Vinnerliste

Snøsmelting til frokost på Jostedalsbreen. Jeg har 6 brennere, og det er vel egentlig for mange. XKGII er en meget god brenner og den har akkurat nok sjarm til at den får en sølvmedalje blant brennerne mine:

En vanlig tur tidlig i sesongen. I noen år har det blitt en vår eller tidlig sommertur til Viglesdalen. Turistforeningens hytte som ligger på sletta innenfor Viglesdalsvatnet, er «snøfri» temmelig tidlig. Den ligger ikke mer enn litt over 400 meter over havet, og vinteren er kort. For egen del synes jeg det er kjekt å komme i gang med sommersesongen så tidlig som mulig, og en tur til Viglesdalen kan jeg ta uker før jeg kan gå til Blåfjellenden. Nå er eget ønske om å komme igang med å gå tur i heia, ikke den eneste grunn til å besøke Viglesdalen. Turen oppover dalen går på gammel opparbeidet driftevei. Ikke traktorvei, men driftevei, som er laget av svenske slusker en gang tidlig i forrige århundre. Veien er laget for å kunne få sauene til fjells. Med dagens priser på transport, både bil og ferge, blir det for dyrt å frakte sauene til Nilsebuområdet med bil, så de ble siste året drevet opp den gamle drifteveien. Jeg mente det ville være en lang kjøretur for meg. Det viste seg at det var omtrent 8 mil og bare litt over en times kjøring, før jeg sto på parkeringsplassen og gjorde meg klar til turen. Denne dagen var jeg usikker på bekledningen. Hjemme var det tåke og kaldt, og tåka lå over Nes, men det glimtet av sol oppe i høyden. Værmeldingen mente det skulle bli en flott dag. Jeg kunne ha brukt kortbuksa denne dagen. Det var andre enn meg på tur denne dagen. Det var en del biler på parkeringsplassen, og det kom en del folk oppover etter meg. De første bare på dagstur – som meg, men på vei nedover møtte jeg folk som ville overnatte. De første bakkene oppover dalen er ganske bratte. Nederst er veien godt steinsatt, men et stykke oppover lia, er steinsettingen vasket ut, og det minner mer om en ur. Det var folk i gang med å utbedre veien på dugnad, ett stykke oppe i lia. Oppover dalen er det fosser, flere fosser, og nå i snøsmeltingen, var de imponerende. En del folk går oppover dalen bare for å se fossene. Dette var dagen for en slik tur. Oppover dalen går veien på høyre side, ved Viglesdalsvatnet går veien over på venstre side. Det er en flott opparbeidet steinbru over elva. Riktig en bru for de tre bukkene bruse. Ett stykke etter brua, er det et le som antakelig skiller mellom to saueflokker. Grinda har faktisk et eget navn: Kjeagardsgrinda. Den må ha stått noen år for å få eget navn. Innover langs vannet åpner dalen seg og det er mulig å se hyttene fra ganske lang avstand. Hele slette inne i Viglesdalen ligger åpent til med bratte fjell på begge sider. Denne dagen var det fortsatt snø på toppene og det var virkelig et flott syn. Det var folk som hadde forsøkt å nå Stakken over på andre siden av Klinkerhorten. De hadde mistet merkene i snøen, og hadde snudd, og kommet ned til hytta i to tiden – på natten. Det hadde vært mulig å finne fram nedover Benkene i mørket. Jeg hadde tatt med pølser, og det tok tid å steike og spise maten. Noe som også var planen. Jeg mente det ville passe med en skikkelig pause. Det var helt greit å ta fatt på veien tilbake, men nedover bakkene tilbake mot Nes, ble det etter hvert tunge bein. Nede ved bilen kunne jeg vri blusen. Det var virkelig sommertemperatur i sola, i le av vinden. Det hadde tatt meg omtrent 4 timer – inklusiv pause – å komme opp og ned. Hele turen var på omtrent 14 kilometer.

Assa, dersom jeg skulle legge ut bilde av mitt brenneropplegg frykter jeg at jeg vil få besøk av tante polti..

Først av alt, jeg vil mye heller anbefale feks Durston X-Mid telt over tarp til den bruken du beskriver. For det finnes ingen måte å unngå flue i nesa og maur i underbuksa. Det kan faktisk også være mye værre enn det, fattern våknet en gang opp til en edderkopp som hadde laget hule i nesa hans. Nesa var full av edderkoppvev og edderkoppen satt klar til å angripe alt av innsekter som eventuelt skulle vandre forbi. Og det verste problemet av alt er jo det som faktisk biter, feks flått og mygg. Som du i verste fall kan bli svært syk av. Så i mitt hode så er det idioti å sove under tarp uten innsektnetting. Spesielt under tregrensen som er der man finner mest flått, Når det kommer til å faktisk sove under Tarp, så anbefaler feks Hilleberg at man bruker feks dette: https://hilleberg.com/eng/shelters/mesh-tent-1/ Mesh telt som man henger under Tarpen, men da er vekten med en gang på linje med feks Durston X-Mid som er årsaken til at jeg anbefalte X-Mid i utgangspunktet. Og når det kommer til skinnende øyne 30 meter fra liggeplassen så er det sikkert bjørn, da er det bare å akseptere at du skal spises til frokost.. Sånn går det når man velger tarp over telt..

Spiser de ikke mat, men drikker kun vann? Alle som drar på langturer, ekspedisjoner, krysser grønland, krysser vidda etc. lever på smeltevann..

Spiser man vanlig mat for man som regel i seg elektrolytter nok, og mer enn det.

Da må det vel neste være snakk om hjemmebrenner-opplegg og selv da ... Jeg fant dette bildet fra et eksperiment i 2008. Butan på brusflaske funka rått, men det kommer vel egentlig i gruppen "ikke gjør slikt hjemme" Hadde nok ikke gjort det i dag. 😇

https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=59.86136748351594&lng=10.074462890625&zoom=8&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=20&gain=1.0&gamma=1.0&time=2022-11-01|2023-05-09&atmFilter=&showDates=false Sida viser bilder tatt med Sentinel-satelittene. Man får bilder 2-3 ganger i uka avhengig av hvor satelittene er. Jeg har brukt "Natural color", "Color infrared(vegetation)" og NDSI for å se etter is og snø. Man kan velge hvilken dag man vil se på med den lille kalenderen øverst i bildet. Så er det en slider for å fjerne skydekke hvis det er mye skyer. Men det funker bare sånn passe.

Jeg savnet litt mer "hands-on" erfaringer og bilder av de nye Norrøna-teltene i felt. Nå som jeg har anskaffet Falketind Dome 3p-teltet lagde jeg like så greit en egen tråd. Da blir det enkelt å finne frem for andre også. Her kommer mine førsteinntrykk fra teltet etter første prøveoppsett i nærmarka. Vekt og volum Specsene på teltet sier teltet veier totalt 3400gr. Etter å ha målt selv klokker hele pakken inn på 3398gr fordelt på: - Inner-og ytterduk + pakkpose: 2500gr - Teltstenger + pakkpose: 720gr - Teltplugger + ekstra stangledd + pakkpose: 178 gr Til sammenligning veier mitt Fjällräven Abisko Dome 2 3354gr. Absolutt spiselig vekt på Norrøna-teltet for å være et ish mer romslig telt. Teltet er ganske volumiøst i pakkposen sin. Dette er et av tingene jeg misliker med teltet, da jeg foretrekker et mer kompakt pakket telt. Her kan det nok argumenteres for at mindre kompakt pakke fyller tomrom i sekken bedre. Det er kompresjonsremmer på pakkposen, men av en eller annen grunn makses de veldig tidlig, og utgjør dermed ikke særlig kompresjon. Uansett går teltet fint i bunn av Kajka 65 sekken min (uten stenger) sammen med en Jervenduk, og da er kriteriet for pakkvolum nådd uansett. Under er sammenligning mellom de to nevnte teltene, pakket: Jeg prøvde for moro skyld å pakke Norrøna-teltet i Fjällräven pakkposen, og da fikk jeg ca. Samme størrelse som Abisko Dome-pakken på bildet over. Oppsett Yttertelt og innertelt settes opp samtidig i ekte nordisk stil. Det virker som en miks av Hilleberg-kuppel og "amerikansk" type oppsett med diverse klips og fester mellom stenger og duk. Oppsettet var lekende enkelt og virker også veldig vindsikkert under oppsett. Alle stengene er på utsiden av teltet og ytterduken klipses til disse fra bunn og oppover med en miks av to ulike klips/fester. I motsetning har Fjallraven Abisko Dome stangkanaler som gjør at reising av teltet må skje i én bevegelse. Er man uheldig og knoter litt her kan vinden gjøre mye ugang før teltet står skikkelig. Jeg likte godt hjørnefestene for stengene på duken. Superenkelt å feste de inn, uten å være redd for at de detter ut før resten av stang-endene er festet. Stengene er også relativt fleksible, så det er ingen kamp om livet for å få endene ned på riktig sted. Det er mange plast-dingser på stengene. Nå er ikke teltet ment for mer ekstrem vintertelting, men jeg ville vært redd for at noen av disse knekker/sprekker under streng kulde og litt røff behandling. Spesielt kanskje låsen som fester de to stengene sammen på midten. Det er 8 barduner på teltet. Helt grei og enkel sort som gjør jobben. Det er også en bardunsamler/holder ved hvert bardunfeste. Litt unødvendig spør du meg som alltid bruker alle bardunene uansett. Det utgjør ingen rot/problem om bardunene henger og slenger når det pakked ned/opp heller. Teltet, satt opp Jeg satt opp teltet på litt ujevnt underlag, så jeg fikk nok ikke optimal "strekk" (teltmaterialet i polyester strekkes ikke på samme måte som nylon/polyamid uansett). Et lite crux for teltet som jeg ser frem til å finne ut av er om det blir vanskelig å få en stram nok duk så det vil blafre og bråke mye ved vind om underlaget ikke er 100% optimalt. Duken virker ellers som solide greier. Teltet er selvstående, så det kan ganske enkelt flyttes rundt på etter at det er satt opp, og før barduner er festet. Bortsett fra dørene som er vendt hver sin retning, så er teltet helt symmetrisk. Alle triks og funksjoner kan gjøres på begge sider. Forteltene er 70cm dype i følge specsene. 10cm mindre enn Abisko Dome, i tillegg til å være mer skrå og generelt ha et mindre areal. Jeg tenker meg nok litt om før forvarming av Soto StormBreakeren i forteltet. Ellers er det god nok plass til en ryggsekk og enkel kokkelering på hver side. Romfølelsen i innerteltet er veldig god. Jeg tenkte ikke noe mer over det enn at jeg fritt kunne bevege meg i teltet og sitte oppreist. Bunnduken virker også veldig solid og relativt hundesikker. Det første jeg merket meg var hvor mørkt det var i teltet i forhold til mine andre telt. Det i tillegg til massevis med ventilasjon langs bakken, luker i ytterduk og mesh-paneler i innerduken gir meg troen på at dette blir mitt go-to sommertelt når det er følge med. Kul funksjon: Ytterduken kan enkelt manipuleres på mange måter. Fortelt kan være helt/delvis åpne, og ytterduken kan rulles opp i begge ender for maksimum ventilering når det ikke regner. Det er massevis av lommer i teltet. Til og med i taket er det 4 store lommer som en kan slenge ting oppi. Dette var bare førsteinntrykk av teltet uten å ha testet det ved overnatting eller i noe særlig vind. Oppdatering kommer

For det første bryr bjørnen seg lite om hvilken innpakning frokosten måtte ha, det være DCF telt eller ulltrøye, om den faktisk har tenkt å spise den. Jeg bruker som oftest en bivy fra Borah, men mange lager tilsvarende. Enten bare med myggnett eller med både vindtett stoff og myggnett i hodeenden. Veier rundtom 200gram. Om jeg ligger høyt til fjells, der det verken er mygg eller flott (eller snegler!), eller når det er skikkelig kaldt klarer jeg meg uten bivy. Noen bruker også nano pyramide nettet fra sea to summit, veier under 100 gram. Papa hiker på YouTube har 1001 ulike tarp oppsett du kan prøve, så finner du noe som passer omstendighetene. Men med en 3x3 meter tarp er du ganske trygg under de aller fleste forhold. Høyde vil avhengige av størrelse på tarp og værforhold. Det ene jeg ikke liker med tarp er andre mennesker som står og glor på meg når jeg sover, DET synes jeg er ubehagelig.

Har sovet ganske mange netter ute i marka med tarp (eller pressening som vi brukte) i min ungdom, ofte uten noe som helst over også. Fordelen med tak er jo at man kan stoppe vinden fra en til to kanter og kondens legger seg ikke på utstyr og sovepose når kvelen kommer. Og så hindrer det deg i å bli våt vet regnvær selvfølgelig. Hvor høyt over hode bør den henge? Det er jo praktisk å kunne sitte under, men ut over det er det vel bare å prøve seg frem. blir ikke kondens på innsiden som et telt. Det kan være greit å sjekke om det er mye maur på bakken, snakker av erfaring. Min erfaring er at tarp egner seg best utenfor mygg/knott sessongen. Slanger trenger du nok ikke bekymre deg over, men litt edderkopper osv kan forekomme. Det kan være vrient å få en tarp like lun som et telt. Har man en stor tarp kan man legge den over en mønesnor eller bruke maljene på midten som øverste punkt og brette ned på to sider som et gammel telt. eller er det bare å prøve å tette ned mot bakken i vindretningen. Er man i tjukkeste granskogen der det er lite folk kan man kanskje tillate seg litt granbar i sideveggene, men her tenker jeg man må være varsom med tanke på slitasje der man ferdes. Det kan uansett være greit å tenke seg en litt varmere sovepose under tarp en det man ville valgt i et telt.

Har visst enorme mengder pfas på øyet 12-16 timer hver dag året igjennom (kontaktlinser…) også så her er det bare å takke for seg… Lemfeldigheten i den menneskelige omgangen med dette kjemikaliet gjør det helt håpløst å forsøke å ihensynta akkurat dette. Pussig ikkesant…? Med Real o.l er jo dette ihensyntatt vil jeg formode. Denne maten er jo laget med et øyemed, nemlig for turfolk.

Er dette en problemstilling? Det er skjeldent manko på salt i noe av det vi spiser. Ser vi på frysetørket mat så er det som regel en god mengde med salter i de. "drikke for mye væske kan føre til hyponatremi, som er når natriumet i blodet blir for utvannet" Inntreffer dette tidligere hvis en bare drikker smeltet snø?😄

Ja, for meg var dette egentlig innlysende at mineraler mangler i smeltevann og trodde dette var en kjent sak, men tydeligvis er det ikke det. Grunnen for at jeg kom over dette spm er at jeg følger med et sånt merkelig program som heter ARCTIC WARRIOR, en tysk reality serie, der folk delvis KUN drikke smeltevann. Her oppstår det tegn på dehydrering, som hodepine, brunt tiss osv...som da dokumenteres i programmet. Disse folkene går altså i 5 dager og drikker delvis KUN smeltevann (noen blander litt aske, bjerk og nåler fra tre inni, som naturligvis oppholder seg rundt omkring i finske skoger). Og når jeg spør i chatten der om ikke det mangler mineraler i smeltevann...så ja, ingen av disse proffe visste dette heller.

Jeg er fortsatt veldig glad i min Kindle Paperwhite (usikker på hvilken generasjon, den er vel 3 år eller noe nå). Batteriet varer omtrent evig (jeg er usikker på når jeg ladet den sist), og den er veldig behagelig å lese på. På lengre turer har jeg gjerne med meg både den og en liten Sony DAB-radio jeg fikk tips om her på forumet. Jeg syns det er godt å krype ned i posen etter middag og enten lese litt eller lytte til radio. Radio er kjekt med tanke på værmelding blant annet, men for meg gjør det også at jeg kobler litt mer av på kvelden etter en lang dag med vandring. Og har jeg knapt sett folk den dagen er det faktisk litt godt å høre noen andre enn sin egen stemme, spesielt om det er guffent vær og man stort sett må holde teltet etter å ha slått leir. Mange norske bokforhandlere på nett har nå også fått integrasjon mot Kindle så det er en smal sak å handle bøker både hos Amazon og i norske butikker, og de dukker bare opp

Har vektlagt dette ganske så mye på tur selv. Jeg må nok innrømme at jeg frykter jeg blir «huggærn» (litt dialekt er alltid digg )i magen om jeg drikker smeltevann. Det har jo tross alt ligget oppmot 6 måneder inne på marka med alt av ekskrementer både fra fugl, dyr og folk. Dette er imidlertid en spennende diskusjon som jeg vil følge med stor interesse. Det er jo slitsomt å koke for deretter å avkjøle alt av drikkevann slik jeg gjør frem til all snøen er smeltet bort + en skikkelig regnskur eller to. Går mye mer gass på den måten… I oppklaringsøyemed: du snakker om nysnø som da smeltes til vann? Eller snakker du om å spise snø (blir ikke det veldig kaldt i munn og gane??), eller tenker du at smeltevann er greit drikkevann? Beklager spørsmålene, men vet du har mye erfaring og derfor kan tilføre nevenyttig informasjon i tråden. Ble bare forvirret av det du skrev.

Kom forresten på at jeg ser flere bruker Omnia med svært godt resultat. Det produseres nydelig bakverk, boller, brød, kaker, lasagne etc. i disse. Denne får du også siliconform til, slik at ting ikke brenner seg fast og du bare kan løfte ut siliconformen/kaken: EDIT: ser @Eksilbergenseren allerede har linket til omniaen

Nydelig hylle du bygget. Ser at du nå har ledig plass. Problemet med det er at det er rom for å kjøpe nytt utstyr 😂🤷

Tak-kroker fra Jula til ski oppunder taket. Jeg har satt opp en lang hylle 40cm ned fra taket til sko. Bruker Elfa trådkurver til løst turutstyr. Sorteres etter type. Ytterbodene brukes til store, skitne, våte ting. Som sykler, ski, kano, packraft osv.

Og da var jeg tilbake Ble en tur fra Heiland og over Marishei (samme vei som opp til Solhomfjell). Dette ble en veldig rolig tur, med bedagelig tempo. Det ble middag og en god pause ved Maristjenn, et lite stykke før man kommer opp til Marishei. https://ut.no/turforslag/1111305/rundt-maristjenn-i-gjerstad Maristjenn: Populær overnattingsplass, spesielt godt egnet for hengekøyer, men også muligheter med telt. Enkel middag, biff, mais og potetsalat. Utsikt ned på Maristjenn fra Marishei. Maristjenn til venstre og Havrefjell rett fram.

Det finnes nok idioter der ute At det oppfattes som et totalforbud selv om det ikke egentlig er det har nok vært en fordel for mang en tørr skog...

Da er det gjennomført en ny og langt mer omfattende aksjon på den samme boden. Nå er det ikke bare turutstyr her, men en god del. Første turkompis har vært innom og besiktiget herligheten, reaksjonen var "Wow! Nå ble jeg misunnelig!". Det er nesten så jeg er misunnelig sjøl. Utgangspunktet var altså (her bilde fra 2019, men det var samme greia fremdeles bare X antall flere kasser og mer greier stappet inn her) noe sånn her: Siden det bildet er det kommet opp et par gamle baderomsoverskap nærmest døra (der bildet tas fra) og de henger foreløpig ennå, men jeg har røsket ut det innerste skapet og fjernet bordet: Så er det laget hyller tilpasset kassene mine på det meste av langveggen. På enden er det satt opp ei plate, som jeg nok kommer til å henge en del greier på. (Må bare finne ut hva det er jeg skal prioritere å henge her.)

Er vel begrenset hvor mange måter man kan utformer et tunelltelt på? Er ikke Barents også de som var igjen på Melhus etter at Helsport ble kjøpt opp av Swix?

Dette er en av flere grunner til at jeg er så begeistret for fjellforum. Tusen takk til både @zimwalker, @aico og @Grimner for innsiktsfulle og skikkelig nyttige svar! Jeg fulgte rådene deres om å i det minste avvente Zoomer, og benyttet sjansen til å overta en nesten ubrukt Femunden kniv fra Øyo for noen et par hundrelapper. Den er ikke perfekt, men i forhold til prisen er den (nesten) uslåelig. Den er vesentlig bedre enn multi-tool-kniven jeg tidligere har brukt, og mens jeg nok kommer til å fortsette med en ultralett skeleton-kniv på langturer, er den lett nok til at jeg gidder ta den med på kortere turer hvor det skal fyres bål. Igjen - takk for supre innspill. Nå har jeg i det minste kjøpt meg et år eller mer til å forske på både stål, egg og mye annet før den "ultimate" kniven skal kjøpes.

Veide mine nå. De ligger på 166g per stav. Da med trinser og støtdemper på.