Vinnerliste

Da er putene for halv pris på princess igjen. Det er 220 gram 725 cuin dun i puten, stoffet kommer i tillegg. Jeg har jo hatt bra suksess med noen putedesign, men helt det samme som puten hjemme har det ikke blitt. Jeg bruker dunpute hjemme, synes det er best. Jeg hadde en opplevelse med putetrekk utenpå den store dunjakken når jeg gikk Josten på langs, det ble en skikkelig bra pute! Men det får jeg ikke oppleve når den store dunjakken ikke er med, eller når det er såpass kaldt at jeg må sove med den. Primaloftjakken brukte jeg i ett lite putetrekk denne helgen, men den blir hard ila natten, og var bare sånn delvis okey. Jeg slo defor til på en princess pute. Jeg slynget alt dunet i ene enden på puten og sydde over. Da får man en pute fullstappet med RIKELIG med dun. Kanskje jeg tar ut litt eterhvert, det er kanskje ikke vits i med så mye dun. Men den kjennes sååå digg ut foreløbig! 45 cm bred, 32 cm dyp og 15 cm høy ble den, og 280 gram. Er 280 gram mye for en pute? Tja, den forrige var superlett med kun 180 gram. Så 100 gram ekstra for en pute som er nøyaktig like god som den jeg har hjemme er absolutt ikke gale Det er mer slitsomt å sove dårlig enn å bære 200 gram ekstra luksus. Stapp den nedi soveposetrekket sammen med soveposen, så tar den ikke så mye plass. Slik ser vidunderet ut:

Lørdagstur til Hillestadheia(Agder), rundt Storliheia og opp til Lindeknuten. - Dette er et populært skisted om vinteren, så det er mye skiløype-traseer her. Deler av turen gikk i disse, men kom heldigvis over på en mindre brukt sti som var tidvis borte, og med dårlig merking(blå merker) når man gikk mot Kråketjønn. Når man svinger mot øst ved Kråketjønn, er det rødmerket sti som er bedre. Men begge er merket på flere digitale kart, så måtte gå mye å kikke på kartet på mobilen for å kunne følge den blåmerka stien fram til Kråketjønn. Ingen andre på parkeringsplassen, og det var heller ingen andre å se på turen... Utsikt fra en av skiløypene, ut mot Nasvatn. Tok ikke så mye bilder nede i skogen, mye tett gran- og bjørkeskog og myr. Og siden det fortsatt er snøsmelting der, er det mye våte myrer og stier. Det var ikke mangel på flotte utsikter hvertfall! Stigen opp til toppen av Lindeknuten Ytterst sjeldent, men måtte posere for kameraet denne gang På vei ned, samtidig som sola er på vei ned.

Kveldstur i Flensmarka. Spiste kveldsmat ved Grådalsbua, på menyen sto det havregrøt og spekeskinke. Faun fikk trekke oppover for treningen sin del, men har aldri vært spesielt glad i å bli trukket av hund på barmark. Er ganske hardt for knær å gå å holde igjen. På tur ned igjen fikk han gå bak, langt mer behagelig.

Surret litt inne på en Jysk butikk i dag mens jeg var sjåfør for madamens besteforeldre og kom over denne reiseputen fra Jysk: Bildet fra sidene til Jysk https://jysk.no/soverom/puter/spesialputer/reisepute-wellpur-fossan-24x42x12 Den er tyngre enn en dunpute, men lar seg komprimere forholdsvis mye.

Lyntur gjennom Krokskogen med en overnatting. Lørdag 3/6 tok jeg Hønefossbussen fra Oslo og hoppet av på Sundvollen. Planen var nordlig kurs mot Mørkgonga for deretter å frese sydøstover tilbake til hovedstaden. En overnatting i nylonbolig ved Setervann. Mystiske Mørkgonga. Noen gule blomster. Vidsyn fra Gyrihaugen, 682 meter. Nytt turutstyr som ble prøvd ut var sorte herresokker i bomull fra Dressmann. (str. 40-46) Telt i solnedgang. Kovea spider under oppkok av selvlaget tørrmat fra i fjor. Et lite hint av fiskefôr i aromaen, men ellers ok. Noen hvite blomster. En fin og tørr tur. Jeg fikk erfare at det er viktig å fylle vannflaska godt når du har muligheten til det så tørt det er i marka nå.

Har tenkt på å gjøre akkurat det samme, pute på tur er skikkelig digg. Å som du sier det er langt verre å sove dårlig enn å bære 200gram ekstra! På vinterturene med pulk har jeg alltid med fiberpute hjemmefra 😅

Mye snø og store bekker, som alltid første turen. Første turen innover til Blåfjellenden for sommeren, blir aldri helt rutine. Selv om jeg hadde en liten tur innover i forrige uke, kan det likevel være overraskelser. Snøen ligger aldri helt likt fra år til år. Noen ganger er det enkelt å komme innover, litt avhengig av hvor mye snø det har kommet i løpet av vinteren. Et år var det omtrent barfrost, og selv om det var mye is, forsvant snøen tidlig i mai. Dette vinteren kom det mer snø en vanlig. Ikke mye mer, men nok til at snøen ligger tykk i fennene. Jeg var usikker på hvor mye snø det var igjen oppover. Det var så pass spennende å komme på tur til Blåfjellenden, at jeg sto opp tidlig, og begynte å pakke. Jeg var – som vanlig – usikker på om detter ville gå greit. Noe det alltid har gjort til nå.... Planen var å bli i to netter, og det medførte en litt tyngre sekk enn det jeg vanligvis bærer på. En sekk som veier mer enn vanlig og løs snø gir tunge forhold. Det kan lett gå mye lengre tid en normalt. Jeg skulle ikke langt opp i lia før jeg møtte den første fonna. Selv om jeg gikk forsiktig tråkket jeg gjennom, og etter det gikk jeg heller rundt snøen enn å tråkke rett over. Etter å ha tatt turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden tidlig på sommeren noen ganger opp gjennom årene, vet jeg hvor det er mulig å gå for å komme rundt fennene som ligger over stien. Det tar litt tid, og er litt mer krevende for omveien ligger ofte noe høyere enn stien. Jeg synes likevel det er greit. Å få en skade oppe i heia, alene på tur er ikke helt det jeg ønsker, og jeg er blitt mye mer forsiktig etter som årene går. Det var mye snø igjen dette året. Det ble mer snø og lengre fenner jo høyere opp jeg kom. Øverst, opp mot 900 moh, var det lange sammenhengende snøfelter. Som vanlig lå det en fonn over stien og ura ved Saftbekktjønnet. Det er ikke greit for meg gå over ura der stien går. Jeg har ikke lyst å skli ned i steinene. Nå har ingen noen gang gjort nettopp dette, men det er ikke spesielt betryggende for oss med et snev av «Ludvig fra Flåklypa» i oss. Det går et tråkk gjennom ura, men så pass tidlig er den dekket av snø, og i ura er det lett å tråkke gjennom. Jeg velger å gå helt nede ved vannet, og håper at snøen der bærer. Noe den har gjort til nå. Det var to personer som gikk foran meg, og et lite stykke var det mulig å gå i sporene. De var tydeligvis ikke kjent, og vandret ganske mye ut av stien, som jo var dekket av snø, sammen med de røde merkene. Været var virkelig flott, Det var blå himmel og lite vind. Jeg beholdt vindfleecen på hele turen, men i le av vinden og i sola ble det varmt. Oppe i høyden hørte jeg en rype, og den dukket opp på en stein ikke langt fra meg. Den kan umulig ha reir med egg så pass tidlig, men den holdt seg rett til siden, og enset egentlig ikke meg. Det er et lite vad rett før bakken ned til Blåfjellenden. Her har det blitt vassing i iskaldt vann noen ganger, og det har hent at fonna har vært så høy at vi ikke har kunnet klatre opp. Denne gang var det så vidt jeg kom tørrskodd over, og fonna var ikke høyere enn at det – så vidt – gikk å komme opp. Det gikk helt greit å komme inn til Blåfjellenden, som så mange ganger før. Det var fortsatt en god del snø, men med det varme været som er meldt, så vil snøen forsvinne ganske kjapt. Å komme til Blåfjellenden for første gang på sommeren er virkelig kjekt. Denne gang ville jeg bli i to dager, og værmeldingen var mer en gavemild med godt vær og sol. Jeg så fram til to fantastiske dager på hytta.

Ja, mygg under tarp er nesten like ille som maur i soveposen! Vet det, for jeg har testet begge deler. 😬

Fikk svar eksternt, da det ikke kom noe herifra. Da blir det Storutladalen som blir valget.

Sønnen vår skulle være med farmor i Tusenfryd. Da tok vi årets første teltnatt i Folldal på turen sørover. Det er alltid like fantastisk å komme tilbake til dette istidslandskapet. Eskere større enn hus, spylerenner, morener, og reinmose så langt øyet kan se. Vestlandet er vakkert, men er man først bitt av geologi basillen, kommer Rondane høyt opp på listen!

Min erfaring er rundt 22 grader. Kan variere litt fra hund til hund og om jeg går med kløv og de er kvitt vinterpelsen. 15 grader er ideelt tur ver med kløv Kan fint gå tur over 20 grader og med kløv, så sant det mulighet til skygge/avkjølende vind, nok av vann fra bekker etc. Noen hunder er flinke å regulere seg selv, feks med holde tempoet nede, legge seg ned i skygge når de kan, ikke alle er like flink og stresse med andre ting når du har pause, men det lærer de av seg selv. Spesielt når de vet at de skal gå langt. Hvis jeg er på tur og det blir mer 22 grader, lite vind og høy luftfuktighet, venter jeg med å gå til temperaturen faller. I noen tilfeller har jeg gått om natta. Tenker at det kan være lurt å ta småturer i starten slik at hunden blir vant med å gå i varmt vær. Ta masse pauser og pass på at den for nok vann. Personlig synes jeg ikke noe særlig å gå tur selv hvis gradestokken bikke 22 grader. Høyfjellet er nice når det forsatt ligg snøflekker rundt omkrin. Tarp er fint om det er lite skygge. Har husky med mye pels.

MCKINLEY · TREKKER 10: Jeg brukte den helt i starten ned til 2 grader, men komfor er rundt 10 vil jeg tro. Kostet bare 600 på XXL for 650 gram. Greit sted å starte for min del. Mountain Laurel Designs SPIRIT QUILT 28 °: Jeg har brukt den greit ned til -8. 245$. 737 gram for XL størrelse. Som overtrekk med Trekker 10 nevnt ovenfor var jeg veldig varm i -12, se video under, men tror den komboen går fint ned til -15, om ikke mer. Også muligheten å pakke 2 mindre poser enn èn større er forfærdelig deilig. Tetris logikk ¯\_(ツ)_/¯ Mountain Laurel Designs FKT QUILT: Den mest brukte turdynen jeg bruker, ned til frysepunktet. 230$ for XL utgaven. +25$ med poncho hull. Veier 480 gram for XL. Det værste med tur for meg er kanskje morningen. Det er få ting jeg setter mer pris på enn å stå opp på en kald morning, lage frokost, drikke kaffen, pakke sammen alt, mens jeg fortsatt er i den varme dynen pgr. av ponchohullet. Også, tett tåke om morning/våt snø har null effekt på det syntetiske, som gir meg muligheten til å sove under åpen himmel mesteparten av tiden her på Østlandet. Telt blir bare brukt på vinter i Hardangervidda nå. Det eneste kjipe er at jeg ble nesten løpt over at et par rådyr som ikke så den grønne dynen på bakken klokka 6 om morningen. Vi skvatt til all mann, og den ene rådyret hylte fæl. xD Vi har en del elg her, så nå sover jeg med et øye åpent. Jeg skulle ønske jeg kunne bli overbevist om dundyne, da jeg hører mye begeistring over det, men mot det jeg allerede får i vekt, pris, robusthet så virker det noe marginalt. EE Revelation til Marius Engelsen^ frister, men robusthet i vær er noe som jeg setter stor pris på. Jeg er nysgjerrig på hvor mange dager det ville ta før hydrofobisk dun ville mistet varme-evne i forholdene i videoen. Pgr av uvær hadde jeg ikke mulighet til å tørke posen i en uke. Både Revelation og MLD dynene bruker stoff av 10d med DWR, så de har noen likheter. pixzCTk.mp4

«-Norske telt - høy pris og høy vekt.» Kan være enig i den påstanden, men tror likevel at norske telt generelt fikser tøffere vær en mange amerikanske telt. Har selv en rekke forskjellige 3-sesongers telt, både tunneltelt og kuppeltelt. Skulle jeg likevel driste meg ut på en vintertur med et av de (mot bedre viten…) er jeg ikke i tvil om at jeg ville valgt Helsport teltet mitt fremfor Elixir eller Hubba (som jeg også har). Det er noe traust og skikkelig over telt fra Helsport og Hilleberg. Det føles mer solid enn tilsvarende telt fra MSR og Big Agnes (sistnevnte har jeg lånt av en kamerat ved en anledning). Sååå, i Høyfjellet på sommertid vil jeg nok alltid velge litt mer vekt for ikke å skjære ned sikkerhetsmarginen, men nå er jo ikke jeg noen gramjeger heller…

Prøvde meg med kun tarp i fredag- lørdag, men satte også opp telt i nærheten. Fant ut at jeg hadde glemt (og trengte!) myggnetting til tarpen/ shelteret mitt. Tok ikke mange minuttene før jeg krøp inn i teltet. Får nok prøve igjen en natt snart, men da MED myggnetting. Følte meg ikke mye alene der jeg lå som en svett skinke klar til å fortæres av innpåslitne mygg… 🤪

Fint du la inn tilbakemelding selv om det ikke kom noe svar her. God tur, og så håper jeg at du tar deg bryet med en turrapport etter endt tur.

Ja du har nok rett i det, men det gjelder også andre hunderaser. En husky som står å uler og kakuer dagen lang er som oftes en som ikke liker å stå i hundegarden eller være hjemme alene på dagtid når eier på jobb etc. Har kun erfaring med husky og ikke andre raser. Men alle 4 jeg har og har hatt, har ikke problem med å stå inne eller ute mens jeg på jobb. De lager så og si ikke lyd når jeg vekke. De lager heller lyd når jeg er hjemme Jeg har kamera i hundegården, så jeg har nokså grei kontroll på hva som skjer der når jeg er vekke De ligger stort sett å sover. Jeg tenker nok at dette er den største problemstillingen når det gjelder å ha hund og naboer som klager på støy hunden lager. Jeg tenker at dette er noe man må tenke igjennom og ha en plan for å løse før man anskaffer hund. Mange som har hatt dette problemet da de sluttet med ha hjemmekontor etter korona. Det som er viktig å tenke på her er 1. om man skal ha hunden ute, er det viktig å få en sikkelig hundegård, har sett mye rart her. 2 Trening av valp, jeg har hundene i hundegården selv om jeg er hjemme og dette må trenes fra de er valp. Uansett må du forvente at huskyen lager lyd. Jeg har nettopp hatt løpetid hjemme og da var det mye kauking og uling når jeg måtte skille bikkjene. Men dette gikk over etter 3-5 dager og da var det dørgende stille

Det er flere ting, Det er lite sannsynlig, men kanskje pinnen i midten der du skrur på brenneren har blitt skadet og ikke åpner ventilen på boksen ordentlig. Det neste er reguleringsventilen som ikke åpner helt, også svært sjeldent. deretter sitter det ofte et filter som ser ut som messingkuler eller messingstaver, og så kommer vi til dysa og den kan jo akkurat som på parafinprimusen gå tett. På toppen av dette sitter flammesprederen med huller for luftinntak i røret. Start ovenfra, og jobb deg nedover til du har funnet feilen. Sitt gjerne ute. Når du hører at det suser mer (spruter?) så vet du at nedenfor der er intet galt. Biltemas billigste slangebrenner koster 289, så du får vel ca 2 slike for det du får solgt en speiderenes Optimus111 som det virker som om speiderne har sluttet å bruke

Køyet ved Vesle Daltjuven i Nordmarka etter skitt fiske igår. Nydelig vær og biff i panna og tenkte morrafiske er tingen. Sto opp med sola 04:00 og fisket uten hell til kaffetørsten tok overhånd. Fornøyd med frokost og nedpakket utstyr kastet jeg et siste fra leirområdet og fikk meg en bitteliten rugg. Kunne vært snacks på lørdag, men ble sluppet ut på søndag. Fisket meg rundt vannet uten hell, gikk på en elg, en hjort og en storfugl så smilte tilbake til Stryken. kjedelig stier opp så blir nok med det ene besøket fra den kanten av Nordmarka

Jeg savnet litt mer "hands-on" erfaringer og bilder av de nye Norrøna-teltene i felt. Nå som jeg har anskaffet Falketind Dome 3p-teltet lagde jeg like så greit en egen tråd. Da blir det enkelt å finne frem for andre også. Her kommer mine førsteinntrykk fra teltet etter første prøveoppsett i nærmarka. Vekt og volum Specsene på teltet sier teltet veier totalt 3400gr. Etter å ha målt selv klokker hele pakken inn på 3398gr fordelt på: - Inner-og ytterduk + pakkpose: 2500gr - Teltstenger + pakkpose: 720gr - Teltplugger + ekstra stangledd + pakkpose: 178 gr Til sammenligning veier mitt Fjällräven Abisko Dome 2 3354gr. Absolutt spiselig vekt på Norrøna-teltet for å være et ish mer romslig telt. Teltet er ganske volumiøst i pakkposen sin. Dette er et av tingene jeg misliker med teltet, da jeg foretrekker et mer kompakt pakket telt. Her kan det nok argumenteres for at mindre kompakt pakke fyller tomrom i sekken bedre. Det er kompresjonsremmer på pakkposen, men av en eller annen grunn makses de veldig tidlig, og utgjør dermed ikke særlig kompresjon. Uansett går teltet fint i bunn av Kajka 65 sekken min (uten stenger) sammen med en Jervenduk, og da er kriteriet for pakkvolum nådd uansett. Under er sammenligning mellom de to nevnte teltene, pakket: Jeg prøvde for moro skyld å pakke Norrøna-teltet i Fjällräven pakkposen, og da fikk jeg ca. Samme størrelse som Abisko Dome-pakken på bildet over. Oppsett Yttertelt og innertelt settes opp samtidig i ekte nordisk stil. Det virker som en miks av Hilleberg-kuppel og "amerikansk" type oppsett med diverse klips og fester mellom stenger og duk. Oppsettet var lekende enkelt og virker også veldig vindsikkert under oppsett. Alle stengene er på utsiden av teltet og ytterduken klipses til disse fra bunn og oppover med en miks av to ulike klips/fester. I motsetning har Fjallraven Abisko Dome stangkanaler som gjør at reising av teltet må skje i én bevegelse. Er man uheldig og knoter litt her kan vinden gjøre mye ugang før teltet står skikkelig. Jeg likte godt hjørnefestene for stengene på duken. Superenkelt å feste de inn, uten å være redd for at de detter ut før resten av stang-endene er festet. Stengene er også relativt fleksible, så det er ingen kamp om livet for å få endene ned på riktig sted. Det er mange plast-dingser på stengene. Nå er ikke teltet ment for mer ekstrem vintertelting, men jeg ville vært redd for at noen av disse knekker/sprekker under streng kulde og litt røff behandling. Spesielt kanskje låsen som fester de to stengene sammen på midten. Det er 8 barduner på teltet. Helt grei og enkel sort som gjør jobben. Det er også en bardunsamler/holder ved hvert bardunfeste. Litt unødvendig spør du meg som alltid bruker alle bardunene uansett. Det utgjør ingen rot/problem om bardunene henger og slenger når det pakked ned/opp heller. Teltet, satt opp Jeg satt opp teltet på litt ujevnt underlag, så jeg fikk nok ikke optimal "strekk" (teltmaterialet i polyester strekkes ikke på samme måte som nylon/polyamid uansett). Et lite crux for teltet som jeg ser frem til å finne ut av er om det blir vanskelig å få en stram nok duk så det vil blafre og bråke mye ved vind om underlaget ikke er 100% optimalt. Duken virker ellers som solide greier. Teltet er selvstående, så det kan ganske enkelt flyttes rundt på etter at det er satt opp, og før barduner er festet. Bortsett fra dørene som er vendt hver sin retning, så er teltet helt symmetrisk. Alle triks og funksjoner kan gjøres på begge sider. Forteltene er 70cm dype i følge specsene. 10cm mindre enn Abisko Dome, i tillegg til å være mer skrå og generelt ha et mindre areal. Jeg tenker meg nok litt om før forvarming av Soto StormBreakeren i forteltet. Ellers er det god nok plass til en ryggsekk og enkel kokkelering på hver side. Romfølelsen i innerteltet er veldig god. Jeg tenkte ikke noe mer over det enn at jeg fritt kunne bevege meg i teltet og sitte oppreist. Bunnduken virker også veldig solid og relativt hundesikker. Det første jeg merket meg var hvor mørkt det var i teltet i forhold til mine andre telt. Det i tillegg til massevis med ventilasjon langs bakken, luker i ytterduk og mesh-paneler i innerduken gir meg troen på at dette blir mitt go-to sommertelt når det er følge med. Kul funksjon: Ytterduken kan enkelt manipuleres på mange måter. Fortelt kan være helt/delvis åpne, og ytterduken kan rulles opp i begge ender for maksimum ventilering når det ikke regner. Det er massevis av lommer i teltet. Til og med i taket er det 4 store lommer som en kan slenge ting oppi. Dette var bare førsteinntrykk av teltet uten å ha testet det ved overnatting eller i noe særlig vind. Oppdatering kommer

Sitt i skrivende stund her: jammen kom det ikke en sol der- bare 5 grader ute- men setter pris på møkkavær egentlig. Lite mygg og klegg og snøen blir hard å gå på. Definitivt ikke helt vår i Børgefjell heller - var en tur til simskardhytta tidligere i dag - lite grønne trær og lite sommer å spore. Stien var usedvanlig våt.

https://flyalfscreek.wordpress.com/2022/06/12/zpack-arc-haul-zip-64l-backpack-review/ Edit: Liker Airplane Case (94g) godt. Denne er i Dyneema og brukes som liner inni, utenpå ved transport i fly og som ekstra bag dersom noe må lagres underveis ( i telt, oppbevaringsboks, i AirBnB osv). Sekken i str M skal gå som håndbagasje på fly.

Posene jeg bruker Mammut Denali MTI 5-season: Et beist av en sovepose, veier 3650gram oppgitt til -32. Har sovet ute under åpen himmel ved -31, var kaldt til nesa. Er som å ligge under ei vektdyne. Helsport Alta Winter Superlight: Oppgitt til comf -9 rundt 1800gram med pakkpose. Komprimeres relativt bra til å være synt. Brukes hele året til forskjellige forhold. Forsvarets M85(tror jeg): Robust, tar mye plass, veier rundt 3000gram. En pose man slipper å være redd for, kan brukes rundt bål osv. Har brukt den en del i kombinasjon med en annen tynn syntpose på vintertur. Robens Couloir 350: Kjøpt nå nylig, min første dunpose. Comf temp 2 grader oppgitt til å veie rundt 800gram. Blir spennende å prøve, håper det blir en fin 3-sessongers pose. Har noen andre poser som jeg ikke husker navnet på, blir brukt til ymse greier.

Da har jeg oppgradert. 1. Vinterpose: Cumulus Alaska. Skreddersydd lengde. Husker ikke hvilket nummer den har, men den har T-lim rundt 20 kuldegrader og doble H-kammer slik at det er tilnærmet umulig å få kuldebroer. 1/3-dels glidelås. Denne posen oser av kvalitet. Kjøpt i 2018. Dette er all vinterpose jeg noen gang trenger. 1650 gram 2: 3-sesongs pose: Warmpeace Viking 600. En bra pose, den har vert mye brukt. Ikke minst er den enkel å vaske på dunprogram og tørke, slik at den får tilbake all loft og blir god som ny! Hadde faktisk tenkt å bytte den i en Thermarest Corus 20, som jeg leser så mye bra om. Men da jeg mottok den så jeg at Warmpeace posen var mye mer vellfyllt med dun og hadde mye mindre coldspots, så da gikk Thermarest i retur. Warmpeace posen har god plass, god nakkekrave, god hette, lang glidelås og blir kanskje med resten av livet. 1100 gram. 3: Helt nytt, en quilt, jeg bare må prøve. Jeg sjekket ut både Thermarest Corus 20, og Cumulus 450, men ingen av disse var i nærheten av å være fyllt med så mye dun som Enlightened Equipment Revelation -12C. 760 grams tykk dundyne som er fullstappet med 850 cuin dun, ingen coldspots og veldig bra tykkelse! Får jeg dette til blir det mye varme for 760 gram inkludert stroppene. Stoffet er hysterisk tynt, dette er ett relativt skjørt lettvektsprodukt. Gleder meg til å prøve i morgen!

Er det slike øyne du tenker på? Går så bra så, bare du ikke provoserer dem. Dette er elgku med kalv. EDIT: Legger til lenke. På YouTube finner du mange gode tips til oppsett av tarp. God tur!

Kristin Harila nådde fjell nummer fire av 14 i rekordforsøket sitt, da hun stod på toppen av 8586 meter høye Kanchenjunga 18. mai. Link: https://www.friflyt.no/klatring/kristin-harila/kristin-harila-nadde-verdens-tredje-hoyeste-fjell

Hei. Før jeg går i gang med å bestille en masse kart etc. så tenkte jeg å stille spørsmålet her. Jeg planlegger en lengre tur neste år. Fra Lakselv til Sulitjelma. Så kunne jeg tenke meg å gå litt utenfor den "vanlige ruten". I tillegg ser jeg at jeg er nødt til å korte turen noe tidsmessig og dermed ser jeg på muligheten for å gå mer eller mindre rett vestover fra enten Kautokeino eller Reisajavri mot Kilpisjarvi. De elektroniske kartene jeg har forsøkt meg med viser et relativt godt utbygd nett av stier vestover fra begge disse stedene, men kartdetaljene er særs sparsomme når man tar med denne skalken av Finland. Sånn på grovplanleggingsnivå så er alle "snarveier" som leder frem mot enten Meekonjarvi, Kuonjarjoki eller Saarijarvi interesseante. Dersom det ikke er noe særlig med slike stier hadde det også vært interessant å høre fra noen som har gått ruten på ren kartorientering og hvordan terrenget er å gå i den ruten som du/dere gikk. Med vennlig hilsen Lars

Jeg kan til dels si meg enig. De fleste telter i greit vær og er ikke på så lange turer at man ikke kan forutse været til en viss grad. Da klarer man seg med Amerikanske 3-sesongs telt. Mange produsenter lager telt som består kraftige vindtester når de er plugget i gulvet med skruer og vindmaskinen slås på etter teltet er forankret. Hilleberg tester også alle sine telt med vindmaskin, men de setter på vindmaskinen FØR de slår opp teltet. Alle teltene deres skal nemlig kunne slås opp i vind, og det er ikke alle telt som lar seg sette opp i sterk vind. Samtidig lager de teltene slik at ved stangbrudd skal ikke en brukket stang kunne skjære i stykker teltet, kun hull i stangkanal. Reparer stangen og fortsett turen. Å ikke klare å slå opp teltet alene er kanskje den største risikoen, slik jeg ser det. Det er ihvertfall noen moment å tenke på når man skal velge telt, særlig om man er alene på tur og drar i eksponert terreng eller turer av en såpass lengde at man ikke kan forutsi været.

Helsport Gimle 4 Vekt 5,3 / Innertelt mål (LxBxH): 200x220x155 – Kjempetelt med super høyde. Dog lite fortelt grunnet formen på teltet. Foretrekker dette teltet når komfort prioriteres. Helsport Rondane 3 Camp 2,6 kg / LxBxH: 220x165x90 – Kjøpt i vår, ennå ikke prøvd. Tanken er at dette skal overta for Nordmarka 2 som 1–2-mannstelt. Helsport Nordmarka 2 2,5 kg / LxBxH: 220x120x90 – Dette teltet overrasker. Helsports billigprodukt laget for XXL. Lav takhøyde, men greit 1-mannstelt for en billig penge. Har brukt dette på bl.a. Saltfjellet, Glomfjellet, Sulitjelma-fjellene og på Finnmarksvidda. Bergans Hardangervidda 3 3,4 kg / LxBxH: 230x170x100 – Kjøpt i vår, ennå ikke prøvd. Her er tanken at dette blir primærteltet når jeg og samboer skal på litt lengre turer. High Colorado Lavvo 6-8 ca 7,5 kg (inkl. bunnduk på 2,5 kg) / LxBxH: 460x460x300 – Ikke akkurat dyre greier. Kjøpt på Finn for under tusenlappen. Kult og sosialt når man er med familie/venner på tur. Fikk virkelig kjørt seg i Gjerdalen i fjor. Planlegger å skaffe meg Nordmarka 8-10 eller lignende. McKinley (tror jeg) 5-6 pers ca 12 kg / Har ikke mål – Camping-telt er vel rette kategorien. Veier et tonn så kun brukt på et par turer der man ikke skal gå langt.

Posene som brukes av meg: Western Mountaineering Summerlite (0 C) Posen som blir mest brukt. Har brukt den ned til -7 med ullundertøy og liner. Sov bra og frøs ikke, men tror forholdene var optimale. Flott i hengekøya. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Zpacks quilt (-7 C) Nest mest brukt, men er nok på vei til å bli posen som blir mest brukt. Det er greit å ha litt å gå på, da dagsformen lett kan variere og dunposene har en tendens til å lett trekke vann (svette og kondens), med dertil reduksjon i isolasjonsevnen til posen. Flott i hengekøya. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Western Mountaineering Versalite (-12 C) Herlig fluffy pose som brukes i overgangen høst-vinter og vinter-vår med mye overlapping mot vinteren. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Western Mountaineering Kodiak GWS (-18C C) Enorm pose der jeg kan sulle rundt og vri meg akkurat som jeg selv vil. (Har i hvertfall 3-4 360'er i løpet av natta..) ble kjøpt inn i fjor og fikk ilddåpen for noen uker siden i 30'ish minus som kaldeste (målt i innerteltet) der liner, ulltøy og VBL ble brukt. Lå og svettet i posen (blir ekstra klamt med VBL), så måtte lufte.. Helgående baffel, så kan regulere dunmengde på over/undersiden av posen. Western Mountaineering Puma GWS (-32 C) Jeg hadde originalt 2 Puma poser, men siden jeg sover veldig varmt, og at temperaturen på turene mine ikke har dratt seg ned i passende temperaturrange for disse posene, så har de ikke blitt brukt så mye. Da har Versalite'n blitt med i stedet sammen med byvy. Solgte derfor den ene og kjøpte Kodiak'en. Beholdes fordi 1. Jeg håper fortsatt å få dratt med madammen på vinter tur, og da må jeg ha varm pose tilgjengelig. 2. Må teste og se om Kodiak'en kan erstatte Puma'en helt. Siden jeg sover veldig varmt, og dertil svetter tilsvarende så er jeg avhengig av å bruke VBL eller tilpasse posene til å være i grenseland temperaturmessig. Men jeg ønsker å ha litt å gå på. Har med dun jakke og bukse (vinterturer) / Arteryx Atom LT Bukse og jakke (Vår, sommer og Høstturer) + jerven mini hunter, så har bekledning som kan kompanseres med. Poser som brukes av familien: I tillegg har jeg/vi en Ajungilak syntetpose (-2 C) som får lite brukstid, hovedsakelig som overnattingspose for ungene for skoletur eller lignende. Og for å redusere vekten så ble Helsport Alta Jr posene byttet ut med Helsport Rago Superlight Poser (-7 C) for 3 av ungene (som også sover varmt). Kjøpt knapt brukt og på tilbud til veldig gode priser. God kvalitet på stoff og dun, men har dessverre ikke åpne baffler slik de tre første Western Mountaineering posene ovenfor. Veldig fornøyd med disse posene, men de er ikke på høyde med WM 🙈 Som det kanskje kan leses ut fra overstående, så har jeg en forkjærlighet for WM, og har dunjakker, dunbukse og dunbooties fra de. Fantastisk kvalitet og komfort. Jeg anbefaler produktene på det aller sterkeste. Om man er tålmodig kan man finne produktene på tilbud. Jeg har kun kjøpt Kodiak'en til fullpris. Resten er kjøpt for 30-50% salg.

Kjører bare to*: Cumulus x-lite 300 (475gr): Overfylt med 900FP hydrofobisk dun. Går ned til -2C. Brukes mellom juni/sept. Western Mountaineering Ultralite (820gr): Går ned til -7C. Ufattelig god kvalitet og ekstremt fornøyd med denne posen. *Er på leting etter en -15/-20C pose til vintersbruk så fortsett å fylle på denne tråden, folkens.

Tenkte jeg skulle nevne noe om det også, men jeg lot vær. Overraskende nok, så godtar tarmen Lars bedre enn kjeften… 🤔🤣

Ble sand her i gården

# Fargevalg: Jeg har to, ett i den gamle grønnfargen og ett i den nye mørkere. Liker begge, men ville nok ha valgt sandfarget for nr 2 i dag. # Hva liker du best med det? At jeg i godt vær kan ligge med hele døra åpen og titte ut, som i en gapahuk. At teltet er lett å finne plass til og at det er lett å flytte på ferdig oppslått før man bardunerer, for optimal plassering. At det er lett å løfte opp og riste tomt for rusk på gulvet etter at man har fjernet pluggene, før man slår det sammen. At det er laget for 1,5 person, noe som gir god plass til meg som 1 stor en, samtidig som det er godt mulig å sove 2 i det (om man godtar at det blir litt intimt). At jeg kan sitte oppreist i teltet. At man trygt kan bruke teltet hele året, i all slags vær. At man har mulighet til bruke doble stenger ved behov (ekstremvær), eller alternativt kjøpe 10mm stenger (ekstrautstyr) som selges for Staika modellen (samme stanglengde). At innerteltet lar seg delvis løsne for å skape et større "fortelt" ved behov. At innerteltet lar seg løsne helt, slik at ytterteltet lar seg bruke alene (som en gapahuk). Fint på innsektsfrie og ikke for kalde dager. At innerteltet lar seg bytte ut med et av netting (mesh) om sommeren (ekstrautstyr). At innerteltet om ved hjelp av egne stangholdere (ekstrautstyr) kan settes opp uten ytterduken om ønskelig. At det er selvstående gjør også at det er lett å tørk hjemme uten at man trenger å skille inner- og yttertelt, for man slår det bare opp (om han har plass). # Hva liker du dårligst? Ledene spørsmål. Forutsetter at det er noe jeg ikke liker med det. (er kanskje noe, men det har jeg nok fortrengt) # Noe jeg bør vite før jeg tar avgjørelsen? At du gjør en god investering. Om prisen får deg til å rynke på nesa; tenk på hvor få hotellovernattinger du får for samme prisen vs hvor mange du vil kunne få med Unna.

Gratulerer som eier av ett av få Unisex-telt!

Jeg og mange andre frivillige bidragsytere i dugnadsprosjektet OpenStreetMap lager skikart for marka og fjellet. Dette gjør det mulig å få opp et samlet kart over alle skiløyper på en rekke forskjellige måter, f.eks. opensnowmap.org og slopes.waymarkedtrails.org. Alle skiløypene på Outtt app'en hentes fra OpenStreetMap. Hvem som helst som lager en app eller nettside kan bruke kartene. Og ikke minst kan du laste ned skikartene fra OpenStreetMap på alle Garmin-gps'er som kan vise kart ved hjelp av frikart.no (oppdateres daglig). Både skisporet.no, ut.no og skiforeningen.no har allerede gode skikart, men ingen av dem har alle skiløyper samlet på ett kart, og de er vanskelige å laste ned på gps'en. Se f.eks. her hvordan entusiaster i Oppdal har kartlagt ruter for toppturer: http://www.opensnowmap.org/?zoom=12&lat=62.6899&lon=9.09067&layers=snowbase&marker=false Det mangler fremdeles skiløyper på kartet. Om du har lyst til å bidra med å legge inn løyper der du ferdes er du hjertelig velkommen til å bidra. Ta en titt på denne guiden for å komme i gang: https://wiki.openstreetmap.org/wiki/No:Veileder_skiløyper. Det er kjente og vanlige ruter som bør legges inn, ikke tilfeldige turer man bare selv har tatt. Still gjerne spørsmål her.