Vinnerliste

Jeg savnet litt mer "hands-on" erfaringer og bilder av de nye Norrøna-teltene i felt. Nå som jeg har anskaffet Falketind Dome 3p-teltet lagde jeg like så greit en egen tråd. Da blir det enkelt å finne frem for andre også. Her kommer mine førsteinntrykk fra teltet etter første prøveoppsett i nærmarka. Vekt og volum Specsene på teltet sier teltet veier totalt 3400gr. Etter å ha målt selv klokker hele pakken inn på 3398gr fordelt på: - Inner-og ytterduk + pakkpose: 2500gr - Teltstenger + pakkpose: 720gr - Teltplugger + ekstra stangledd + pakkpose: 178 gr Til sammenligning veier mitt Fjällräven Abisko Dome 2 3354gr. Absolutt spiselig vekt på Norrøna-teltet for å være et ish mer romslig telt. Teltet er ganske volumiøst i pakkposen sin. Dette er et av tingene jeg misliker med teltet, da jeg foretrekker et mer kompakt pakket telt. Her kan det nok argumenteres for at mindre kompakt pakke fyller tomrom i sekken bedre. Det er kompresjonsremmer på pakkposen, men av en eller annen grunn makses de veldig tidlig, og utgjør dermed ikke særlig kompresjon. Uansett går teltet fint i bunn av Kajka 65 sekken min (uten stenger) sammen med en Jervenduk, og da er kriteriet for pakkvolum nådd uansett. Under er sammenligning mellom de to nevnte teltene, pakket: Jeg prøvde for moro skyld å pakke Norrøna-teltet i Fjällräven pakkposen, og da fikk jeg ca. Samme størrelse som Abisko Dome-pakken på bildet over. Oppsett Yttertelt og innertelt settes opp samtidig i ekte nordisk stil. Det virker som en miks av Hilleberg-kuppel og "amerikansk" type oppsett med diverse klips og fester mellom stenger og duk. Oppsettet var lekende enkelt og virker også veldig vindsikkert under oppsett. Alle stengene er på utsiden av teltet og ytterduken klipses til disse fra bunn og oppover med en miks av to ulike klips/fester. I motsetning har Fjallraven Abisko Dome stangkanaler som gjør at reising av teltet må skje i én bevegelse. Er man uheldig og knoter litt her kan vinden gjøre mye ugang før teltet står skikkelig. Jeg likte godt hjørnefestene for stengene på duken. Superenkelt å feste de inn, uten å være redd for at de detter ut før resten av stang-endene er festet. Stengene er også relativt fleksible, så det er ingen kamp om livet for å få endene ned på riktig sted. Det er mange plast-dingser på stengene. Nå er ikke teltet ment for mer ekstrem vintertelting, men jeg ville vært redd for at noen av disse knekker/sprekker under streng kulde og litt røff behandling. Spesielt kanskje låsen som fester de to stengene sammen på midten. Det er 8 barduner på teltet. Helt grei og enkel sort som gjør jobben. Det er også en bardunsamler/holder ved hvert bardunfeste. Litt unødvendig spør du meg som alltid bruker alle bardunene uansett. Det utgjør ingen rot/problem om bardunene henger og slenger når det pakked ned/opp heller. Teltet, satt opp Jeg satt opp teltet på litt ujevnt underlag, så jeg fikk nok ikke optimal "strekk" (teltmaterialet i polyester strekkes ikke på samme måte som nylon/polyamid uansett). Et lite crux for teltet som jeg ser frem til å finne ut av er om det blir vanskelig å få en stram nok duk så det vil blafre og bråke mye ved vind om underlaget ikke er 100% optimalt. Duken virker ellers som solide greier. Teltet er selvstående, så det kan ganske enkelt flyttes rundt på etter at det er satt opp, og før barduner er festet. Bortsett fra dørene som er vendt hver sin retning, så er teltet helt symmetrisk. Alle triks og funksjoner kan gjøres på begge sider. Forteltene er 70cm dype i følge specsene. 10cm mindre enn Abisko Dome, i tillegg til å være mer skrå og generelt ha et mindre areal. Jeg tenker meg nok litt om før forvarming av Soto StormBreakeren i forteltet. Ellers er det god nok plass til en ryggsekk og enkel kokkelering på hver side. Romfølelsen i innerteltet er veldig god. Jeg tenkte ikke noe mer over det enn at jeg fritt kunne bevege meg i teltet og sitte oppreist. Bunnduken virker også veldig solid og relativt hundesikker. Det første jeg merket meg var hvor mørkt det var i teltet i forhold til mine andre telt. Det i tillegg til massevis med ventilasjon langs bakken, luker i ytterduk og mesh-paneler i innerduken gir meg troen på at dette blir mitt go-to sommertelt når det er følge med. Kul funksjon: Ytterduken kan enkelt manipuleres på mange måter. Fortelt kan være helt/delvis åpne, og ytterduken kan rulles opp i begge ender for maksimum ventilering når det ikke regner. Det er massevis av lommer i teltet. Til og med i taket er det 4 store lommer som en kan slenge ting oppi. Dette var bare førsteinntrykk av teltet uten å ha testet det ved overnatting eller i noe særlig vind. Oppdatering kommer

Det gjør meg ikke noe at folk skremmes til å fyre mindre bål. Det sliter på naturen, folk lager 4 bålgruver på samme plass med rester av søppel som ikke brenner opp, sager ned tørrfuruer som trenger flere hundre år på å erstattes. En primus eller kvistbrenner gjør spor etter ferdsel mye mindre enn bålfyring.

Da er det gjennomført en ny og langt mer omfattende aksjon på den samme boden. Nå er det ikke bare turutstyr her, men en god del. Første turkompis har vært innom og besiktiget herligheten, reaksjonen var "Wow! Nå ble jeg misunnelig!". Det er nesten så jeg er misunnelig sjøl. Utgangspunktet var altså (her bilde fra 2019, men det var samme greia fremdeles bare X antall flere kasser og mer greier stappet inn her) noe sånn her: Siden det bildet er det kommet opp et par gamle baderomsoverskap nærmest døra (der bildet tas fra) og de henger foreløpig ennå, men jeg har røsket ut det innerste skapet og fjernet bordet: Så er det laget hyller tilpasset kassene mine på det meste av langveggen. På enden er det satt opp ei plate, som jeg nok kommer til å henge en del greier på. (Må bare finne ut hva det er jeg skal prioritere å henge her.)

Inspirert av Kristian Vs tur til Solhomfjell for et par uker siden, ble det årets første fjelltur på meg i går, men til nabofjellet Havrefjell. Greit å prøve ut litt nye områder også, da jeg aldri har vært på fjelltur i Norge så langt sør. Havrefjell var lettgått terreng for både mann og hund. Ble overrasket over hvor lite folk jeg så/møtte på en så fin & varm dag, bare 12 personer totalt.

Dro innom for å se og føle litt på Falketind Dome 3p i dag, men det var desverre ikke satt opp i butikken (hvor er markedsføringen?😁). Fikk dog leke litt med pakken og se hvor smått jeg klarte å pakke teltet uten stenger. Det ble faktisk mindre enn mitt Abisko Dome 2. Litt teit pakkpose, som godt kunne hatt mer lengde på kompresjonsstroppene for stramming, men ellers ganske ok! Tok en råsjangs og handlet, så blir det et prøveoppsett i morgen 😎 Bilder kommer

Jobben skulle kvitte seg med noen store metallskap som sto inne på kopirommet. Jeg grunnet til meg det ene. Passet "perfekt" til soveposer, liggeunderlag , tarp, telt og hengekøyer. Det beste: var helt gratis 🥰

Så du dro innom for å se litt på teltet, og kom ut av butikken med et nykjøpt telt? Herlig, sånt pleier å skje med meg også

Assa, dersom jeg skulle legge ut bilde av mitt brenneropplegg frykter jeg at jeg vil få besøk av tante polti..

Første tur i år. Fra Askim 16. mai til Lillestrøm 18. mai. Noen betrakninger. Formen er ikke så god som antatt... nei, det blir feil. Formen er annerledes. 2 mil pr dag er greit nok, men galt når jeg går ut fra 3 mil pr dag. Det er farten som mangler. På plussiden; jeg er ikke et vrak dagen etterpå. Litt ømt her og der, men gir seg fort. Når sekken står nesten klar, men man pakker det siste raskt fordi fotballturnering er best med skikkelig lydanlegg og spilleliste, da blir ikke innholdet optimalt. Glemte lue til natten, men ikke livstruende kulde. Plutselig hadde jeg tre kamera. Fint med bilder av turen, men så proff er jeg ikke. Skumringen kan lage bilder. En samling skilt i grå maling med svart granskog bak blir fort overkroppen på en mann som står helt stille i enden av stien. Han venter... Leirplass før det blir mørkt. I mørke er alle furumoer fulle av teltplasser helt til pluggen går i stein. Ekstrateppet til dunteppet blir fast inventar. Varmerefleksjonen varmer duna godt. Jeg fant, jeg fant den tømmerveien jeg har lett etter i et antall år jeg ikke vil tenke så nøye på. Takket være kart på mobilen var det mulig å zoome inn på kartet og få frem detaljer og nøyaktig hvor jeg var i forhold til dem. Mysteriet nå er hvordan jeg har unngått denne gode, tydelige veien tidligere. Lurt en gang av en tilsvarende terrengkombinasjon (bekk og vei) hundre meter tidligere, men ved flere andre anledninger må jeg ha krysset denne veien. Tøv. Jeg har krysset denne veien uten å registrere det. Mulig jeg må oppjustere min grad av galskap. Det er heldigvis fortsatt plass til det. Vel, et par timers orientering mellom bratt og myr etter Larsbråten er nå skiftet ut med 25 minutters bedagelig spasering. Ja, jeg har brutt sammen og tatt til meg ny teknologi. Den helvetes dingsen var hele tiden i flymodus og kun brukt til kart. Vurderer nytten av dette på lengre turer. For kr 99 pr år, får du ikke et eneste ordentlig kart... som altså ikke har zoom. Og en unnskylding til Kartverket som jeg har bannet nord og ned for elendige kart. Det er ikke dere, det er meg... denne gangen. Fra tømmerveien ned til Forfoten (nå med kameraovervåkning), og over til DNT-stien går det en sti og en gammel vei. Litt vått og trangt her og der, men jeg foretrakk den ruta fremfor DNTs fasinasjon for de bratteste bakkene. Skjenker en tanke til de som har hytte rundt Mellomsaga. Gikk ut fra at Østmarka var tom. 17. mai og langhelg og superoval helg for noen, men nei, fra Rausjøen og nordover tusset det av folk overalt. Tonevannet hadde leire i hver krok og holme. Merkelig, trodde alle gode nordmenn så på toget av is, pølser og spying som årets høydare, men kanskje noe er på bedringens vei. Når man ligger på toppen av Vesle Tonekollen, har gledet seg over nattens konsert fra Oslo og Lillestrøm – tidvis i stereo - og glipper med øyene mellom kl 6 og 9, så er en effektiv vekkerklokke noe som brøler «BRRRÆÆlsebub» bak grana du ligger ved. Jeg ble veldig våken og nå var det bare en serie «BRRRÆÆ» som etterhvert fjernet seg i nordlig retning. Forhåpentligvis var det en hjort med behov. Håper jeg. Folk får med seg forbausende mye i en kano. Oslogjess ferierer i Morterudvann. Det har vært tømmerdrift i Brudalen. Når maskinene graver seg ned til akslingen i etablert vei, da er bakken for våt og man skal vente med driften. Med mindre man med tomt hode følger kalenderen og max profitt. Hvis du som leser dette har stått for den driften: plukk opp spade og krafse og pell deg opp i Brudalen. Bli der til du er ferdig. Sees rundt 2030. Ett kamera var i bruk. Fine bilder av kjuker. En mygg observert 97 meter før første hoppbakke sør for Lillestrøm sentrum.

Liten tur til Havrefjell i dag. 8km og 2t 15min. https://ut.no/turforslag/111344747/havrefjell-638moh Spjotvassklova Vaket masse fisk ved dette vannet når jeg kom fra Solhomfjell sist, så måtte stoppe for å teste fiskelykken i dag. Men det var dårlige greier...

Visse folk skulle ikke fått lov å ferdes i naturen... slik som disse som har vært på ferde her: Så først treet rett ved stien, der stammen var helt ødelagt med øks: Og rett ved siden av på bakken lå bålet de hadde forsøkt seg på... Ikke lenge etter kom jeg over denne plassen..... Sier det som det er: Jævla idioter!! 🤬

Det finnes nok idioter der ute At det oppfattes som et totalforbud selv om det ikke egentlig er det har nok vært en fordel for mang en tørr skog...

Ja det må være en sykdom😅 Jeg hsr skrevet litt førsteinntrykk og lagt ved bilder av teltet i egen tråd her:

Jeg er på jakt etter turbukser for sommersesongen, da jeg har bare en mid-season bukse som er alt for varmt. Jeg foretrekker lange bukser fremfor shorts, og etter litt forskning på nett landet jeg på Norrøna Fjørå Flex1 og Lundhags Makke Light. Jeg kjøpte begge to fra en nettside og fikk dem i går, så tenkte jeg å skrive min review dersom det er noen andre som vurderer en av disse buksene. For å sammenligne bildene er det verdt å vite at jeg er 177 cm og 85 Kg, god trent selv om akkurat nå med litt høyere kroppsfett enn jeg pleier da jeg har ikke trent i to måneder (grunnet liv som skjer). Norrøna Fjørå Flex1 Jeg liker Norrøna veldig godt når det gjelder turklær, og har både en mid-season bukse jeg har brukt i mange år og en regnjakke fra dem. Jeg var ganske spent på å prøve Fjørå da jeg leste flere gode anmeldelser. Fjørå er en lett og veldig behagelig bukse, med tre passelig store lommer (to på midjen og en på det høyre låret). Samtidig, er den ganske stram på midjen. Den jeg har på bildene er i størrelse M, som er det jeg vanligvis bruker (har en 48-EU og en 36-US). Som dere ser på bildet, sitter den ganske trangt. Uansett, det er veldig behagelig på lår og bein, og gir veldig god bevegelsesfrihet. Det er bra å vite at denne buksen er tenkt for sykkelturer, så det er litt ekstra luftig/stor rett rundt knærne. På siden har Fjørå en bra ventil som kan åpnes for å lufte inn dersom man blir for varmt eller svetter. En ting jeg tenker er litt spesielt/rart, er at ventilen åpnes med to glidelås, slik at man kan velge å åpne den fra bunnen eller fra toppen (eller en blanding). Jeg vet ikke om noen får egentlig nytte av dette, og de som er litt ekstra obs på vekten kan kanskje mislike de ekstra 10 grams, men for meg det er ok i guess. Bunnen av beina kan strammes inn med en liten velcro. Her er det også litt rart for meg at man kan forstørre bunnen, men dette er kanskje bra på sykkelturer (bruksområdet buksene er tenkt for) hvor man bruker store/høye støvler og vil wrappe buksene rundt dem. En ting til som ga ingen mening for meg, er at både ventilen og bunn-åpning står på samme glidelåsen, som går langt hele beina. Det finns da nemlig en stikke mellom ventilen på toppen og åpning på bunnen som har en del glidelås som ikke kan åpnes (bildet til venstre, nedenfor). Jeg mener dette er en designfeil, da selv om glidelåsen ikke kan åpnes på en normal måte, kan det fortsatt åpnes på seg selv hvis man trekker inn i en busk eller stikke tre eller noe sånn. Og da er det umulig å låse den sammen igjen. Jeg ser dette som en svakhet/risikodesign. Dere kan se på bildene at glidelåsen har allerede begynt å åpne seg, selv om buksene er helt nye (bildet til høyre, nedenfor). Til slutt, kan jeg si at selv om bevegelsesfrihet er fantastisk med disse buksene, tekstilkvalitet er litt under forventningene mine. Tekstilen er helt syntetisk (polyamide, polyester, og elastene). Jeg forstår at syntetiske tekstiler er nettopp grunne for at buksene er så stretchy og behagelige, men med 100% syntetiske materialer føles buksene plastikk-ly og litt billig for min smak. Men denne er en personlig preferanse. Lundhags Makke Light Disse buksene er det første ting jeg prøver av Lundhags, og jeg fikk en veldig positiv inntrykk. På det første, sitter buksene mye bedre i midjen (jeg kjøpte dem i størrelsen 48 som er riktig for meg). De også har tre lommer, to på midjen og en på det høyre låret akkurat som Fjørå, men lommene er litt romsligere, spesielt de på midjen. Dette er en pluss. De kommer også med en ventil på toppen av beina som kan åpnes for å lufte inne, men vær obs på at de er mye mer gjennomsiktige enn de fra Norrøna; folk kommer rett å slett til å se undertøyet ditt (se bildet 2 nedenfor). For meg er dette ikke en problem, men jeg trodde det var verdt å nevne 😅 Det som er egentlig en problem med Makke Light, er at det er ekstremt stramme på lårene! Med ventilen åpen, sitter buksene helt perfekte på meg, men når jeg lukker ventilen er de veldig stramme og ubehagelige (bildet 3 nedenfor). Det føltes som at jeg hadde revnet buksene ved å "klatre" opp en stol. Bunnen av buksene kan justeres / strammes inn med en enkelt elast-strykk, som jeg liker bedre enn den velcro løsningen Fjørå bruker (velcro blir lett skittent med gjørme, jord, osv). Tekstilen på Makke Light oppleves også bedre enn det på Fjørå. De største delene av buksene er lagt av 65% polyester og 35% organic cotton. Samtidig, siden det finns ingen elastene, har man ikke det samme bevegelsesfrihet og buksene oppleves litt stive. De eneste delene med elastene er de mørkere delene på knærne og rumpa, som er da godt stretchy, men ikke nok for å gi man god bevegelsesfrihet. Til sist, kan jeg også si at Makke Light bruker tynnere tekstiler enn Fjørå, se sammenligning nedenfor hvor jeg holder Fjørå (til venstre) og Makke Light (til høyre) foran vinduet. Jeg håper dette var nyttig for noen! Jeg skal dessverre returnere begge buksene til netbutikken, og kanskje prøve Makke Light i størrelse 50. Jeg likte veldig godt tekstilene, lommene, og design, men at de er for stramme og begrenser bevegelsene er nok ikke aktuelt. Hvis størrelsen 50 passer bra, så har jeg nok fant noen veldig fine bukser, men ellers skal jeg bare fortsette min jakt 😄

Takk for tipset! Jeg tenkte å ta en tur til butikken akkurat for å se på mulighetene. Jeg skal prøve Falketind takk!

Den er der du forandrerer dato. Men du bør ikke bruke den, den er i praksis helt verdiløs. Fordi den måler gjennomsnittlig skydekke, den måler ikke skydekket i det området du er intressert i. Så hvis du bruker slideren så kan det hende du fjerner en haug med bilder som er helt skyfrie tilfordel for bilder som har skydekke akkurat der du vil se etter.

DD Hammocks Superlight Tarp 3x2,9 https://bikeshop.no/dd-hammocks/ddhamm0003/dd-hammocks-superlight-tarp-brun-3x2-9-m-lett-og-allsidig-husly Har brukt denne selv i flere år. En lett og praktisk tarp med mange festepunkter, og min viser enda ingen tegn til slitasje. Men bardunene og pluggene som følger med er ikke noe å skryte av, så dette bør du bytte ut med noe brukbart.

Det var jo veldig lekkert. Har Niak så det blir jo omtrent akkurat samme for meg

Har en Tarp 5 som jeg bruker sammen med Unna teltet som en slags baldakin, eks på dette her : Har også brukt den i sterk vind som minimalt krypinn på tur under tregrensa, veldig lett og fin sak, men den noe asymmetriske formen , samt størrelsen gjør at bruken for denne begrenser seg litt, feks til hengekøye eller le for mer enn 1 person.

For turbruk, vurderte du Falketind-buksene til Norrøna? Ikke Gore-tex skallbuksene, men de som er ganske like som Fjørå. Fjørå er ment for sykling/mountainbiking primært, og sitter litt tettere/mer teknisk på kroppen er mitt inntrykk. Tilsvarende Falketind bukse sitter litt løsere, har samme lette og godt ventilerte materiale. Selv liker jeg det type materialet veldig godt. Et lite minus er at de mister litt fasthet om det blir vått, og føles mer baggy. Strammer seg opp igjen når tørt. Ikke la deg lure av "Heavy duty" navnet på ene Falketind buksa. Den er vel så lett og luftig den, men har noen forsterkede områder i tillegg.

Det mest minimalistiske i samlingen

Rengjøring og UV reimpregnering av gammelt Helsport SL Reinsfjell 2p i bakgrunnen. Blitt lekk med sesongene og Storm Surge har ikke blitt helt pent (min feil). Så designeres nå til festival bruk og utlån til 15åringen, sant hvis vi skal et sted med tvil om underlaget. I front testoppsett av nyanskaffelsen Durston solid 2p, som står på veldig skrått underlag akkurat nå. Fargen var en uventet positiv overraskelse, men først og fremst imponert over hvor kort tid vi brukte på å sette det opp, takhøyden og ikke minst vekten. Her kan jeg(1,90) sitte rett i ryggen, og like lett ha det på ryggen med sine 1,1 kg(alt inkludert unntatt stavene jeg går med). Og enda bedre, vesentlig billigere..

Ny bil... (håper det er lov, hvis ikke får admin/mod bare slette.) For min del er en god bil en viktig del for å komme seg på tur, både nærturer og turer langt unna, så nå skulle det bli en nyere bil, med lav km og garanti! Gamlebilen tok kvelden (igjen!!) og jeg er lei av å tenke på "hva er det neste som ryker" og måtte bruke masse penger på verksted og vente på ledig time. Gamlebilen gjorde jo at turen til Lifjell i fjor høst ikke ble noe av... Jeg har falt for designet på Volvo V60, og lenge sett på V60 Cross Country D4 (190hk diesel) som den ultimate bruks- og turbilen, da de er fine og høye for å komme seg fram på dårlige grusveier med 21cm bakkeklaring mot 10cm på den gamle. De har goood plass og er komfortable å kjøre langt med. Men de er så himla dyre i det segmentet jeg har sett på, nyere enn 2019 og km.stand under 50kkm, dette bare pga statens avgifter. Men så kom jeg over en lokal forhandler som hadde en V60 hybrid inne i en fin blåfarge, og prøvde den en tur. Denne er fortsatt 3-4cm høyere enn min gamle bil, så alt hjelper. 19" felger og lavprofildekk er kanskje ikke ideelt, men hadde det på gamle bilen også, det går om man er forsiktig på grusveiene. V60 har også såpass god plass baki med baksetene lagt ned at jeg tror kanskje jeg på 186cm kan fint overnatte i bilen en natt eller to om det skulle være nødvendig på langturer. Forhandler sa at avgiftene på denne er rundt 25tusen, mot 300tusen på dieselen når de var nye, så disse hybridene er priset langt mer fornuftig. På bruktmarkedet er de ca 100k lavere priset enn tilsvarende Cross Country D4 med samme km.stand, årsmodell og de har i tillegg mindre utstyr! Hadde sikkert ikke trengt så dyr og fancy bil, men jeg har en bilinteresse i tillegg, så denne dekker både det og turhobbyen. Etter en prøvekjøring på fredag var ikke valget vanskelig, kontrakten ble signet og bilen hentet på tirsdag i tide til 17. Mai. Så nå har jeg begynt å leke med tankene om en liten norgesferie i august og stikke innom flere fine plasser man kan gå både dagsturer og turer med overnatting(er). For nå trenger jeg neppe være like redd for havari på en slik tur, for det hadde vært en nervepirrende opplevelse med den gamle bilen 2020 Volvo V60 T8 AWD R-design, i fargen "Bursting blue", med Polestar-optimalisering som gir 405hk/670nm.

Først av alt, duo wobblere er wobblere. De er ikke så veldig forskjellige fra andre merker, og feks Rapala wobblere vinner langt flere konkurranser enn Duo. Men Duo lager kvalitetswobblere med veldig gode instruksjonsvideoer på hvordan man skal bruke dem, og hva forskjellige stangbevegelser gjør med wobbleren under vann. Så jeg kjøpte meg et sett av dem selv. Og når det kommer til wobblere så kan de være veldig effektive til tider, men de vil aldri ha den samme kasteavstanden som en sluk har. Og det vises feks i forskjellige tester, bladet Villmarksliv kjører hvert år tester på ørretsluker og wobblere og hadde i fjor en samletest med alt slags testvinnere de hadde hatt tidligere år, i vektklasse 7-12 gram. Nå har jeg ikke bladet tilgjengelig, men vinneren var denne: Andreplassen gikk til Sølvkroken Aura Flake. Tredjeplass: Du fant ikke en wobbler før du kom på 4, det var en Rapala Countdown i Regnbuefarger, så måtte du ned på 7 plass for å finne neste. Men man kan jo også være litt kritisk her og påpeke at wobblere krever litt mer innsikt i hvordan de fungerer, for at man skal få gode resultater. Men det blir ikke helt rett det heller, for det største problemer med alle wobblere er kasteavstand. Sluk tar rett og slett mer fisk fordi du kan få dem lengre ut. Det sagt så har jeg som sagt noen Duo wobblere selv om erfaringen er god, fisker stort sett med Realis 77SP, Realis 100SP og Spearhead Ryuki 95S. Og i de tilfellene hvor man faktisk klarer å kaste der fisken står så gir wobblere mer storfisk enn det man får på sluk. Wobblere har gjerne den ekstra piffen man trenger for å trigge de store til hugg. Og det viste vel Villmarksliv også, for snittstørrelsen tatt på wobbler lå over halvkiloen. Så jeg har noen faste fiskeplasser hvor jeg gjerne tar med meg wobblerskrinet. Og på enkelte dager hvor sluk har vert helt håpløst så har jeg hatt gode resultater med wobblere. Spesielt da SP wobblere som kan fiskes svært tregt i et enkelt område. (SP står for suspending, så du kan slutte og sveive og de står helt stille i vannet.) Så må man jo også snakke om båt, for wobblere kan jo være ekstremt effektive hvis man kommer nære nok. Så hvis du har båt tilgjengelig til å dorge eller kaste fra så kan wobblere igjen være minst like effektive som sluk og gjerne det som trengs for å få svært treg ørret til å bite. Og de aller største ørretene tas ofte på wobbler fra båt. Så for min del så er wobblere en del av repertoaret, jeg fisker med sluk, spinner, flue og dupp, mark og wobbler. Og alt har sin plass, og etter å ha brukt dem en stund så får du gjerne en god magefølelse på når wobbler er riktig verktøy. Eller når det ikke er det.

Sitter på Kunna 599 nå med @Kjell Iver. Fantastisk utsikt mot Saltfjellet, Svartisen, Helgelandsøyer og fjell som Tomskjevlen, Lovund og Træna. Lofotveggen og Steigen i den andre retningen.

Det var flotte bilder @jaknudsen og @Kristoffer Sandnes! Bra det ikke bare er oss som liker vårsnø! I går kom vi ned fra en flott 3 dagers tur inn til Børgefjell med de små! Varierende forhold men fisket var bra. Vi kunne dratt så mye fisk vi ville ha. Nydelig skiføre på lørdagen! IMG_6250.mov Ikke lang tid før fisken biter her inne! På søndag tok vi en tur innover til Jengelen i skiftende forhold . ingen på hytta denne flotte værhelgen! Det skifter utrolig fort her inne denne dagen- mye vær! I går var det mer ufyselige forhold - sklette og våt klabbete snø. Ungene imponerte med å renne helt ut uten pause - real i bilen når vi kom ned. på med kortfeller før oppstigningen. En minneverdig tur - mye kortspill, fisking og godt humør i teltet.

Klassisk rødsprit stormkjøkken fra Trangia. Bildet er fra en tur til Tonekollen.

Hei alle! Bjørn her, tidligere teltdesigner for Helsport, nå Norrøna Morsomt å se at interessen er på topp! Mange tanker og teorier her, ser jeg, det er gøy. Jeg skal forsøke å adressere noen av de: For å begynne med det siste først, grunnen til at det per nå ikke ligger mål ute på teltene, er fordi websidene ikke enda er ferdige, og dermed ikke offisieltpublisert enda. At dere snubla over sidene allerede er strengt tatt en glipp fra vår side, men så er det jo heller ikke akkurat noen hemmelighet at vi har planer om å lansere telt snart Det stemmer! Alle telt-modellene (inkludert et som fortsatt er i utvikling og dermed "hemmelig") har blitt testet i en gigantisk vindtunell i Korea, hos DAC, vår stangleverandør. Har litt lyst til å skryte av modellen vi fortsatt jobber med; vekt på ca 2kg og det tålte orkan styrke vind! Men nok om det. Her må det presiseres at en vindtunnel absolutt gir en god pekepinn på hva et telt tåler når det blåser som verst, men det er likevel stor forskjell på livet i en vindtunell på det virkelige liv ute i naturen, hvor vind er langt fra stabil og uniform i sin bevegelse, for ikke å snakke om underlag for plugger, og brukerens evne til å sette opp teltet (betviler selvsagt ingens evner her inne ). Vi kommer derfor til å være forsiktige med å oppgi tall fra testingen, da dette må taes med en god neve salt, men det jeg kan si er at begge våre kommende modeller tåler realt ruskevær. Rimeligere materialer og fokus mot festivaldeltagere er nok, om ikke helt skivebom, ingen innertier. Materialene er faktisk relativt dyre, delvis fordi det fins svært få leverandører av resirkulerte stoffer som egner seg til slikt bruk, og fordi vi setter strenge krav til stoffenes egenskaper. Norrøna er vel ikke akkurat kjent for å lage "rimelig festivalplagg", og det kommer vi ikke til å begynne med nå heller. Det er også en myte at pu/sil er billigere og dårligere enn sil/sil. Dette er kun overflatebehandlingen. Det er i utgangspunktet prisforskjeller på nylon vs polyester, men dette skyldes ikke pga kvaliteten, men tilgjengeligheten. Det produseres svært mye mer polyester, og prisen er dermed som regel lavere. Men dette betyr absolutt ikke av polyester nødvendigvis er dårligere enn nylon. Begge materialene, og de forskjellige typer coatings har fordeler og ulemper. Spørsmålet er bare hvilke egenskaper man ønsker å prioritere. Mer om dette senere. Og så må jeg også få påpeke at 30 denier ikke fortjener betegnelsen "høy". Snarere tvert i mot. Men holdbarhet har absolutt vært et fokus! Det er mye mer bærekraftig med et telt som veier 100 gram mer og varer 10 år lengre, enn et telt som veier 100 gram mindre og varer et par sesonger. Den største forskjellen på Falketind 2p og MSR Access 2 når det kommer til vekt er at Falketind 2p har stenger helt ut i forteltet, slik at det er 100% selvstående, i motsetning til Access 2, som ikke har stenger i forteltet (og det må dermed plugges ut for å stå). Falketind 2p er også både bredere, lengre og høyere. Mer stoff og mer stang = tyngre. Vi har ikke hatt fokus på å tyne vekta så lav som mulig, men heller øke komfort så mye som mulig. Min største kampsak når det kommer til telt har i flere år vært måten bransjen benytter antall personer som en måleenhet på telt. Det er en kjent sak at er man 2 personer, så kjøper man 3-pers-telt. Er man 3, så kjøper man 4-pers. Osv. For eksempel syns jeg det er riktig så fiffig at Exped selger et 5-pers-telt, med plass til 3 Exped-liggeunderlag. Vi har planer om å lage lettere telt etterhvert, men det skal aldri gå på bekostning av brukervennlighet eller komfort (innenfor rimelighetens grenser, naturligvis). Access 2 benytter 20D nylon med sil/pu coating og 1200 mm vannsøyle. Hva som defineres som "god kvalitet" er nok ganske påvirket av hvem du spør. Lavest mulig vekt er forståelig nok viktig for noen, men det vil nødvendigvis gå på bekostning av andre "kvaliteter", og kvalitet vil alltid være et kompromiss mellom forskjellige ønskede egenskaper, som slitestyrke (hvor lett er det å få hull i duken, nylon < polyester), rivestyrke (hva skjer når hullet så har oppstått, nylon > polyester), vannsøyle (sil < pu), vannavvisningevne (sil > pu), motstandsdyktighet mot UV-stråling (nylon < polyester), strekkfasthet i fuktige omgivelser (nylon < polyester), osv osv. Én av grunnene til at vi har valgt polyester er nettopp at polyester ikke strekker seg når det blir vått, i motsetning til en nylonduk, som blir rimelig slapp i fisken når det rengner. Slik opprettholder du god ventilasjon også når det regner, fordi ytterduken holder seg stram og klistrer seg ikke til innerduken. Helt korrekt! En svakhet ved polyester er at det har lavere rivestyrke enn nylon. Dette er én av årsakene til at stoffet vi har landet på er såpass dyrt, nettopp fordi vi stiller strenge krav til rivestyrken. Resirkulerte stoffer har en tendens til å ha lavere rivestyrke enn deres jomfruelige søsken, til dels fordi de individuelle trådene i garnet som stoffet veves av er kortere. Og, som noen teltprodusenter neppe er helt enig i, rivestyrke er til en viss grad oppskrytt. Men det må du ikke si til min gamle arbeidsgiver at jeg sa 😇 Kult at du liker designet! Tanken har vært kombinere litt amerikansk type konstruksjon, med skandinavisk fast-pitch. Så her slipper man å først sette opp innertelt mens det regner, og så slenge over yttertelt mens det blåser. Alt går raskt, enkelt og vanntett for seg, selv om det blåser. Det som er nytt og fiffig, er at du fortsatt har muligheten til å sette opp bare innerteltet, om du så ønsker. Selv om jeg kommer fra Trøndelag, så har jeg jo skjønt at det ikke alltid er drittvær på tur 😅 Det kommer bilder og video som viser greia etterhvert. Funfact: det er i utgangspunktet selve stoffene, og ikke coatingen, som absorberer vann. Langvarig eksponering mot vann, varme og UV er uansett teltets største fiende, uavhengig av type stoff og coating. Så det er viktig å tørke teltet godt etter bruk! Og gjerne underveis også, om det lar seg gjøre. Langvarig eksponering mot vann gjør at spesielt PU-coatingen kan bli sprø og skrelle av duken. Og en annen viktig grunn til å tørke teltet (og generelt alt utstyr) etter bruk er, som du er inne på, sopp. Funfact 2: sopp er overalt, hele tiden. Når du plukker opp et splitter nytt telt i butikken, så er det mest sannsynlig allerede fullt av soppsporer. De ligger der bare og venter på at du skal være sløv med tørkinga etter en slitsom tur (eller bakis etter en fuktig festival, kanskje? ), og så vokser muggsoppen fram fra "intet". Så husk å tørk utstyret godt etter tur, så slipper du problemer. Jepp, det er meg! Ex-Helsport-helt, nå Norrøna-nisse 🤓 Det er rett og slett litt tilfeldig at vi lanserer telt samtidig som Helsport er i omstilling. Og jeg syns det er oppriktig synd det som skjedde med Helsport, uten at jeg skal gå så veldig inn på det. Selv om ingen av mine gode kolleger lenger jobber i Helsport, ønsker jeg de alt godt. De finner sikkert på noe lurt. Så selv om timingen for vår del forsåvidt er ganske god, så har vi faktisk jobbet med dette telt-prosjektet i over fire år allerede, med oppstart før det ble slutt på "gode, gamle Helsport". Jeg tenker at det er plass til oss begge, og det skal bli spennende å se hva de finner på fremover. Vi har i alle fall planer om å lage noen jæskla bra telt, så løp og kjøp! Enig! Veldig gøy å følge denne tråden Vi skiller på laminat og coating. Et typisk gore-tex-stoff er laminert, mens slike telt-stoff som vi snakker om her har coating. Polyuretan (PU) påføres i flytende form, og føres igjennom en ovn for herding. Den blir da sittende på overflaten av stoffet, på en måte som størknet lim. Man kan legge få tykke, eller flere tynne lag, for å øke vannsøyla til stoffet. Vi legger flere tynne lag; bedre, men dyrere. Ulempen med PU er at når den herder, så blir den stivere, og kombinert med polyester, som er et "dødt" materiale uten særlig elastisitet, så går rivestyrken ned i takt med at vannsøyla går opp. Silikon påføres med samme metode, men er mer fleksibelt enn PU, og kombinert med nylon, som er noe elastisk, så går rivestyrken opp i takt med vannsøyla. Silikon binder seg bedre til underlaget enn PU, og vil ikke delaminere på samme måte som PU. En annen stor fordel med silikon er at det er som i steikepanna på kjøkkenet, det er non-stick. Vann og dritt fester seg ikke så lett, men ulempen er at det gjør heller ikke tape. Så sømmer kan ikke tapes, og skader kan ikke lett repareres. Fordeler og ulemper. Et åpenbart kompromiss her er stoff med PU på innsiden, og silikon på utsiden. Sømmene kan tapes på innsiden, og regndråper renner av på utsiden. Slike stoffer er derimot dyrere å produsere og vanskeligere å håndtere i produksjon, så de krever mer av produsentene. Vannsøyla på en polyester med PU holder seg i utgangspunktet like godt som en silikonbehandla nylon, om ikke bedre. Og polyester tåler UV-stråling langt bedre enn nylon. Polyester er mer motstandsdyktig mot vanngjennomtrengning, spesielt ved høyere trådtetthet (som ikke er det samme som denier, som er trådvekt), enn nylon, og trenger dermed mindre mengde coating for å oppnå samme vannsøyle. Men uavhengig av stoff og coating vil vannsøyla gå ned over tid. Derfor velger de fleste produsenter å smøre på ekstra tjukt i starten, slik at vannsøyla holder seg høyt en viss periode. Og det er her flere av produsentene gjør feil, altså ved å smøre for tjukt på. Som nevnt over er det bedre med flere tynne lag enn få tjukke. Få tjukke gir deg flotte tall å skryte av i katalogen, men effekten raser raskt nedover. Tynnere lag gir en mer varig effekt, men er dyrere å applisere, og ikke like lett å skryte av, siden tallene (i alle fall sett opp mot prisen) ikke er like imponerende. Jeg er helt enig med deg, Hc.b, det er mye bedre med et telt som varer lenge, og et som da gjerne kan repareres og vedlikeholdes etterhvert. Og nettopp derfor har vi landa på de stoffene og produksjonsmetodene vi benytter, og det er også derfor vi har brukt så usedvanlig lang tid og ressursmenge på utviklingen av disse teltene, fordi vi vil så gjerne at de skal vare lenge. TPU-laminerte teltstoff kan vi spare til neste gang. Så, for å avslutte et alt for langt innlegg, vårt fokus denne første runden har altså ikke vært lavest mulig vekt eller for den mest ekstreme kryssingen av Antarktis vinterstid, men å utvikle to komfortable, brukervennlige og bærekraftige allroundere. Lettvektern, Panservogna og Futuristic Hi-Tech kommer neste runde Gleder meg VELDIG til å lansere teltene offisielt når den tid kommer! Mvh Gear Bear