpne og for lokksekker med snøskjørt ("spin drift collar") skal åpningen på dette være snurpet inn til ca 10cm diameter. Så er det om du skriver egentlig opptil hver enkelt produsent å selv velge hvordan de vil oppgi sekkene sine. Jeg mistenker at det er ganske vanlig å runde litt opp eller ned. Hos oss synes vi egentlig begge målene er litt misvisende - "unextended" er ofte veldig mye mindre enn slik man bruker sekken, og "extended" bør bare brukes i knipetak (vi liker generøse snøskjørt, spesielt på store sekker). For å gjøre det enkelt så bruker vi vårt eget "Design capacity"; når sekken blir tatt bilde av så er den fylt med det volumet vi oppgir. Du kan pakke mer i, men den er best slik den er tatt bilde av. -Johannes / Bergans

Gjorde en deal, er fortsatt i pappaperm. Tok med eldste guttungen på en enkel utflukt ikke så langt hjemmefra. Minstemann blir levert hit på mårraskvisten i morgen 😄 Da blir det ute barnehage, sprell og kos. test av det nye 4p teltet vi kjøpte.

En tur med vind, sol og blå himmel. Det kan av og til være litt vanskelig å finne en tur jeg kan tenke meg å gå. De fleste «vanlige» turene har jeg tross alt gått noen ganger, og vinterturene langs sjøen, frister ikke. Nå var det en stund siden jeg hadde vært på Høgjæren. En liten titt på værmeldingen, viste at det ville blåse en del, men antakelig ikke mer enn at det ville være mulig med en tur. Nå er det ganske mange muligheter for tur oppe i terrenget rundt Synesvarden og Steinkjerringå. Fra en kjapp rundtur på 7-8 kilometer til en langt mer krevende tur på 15 kilometer, men begge disse turen går på stier jeg har tråkket ganske mange ganger. Jeg snakket med Sigbjørn for en stund siden, og han fortalte at de hadde gått turen om Vandavatnet. Det var for meg en nesten «glemt» tur. Om jeg ønsket en virkelig langtur, kunne jeg jo starte fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Da kunne turen bli på opp mot 18-19 kilometer. Den turen har jeg gått en gang, men jeg var ikke helt klar for en så pass lang tur denne dagen. Det ville passe bedre om jeg startet fra Holmavatn, og tok en rundtur der i fra. Jeg mente det burde bli en tur fra Holmavatn til Synesvarden, ned til Steinkjerringå. Videre til Vandavatn og parkeringsplassen der. Traktorvei og sti tilbake til Gauleiksvarden på stien mellom Holmavatn og Steinkjerringå, og så tilbake til bilen. For en del, ville det bli den vanlige, og kjappe turen fra Holmavatn, men med en tilleggstur rundt Vandavatnet. Jeg var ikke sikker på hvor lang tid jeg ville bruke, eller hvor lang tur det egentlig ville bli. Jeg ble overrasket over vinden da jeg sto på parkeringsplassen ved Holmavatn. Det blåste noe mer enn det værmeldingen hadde ment det skulle. På Holmavatn gikk det hvitt. Det blåste fra vest, og oppover mot Synesvarden ville jeg få vinden i ryggen. Sola skinte, vinden kom bakfra, og det gikk lett oppover bakkene mot Synesvarden. Kan det tenkes at jeg har formen inne, eller var det vinden som hjalp denne gangen. Det ble ingen stopp på toppen. Jeg kom meg nedover bakkene mot Steinkjerringå, bare avbrutt av en liten stopp ved bekken under ganglemmene for å få med meg bekkeblommen – dette året også. Det var ikke mye folk ute og gikk denne dagen. Muligens var det vinden som fikk folk til å holde seg hjemme. Jeg traff et par, antakelig utlendinger, mellom Synesvarden og Steinkjerringå, godt innpakket. Jeg stoppet heller ikke ved Steinkjerringå. Det ble motevind på vei mot Vandavatnet. Det ser rimelig flatt ut fra Steinkjerringå, men det er noen lange og litt seige bakker, som faktisk krever litt. Eller kunne det igjen være vinden. Mellom store og litle Vandavatnet ligger det en flat myr. Her er det tydelig tegn til at det har blitt skåret torv. Jeg har snakket med folk som har vært med på dette litt tunge arbeidet, så det kan ikke ha vært så veldig lenge siden. Antakelig ble det skåret torv her til et godt stykke ut på femtitallet. Vandavatnet gikk virkelig hvitt. Heldigvis var det skog et godt stykke. Selv om det var lagt ned mye ganglemmer, så er det fortsatt mye myr og sorpe, når det er bløtt. Dette er en tur jeg helst vil anbefale på tørre dager. Det er et litt kjedelig og åpent stykke fra parkeringsplassen ved Vandavatnet og til skogen ved Podholen. Det er stor sett vei, bare det siste stykket er veien nærmest grodd igjen. Hele tiden er det påler med blå maling på toppen som viser vei. Det er ganske enkelt å følge stien. Over myrsøkkene og ryggene mot Gauleiksvarden, følger stien rådet fra heia – følg rygg vær trygg. Bortsett fra at «trygg» burde skiftes ut med «tørr», men det rimer ikke like bra. Stien gå i hvertfall mye lengre mot sør enn det som er den beine veien mot Gauleiksvarden. Fra Gauleiksvarden er det «den brede sti» tilbake til Holmavatn. Den velbrukte og opparbeidete stien mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Det hadde vært en flott tur, på tross av ganske kraftig vind. Sol og blå himmel gjorde det likevel til en kjekk tur på omtrent 13 kilometer. Turen tok meg denne dagen omtrent tre timer.

Et trekk/pose til kaffekjelen i kledelig og nostalgisk falmet oransje fra begynnelsen av 70 tallet Kaffekjelen er relativt ny dog. Har en kniv som er smidd og produsert av svigerfar, stålet er fra det gamle slagskipet Tirpitz som var i drift under den tyske marine. Den ble senket i Tromsø i 1944, og hugget opp i etterkant. Så stålet på den kniven blir hvertfall det eldste turutstyret jeg har, hvis det teller

Jeg personlig kjøper alltid disse fra Footlab til fjellstøvlene mine: https://tools.no/produkter/klar-og-sko/tilbehor-sko/saler/Sale-Hike-formsale-1399330-no?categoryId=1073819867#v=2180474 Har prøvd flere forskjellige opp gjennom, men disse syns jeg er best for føttene. Tykke og gjennomgående god demping på hele sålen.

Kveldstur i Flensmarka. Spiste kveldsmat ved Grådalsbua, på menyen sto det havregrøt og spekeskinke. Faun fikk trekke oppover for treningen sin del, men har aldri vært spesielt glad i å bli trukket av hund på barmark. Er ganske hardt for knær å gå å holde igjen. På tur ned igjen fikk han gå bak, langt mer behagelig.

Lørdagstur til Hillestadheia(Agder), rundt Storliheia og opp til Lindeknuten. - Dette er et populært skisted om vinteren, så det er mye skiløype-traseer her. Deler av turen gikk i disse, men kom heldigvis over på en mindre brukt sti som var tidvis borte, og med dårlig merking(blå merker) når man gikk mot Kråketjønn. Når man svinger mot øst ved Kråketjønn, er det rødmerket sti som er bedre. Men begge er merket på flere digitale kart, så måtte gå mye å kikke på kartet på mobilen for å kunne følge den blåmerka stien fram til Kråketjønn. Ingen andre på parkeringsplassen, og det var heller ingen andre å se på turen... Utsikt fra en av skiløypene, ut mot Nasvatn. Tok ikke så mye bilder nede i skogen, mye tett gran- og bjørkeskog og myr. Og siden det fortsatt er snøsmelting der, er det mye våte myrer og stier. Det var ikke mangel på flotte utsikter hvertfall! Stigen opp til toppen av Lindeknuten Ytterst sjeldent, men måtte posere for kameraet denne gang På vei ned, samtidig som sola er på vei ned.

Lyntur gjennom Krokskogen med en overnatting. Lørdag 3/6 tok jeg Hønefossbussen fra Oslo og hoppet av på Sundvollen. Planen var nordlig kurs mot Mørkgonga for deretter å frese sydøstover tilbake til hovedstaden. En overnatting i nylonbolig ved Setervann. Mystiske Mørkgonga. Noen gule blomster. Vidsyn fra Gyrihaugen, 682 meter. Nytt turutstyr som ble prøvd ut var sorte herresokker i bomull fra Dressmann. (str. 40-46) Telt i solnedgang. Kovea spider under oppkok av selvlaget tørrmat fra i fjor. Et lite hint av fiskefôr i aromaen, men ellers ok. Noen hvite blomster. En fin og tørr tur. Jeg fikk erfare at det er viktig å fylle vannflaska godt når du har muligheten til det så tørt det er i marka nå.

Jeg bruker alltid ortopediske såler siden føttene er av det håpløse slaget. Når jeg går med støvler legger jeg inn et par ekstra såler under disse. Det å anbefale såler til andre er litt vanskelig, for vi har alle forskjellige føtter. Som sagt over her: Støvler vrir seg og krever mer stabilisering av fotbladet. Man blir mer sliten med sånne. -Salige er de plattfotede, for de skal jevne jorden....

Jeg bærte en kamerat hjem fra nachspiel en gang i de yngre dager med en gammel Fjellreven Fire Brigade, det gikk ikke helt som smurt men den gjorde jobben 😄 Komforten kan vel diskuteres, men han sov som et stort barn hele veien. Men vil tro det finnes bedre alternativer for ditt behov.

Brukar stort sett pakksekk med kle i, men i ein periode for nokre år sidan hadde eg med dunpute på tur grunna nakketrøbbel. Det var utvilsamt veldig behageleg Smart triks å dele tyet på midt!

Ingenting er som ny lærdom gitt på en konstruktiv måte. Takk!

Jeg har ikke noe særlig med gammelt turutstyr, siden karrieren startet ganske sent. Men det jeg har er en Norrøna Falketind softshell-jakke som jeg kjøpte i 2016/2017 som er blitt brukt nesten _hver eneste dag_ siden, og fremdeles fremstår som hel og pen utenifra. Den sorte fargen er fremdeles like mørk også. Limingen på innsiden av hette, ermer osv. har begynt å løsne, men dette skulle visst være enkel fiks på rep-senter, bare jeg avser tid til å levere den. Den begynte som turjakke, men er blitt mer en hverdagsjakke som brukes daglig, på jobb, til trening osv. Jeg har forsøkt å finne "erstattere", men innser vel egentlig at jeg liker jakken så godt at jeg like godt kan fortsette å bruke den til den ryker - Noe jeg mistenker kan ta sin tid.

Mine eldste turting i jevnlig bruk; hva og hvorfor: Radius 21 primus fra 1937, kjøpt brukt for noen år siden av en kæll som hadde hatt den siden sin egen ungdom. En av mine favoritt-brennere; ingen plastpumpe som ryker i kulda, ingen spindel med blypakninger og lekkasje, ingen slange som kan gå lekk, og ikke behov for underlag for å stå stabilt på snø. U.S. Feltflaske i aluminium med bakelitt-kork stemplet 1942, fikk den av min morfar som var motstandsmann og en del av de norske polititroppene som inntok norge i mai-dagene 1945. Helt uslitelig, og fortsatt den optimale formen på en turflaske som skal presses ned i sekk eller sidelommer. Norskprodusert "kaffelars" bålkjele fra 1940- eller 50-tallet som er ca 2 liter i volum og som har et innvendig kokekar som passer under lokket på kaffekjelen. Det lille kokekaret kan enten brukes til å varme mat mens kaffen koker i kammeret rundt (fra den tiden hermetikk var populært), eller den an tas ut og brukes separat på bålet, da den har et utfellbart håndtak med to metallringer på, som gkør at den enkelt festes på en lang stokk slik at man får en kjele med 1m langt håndtak til å bruke på bålet. Veldig smart konsept.

Kunne være en god hjelp for TS om du kunne si litt om hva som ikke imponerer og hvilke tilsvarende telt som er mye billigere. Navn på telt, eller en link vil gjøre teltvalget mye lettere for de som er på teltjakt😃

Jeg er enig i det, så lenge man bruker ett fornuftig trekk. Men det forutsetter 3 ting: - Man må ha med dunjakken. - Det må ikke være så kaldt at man må sove med dunjakken på. - Dunjakken må være stor nok (nok volum). Jeg har enten brukt hjemmesydd putetrekk med glidelås, eller exped mesh organiser som putetrekk: (orange rød og blå, avhengig av størrelse på jakken). De kan også sterkt anbefales, og veier svært lite. Prøvde forsåvidt en primaloft jakke til samme bruken. Fungerte okei, men ble nok litt hard i løpet av natten.

Jeg bar i mei tai/meh dai toddler i den alderen/vekten. Bæremeis er ganske tungt å bære i så det er ikke jeg sterk nok til pluss mindre støtte for barnet. Kontakt https://bereglede.no/ De er proffe og kan garantert komme med gode råd.

Postet bilder av min Borde her: Jeg ble oppfordret til å filme, men sliter litt med å få frem detaljene så jeg deler heller noen lenker. Info om brenneren: https://classiccampstoves.com/threads/borde-benzin-brenner-unused.38295/ Og to filmsnutter fra YouTube:

Sesongens siste skitur gikk i høyfjellet i alta. Det viste seg at nesten all snøen var borte, så 85 % av turen gikk på barmark. Pariseren fikk mye juling , men klarer nok flere gruseventyr neste vår.

Av litt mer "eksotiske" reiseskildringer kan også Hitchikers guide to the galaxy anbefales. Leste den over Hardangervidda for to år siden, det var morsomme kontraster

Må si at fjellforums teltonanister skuffet meg veldig her! over ett døgn på å finne ut hva slags telt monsen brukte! Skjerp dere!

Jeg har en håv fra 1990, den har vært i bruk mye. Eller jeg har hatt den mye med på tur er vel mer riktig. Det beste er at jeg lagde den selv på ungdomsskolen, bøyde til trelister lagt i vann, rundt en form, limet osv. Den er ikke like fin, den er finere. Dette er et viktig spørsmål synes jeg. Jeg har jo fulgt med på utstyrshysteri- temaet. Jeg prøver å kjøpe utstyr som holder lenge. Det er bra for miljøet og for lommeboka.