Vinnerliste

Sønnen vår skulle være med farmor i Tusenfryd. Da tok vi årets første teltnatt i Folldal på turen sørover. Det er alltid like fantastisk å komme tilbake til dette istidslandskapet. Eskere større enn hus, spylerenner, morener, og reinmose så langt øyet kan se. Vestlandet er vakkert, men er man først bitt av geologi basillen, kommer Rondane høyt opp på listen!

Takk! 😁 Jeg har ikke hatt anledning til å prøve den på liggeunderlag ennå. Det er et kjøp som jeg håper at vil gå litt under radaren her i heimen, dvs at den oppdages en eller annen gang i framtida og så kan jeg si at «Hæ? Den nei, den har jeg jo hatt lenge!» ved eventuelle kritiske spørsmål om anskaffelsen. Har derfor ikke bala med pumping av liggeunderlag her nå i kveld. Men med stroppene klipsa på kjentes det romslig og fritt ja. Med bare klips (ikke stropper) ga det en tilnærmet identisk følelse som sovepose. Tirsdag-onsdag til uka får jeg testa den ordentlig 😃

Helsport Fimbul. God gammel klassiker. 600,- på Finn.no Beste kjøpet jeg har gjort. Bunnsolid.

Var meldt skydekke på hele den siste turen min, la solkremen igjen hjemme. Var sol hele turen, så ut som en flådd tomat.

Fikk testet min kjapt på gulvet nå, måtte skyndte meg å pakke vekk innkjøpet når jeg så bilen nærme seg huset 😅 Virker som det kan fungere fint dette her, må bare øve litt med stroppene. -12C viker VARM på stuegulvet ihvertfall, kanskje for varm? -6C er 100 gram lettere, men ved bruk over tid, litt fukt, og dunmigrasjon, er det kanskje greit med 100 gram ekstra dun? 🤔 Eller kanskje det er dumt med en alt for varm dyne, som også skal brukes på sommeren? 🤔 760 gram, så sparer ikke mer enn 370 gram i forhold til wamrpeace viking 600 posen min, som forøvrig også har full lengde glidelås og kan brukes som dyne. Virker som jeg skal kunne unngå trekk fint med dette, men når man snur seg må det justeres litt. Det samme må man jo i en sovepose om man skal ha det helt lukket. Regular/regular er ihvertfall rikelig stort nok for meg.

Det er mange som har posta reviews om Zpacks sin duplex hvor det virker som om det nettopp er festene som gir etter i løpet av et par år med mye bruk (type thru-hikes). Selve dyneema-fibrene er utrolig sterke og det skal vanvittig mye til før disse ryker. Imidlertid er dyneema som nesten alle andre stoffer vevd i kryss (det har blitt laget noen spesialversjoner hvor de har lagt til fiber på 45 grader også). Det betyr at stoffet faktisk strekker seg noe i diagonalen og dette gjør at bardunfestene til slutt gir etter hos en rekke produsenter. Dan Durston har skrevet mye om dette og mener løsningen er å skjøte panelene langs diagonalene hvor man uansett skjøter/forsterker med tape som har dyneema-fiber som går langs sømmen. På denne måten mener han at teltet faktisk vil tåle veldig mye mer enn andre telt. Nå er jo de nye Pro-versjonene hans laget med dyneema, så man får vel se om et par år om han har rett. Og det tror jeg han har. Hvis han eliminerer dette problemet er det egentlig bare problemet med mikro-punkteringer igjen.

Ikke noe mer enn at du fyller opp vann i tide. Akkurat "i tide" kan være litt kilent i f.eks Østmarka nå som det er så tørt. Vann og tjern er sikre, men bekken på kartet er fort en treg masse av slim og gjørme. + Kommer det en horde turgåere og banker deg hvis du spiser ett sted og setter opp teltet et annet? Neppe. Ofte lettere å finne en fin middagsplass, for så å finne en teltplass.

Her har vi en sær en. Tror den ble utviklet for det dveitsiske forsvaret, og er faktisk en primus som får plass i ei stor lomme. Morsomt å ha testa, men jeg tviler på at den blir med på en ordentlig tur. Den har forøvrig tilnavnet " Borde Bombe" uten at jeg har hørt om noen uhell med disse. Det kan forreste se ut som om den egentlig er laget av gull, for på Ebay fant jeg en nå til kroner: 7269 https://www.ebay.com/itm/234943936575 Noe jeg egentlig tviler på at er verdien på slike.

Lenge siden jeg har postet, så her kommer bilde fra dagens tur som gikk på grusveier i nærområdet. Siden skogsveiene ikke altid er gjennomgående blir det også litt hike-a-bike / push-bike.

Casstrøm lars falt kniven er en kniv jeg lett kan anbefale andre om man er villig til å betale for kvaliteten. Jeg betalte 1500 kr. Uansett så er det veldig mye kniv for pengene. Jeg synes den fungerer ypperlig til oppgavene jeg gir den. Jeg spikker, lager mat og renser ørret med den og den har blitt en skikkelig god turvenn som jeg har blitt veldig glad i. Dette er en kniv jeg stoler på.

"Det er verre om du ender som jervemat i fjellheimen". (Sitat fritt etter Politiet i telefonen en gang jeg måtte trykke på den røde knappen og ble berget med Sea King. Kostet meg ellers en skrape i lakken, litt såret stolthet, litt ny erfaring samt 550,- til en diger marsipankake som jeg bestilte til de på stasjonen etter hendelsen). Verdt hver en krone.

Særlig på første videoen ser man at stengene beveger seg mye. Kjipe greier «Produktet står ikke til forventningene du ble gitt ved kjøp», er jo grunn nok til å heve kjøpet, i følge forbrukerkjøpsloven.

Ja, jeg syntes 1700,- for en kniv når trådstarter er på jakt etter noe som er rimeligere blir feil å anbefale. Men igjen… bare for ordens skyld. Så blir det nok både en Finn og Lok på denne kroppen etterhvert 😂

Helt generelt så er værvarsel opptil 48 timer greit. Været skifter fort på fjellet og på Hardangervidda er du for sikkerhets skyld ikke mer enn en liten storm unna kysten. Hvis du ikke liker tanken på å bli gjennomvåt på dag 4, så hadde jeg pakket regntøy. Hvis vekten plager, så er en billig poncho grei - sannsynligvis ikke særlig holdbar, men holder den deg tørr i en uke, så har den gjort jobben sin.

Herlig tur, rapport og ikke minst turskjegg! Respekt! 😎👍

Dukket opp noen ubrukte lave Norrøna Trollveggen Dri3 gamasjer på finn. Tynne, lette, lave og samme merke som buksen jeg går med. De er gått ut av produksjon for lengst, så da var valget enkelt.

Skal du på tur med familien er 111 ett bra valg. Særlig stillebrenner om du ikke skal lage mat i vinden uten å bruke vindskjerm. Skal du supplere med ett kjøkken til er en 111C litt kjekk å ha, så får du justeringen på andre siden Evt. høviken du har, de går jo på samme drivstoff alle sammen Å supplere med en slangebrenner når du allerede har en parafinbrenner med fast tank på bordet blir jo kanskje litt rart. To kassebrennere side om side er ihvertfall meget smidig og praktisk.

Dette er ikke normalen med bensin/parafin. Primus har hatt en del produksjon rester i sine omnifuels, men ikke sånn som denne dragonflyen eller retter sagt disse to. Nå har vel noen også opplevd problemer med sine gassbrenner, men de er skjeldent like enkel å plukke istykker som en bensin/parafin brenner. Jeg skal prøve litt til, ellers blir det å prøve å få hevet kjøpet. Alt er i allefall dokumentert. Hva MSR driver med vet jeg sannelig ikke. Det er som regel mindre styr å kjøpe en parafinbrenner fra 1950 tallet å få den til å fungere enn dette 😂

Fine de der. Mulig litt rart at @tshansen ikke nevnte de, for han har jo nylig kjøpt seg en Wit som han åpenbart likte godt (se egen tråd) Men han skuet kanskje til prislappen på de to knivene TS selv nevnte (Helle Alden fra 749 og Brusletto Norgeskniven fra 949) og tenkte at der lå budsjettet? (Men det gjorde ikke jeg med mine forslag )

Kjøre- og gåtur på Søndagen. Kjøreturen var fra Tvedestrand - Treungen og opp til Gautefall, der parkerte jeg og gikk en tur inn til Åse-Vøllestad Skogene. Har vært her en del der tidligere, både dags- og overnattingsturer, men da har jeg gått inn fra Gjerstad Denne gang gikk jeg inn fra "motsatt" side, fra Gautefall. Ble mange kilometer på grusvei da bomveien inn på området ikke åpner før 15. Juni. Det ble gåtur på 15km og 5t 15min. Utforsket et lite område ved elva som renner ned fra Hanetarmane, Stolsvatn, Hellersvann og Holmvann. Hadde med fiskestang og prøvde fiskelykken, men det var kun småfisk å få. Vaket MASSE hele tiden, men kun småfisk der jeg var. Etter gåturen gikk kjørteturen hjem via Drangedal og ned til E18 Sannidal/Kragerø. Fint å få brukt noen timer der oppe igjen, en av favorittplassene mine Det ble desverre ingen pinseovernatting der oppe i år, så denne impulsturen var en liten trøst i det minste. Fra lange rette bilveier... ...til lange rette grusveier til fots. Disse grusveiene er finere enn det meste av asfalterte bilveier i Telemark Fin åpen skog med masse blåbærlyng. Må bli mye turer hit til høsten! Når det er mye blåbær og fisken har spist seg feit Et av de finere hogstfeltene jeg noen gang har sett. Pent ryddet og uten masse tømmer- og kvistrester som ligger trykket ned i bakken av hogstmaskin. De bygde skikkelig i gamledager. Store stein man kunne tro var maskinskåret. Alt rett og fint. Nedover elva mens sola er på vei ned... Fin, men liten fisk

Joda, det er lov å si, om du vil stikke hånden i et vepsebol. Men men jeg skjærer heller ikke tomatskiver med Gränsfors øksa mi (selv om den sikkert er skarp nok ). Det var nok derfor "noen" oppfant Mora 2000 - eller Kansbol om du vil, og andre tilsvarende finkuttere.

Nei, det er absolutt ikke lov å si! Kanskje ikke ideelt, men det funker absolutt bra nok på tur syntes jeg altså..

I likhet med @sneakyowl så var også jeg på jakt etter snøfri fottur til fjells nær Oslo denne pinsehelgen. Jeg valgte også Narefjell, med start og målgang fra Nordagutu, rett sør for Notodden. Det ble 3 dagers teltloffing uten å se annet en fotspor....(de var ferske, så sikkert @sneakyowl sine?) Liten sløyfeløype med litt frigåing opp og ned fra ørnenuten. Narefjell er litt for lavt til å unnslippe trærne, men mange sjarmerende områder likevel. Velfortjent lunsjpause ved Kroktjønn. Fin leirplass den 2. natten ved vannet like under Naretoppen. Bare noen små snøflekker igjen. Varden på Narefjell. Koselig med eldste datter som turfølge. Kanskje det blir en høsttur til Narefjell igjen når det er snø og for kaldt på høyfjellet?

Litt motbakke er det, men ikke noe som er bratt, bare jevn stigning i motbakkene. Så er man litt fjellvant så er det ikke noe problem i det hele tatt. Fisket litt, og fikk nok til en middag. En på 250gr og en på 360gr, akkurat passe til steikepanna

Det er sånt som skjer når man begynner med fiske..

Stemmer for innbildning og kanskje: når du smelter snø for å få vann, da blir det såpass mye arbeid at du drikker mindre. Du er tørst fordi du har drukket for lite. Men du føler pga all jobbingen/dramaet at det ble masse vann. Jeg vet ikke hva du mener med "mineraler". Har du prøvd sjøvann? Det er stappfullt av mineraler. Den absolutt viktigste delen av vann er vann: H2O

Hvis man synes man får i seg for lite vann -> Drikk mer vann....

Det går altså heilt fint å sove under presenning eller tarp eller heilt under open himmel om det ikkje regnar. Utan meir hibbel. Er det mykje mygg eller knott kan myggnett vere fint. Elles er det vel større sjangs for å daue i heimen eller i trafikken enn at det skal skje noko farleg knytt til insekt eller dyr på tur. Spenn tarpen over ei line som enkelt kan senkast nær bakken om det vert vind. "sidevind'er ein del av greia i å sove utan telt. Går fint. Du ligg i sovepose. Senk tarpen til bakkenivå. Om du ser lysande auger? Då bør du irritere deg over at du ikkje får sjå på det truleg vakre dyret som er der. Evt lytte godt, å bruke andre sansar for å oppleve tilstedeværelsen. Å sove under open tarp eller himmel er den finaste forma for tur synes eg. Og det er null stress. Du finn ut av det etterkvart.

Spiser man vanlig mat for man som regel i seg elektrolytter nok, og mer enn det.

Ingenting å beklage Jeg mener smeltet snø. Enten nysnø eller den snøen du finner (gammel snø). Det er enklere å grave litt ned og finne grov snø enn nysnøen på toppen som er mye luft. Jeg bruker å smelte snø til frokost og kvelds. Fyller da kjelen med snø, og putter oppi snøblokker etterhvert som det blir mer plass. Når det er smeltet fyller jeg opp drikkeflaskene mine, det trenger ikke å koke hvis man ikke skal bruke drikkeflasken som varmeflaske eller det er sprengkaldt og man må hindre at vannflaskene fryser om natten. Man bruker unødvendig mye drivstoff på å koke snø man bare trenger å smelte, og kaffevannet er nok å varme opp til litt over drikketemperatur. Så etterfyller jeg kjelen med mer snø til jeg har ca en liter igjen som kokes. Den literen er nok til real turmat, en solid kopp kaffe eller to, og en skvett igjen på kjelen som brukes til å skylle skål/kopp/skje etter måltidet. Enkelt, kjapt og greit. Jeg bruker en 1,8 liters GSI kaffekjele, synes den er helt topp. Enkel og trygg å helle av. Drikkeflaskene har jeg termotrekk på, eller ligger de i soveposen om jeg ikke vil at vannet skal fryse om natten. Evt. vann til overs blir liggende i kaffekjelen til neste morgen, selv om det kanskje fryser (enklere enn å etterfylle med snø). I helgen på jostedalsbreen brukte jeg ca 1,5 dl bensin i døgnet til smelting.

Vi liker jo å gjenta hvor viktig det er med erfaring kontra utstyr. Men spøk til side så kan man jo gjøre nettopp dette. Selv om det i aller høyeste grad er mulig å kødde ting til på tross av bra utstyr. Gi en amatør en camping pakke til 30000 kr så vil han sannsynlig tåle tøffere forhold enn med en pakke til 5000. Bra utstyr han veie opp for manglende erfaring og kunnskap.

Dette er vel ganske feil, egentlig. Det er mye imellom her. I tillegg til mange forskjellige typer aktiviteter. Som eks. havpadlere, klatrere, fjellski med pulk, toppturer, kanopadlere, packraftere, de som drar på langtur, de som drar på familietur, bikepackere, jegere, fiskere, vandrere, løpere, ultralett-pakkere, komfort-pakkere de som vil bruke minst mulig penger og de som har ubegrenset med penger. Alle disse gruppene vi ha forskjellige krav til telt. Men har man ett relativt lett telt med ok størrelse (stort nok til å skifte og lage ett enkelt måltid), som har fleksibel lufting og værbeskyttelse nok til normal grad av surt vær og regn, har man ett telt som dekker det aller meste. Ett ultralett knøttlite telt har ett ganske smalt bruksområde og sesong, selv om det skulle tåle mye uvær.

Hei, Jeg gleder meg stort til å gå MASSIV solo i august, og jobber med å få ned vekten på sekken. Er i skrivende stund nede i 8.5kg sekk inkludert 1l vann (går på medisiner som krever svært jevn væsketilførsel), og lurer på om noen her kanskje har innspill på andre prioriteringer. Dropper jeg vannet er jeg altså nede i rett over 7.5kg. Så langt har jeg droppet primus og gass og går kun for mat fra selvbetjent/betjent hytter, hvilket jeg anser for å være litt risikofylt da jeg har cøliaki og erfaringsmessig kan det være noe glissent med glutenfri mat på enkelte selvbetjent hytter. Har derfor tatt med 2x engelsk frokost, totalt 250gr, slik at jeg ikke risikerer å måtte gå langt uten hverken frokost eller lunch. Se vedlagt pakkeliste - super-takknemlig for innspill. Massiv pakkliste PDF.pdf

Søndag 31.august ble det klart at ungene skulle til besteforeldre ut uka og gubben måtte jobbe, så da dukka idéen om en Hardangervidda-tur opp i hodet mitt. Det vil si; turen har vært planlagt eller drømt om i flere år, jeg har sjekka opp togtabeller og rutetider og allting, men nå var muligheten her - tross noe laber værmelding. Det er ikke lett å få med venninner på sånne spontane påfunn lenger - de fleste av dem har også barn og er ikke lærere (som meg selv) og da sitter det litt inne å bruke en av få sommerferieuker på trasking viddelangs uten familien. Det fikk bli alene! Grunnen til at «husmorferie» står i anførselstegn er fordi det mest husmoraktige ved meg nok er at jeg iblant tar meg nettopp husmorferie. Jeg har ikke gjort meg spesielt fortjent ved iherdig innsats i heimen til å stikke av sånn. Men etter ei uke+ med hele familien hjemme pga vannkopper på minsten (og dertilhørende brakkesjuke på hele gjengen) var det unektelig veldig deilig å komme seg ut. Jeg satt på med faderen til hans jobb på Alnabru i Oslo tidlig om morgenen onsdag (opp kl 4…), og satt så på med en sjåfør ned til OsloS. Bergenstoget var nesten en time forsinka, men omsider kom vi oss avgårde. To andre enslige kvinnelige vandrere satt like ved meg på toget, så da ble det naturlig nok prat om planer og rutevalg. Min hovedprioritet var å få oppleve Veigdalen igjen (en ungdomsforelselse), få ei natt på Hadlaskard, dernest å gå fra A til B (ikke rundtur). Både Haukeliseter og Rjukan var mulige endepunkter. Ei turvenninne skulle være i Kalhovd-området til helga, fikk jeg vite - det hadde jo vært gøy å treffes. Det ble uttrykt forundring fra medpassasjeren både over manglende fast plan OG at sekken min (45liter, ser ut som en dagstursekk) faktisk kunne inneholde alt jeg trengte for å overnatte ute og være på tur i fem dager. Litt spent var jeg sjøl og - jeg har ikke vært på ordentlig høyfjellstur med dette teltet før, og det var unektelig meldt en god del vind. Trøtt var jeg og, etter minimalt med søvn de siste to nettene (og vannkoppfest ei uke før det…). Jeg slo derfor fra meg den opprinnelige planen om å ta buss til Dyranut og gå hele veien inn til Hadlaskard (estimert til 8,5time) samme dag. Buss til Halne og så en kort tur inn til Bjoreidalen virka tryggere. Inn mot Bjoreidalen traff jeg to damer som gikk i følge på vei mot Stigstuv, ellers ingen. Ulempen ved å ikke følge spesielt godt med, og ved å støtte seg til 20 år gammelt 1:100.000-kart, viste seg i Bjoreidalen da det gikk opp for meg at hytta der ikke lenger er i drift. Planen var uansett telt, men jeg hadde håpa på noe sosial input. Synes det kan være deilig å gå aleine en dag eller to, men liker desidert best å dele opplevelsen sammen med andre. Jeg tenker jo at Hardangervidda i starten av august må være full av folk, men det virka veldig glissent. Jeg fant en lun leirplass nede ved elva, og slokna momentant etter middag, ca i 19-tida. Nei, føtter blir ikke pene av å drive med ultraløp. Frokost torsdag - GoDag Frukt nøye rensa for rosiner, med tørrmelk i. Har i varmt vann men spiser som frokostblanding, ikke grøt. Ved Nybu lå det krøtter på høyre sida av stien jeg skulle opp, og hester på venstre sida. Jeg har respekt for store dyr og forsøkte framstå så lite truende som mulig der jeg lista meg fram i midten. Det ser (som alltid) ut som det bare var fint vær på fjellet, men det blåste heftig. En eller annen gang i løpet av dagen ble jeg så lei av vinden og mitt eget tankespinn og manglende sosial kontakt at jeg kapitulerte og plugga i øreproppene med nedlasta podkast; «Tungtvannsaksjonene» fra NRK Hele Historien. Anbefales! Man kan jo lure på hva som har skjedd her. Ved vadinga av Eitro i Sildabudalen møtte jeg en eldre kar på vei samme veg som meg. Han skulle gå hele veien hjem til Jørpeland etter hvert, hadde gått fra Finse. Sprekt! Vadinga ble den våteste på turen, men ikke så ille som frykta (ut.no skrev at det kunne gå til midt på låra ved stor vannføring). Lunsj og tørking av sko og sokker etterpå. Ved bua ved Lægreidsoksla traff jeg på en belgier som var på langvandretur motsatt vei. Jeg titta inn men tok ikke sjansen på at jeg ville klare å presse inn kroppen, åpninga var smal. Ble noget overrasket over plakaten som lå på bordet der inne; «Juletre kun 90kr per st». Her inne tror jeg de må ha hatt monopol på juletresalg! Det yra en god del denne dagen, men på grunn av vinden ble liksom ikke klærne ordentlig våte. Jeg gikk med vindjakke og shorts mesteparten av dagen, men var da avhengig av å holde meg i aktivitet for å holde varmen. Endelig, Veigdalen igjen! Sommeren jeg var 16 år (21 år siden i år 😱) ble Veigdalen (Liseth-Hedlo-Hadlaskard) mitt første møte med Hardangervidda, og jeg falt pladask. Nå var det kanskje 18-19 år siden sist jeg hadde vært her, absolutt på tide med et gjensyn. Det ble 28km denne dagen. Vel framme oppdager jeg at regntrekket til sekken må ha blåst av et sted mellom steinbua og nedi dalen, kjedelig. Håper ingen dyr surrer seg fast i det. Note to self: knyt fast i en snor! Deilig å komme fri fra vinden innomhus, og ikke minst treffe på folk. Vi var 10 gjester denne natta, mange trivelige samtaler ble det. Jeg spiste medbrakt men kosta på meg hyttevaktas nybakte rundstykker og en liten smørpakke attåt. Fredag og tid for å bestemme seg for veien videre - det fikk bli sørover mot Haukeliseter. Værmeldinga var relativt god denne dagen - mindre vind, og ikke noe nedbør. Så var det meldt dårligere igjen lørdagen. Stien ned mot Litlos langs elva hadde jeg faktisk ikke gått før - har kun gått via Hårteigen eller med stopp på Besso/Sandhaug. Må si at strekket var utrolig fint, Veigdalen er bare nydelig! Mange, mange drømme-teltplasser underveis. Møtte ingen på hele strekket til Litlos, men gikk forbi et Barents-telt tidlig på strekket. Så bra ut! Første gang jeg har sett telt fra den produsenten «live». Turte ikke banke på. Mordor-landskap hvor jeg så for meg Gollum eller orker dukke opp når som helst En av flere litt suspekte bruer underveis. Jeg er pinglete på sånt, denne forserte jeg krypende på alle fire. Fru Kokken ønska tydeligvis en hårklipp! Innom Litlos kjøpte jeg en Firkløver og en pose Seigmenn, heiv innpå noen knekkebrød og spekepølse, og fikk bekrefta værmeldinga. Og lært at de nå selger seigmenn OG seigdamer i samme pose. Trodde det hadde skjedd en feil i produksjonen da jeg oppdaga pupper på en seigmann, og så for meg pakke i posten fra Laban som kompensasjon for fadesen. Men jammen har de samla både menn og damer i samme produkt. Vel bespist tenkte jeg at her er det bare å benytte finværet og traske på videre. I stedet for telting mellom Litlos og Hellevassbu, og så ny teltnatt mellom Hellevassbu og Haukeliseter (bussen gikk i 2-tida søndag) ville jeg ta ei natt til innomhus, på Hellevassbu - og komme ned lørdagen. På vei til Hellevassbu traff jeg endelig på en del andre vandrere. Her er det bare å satse på at skiltene er lagt ned i et system som samsvarer med retningene. Ganske fint ved Litlosvatnet. Hålken (?) ved Litlos er lett å se fra mange retninger Fornøyd med å være til fjells! Utsikt nordover Der oppe er hula som «Velure-pakket» visstnok holdt til i i riktig gamle dager. Det var fredløse som livnærte seg av å rane reisende på Hardingslepa. Fra fargerik flora til goldt isøde Det lukter nedbør av skyene i sør Etter omtrent ti timer på beina, og 38,5km tilbakelagt, kom jeg til Hellevassbu - akkurat i det det begynte å yre. Hovedhytta var full, her var blant annet en turgruppe med svaksynte, som hadde tatt seg over vidda helt fra Finse og hadde sin siste dag i morra. Må si jeg blir vanvittig imponert over dem; møtte en på utedoen (han venta på «guiden» sin) - han sto der og slo med stokken og lagde smellelyder med munnen for å få ekko fra omgivelsene. Tenke seg til å krysse Hardangervidda nesten uten å kunne se noe! Jeg slo meg til i sikringsbua, gode minner fra den etter vinterturen venninna mi og jeg hadde over vidda i 2010 var det vel. Der var et følge på fire trivelige, unge rogalendinger. Ei var snart ferdig med MASSIV i ett jafs, de tre andre hadde møtt henne på Finse for følge den siste uka. Veldig hyggelig selskap! Lørdagen var hustrig. Jeg bestemte meg for å roe ned tempoet og snylte litt på det gode selskapet av firergjengen fra Sandnes. Fram til lunsj-ish gikk jeg sammen med de - en av dem i Fivefingers barfotsko! Noe særlig bilder fra denne dagen ble det ikke, det var mye hustrig vær. Men sola glimta gjennom da jeg nærma meg Haukeliseter. Siste buss østover gikk et par timer før jeg kom ned, og selv om det hadde vært hyggelig med ei natt på Haukeliseter ville jeg helst spare de pengene - det baller fort på seg på sånne hytter. Gubben ville gjerne komme oppover han, men jeg kunne jo haike nedover og møte han på veien. Måtte sikre meg en vaffel først Og så stilte jeg meg opp der utkjørsla fra Haukeliseter møter E134. Første bil - treff! Et eldre ektepar som skulle helt til Bamble, faktisk, det er jo veien hjem, det. Viste seg at de har hatt to barn på samme folkehøgskole som jeg har gått også, praten gikk løst. Ved Ravnejuvet møtte vi gubben og jeg takka så mye for skyssen. Vi bestilte sushi for henting ved hjemkomst Porsgrunn, nydelig avslutning på en herlig, men litt ensom husmorferie. Det ble mer hytte enn tenkt, men jeg brukte av egen medbragt proviant og utstyr. Å gå alene sånn hele dagen ble litt ensomt, jeg hadde trodd at jeg ville møte på eller gå parallelt med folk mye mer enn det ble. På Hadlaskard trodde hyttevakta at det kanskje var værmeldinga som skremte folk, den var absolutt ikke pen de to dagene jeg hadde inn dit (hun mente det hadde vært over 20sekundmeter i kasta der den første natta jeg fikk, glad jeg ikke skulle slå opp Duplex’en oppi skaret da!) - og skulle ta seg opp igjen i helga. Ellers mente hun at det har blitt færre hytte-til-hytte-vandrere på vidda, det er visst ikke like hipt lenger eller instagramvennlig. Hun anslo at det var ca 80% tyskere/nederlendere og 20% nordmenn innom hos henne. Jaja - Hardangervidda er hvertfall mer enn hipt nok for meg. Og det å gå med lett sekk og joggesko ga mersmak. Vil anslå at sekken veide ca 11-12 kilo ved start, det er ikke veldig merkbart for en som er vant med å bære for seg sjøl og unger på glampingturer. Det ble akkurat 100km på beina fra onsdag kl 13.30 til lørdag kl. 14.45. Bra distanse på litt over tre døgn (og jeg benytta muligheten til å sove "utpå" godt...), og forhåpentlig ikke helt bortkasta som ultra-trening heller. Jeg kommer garantert igjen - og når jeg blir pensjonist skal jeg bo en hel sommer inne i Veigdalen, er planen!

Hei, jeg er nå ca halvveis i MASSIV fra nord til sør og storkoser meg. Se daglige turrapporter og kart på http://florus.no/ Kartet oppdaterer litt ujevnt avhengig av Garmin, men oppdateres direkte fra satellitt og ikke mobildekning.

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic

Man kan gjerne spekulere i hva en slik redningsaksjon ville kostet... men la det aldri være tvil om at en redning er gratis for den forulykka eller pasienten. Uansett hvor dumt eller idiotisk det måtte være som er utløsende faktor. Man kan godt forandre overskriften i denne posten så det ikke er noe tvil for folk som måtte google dette i framtiden!

Hvis du omkommer fordi du ikke meldte fra og ba om hjelp, så blir det vel fort bra mye dyrere, mer ressurser på å lete deg opp. Så det er et godt poeng. Lav terskel for å ringe er vel også ofte budskapet fra redningstjenesten, de foretrekker vel å komme inn før det er fullstendig kritisk, eller rett og slett for sent.

Jeg er helt enig med deg. I tillegg er det jo sånn at om du skulle omkomme, så må de jo hente deg ut da også. Prisen blir vel ofte omtrent den samme tenker jeg. Og hvis man har kontakt pr telefon (altså ikke enveiskommunikasjon som nødpeilesender eller lignende), så kan man jo også tilpasse redningsaksjonen etter forholdene. Er situasjonen slik at en snøskuter er greit nok, ja å er det denne man sender. Haster det er det helikopter man sender. Man har jo også funnet ut at det samfunnsøkonomisk lønner seg å bruke relativt store kostnader på å berge mennesker i live. Det er derfor de sender helikopter hvis du trenger øyeblikkelig hjelp ved hjertestans eller lignende. Så ring hvis du er i tvil. Det sitter profesjonelle folk i andre enden og avgjør hvilken assistanse som er riktig å iverksette.

Prisen på en gjennomsnittsredning kan man jo regne ut ved å summere alle utgifter til helikopter, mannskap, trening etc, og dele på antall redninger. Da tipper jeg at du får et ganske høyt tall. Sikkert større enn det som er diskutert over. Denne kostnaden blir særlig stor i Norge, fordi vi har en spredd befolkning, og en lang kyst, som gjør vi må ha mange baser. Dette gjør igjen at antall redninger per helikopter blir lavere enn et redningshelikopter i et lite og kompakt land. Ekstrakostnaden ved en ekstra redning er derimot ganske lav. Når helikopteret står der, piloten, navigatøren, redningsmannen og bakkemannskapet allerede er på jobb, så koster det svært lite å svippe en tur opp på fjellet og hente en stakkar som har tabbet seg ut. Så lenge de ikke har andre samtidige oppdrag, kan man til og med argumenter for at denne kostnaden er null, fordi helikopteret må fly, og mannskapet må trenes. Jeg tenker derfor at man skal ha lav terskel for å ringe etter hjelp, så får heller hovedredningssentralen avgjøre om du fortjener helikopter eller ikke. Jeg har selv vært med å få hjelp av luftambulanse i Rondane, da en som gikk foran oss skled og slo hodet. Det viste seg egentlig allerede før helikopteret var landet at hodeskaden var mindre alvorlig enn fryktet, men det var ingen sure miner fra helikoptermanskapet. Piloten tok seg tid til å ta bilder av helikopteret, tydelig fornøyd med sin egen landing. (Selv fikk jeg bårebæring, snøscooter og ambulanse da jeg brakk lårbeinet i 1999, men så var det bare 500 m til vei. Anbefaler helikopter om det står på menyen.)