Vinnerliste

Jeg er på jakt etter turbukser for sommersesongen, da jeg har bare en mid-season bukse som er alt for varmt. Jeg foretrekker lange bukser fremfor shorts, og etter litt forskning på nett landet jeg på Norrøna Fjørå Flex1 og Lundhags Makke Light. Jeg kjøpte begge to fra en nettside og fikk dem i går, så tenkte jeg å skrive min review dersom det er noen andre som vurderer en av disse buksene. For å sammenligne bildene er det verdt å vite at jeg er 177 cm og 85 Kg, god trent selv om akkurat nå med litt høyere kroppsfett enn jeg pleier da jeg har ikke trent i to måneder (grunnet liv som skjer). Norrøna Fjørå Flex1 Jeg liker Norrøna veldig godt når det gjelder turklær, og har både en mid-season bukse jeg har brukt i mange år og en regnjakke fra dem. Jeg var ganske spent på å prøve Fjørå da jeg leste flere gode anmeldelser. Fjørå er en lett og veldig behagelig bukse, med tre passelig store lommer (to på midjen og en på det høyre låret). Samtidig, er den ganske stram på midjen. Den jeg har på bildene er i størrelse M, som er det jeg vanligvis bruker (har en 48-EU og en 36-US). Som dere ser på bildet, sitter den ganske trangt. Uansett, det er veldig behagelig på lår og bein, og gir veldig god bevegelsesfrihet. Det er bra å vite at denne buksen er tenkt for sykkelturer, så det er litt ekstra luftig/stor rett rundt knærne. På siden har Fjørå en bra ventil som kan åpnes for å lufte inn dersom man blir for varmt eller svetter. En ting jeg tenker er litt spesielt/rart, er at ventilen åpnes med to glidelås, slik at man kan velge å åpne den fra bunnen eller fra toppen (eller en blanding). Jeg vet ikke om noen får egentlig nytte av dette, og de som er litt ekstra obs på vekten kan kanskje mislike de ekstra 10 grams, men for meg det er ok i guess. Bunnen av beina kan strammes inn med en liten velcro. Her er det også litt rart for meg at man kan forstørre bunnen, men dette er kanskje bra på sykkelturer (bruksområdet buksene er tenkt for) hvor man bruker store/høye støvler og vil wrappe buksene rundt dem. En ting til som ga ingen mening for meg, er at både ventilen og bunn-åpning står på samme glidelåsen, som går langt hele beina. Det finns da nemlig en stikke mellom ventilen på toppen og åpning på bunnen som har en del glidelås som ikke kan åpnes (bildet til venstre, nedenfor). Jeg mener dette er en designfeil, da selv om glidelåsen ikke kan åpnes på en normal måte, kan det fortsatt åpnes på seg selv hvis man trekker inn i en busk eller stikke tre eller noe sånn. Og da er det umulig å låse den sammen igjen. Jeg ser dette som en svakhet/risikodesign. Dere kan se på bildene at glidelåsen har allerede begynt å åpne seg, selv om buksene er helt nye (bildet til høyre, nedenfor). Til slutt, kan jeg si at selv om bevegelsesfrihet er fantastisk med disse buksene, tekstilkvalitet er litt under forventningene mine. Tekstilen er helt syntetisk (polyamide, polyester, og elastene). Jeg forstår at syntetiske tekstiler er nettopp grunne for at buksene er så stretchy og behagelige, men med 100% syntetiske materialer føles buksene plastikk-ly og litt billig for min smak. Men denne er en personlig preferanse. Lundhags Makke Light Disse buksene er det første ting jeg prøver av Lundhags, og jeg fikk en veldig positiv inntrykk. På det første, sitter buksene mye bedre i midjen (jeg kjøpte dem i størrelsen 48 som er riktig for meg). De også har tre lommer, to på midjen og en på det høyre låret akkurat som Fjørå, men lommene er litt romsligere, spesielt de på midjen. Dette er en pluss. De kommer også med en ventil på toppen av beina som kan åpnes for å lufte inne, men vær obs på at de er mye mer gjennomsiktige enn de fra Norrøna; folk kommer rett å slett til å se undertøyet ditt (se bildet 2 nedenfor). For meg er dette ikke en problem, men jeg trodde det var verdt å nevne 😅 Det som er egentlig en problem med Makke Light, er at det er ekstremt stramme på lårene! Med ventilen åpen, sitter buksene helt perfekte på meg, men når jeg lukker ventilen er de veldig stramme og ubehagelige (bildet 3 nedenfor). Det føltes som at jeg hadde revnet buksene ved å "klatre" opp en stol. Bunnen av buksene kan justeres / strammes inn med en enkelt elast-strykk, som jeg liker bedre enn den velcro løsningen Fjørå bruker (velcro blir lett skittent med gjørme, jord, osv). Tekstilen på Makke Light oppleves også bedre enn det på Fjørå. De største delene av buksene er lagt av 65% polyester og 35% organic cotton. Samtidig, siden det finns ingen elastene, har man ikke det samme bevegelsesfrihet og buksene oppleves litt stive. De eneste delene med elastene er de mørkere delene på knærne og rumpa, som er da godt stretchy, men ikke nok for å gi man god bevegelsesfrihet. Til sist, kan jeg også si at Makke Light bruker tynnere tekstiler enn Fjørå, se sammenligning nedenfor hvor jeg holder Fjørå (til venstre) og Makke Light (til høyre) foran vinduet. Jeg håper dette var nyttig for noen! Jeg skal dessverre returnere begge buksene til netbutikken, og kanskje prøve Makke Light i størrelse 50. Jeg likte veldig godt tekstilene, lommene, og design, men at de er for stramme og begrenser bevegelsene er nok ikke aktuelt. Hvis størrelsen 50 passer bra, så har jeg nok fant noen veldig fine bukser, men ellers skal jeg bare fortsette min jakt 😄

Dro innom for å se og føle litt på Falketind Dome 3p i dag, men det var desverre ikke satt opp i butikken (hvor er markedsføringen?😁). Fikk dog leke litt med pakken og se hvor smått jeg klarte å pakke teltet uten stenger. Det ble faktisk mindre enn mitt Abisko Dome 2. Litt teit pakkpose, som godt kunne hatt mer lengde på kompresjonsstroppene for stramming, men ellers ganske ok! Tok en råsjangs og handlet, så blir det et prøveoppsett i morgen 😎 Bilder kommer

Første tur i år. Fra Askim 16. mai til Lillestrøm 18. mai. Noen betrakninger. Formen er ikke så god som antatt... nei, det blir feil. Formen er annerledes. 2 mil pr dag er greit nok, men galt når jeg går ut fra 3 mil pr dag. Det er farten som mangler. På plussiden; jeg er ikke et vrak dagen etterpå. Litt ømt her og der, men gir seg fort. Når sekken står nesten klar, men man pakker det siste raskt fordi fotballturnering er best med skikkelig lydanlegg og spilleliste, da blir ikke innholdet optimalt. Glemte lue til natten, men ikke livstruende kulde. Plutselig hadde jeg tre kamera. Fint med bilder av turen, men så proff er jeg ikke. Skumringen kan lage bilder. En samling skilt i grå maling med svart granskog bak blir fort overkroppen på en mann som står helt stille i enden av stien. Han venter... Leirplass før det blir mørkt. I mørke er alle furumoer fulle av teltplasser helt til pluggen går i stein. Ekstrateppet til dunteppet blir fast inventar. Varmerefleksjonen varmer duna godt. Jeg fant, jeg fant den tømmerveien jeg har lett etter i et antall år jeg ikke vil tenke så nøye på. Takket være kart på mobilen var det mulig å zoome inn på kartet og få frem detaljer og nøyaktig hvor jeg var i forhold til dem. Mysteriet nå er hvordan jeg har unngått denne gode, tydelige veien tidligere. Lurt en gang av en tilsvarende terrengkombinasjon (bekk og vei) hundre meter tidligere, men ved flere andre anledninger må jeg ha krysset denne veien. Tøv. Jeg har krysset denne veien uten å registrere det. Mulig jeg må oppjustere min grad av galskap. Det er heldigvis fortsatt plass til det. Vel, et par timers orientering mellom bratt og myr etter Larsbråten er nå skiftet ut med 25 minutters bedagelig spasering. Ja, jeg har brutt sammen og tatt til meg ny teknologi. Den helvetes dingsen var hele tiden i flymodus og kun brukt til kart. Vurderer nytten av dette på lengre turer. For kr 99 pr år, får du ikke et eneste ordentlig kart... som altså ikke har zoom. Og en unnskylding til Kartverket som jeg har bannet nord og ned for elendige kart. Det er ikke dere, det er meg... denne gangen. Fra tømmerveien ned til Forfoten (nå med kameraovervåkning), og over til DNT-stien går det en sti og en gammel vei. Litt vått og trangt her og der, men jeg foretrakk den ruta fremfor DNTs fasinasjon for de bratteste bakkene. Skjenker en tanke til de som har hytte rundt Mellomsaga. Gikk ut fra at Østmarka var tom. 17. mai og langhelg og superoval helg for noen, men nei, fra Rausjøen og nordover tusset det av folk overalt. Tonevannet hadde leire i hver krok og holme. Merkelig, trodde alle gode nordmenn så på toget av is, pølser og spying som årets høydare, men kanskje noe er på bedringens vei. Når man ligger på toppen av Vesle Tonekollen, har gledet seg over nattens konsert fra Oslo og Lillestrøm – tidvis i stereo - og glipper med øyene mellom kl 6 og 9, så er en effektiv vekkerklokke noe som brøler «BRRRÆÆlsebub» bak grana du ligger ved. Jeg ble veldig våken og nå var det bare en serie «BRRRÆÆ» som etterhvert fjernet seg i nordlig retning. Forhåpentligvis var det en hjort med behov. Håper jeg. Folk får med seg forbausende mye i en kano. Oslogjess ferierer i Morterudvann. Det har vært tømmerdrift i Brudalen. Når maskinene graver seg ned til akslingen i etablert vei, da er bakken for våt og man skal vente med driften. Med mindre man med tomt hode følger kalenderen og max profitt. Hvis du som leser dette har stått for den driften: plukk opp spade og krafse og pell deg opp i Brudalen. Bli der til du er ferdig. Sees rundt 2030. Ett kamera var i bruk. Fine bilder av kjuker. En mygg observert 97 meter før første hoppbakke sør for Lillestrøm sentrum.

Blitt skikkelig glad i stillebrenneren. Quesadilla til lunsj.

Det mest minimalistiske i samlingen

Liten tur til Havrefjell i dag. 8km og 2t 15min. https://ut.no/turforslag/111344747/havrefjell-638moh Spjotvassklova Vaket masse fisk ved dette vannet når jeg kom fra Solhomfjell sist, så måtte stoppe for å teste fiskelykken i dag. Men det var dårlige greier...

Rengjøring og UV reimpregnering av gammelt Helsport SL Reinsfjell 2p i bakgrunnen. Blitt lekk med sesongene og Storm Surge har ikke blitt helt pent (min feil). Så designeres nå til festival bruk og utlån til 15åringen, sant hvis vi skal et sted med tvil om underlaget. I front testoppsett av nyanskaffelsen Durston solid 2p, som står på veldig skrått underlag akkurat nå. Fargen var en uventet positiv overraskelse, men først og fremst imponert over hvor kort tid vi brukte på å sette det opp, takhøyden og ikke minst vekten. Her kan jeg(1,90) sitte rett i ryggen, og like lett ha det på ryggen med sine 1,1 kg(alt inkludert unntatt stavene jeg går med). Og enda bedre, vesentlig billigere..

Høvik Verk No.210 på skitur i vårløsninga

Bare tull Bruker mitt Bergans Extreme fint alene selv på vinterstid. R-verdien er oppgitt flere steder til å være 3.5. Bergans sine sider sier 2.1, men det er ikke helt ukjent at de har feil opplysninger på sine sider. Litt usikker på den egentlig. Uansett er tallene likegyldige så lenge det funker fett i felt 😁 Prøv det! 26 netter på rad på mitt Bergans Extreme over Island i fjor blant annet hvor det ofte var harde underlag og netter med temperaturer ned på 0-graderen. Isolasjon fra bakken var aldri noe problem.

Førstehjelpsutstyr er det eneste som slår meg. Toalettsaker også, og dopapir. Ellers er jeg veldig glad i turstoler som feks Helinox Ground Chair. Kan være veldig deilig å sette seg ned av og til. Hodelykt kan vel være en god ide? Myggbeskyttelse? Jeg ville også tatt med et reisehåndkle og noen lette hansker. Hansker kan hjelpe veldig på med å holde varmen når det er sur vind. Vandrestaver er også skikkelig deilig å ha. Vurder å prøve noen.

Bergans Extreme har en "Extremt" lav R-Verdi.. (haha...) R verdi på 2.1 er så latterlig lavt at jeg uten tvil ville hatt med meg liggeunderlag i tillegg. Selv på sommeren kan det bli skikkelig kaldt over 1500m.

Jeg vil si det er unødvendig med et luggeunderlag i tillegg til Bergans Extreme. Du finner nok av myk lyng å slå telt opp på i Jotunheimen (om du ikke skal ligge veldig høyt opp da) Litt vekt og volum spart i hvert fall.

Snøtinden 1594 - høyeste fjellet i Rana sammen med @graham! Fantastisk fin tur fra Glomfjorden og opp Svartisen. I realiteten krysser man hele isen for å nå toppen. Mer krevende enn mange andre turer jeg har tatt og det var godt å komme ned på natta . Over 40 km og 1600 meter vertikal stigning med mye dyp snø er for spesielt interreserte! Starter nede ved veien som går opp mot demningene ved Glomvatnet. Starter i en smal kløft som etter hvert åpner seg opp. Vi skal renne ned samme veien med hodelykt 15 timer senere. Brekanten nærmer seg.. Vi er oppe på ca 1100 meter og langfellene tas av. Helgelandsbukken til høyre med Snøtinden til venstre. Dyp snø gjør at vi må tråkke eget spor disse 2 milene til toppen. Ikke spor etter andre innover breen. Hytta Tåkeheimen ligger nedi skrenten der, men var fullbooket av en eller annen merkelig grunn. Mulig man kan komme seg dit via Engabreen. Monotont landskap Men fjellet nærmer seg sdakte men sikkert... Så når vi endelig toppen etter nesten 11 timers marsj. Det er en kald vind på toppen og vi blir fort kalde. Selv om vi har med både vindsekk, dunjakke osv, innser vi at vi bare må trekke ned fra fjellet igjen etter bare noen minutter. Utsikten er allikevel helt formidabel og blant det aller beste jeg har sett på Helgeland. Ego på toppen V Vi får en lang tur ned fra fjellet igjen. Det blir mørkt og delvis hardt nedi løype ned fra breen igjen, og på smale fjellski er det en utfordring ned der i halvmørket med hodelykt - 1000 høydemeter. Vi er glade for å se veien når vi endelig er nede. I løpet av dagen har det vært mye folk oppe med randoneski - fantastiske forhold for de fra breen og ned, men for min del ble det å gå på bena på skaren de siste 100 høydemetrene. Vi konsumerer 4 liter vann, masse snop og matpakke og en real turmat hver. Alt i alt en fin tur, men anbefaler at man deler turen opp slik at man kan benytte Tåkeheimen som base..

Etter tidenes hustrigste 17. mai i Midt-Norge er det deilig med en solskinnsdag, og kanskje sesongens siste skitur? Ok føre tidlig på dagen, trått og delvis gjennomslag på vei hjem. Mange snøfrie flekker som vokser i størrelse dag for dag nå. Gleder meg til å få fjellstøvler på beina snart, men enda er det litt tidlig i Holtålen.

Fra dagens tur til Høgheia ved Oldereid i Skjerstad i Bodø. Grått og vindstille vær.

Romsdaling her. Ikke vanskelig i det hele tatt å finne teltplass 🤩 Men det gjelder jo å lese høydekurver på kartet før man drar. Viser kartet motbakke så er det motbakke. Gode teltturer: Ytre Romsdal Melen Midtre Romsdal Moldemarka, Silsetvannet, Langdalsbu (dalen rett nord fra Langdalsbu er nydelig!) Skåla, Trollvatnet, Skålvatna (bomvei), Horja Indre Romsdal Kavlisetra, Måsvassbu, Vistdalsheia med inngang mot Vasstindbu, Herjevatnet, Sandgrovbotn (40km anleggsvei fra 1. Juni), Haudukhytta, Hen fjellstyre, Vermevatnet og langs Verma, Skorgedalsbu og dalen rundt. I tillegg Nordmøre: Aursjøveien, høyfjellsvei på 65 km. Innerdalen, Trollheimen, Grøvudalen Dalsidevegen fra Lesja og inn til Aursjøen fra sørøst. Nyyydelig kanopadling på elven Jora. Bilvei helt frem.

En langtur i flott vær. For oss som bor i Stavanger og Sandnes området, er det lett å ty til Gramstad som utgangspunkt for tur. Det er mulig å gå mange kjekke og flotte ture med utgangspunkt i parkeringsplassen på Gramstad. Jeg har muligens gått de fleste etter hvert. Mange er merket og satt på kartet, men noen er fortsatt bare en utydelig sti. Den siste tiden er det gjort mye for å merke flere stier, og ikke minst å legge til rette for å krysse myrene. For egen del blir det fortsatt en god del turer delvis utenom merket sti. For en stund siden «merket» jeg en del av en rute som startet ved flyvraket på Skjørestadfjellet og går fra Midtskar ned Trongedal mot Dalevatn og den T-merkede stien mellom Dalevatn og Resasteinen. Jeg har lenge syntes at ruten ned fra det som Turistforeningen kaller Jødestadfjellet (Det heter egentlig Kjerdalsfjellet) er litt for bratt, og har lett etter en «erstatning». Jeg kunne tenke meg å sjekke opp denne ruta. Nå var forrige tur, ganske lang, med både Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Dalsnuten, i tillegg til Skjørestadfjellet og Resasteinen. Jeg hadde brukt noen timer på ture, men det var jo mulig å korte ned noe. På Gramstad var det bra vær, og da jeg startet oppover veien med tanke på å gå over Fjogstadnuten til Resasteinen, syntes jeg dagen var for fin til en kort tur. Det ble til at jeg la ruta om både Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. På toppen av Bjørndalsfjellet snakket jeg med et par som også var på en litt lengre tur. De ville også til Resasteinen, men om Fjogstadvannet og mot «Skaret». Jeg lurte på om jeg ville treffe de igjen, og eventuelt hvor. Det tok ikke lang tid før jeg sto på veien igjen, og gikk videre oppover mot Fjogstadnuten. Det går en umerket sti mot Resasteinen over Løemyr mot Sørdalsbakken. Jeg har gått denne stien en del ganger, og denne gangen klarte jeg å rote meg bort, og måtte ty til den merkede stien. Oppe i bakken traff jeg på en kar, og vi fant fort felles kjente, og fikk en hyggelig prat. Litt forbi Resasteinen og flyvraket, møtte jeg paret fra Bjørndalsfjellet. Det tok omtrent like lang tid begge veier mot Resasteinen. Etter å ha fulgt vardene over småtoppene og videre rund skogsveien til Midtskar og skogsveien nedover mot Dalevatn, krysset grøfta på planken og klatret gjerdet, så kunne jeg se den første merkingen fra forrige gang jeg gikk her. Jeg trodde at jeg ville huske nøyaktig hvor jeg hadde merket, men da jeg kom til lia nedover, var jeg glad for å kunne følge de røde merkene til den T-merkede stien. Etter å ha gått her noen ganger, mener jeg å kunne si at «omveien» om flyvraket og skogsveiene ned mot Dalevatn, ikke tar spesielt mye lengre tid enn om turen gå ned den vanlige veien. Etter å ha gått forsiktig nedover, og brukt tid, ble det hele for enkelt og beina stokket seg, og plutselig lå jeg langflat i steinhaugen. Noen skrammer her og der, men ikke noe alvorlig. Det kunne lett ha gått skikkelig galt. Nedover mot Dale begynte jeg å lure på om Dalsnuten også skulle med på dagens tur. Det var egentlig ikke meningen det kulle bli en lang og tøff tur denne dagen. Jeg hadde sett for meg en noe roligere dag. Det ble selvsagt til at jeg tok oppom Dalsnuten. Fra Dale og til toppen av Dalsnuten er det nesen 300 høydemeter. Etter å ha vært på tur 3-4 timer er det ikke helt greit å holde høyt tempo opp bakken. Jeg tror det henger litt sammen med at mesteparten av «lagrene» er tomme, og det må fettforbrenning til for å holde koken. Uansett, så kom jeg opp, selv om det ikke gikk kjapt. Det hadde vært en flott dag, med mye godt vær, regnet dagen før hadde gjort bakken våt – og sleip, noe jeg fant ut ved Dalevatn. Likevel var jeg godt fornøyd med igjen å ha gjennomført en tur på 14-15 kilometer og med antakelig opp mot 1000 høydemeter opp og ned. Det var ikke mye overskudd da jeg sto ved bilen.

For å utbrodere litt mer omkring dette verktøyet og isfrie vann: om du ønsker å få isfrie/åpne vann fremhevet og godt synlig på satelittbildene, så kan det være lurt å velge renderingen "NDWI" (Normalized Difference Water Index) som fremhever nettopp vannoverflater. Snø og is vil få en litt lys blåfarge, mens vann vil få en tydelig dyp blåfarge. Naturlige farger: NDWI: Som du ser over er det veldig tydelig at Jonsvatnet har noe is i vestlige deler fortsatt, mens Selbusjøen er dels islagt i øst. Ved å bruke denne fargesettinga kan man ganske fort navigere seg rundt i et relativt stort område og få grei oversikt over hvilke vann som er isfrie. Alternativt kan man også bruke "Color Infrared (vegetation)", i og med at vann og is/snø blir forskjellige også på denne:

Movatne og Hoklingen er isfrie nå. De ble omtalt i ørret spesial-utgaven til Villmarksliv i fjor og har masse fin ørret. Møtte en østlending der i fjor som fikk ørret på over kiloen - han stod oppe på broen i joggebukse og sandaler. Selv fikk jeg masse mellom 4-700g. 100 båter har en båt stående der, også.