Vinnerliste

Sesongens siste skitur gikk i høyfjellet i alta. Det viste seg at nesten all snøen var borte, så 85 % av turen gikk på barmark. Pariseren fikk mye juling , men klarer nok flere gruseventyr neste vår.

Det var litt skralt på teltfronten, spitsbergen xtrem er pakket bort for sessongen og 1P teltet rommer ikke 2 voksne og 2 barn. Vekt var ikke kjempeviktig da turene er som regel i nærheten av bil eller moderat lengde. Valget falt til slutt på Barents Trollheimen 4 Basic, en rimeligere versjon med polyesterduk. Fra tidligere erfaring med Trollheimen 3 classic var jeg veldig fornøyd med ventilasjonen, muligheten til å åpne fronten og kombinere det med en tarp ga mye plass som var skjermet for nedbør. Prøve oppsatt på stua, løsninger og detaljer er kliss likt den langt dyrere versjonen. Men ytterdukene er forskjellige, denne versjonen har en ripstop polyesterduk. Til 3500kr syns jeg det var mye telt for pengene 🤷

Jeg er ikke sikker på nøyaktig når jeg fikk denne Bergans Nordkapp 80-literen til jul, men det må være over ti år siden og vel så det – noe som er en stund, med tanke på at jeg selv «bare» er 23. Stroppene på denne gamle traveren har blitt justert litt etter litt mens den har sittet på ryggen min gjennom hele oppveksten, på speiderturer dypt inni Telemarks grønne skoger, opp Vestlandets spektakulære fjell og langs Nord-Norges nådeløse kyst. Som student har det blitt alt for lite friluftsliv, og det som har blitt noe av har stort sett vært dagsturer. Nå er jeg derimot i ferd med å levere bacheloroppgaven, og da begynner det å bli på tide med noen døgn utendørs igjen. Jeg sover tross alt best i frisk luft. Bæresystem og sekkteknologi er det ikke mye å skryte av her, og etter hvert blir det kanskje en ny sekk på meg også, men enn så lenge er det fortsatt den gode, gamle fadderen som blir med ut enda litt til.

Casstrøms Lars Fält. 11,5 cm blad. Veldig fin kniv i bra finish.

Bæresystemer er vel og bra, men den beste sekken er fremdeles den man har tilgjengelig, og som faktisk blir med på tur Utstyr er for min del 75 % av friluftsinteressen min, men det er lett å glemme hensikten til utstyret. Utstyr skal sette oss istand til å gjøre ting vi ellers ikke har mulighet til. Et gammelt, men helt telt gjør jobben på tørre sommerturer. En sliten sekk med plass til nevnte telt og en rimelig sovepose + skumunderlag gjør det samme. Kommer innimellom over artikler hist og pist hvor man får tips til hva man må, bør og kan ha på tur. Blir skikkelig trist når man ifølge «noksagtene» må ut med minimum 10 lapper for å kunne sove over ved et vann i nærmarka. Sånt skaper klasseskiller det eneste stedet som hittil har vært forskånet mot det, nemlig naturen.

Flotte og ettertenksomme artikler å ta en titt på: https://www.nrk.no/klima/xl/slik-ser-du-forskjell-pa-skog-som-er-plantet-og-skog-som-er-naermest-urort-1.16396298 https://www.nrk.no/dokumentar/xl/fru-rauers-reise-1.16314326 Post gjerne en link i denne tråden om du har lest noe som har gjort inntrykk eller lært deg noe.

Alle fem toppene inngår i 7-nuts turen 4. juni. Etter mange og ofte ganske lange turer, er det ikke lett å finne en tur som frister. Det har lett for å bli turer jeg nettopp har gått. Valget blir mellom Gramstad og Sælandsskogen. Jeg var egentlig ikke klar for en langtur. Kroppen kjentes tung ut. Det var liksom ikke overskudd, og selv om det hadde blitt en hviledag inne i mellom, så hadde «hviledagen» ofte blitt brukt til å arbeide hjemme. Det var en disig og litt vindfull dag. Gradestokken viste bare 10 grader, og det var nesten snakk om vinter. Jeg hadde på vindfleece og fikk bruk for vantene – en liten stund. Gramstad er en grei plass både for lange turer, men også for turer der jeg er usikker på hvor langt jeg egentlig skal, eller bør, gå. Som vanlig ble det først en tur opp veien til stien mot Bjørndalsfjellet. Oppe ved Bjørndalsmyra ble det også – som vanlig – til at jeg tok innover Bjørndalsmyra og mot Mattirudlå. Oppe i høyden manglet mye av utsikten. Det var dis og lave skyer som stengte. Med vinden i ryggen var det en grei tur videre mot Bjørndalsfjellet, og toppen der. STF har gjort en stor jobb med å tilrettelegge for 7-nuts turen som skal gå 4. juni. Det var lagt ut en god del nye ganglemmer, både oppe i høyden og nede på myrene. Nedover mot veien igjen, begynte jeg å tenke på hvor jeg skulle gå videre. Opp bakken hadde det gått trått. Det løsnet liksom litt bortover mot Bjørndalsfjellet, og nedover bakken mot veien gikk det greit. Spørsmålet var om jeg skulle ta ut på en lengre tur som rundt Dalevaten og Dale – og Dalsnuten. På vei mot stidelet til Resasteinen, ble det til at jeg satte kursen mot Dalsnuten, uten en tur over myra og mot Skjørestadfjellet. Det fikk bli en kort og kjapp tur denne dagen. På vei nedover de første bakkene mot Kvitemyr og stien mot Dalsnuten, fikk jeg se ganglemmene og stien som går over Kjørkjerringå og bort til stien som går mot Dale eller Resasteinen. Jeg valgte å følge denne i stede for å ta ned til myra. Selv om det var en bakke og over en topp, så var det – muligens – en liten «snarvei» mot Dalsnuten, siden jeg også kunne ta den umerkede stien oppover. Oppe i høyden, på vei mot toppen, kunne jeg se folk nede på myra. Også de på vei mot Dalsnuten. Litt bortenfor kunne jeg også se Øvre Eikenuten. Der var det en stund siden jeg hadde vært. I fjor gikk jeg for første gang innom, eller like i nærheten av alle det 5 høyeste toppene rundt Gramstad. Mattirudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten, Dalsnuten og altså Øvre Eikenuten. Dette mente jeg den gang, var en skikkelig langtur, og syntes det var en tur som tok på både bein og kropp. Hva om jeg tok bortom Øvre Eikenuten? Det ble en kjapp runde rundt toppen av Dalsnuten og selv om det ble en liten stopp for å snakke med to kjekke damer, så tok det ikke lange tiden før jeg var i bunn av trappene, kikket bortover mot Øvre Eikenuten. Beina kjentes greie ut, kroppen fungerte fint, det var ikke snakk om vonde og såre bein. Her var det bare å labbe avgårde mot den siste toppen for dagen. Det er ikke lange omveien å ta til Øvre Eikenuten og så ned til Gramstad. Jeg mener å huske at den lille baken opp fra myra undere Øvre Eikenuten på vei mot Gramstad, har vært tung å komme opp. Denne gang var det helt greit. Jeg fikk opp pulsen, men ikke mer enn at jeg kunne fortsette nedover bakkene mot Gramstad i godt tempo. Selv om jeg altså er blitt et år eldre, så har jeg klart å komme i bedre form, slik at det som for bare et år siden var en langtur, nå nærmest blir en «unnskyldning» for en kapp tur. Det er virkelig kjekt å kjenne at kroppen fungerer bedre med årene. Det ble en tre-timers tur denne dagen.

Jackpot på pinsehelgens jakt etter fottur til fjells nære Oslo og uten snø! Opp Narefjell og området rundt. Overraskende fint område! Herfra kan både Lifjell og Blefjell ses godt - Fremdeles med en del snø på.

Da var første telttur med vår 11 mnd Bichon Havanais gjennomført. Turen gikk fint, meg og jentene (7 og 10 år) tok båten ut til en holme med tilrettelagt gapahuk, bålplass og brygge. Vi hadde hele holmen for oss selv, så både unger og hund kunne herje fritt hele kvelden. Siden vi reise ut med båten (robåt med påhengsmotor) kunne vi ta med det meste. Vi hadde med hundesengen som hunden sov helt i ro på hele natten uten å lage en lyd, mellom oss i innerteltet. Det regnet om kvelden/natten slik at det det var vått i gresset. Hunden blir dermed våt, særlig på bena, og denne type hund har jo pels (eller egentlig hår) som suger opp alt vannet og blir våt som en vaskefille. Resultatet er våte gjørmete fotavtrykk på soveposer, telt og liggeunderlag. 1: Hvordan løser dere soveplass til hunden i innerteltet? Vi kan jo ikke ta med hundesengen om vi skal bære alt i sekken. Jeg har vurdert ett slikt teppe fra biltema, som er fyllt med dun/fjær og har vanntett stoff, den ser myk og god ut - tror jeg: https://www.biltema.no/fritid/kjaeledyr/hundeutstyr/hundesenger/hundematte-utendors-2000042250 . Er det brukbart som liggeplass for hunden, eller finnes det bedre løsninger? 2: Våt hund i teltet, noen gode triks der annet enn å huske å ta med håndkle? 3: Det blir jo kaldere utover høsten, så da blir det kaldt for en våt/fuktig hund i teltet (hunden blir ikke med på vintertur). Hvordan løser dere det? Sovepose for hund? Jervenhiet? Teppe? Varmedekken? Ser for meg at ett teppe går av når hun beveger seg, kanskje ett varmedekken er det beste til bruk om natten? Eks. ulldekken? 4: Andre tips/triks å tenke på når man har hund med på telttur? Ellers kan jeg melde om at Mygga med 9,5% DEET var totalt uten virkning mot villmarkens voktere (knotten)… 😅😅😅

Jeg var også på teltloffing på Narefjell i pinsen og kan skrive under på at det er verdt et besøk. Bare noen små snøflekker igjen.

Måtte se på det første bildet to ganger, for det så ved første øyekast ut som du hadde en kanon ved siden av teltet 🤣

Liten fisketur med guttungen som straks fyller 3, dog ingen fisk men øvelse gjør mester.

Men er ikke det bra da - mer å velge i ? Hen (han eller hun) spurte jo vitterlig også om "andre anbefalinger?" :-)

Helle Temagami (11cm), en annen kniv jeg liker svært god, fås både i rustfritt og karbonstål. Bruk prisjakt/prisguiden for å finne beste tilbud. https://no.helle.com/collections/fulltange

Og da var jeg tilbake Ble en tur fra Heiland og over Marishei (samme vei som opp til Solhomfjell). Dette ble en veldig rolig tur, med bedagelig tempo. Det ble middag og en god pause ved Maristjenn, et lite stykke før man kommer opp til Marishei. https://ut.no/turforslag/1111305/rundt-maristjenn-i-gjerstad Maristjenn: Populær overnattingsplass, spesielt godt egnet for hengekøyer, men også muligheter med telt. Enkel middag, biff, mais og potetsalat. Utsikt ned på Maristjenn fra Marishei. Maristjenn til venstre og Havrefjell rett fram.

Idyllen varte i 2 minutter. Trening, trening og atter trening. Tore

Rengjøring og UV reimpregnering av gammelt Helsport SL Reinsfjell 2p i bakgrunnen. Blitt lekk med sesongene og Storm Surge har ikke blitt helt pent (min feil). Så designeres nå til festival bruk og utlån til 15åringen, sant hvis vi skal et sted med tvil om underlaget. I front testoppsett av nyanskaffelsen Durston solid 2p, som står på veldig skrått underlag akkurat nå. Fargen var en uventet positiv overraskelse, men først og fremst imponert over hvor kort tid vi brukte på å sette det opp, takhøyden og ikke minst vekten. Her kan jeg(1,90) sitte rett i ryggen, og like lett ha det på ryggen med sine 1,1 kg(alt inkludert unntatt stavene jeg går med). Og enda bedre, vesentlig billigere..

Jeg har sagt det i årevis: Finner du opp ølpulver som fungerer så trenger du aldri jobbe igjen...

Gikk denne i fjor, men motsatt vei. Kjempefin tur. Litlos - sandhaug var litt seigt. Sov i telt mellom hyttene, bortsett fra en natt på Litlos. Anbefales, du vil ikke angre 👍 ps: du kan følge traktorslepet nord for Sandhaug (se bilde) så sparer du deg for mye tid, med mindre du absolutt vil innom der.

Som seg hør og bør.

HB Unna med mesh innerteltet fungerte perfekt. Kunne ikke ha sovet bedre! Takk for innspillene :-).