Vinnerliste

Sesongens siste skitur gikk i høyfjellet i alta. Det viste seg at nesten all snøen var borte, så 85 % av turen gikk på barmark. Pariseren fikk mye juling , men klarer nok flere gruseventyr neste vår.

Dette året blir det for min del åpning av sesongen i begynnelsen av Juni. På våren, etter bare å ha holdt meg i lavlandet i mange måneder, hender det jeg kjører den lange veien opp til Hunnedalen bare for å sjekke forholdene innover mot Blåfjellenden. Etter å ha travet stien mellom hytta og Hunnedalen i mer enn 35 år, (og sjekket webkameraene i nærheten...), er jeg ganske sikker på hvor mye snø det vil være innover. Likevel synes jeg det er greit å ta en tur. Flere ganger har turen blitt kort, bare et lite stykke oppe i Oleskaret har snøen ligget, og det har vært alt for tungt til å fortsette. Som oftest har det ikke vært snøen som stopper meg, men vannet i Fossebekken. Alene og med stri strøm i bekken, har jeg latt være å krysse over og heller snu. En gang jeg kom opp til parkeringsplassen, ble det ikke tur i det hele tatt. Snøen lå helt ned til veien. Jeg var ganske sikker på at det ikke var slik på denne turen – før jeg startet. Det var faktisk spor i stien oppover da jeg startet. Noen hadde tatt turen innover i heia. Det lå også en liten snøflekk omtrent rett inn av veien. Det var ikke helt ventet. Det var tydelig at snøen hadde forsvunnet for bare noen dager siden, selv nesten nede ved veien. Ikke langt oppe i skaret lå det skikkelig med snø. Litt mer enn det pleier å være – på første turen innover for året, og der jeg planlegger å snu. Etter å tråkket i snøen innover i mange år, vet jeg hvor det vanligvis vil være bart, og for meg, litt lettere å gå. Det er en liten omvei hvor jeg unngår den bratte kneika rett over Oleskaret, og det er vanligvis bart oppe i høyden mellom Fossetjødnå. Snøen nede ved Fossetjødnet, er ofte ikke så fast som lengre oppe, og jeg unngår så langt som mulig å gå på snøen, for ikke å tråkke gjennom – og muligens ødelegge en fot. Det går smått å gå utenom stien, men det er sikrere, og for min del som går alene, betyr sikkerheten litt. Jeg prøver å unngå å tråkke gjennom. Jeg gikk ikke lengre enn inn til Fosselegå. Fra der og videre ville det være mye kryssing på snøfenner og oppe i høyden ville det omtrent være dekkende snø. Det hadde vært mulig å komme inn til hytta, men det hadde tatt tid. For meg som kjenner veien innover,så vet jeg hvor stien går, og hvor det er mulig å ta noen «snarveier». For andre kan det være et problem å finne fram, merkene er stort sett under snøen. Jeg hadde halvt om halvt ventet å treffe folk som ville innover mot hytta. Værmeldingen var så pass bra et det antakelig ville friste noen med en fjelltur. Bare rett etter jeg hadde snudd, kunne jeg se en hel gjeng ett stykke mot Hunnedalen. Det viste seg å være 8 stykker som ville inn til hytta. Med 8 stykker i følge kan det ikke skje mye galt – som de ikke klarer å ordne opp i. De ville likevel få en ganske stri tur innover med skikkelig mye snø. Turen innover ville ta tid. Med bra vær ville det likevel bli en grei tur. Det er fortsatt mye snø, og de som tar turen innover bør enten være kjent eller ha med kart. Det er fortsatt is på vannene, og snøen vil bli liggende noen uker til. Det vil likevel være mulig med en tur i månedskiftet mai/juni – som vanlig. Da vil snøen ha minket så pass at det i hvert falle ikke er folk på ski. Denne dagen var folk på ski innover.

Jackpot på pinsehelgens jakt etter fottur til fjells nære Oslo og uten snø! Opp Narefjell og området rundt. Overraskende fint område! Herfra kan både Lifjell og Blefjell ses godt - Fremdeles med en del snø på.

Omnfuel til lunsj. Har etterhvert både I og II, slitesterke og pålitelig vinterstid. Toppmontert eagle ultralight veltebrenner steker middagen en regnfull dag i forteltet. Jeg foretrekker denne kvistbrenneren til kaffe. Noe lukt og lyd må påregnes, men uten at det er til sjenanse.

Men likevel fullt mulig, dessverre: https://www.nettavisen.no/primus-startet-brann-pa-blamanen/s/12-95-630040 Risikoen er klart lavere med en gassbrenner og andre typer turbrennere. Men underlaget er jo viktig likevel. Uhell kan skje, som at gassbrennere velter, skumper bort i rødspritbrenneren, søl i forbindelse med forvarming av brennere med flytende drivstoff osv. Sitter du midt i tørr lyng eller tørt gress så er det ikke mye å gå på. 🙂

Første tur i år. Fra Askim 16. mai til Lillestrøm 18. mai. Noen betrakninger. Formen er ikke så god som antatt... nei, det blir feil. Formen er annerledes. 2 mil pr dag er greit nok, men galt når jeg går ut fra 3 mil pr dag. Det er farten som mangler. På plussiden; jeg er ikke et vrak dagen etterpå. Litt ømt her og der, men gir seg fort. Når sekken står nesten klar, men man pakker det siste raskt fordi fotballturnering er best med skikkelig lydanlegg og spilleliste, da blir ikke innholdet optimalt. Glemte lue til natten, men ikke livstruende kulde. Plutselig hadde jeg tre kamera. Fint med bilder av turen, men så proff er jeg ikke. Skumringen kan lage bilder. En samling skilt i grå maling med svart granskog bak blir fort overkroppen på en mann som står helt stille i enden av stien. Han venter... Leirplass før det blir mørkt. I mørke er alle furumoer fulle av teltplasser helt til pluggen går i stein. Ekstrateppet til dunteppet blir fast inventar. Varmerefleksjonen varmer duna godt. Jeg fant, jeg fant den tømmerveien jeg har lett etter i et antall år jeg ikke vil tenke så nøye på. Takket være kart på mobilen var det mulig å zoome inn på kartet og få frem detaljer og nøyaktig hvor jeg var i forhold til dem. Mysteriet nå er hvordan jeg har unngått denne gode, tydelige veien tidligere. Lurt en gang av en tilsvarende terrengkombinasjon (bekk og vei) hundre meter tidligere, men ved flere andre anledninger må jeg ha krysset denne veien. Tøv. Jeg har krysset denne veien uten å registrere det. Mulig jeg må oppjustere min grad av galskap. Det er heldigvis fortsatt plass til det. Vel, et par timers orientering mellom bratt og myr etter Larsbråten er nå skiftet ut med 25 minutters bedagelig spasering. Ja, jeg har brutt sammen og tatt til meg ny teknologi. Den helvetes dingsen var hele tiden i flymodus og kun brukt til kart. Vurderer nytten av dette på lengre turer. For kr 99 pr år, får du ikke et eneste ordentlig kart... som altså ikke har zoom. Og en unnskylding til Kartverket som jeg har bannet nord og ned for elendige kart. Det er ikke dere, det er meg... denne gangen. Fra tømmerveien ned til Forfoten (nå med kameraovervåkning), og over til DNT-stien går det en sti og en gammel vei. Litt vått og trangt her og der, men jeg foretrakk den ruta fremfor DNTs fasinasjon for de bratteste bakkene. Skjenker en tanke til de som har hytte rundt Mellomsaga. Gikk ut fra at Østmarka var tom. 17. mai og langhelg og superoval helg for noen, men nei, fra Rausjøen og nordover tusset det av folk overalt. Tonevannet hadde leire i hver krok og holme. Merkelig, trodde alle gode nordmenn så på toget av is, pølser og spying som årets høydare, men kanskje noe er på bedringens vei. Når man ligger på toppen av Vesle Tonekollen, har gledet seg over nattens konsert fra Oslo og Lillestrøm – tidvis i stereo - og glipper med øyene mellom kl 6 og 9, så er en effektiv vekkerklokke noe som brøler «BRRRÆÆlsebub» bak grana du ligger ved. Jeg ble veldig våken og nå var det bare en serie «BRRRÆÆ» som etterhvert fjernet seg i nordlig retning. Forhåpentligvis var det en hjort med behov. Håper jeg. Folk får med seg forbausende mye i en kano. Oslogjess ferierer i Morterudvann. Det har vært tømmerdrift i Brudalen. Når maskinene graver seg ned til akslingen i etablert vei, da er bakken for våt og man skal vente med driften. Med mindre man med tomt hode følger kalenderen og max profitt. Hvis du som leser dette har stått for den driften: plukk opp spade og krafse og pell deg opp i Brudalen. Bli der til du er ferdig. Sees rundt 2030. Ett kamera var i bruk. Fine bilder av kjuker. En mygg observert 97 meter før første hoppbakke sør for Lillestrøm sentrum.

Soto Stormbreaker-en viser seg å være ypperlig med gass også. Med gass-adapteret, underplate, og reservedel-kit klokker systemet inn på 347 gram, mot Trangia Triangle + Trangia gassbrenner sine 351 gram. Sotoen blir nok standardvalget mitt for semi-kompakt oppsett fordi den er lettere å montere og generelt en bedre brenner. For mer avansert kokkelering trumfer nok Trangia gassbrenneren, men kun montert i et komplett stormkjøkkenet.

Ny dag, ny tur i hagen, ny brenner. Trangia Triangle med Trangia orginal gassbrenner fra 2012. Triangelet er egentlig litt køddent i bruk med gass. Ringen har lett for å løsne fra sporet sitt hvis triangelet flyttes. Brenner stod på skeiva inni triangelet på bildet. Sammenlignet med Koveaen i forrige innlegg har denne litt kort slange og gir ikke inntrykk av like god regulering av flammen. Har dog fungert knirkefritt i stormkjøkkenet i ti år.

Liten fisketur med guttungen som straks fyller 3, dog ingen fisk men øvelse gjør mester.

Tror det skal bli bra, jeg har som sagt sovet i lang tid med åpen sovepose fordi jeg foretrekker det. Så har jeg ullundertøy på meg under, mest for å unngå kontakten med sovepose-materialer som jeg syntes blir ubehagelige. For meg er det en veldig komfortabel måte å sove på. Da stort sett med Brynje Arctic XC-Suit under hvis det er mulig at det blir kaldt. Store problemet med å bruke soveposen på den måten er at den ikke alltid dekker så godt, så jeg håper Quilt blir bedre på det området.

Whisperlite International sto for pannekake lunch.

MSR Whisperlite. Troms innland, februar 2023.

Håper fem sekunder etter bruk er godt nok. Tok med eldste arving på tur i hagen for å prøve nye Kovea Moonwalker. Veldig jevn og fin justering av flammen, samt knirkefri overgang til flytende modus. Langt mer imponerende enn Trangia sin var som ny. Fikk lyst på flere brennere nå 😅

Man kan aldri få anbefalt nok kniver. Jeg har en kniv til hvert sitt bruksområde. Pluss noen i senga som jeg koser med når jeg ikke får sove. Normaliteten i dette har jeg for lengst gitt opp å reflektere over....og ja....kona har gitt opp å sove ved siden av meg fordi jeg driver med kickboksing i søvne og snorker og har med meg kniver i senga.

Mitt Hilleberg Unna er 12 år gammelt, eller fra 2008, og har vert mye i bruk både sommer og vinter. Ingen behov for sømtetting og ikke en dråpe inn i skikkelig regnvær. Samme type søm og tråd er på Fjellreventelt (og Helsport Pro), sikkert flere også.

Jeg har brukt en Cumulus Quilt 250 til 3-sesongs-bruk siden 2016. Har nok ikke like mange døgn/år ute som de heldigste her inne, men har brukt den mye både i hengekøye, i telt og under tarp. Sover komfortabelt i den med tynn ull-longs til rett under 0 (jeg er varm av meg). Du kan se på de neste modellene hvis du sover noe kaldere. Ser ut som at de har endret litt på designet siden jeg handla. Min har fast fotboks som går til øvre del av leggen. Den har strekk for å feste den til liggeunderlaget, og stramming og klips i hodeenden for å lukke for trekk. Superlett! Jeg fikk min forlenga med ett dunkammer da jeg er nærmere 190 (super kundeservice!), men den tikker likevel inn på 504g. Etisk dun, og forøvrig kvalitetsmaterialer. Min konkrete anbefaling 😎

Jeg har brukt EE Enigma -17°c i to år nå, brukes for 3 sessongbruk på Vestlandet men den er så varm og god at jeg også bruker den ofte om vinteren. Denne har fast fotboks som en sovepose , bruker gjerne en vanlig lue eller buff på hode om det er under 10°c. EE har også modeller hvor man kan åpne fotboksen å få en kvadratisk dyne, kanskje en ide om det blir litt varmt om sommeren. Denne ble en gamechanger hva komfort angår for min del, jeg er en kraftig kar og sliter med klaustrofobiske soveposer til tider. Det følger med stropper til å feste den i liggeunderlaget men bruker sjeldent de, det går fint å bare brette kantene litt under kroppen. Blir det for varmt så tar jeg bare beina ut av posen og legger hele greia oppå som ett teppe/dyne. Min long/wide versjon veier 880 gram, kvaliteten på stoffet har jeg ingenting å utsette på, ingen dunlekkasjer tross veldig lett fabric. Hadde jeg kunne kjøpt om igjen hadde jeg kjøpt en med litt mindre dunfyll og med høyere fill power for å spare ytterligere vekt. Bestilte fra USA og den ble levert etter 5 dager. Anbefales sterkt 😄

Og da var jeg tilbake Ble en tur fra Heiland og over Marishei (samme vei som opp til Solhomfjell). Dette ble en veldig rolig tur, med bedagelig tempo. Det ble middag og en god pause ved Maristjenn, et lite stykke før man kommer opp til Marishei. https://ut.no/turforslag/1111305/rundt-maristjenn-i-gjerstad Maristjenn: Populær overnattingsplass, spesielt godt egnet for hengekøyer, men også muligheter med telt. Enkel middag, biff, mais og potetsalat. Utsikt ned på Maristjenn fra Marishei. Maristjenn til venstre og Havrefjell rett fram.

De fleste som deltar her føler seg nok trygg på når man kan tenne bål eller ikke, men artikkelen handler vel om at høyskolelektoren mener at At vi som poster her inne vet bedre er en annen sak.

Inspirert av Kristian Vs tur til Solhomfjell for et par uker siden, ble det årets første fjelltur på meg i går, men til nabofjellet Havrefjell. Greit å prøve ut litt nye områder også, da jeg aldri har vært på fjelltur i Norge så langt sør. Havrefjell var lettgått terreng for både mann og hund. Ble overrasket over hvor lite folk jeg så/møtte på en så fin & varm dag, bare 12 personer totalt.

Jeg og @graham har hatt en aktiv turuke med ymse turmål. Nå i dag avsluttet vi toppturene med bestigning av Holmshatten 620 i Bindal. Ved ferjeleiet - virkelig en flott tur! Det var skikkelig flott med sommerlige temp . Vi hadde også noen fine turer på andre fjell ved Brønnøysund kveldsturen opp på Mofjellet Mosaksla var en høydare!

Visse folk skulle ikke fått lov å ferdes i naturen... slik som disse som har vært på ferde her: Så først treet rett ved stien, der stammen var helt ødelagt med øks: Og rett ved siden av på bakken lå bålet de hadde forsøkt seg på... Ikke lenge etter kom jeg over denne plassen..... Sier det som det er: Jævla idioter!! 🤬