Vinnerliste

Jackpot på pinsehelgens jakt etter fottur til fjells nære Oslo og uten snø! Opp Narefjell og området rundt. Overraskende fint område! Herfra kan både Lifjell og Blefjell ses godt - Fremdeles med en del snø på.

Håper fem sekunder etter bruk er godt nok. Tok med eldste arving på tur i hagen for å prøve nye Kovea Moonwalker. Veldig jevn og fin justering av flammen, samt knirkefri overgang til flytende modus. Langt mer imponerende enn Trangia sin var som ny. Fikk lyst på flere brennere nå 😅

Nytt besøk på en flott topp. For en stund siden tok jeg meg endelig sammen og kom meg opp på Bursfjellet. Det krever litt å gå nye veier og å finne nye stier. Det kan jo skje så mye rart på ukjente plasser. Siden det egentlig gikk greit både å komme opp på toppen av Bursfjellet og komme seg ned, var det muligens på tide å sjekke hvor tung turen virkelig er. Første gang jeg går nye plasser, blir det mye styr med å holde meg orientert om hvor jeg befinner meg, og sjekke bakover for å finne fram på tilbakeveien. Turen til toppen av Bursfjellet var så pass flott, at det fristet med en gjentakelse. Øverst var det et stykke med skikkelig hei uten trær eller busker og med fri sikt hele veien rundt. Det er slike plasser jeg synes fet er kjekt å gå. Forrige gang gikk jeg opp Urådalen, og var ikke oppe om Håfjell. Det gjorde nok turen litt lettere, i hvert fall med mindre stigning – og bakke nedover. Denne gangen var planen å ta med Håfjell på turen. Nå er det flere veier mot denne toppen. Den vanligste og som jeg har brukt ganske ofte, går om stølssletta og opp til Vindskaret og videre mot toppen. For ikke så lenge siden ble jeg med Sigbjørn og Anne Lise opp til Håfjell på en sti som går mer rett opp og nesten om Blåfjell. (Som er toppen nedenunder Håfjell - som det nok så tydelig går fram av kartet...) Denne stien går gjennom skog og er en skikkelig flott tur oppover. Det er noen gode kneiker som nesten må klatres, men egentlig er det en mer utfordrende og flottere tur enn den om Stølsletta. På vei fra parkeringsplass og innovere skogen, bestemte jeg meg for å ta rett opp mot toppen. Det ble en kjekk tur oppover «den hemra lia». Stien er i grunnen grei å følge og selv om det må litt klyving til så, er det en grei rute mot toppen. Fra toppen og ned til Urdådalen og vider til Bjødnali, har jeg gått så pass mange ganger at det egentlig er lite nytt å se. I flott være er det likevel lett å komme nedover. Det er litt ugriet der skogen har blitt hogger ut. Stien der er ikke helt god. Det ble den vanlige veien fra Bjødnali til Skogen og Breilia. Dette stykket gå på vei og det er egentlig kjapt gjort. Selv om det er vei, så er naturen rundt vel verd å få med seg. Spesielt nå på våren viser eiketrærne godt igjen. Stien fra Engjanemyra og opp til «den søta hålå» var som før, og selv om det var en liten omvei valgte jeg å følge stien opp til sletta, i stede for å gå dirkete over myra. Fra sletta ved «den søta hålå», så er det traktor vei nesten helt til topps. Dette gjør det i hvert fall enkelt å finne fram. I høyden det siste stykket opp mot varden er det flott utsikt i alle retninger. Denne dagen var det litt vind, men i le, og med sol i ansiktet var det greit å sitte ned. Det ble en pause under toppen. Været og utsikten var så pass flott at jeg glemte tiden. Det var kjekt med pause, og jeg hadde antakelig godt av en stopp – og litt å drikke. Avstikkeren til toppen av Bursfjellet tar nok litt over en time fra jeg begynner nede ved Engjanemyrane til jeg igjen står på traktorveien som tar meg opp mot Jærbuskaret. Fra Jærbuskaret er det 3 kilometer til bilene. Hele tiden på god vei. Den første kilometeren er bakken ned til Sjelset. Og den går ofte fort. Med god vei og nesten uten bakker, er det også lett å holde farten oppe det siste stykket tilbake til bilen. Som så mange ganer før var jeg skikkelig svett, da jeg var ferdig med turen. Det hadde vært en flott tur, og ikke så «tung» at jeg hadde hatt noen problemer. Formen må være ganske bra.

MSR Whisperlite. Troms innland, februar 2023.

Mitt Hilleberg Unna er 12 år gammelt, eller fra 2008, og har vert mye i bruk både sommer og vinter. Ingen behov for sømtetting og ikke en dråpe inn i skikkelig regnvær. Samme type søm og tråd er på Fjellreventelt (og Helsport Pro), sikkert flere også.

"Rostadalens torpedorøyer". En fersk beretning om hvordan fjellivet i indre Troms kan fortone seg, gjensyn med Bengt-Are Barstad, og brutale møter med store røyer.

Og da var jeg tilbake Ble en tur fra Heiland og over Marishei (samme vei som opp til Solhomfjell). Dette ble en veldig rolig tur, med bedagelig tempo. Det ble middag og en god pause ved Maristjenn, et lite stykke før man kommer opp til Marishei. https://ut.no/turforslag/1111305/rundt-maristjenn-i-gjerstad Maristjenn: Populær overnattingsplass, spesielt godt egnet for hengekøyer, men også muligheter med telt. Enkel middag, biff, mais og potetsalat. Utsikt ned på Maristjenn fra Marishei. Maristjenn til venstre og Havrefjell rett fram.

Visse folk skulle ikke fått lov å ferdes i naturen... slik som disse som har vært på ferde her: Så først treet rett ved stien, der stammen var helt ødelagt med øks: Og rett ved siden av på bakken lå bålet de hadde forsøkt seg på... Ikke lenge etter kom jeg over denne plassen..... Sier det som det er: Jævla idioter!! 🤬

Venter på noen quilter til prøving. Enlightened Equipment Revelation, og Thermarest Corus Quilt. EE har 850 dun og har flere funksjoner/muligheter. Thermarest sitt design ser enklere ut, ser ut som den tetter bedre og enklere rundt liggeunderlaget, og tett fotboks. 650 nikwax hudrofobisk dun. Ser egentlig ut som en quilt som er mye enklere å bare slenge ut og krype under.

Fordi pølsene smaker bedre grillet over ett bål😏 og at det ikke er alle plasser der temperaturen er såpass hva høy at man ikke trenger varmen ett bål gir. Jeg vil dog slå ett slag for en slik som vist på bildet nedenfor. Noen hadde fyrt bål tidligere og det lå kullrester og sot over 'halve' stranda. Med kvistbrenneren så var det enkelt å kjøre på med sporfri grilling.

Man kan aldri få anbefalt nok kniver. Jeg har en kniv til hvert sitt bruksområde. Pluss noen i senga som jeg koser med når jeg ikke får sove. Normaliteten i dette har jeg for lengst gitt opp å reflektere over....og ja....kona har gitt opp å sove ved siden av meg fordi jeg driver med kickboksing i søvne og snorker og har med meg kniver i senga.

Slik går det når man spør kniventusiaster om råd. Spør 10 kniventusiaster og du får 11 meninger...😎

Dagstursekk: Arcteryx Brize 32L Haglesekk: Norrøna Finnskogen 40L Storsekk: Norrøna reconpack 125L Storsekk 2: Ravnø Exoskeletal Cf 85L

Det gjelder like mye med telt eller hengekøye. Alltid greit å tenke på hvor man slår seg til..

Bærer gladelig et kilo eller to ekstra og betaler glatt noen tusenlapper ekstra for solide telt som kan stå av en piskende storm i nordnorsk fjellheim. Og generelt gjøre det lunt, behagelig, romslig og sikkert for meg når været ellers kan være bistert og vått over tregrensa. Det er en grunn til at norske (og skandinaviske) telt både i snitt er tyngre og dyrere.

Nei, det er ikke alle som klarer å håndtere sånn avansert redskap..

Skal testes hvis det ramler inn et nytt primusprosjekt. Ikke helt det samme, hadde en defekt 111 som lakk rundt pakningen til NRV-ventilen. Fikk taki noen nye pakninger som var hvite å helst trolig av PTFE eller nylon. De funket over hode ikke. Ble så jeg skrudde inn ny NRV uten pakning, potte tett.

X antall Sea to Summit big river pakkposer i ymse størrelser for vanntett pakking og system i sekken. Fjellreven Vidda Pro ventilert siden de er på tilbud for tiden og jeg er veldig fornøyd med min vanlige Vidda Pro. Bug shirt elite edition på vei i posten. Så vurderes det en Kindle til lesing i teltet.

Det går altså heilt fint å sove under presenning eller tarp eller heilt under open himmel om det ikkje regnar. Utan meir hibbel. Er det mykje mygg eller knott kan myggnett vere fint. Elles er det vel større sjangs for å daue i heimen eller i trafikken enn at det skal skje noko farleg knytt til insekt eller dyr på tur. Spenn tarpen over ei line som enkelt kan senkast nær bakken om det vert vind. "sidevind'er ein del av greia i å sove utan telt. Går fint. Du ligg i sovepose. Senk tarpen til bakkenivå. Om du ser lysande auger? Då bør du irritere deg over at du ikkje får sjå på det truleg vakre dyret som er der. Evt lytte godt, å bruke andre sansar for å oppleve tilstedeværelsen. Å sove under open tarp eller himmel er den finaste forma for tur synes eg. Og det er null stress. Du finn ut av det etterkvart.

For det første bryr bjørnen seg lite om hvilken innpakning frokosten måtte ha, det være DCF telt eller ulltrøye, om den faktisk har tenkt å spise den. Jeg bruker som oftest en bivy fra Borah, men mange lager tilsvarende. Enten bare med myggnett eller med både vindtett stoff og myggnett i hodeenden. Veier rundtom 200gram. Om jeg ligger høyt til fjells, der det verken er mygg eller flott (eller snegler!), eller når det er skikkelig kaldt klarer jeg meg uten bivy. Noen bruker også nano pyramide nettet fra sea to summit, veier under 100 gram. Papa hiker på YouTube har 1001 ulike tarp oppsett du kan prøve, så finner du noe som passer omstendighetene. Men med en 3x3 meter tarp er du ganske trygg under de aller fleste forhold. Høyde vil avhengige av størrelse på tarp og værforhold. Det ene jeg ikke liker med tarp er andre mennesker som står og glor på meg når jeg sover, DET synes jeg er ubehagelig.

Det gjør meg ikke noe at folk skremmes til å fyre mindre bål. Det sliter på naturen, folk lager 4 bålgruver på samme plass med rester av søppel som ikke brenner opp, sager ned tørrfuruer som trenger flere hundre år på å erstattes. En primus eller kvistbrenner gjør spor etter ferdsel mye mindre enn bålfyring.

Jeg så denne for noen dager siden, men for min del er det ikke så mye å diskutere. Du har jo fremdeles lov til å tenne bål i feks strandkanten eller på en godt oppsatt bålplass. Slik har det jo alltid vert selv når det er bålforbud. Så for min del så utgjør dette forbudet absolutt ingen forskjell, jeg tenner bål som normalt, på plasser hvor det er trygt å fyre opp. Og hvis jeg ikke finner en god plass så bruker jeg Primus.

Etter tidenes hustrigste 17. mai i Midt-Norge er det deilig med en solskinnsdag, og kanskje sesongens siste skitur? Ok føre tidlig på dagen, trått og delvis gjennomslag på vei hjem. Mange snøfrie flekker som vokser i størrelse dag for dag nå. Gleder meg til å få fjellstøvler på beina snart, men enda er det litt tidlig i Holtålen.

Man kan godt ha n+1...ramlet en hb anaris ned i postkassen min i dag. Blir morro å teste. Tore

Det er gode tider for høsting og gode tider for vandringer inn mot skjulte perler av nordnorsk natur. "Memoarer fra turåret 2022 - Del 2" nå ute på veidemannsblod.no