Vinnerliste

Jeg fikk igjen oppleve våren inne i Fidjadalen Hva har en eldre mann (midt mellom 70 og 80) å gjøre, alene inne i Fidjadalen. Med tung sekk – telt sovepose, liggeunderlag, ekstra klær, kokeutstyr og mat. Totalt opp mot 17 kilo. Bare sekken, en Norrøna para ranger, veier nesten 5 kilo. Det lurte både Bestyrerinnen og jeg på, men det var nettopp det jeg gikk og planla. Værmeldingen var bra, med sol og uten frost, og våren var antakelig bare så vidt kommet innen for Månastølen. Jeg var langt fra sikker på om en telttur var et godt påfunn, men det kan lett bli få dager fremover, som gir mulighet for en slik tur. Det var – muligens – nå eller aldri mer, bokstavelig talt. Nå ville det jo selvsagt vær mulig å snu, eller legge seg ned en plass nær Mån eller Månvatnet. Jeg var i tvil om tung sekk og meg, hører sammen. Det ble til at jeg bestemte meg for å forsøke. Det er gode grunner til å velge Fidjadalen. For min del er det «tradisjon», selv om det har vært nok så mange år uten vårturen til innenfor Månastølen. Andre grunner er også naturen. Det er virkelig flott å komme innover dalen med bare så vidt grønne bjørker, blå himmel og fjell med snø på toppene. Det minner mye om postkort, og jeg setter pris på å få oppleve et slikt sted. Det er ikke lett å komme til min vanlige plass for teltet. Det er en drøy bakke opp fra parkeringsplassen ved Eikeskog og opp til Mån. Selv om det er både trapper og kjettinger, så er det tungt. Tilretteleggingen er for de som vil opp å se Månafossen. Det er Rogalands høyeste foss – uten inngrep, og fallet er på nesten 90 meter. I snøsmeltingen, som da jeg gikk innover, er det imponerende masse vann i fossen. Nå er det også flere utfordringer på vei innover dalen. Først er det den storsteinete ura under Månvatn som må krysses. Her gjelder det å holde øye med merkingen og stien. Så er det bakken opp til over Månvatn. Ikke fullt så lang som bakken opp til Mån, men bratt nok og drøy nok, for meg med 17 kilo på ryggen. Det gikk greit for meg å komme opp første bakken. Jeg traff på kjentfolk, faktisk familie, med små unger, og det ble til at jeg tok følge oppover en stund. På Mån var det mye folk, men så snart jeg hadde lagt sletta bak med var det få andre. Ved elva, hvor stien i snøsmeltinga er langt under vann, ble det klatring i veggen for å komme videre. Her traff jeg tre andre - de på vei nedover, men også de måtte klatre forbi elva. Det gikk smått opp bakken fra ura, og det gikk ikke spesielt fort innover mot Månastølen heller. Noe skyldes alt det som lå i veien i stien. Det var mer en 20 trær som lå over stien, og som jeg måtte klatre over, gå rundt eller under. Det var helt greit med en stopp en plass jeg vet det er dekning, og ringe hjem for å fortelle at det blir en overnatting inne ved elva – som planlagt. Det viste seg å være dekning nede ved elva også. En endring i forhold til tidligere I solskinn og varme var det ganske kjekt å være på tur i Fidjadalen. Nede på sletta ved elva, rett ovenfor Huldrehaugene der jeg pleier å sette opp teltet,var det fortsatt sol da jeg kom ned. Det ble te og skoleboller, med sol i ansiktet. Det er litt arbeid med å få etablert leir, koke og spise middag, men det var likevel god tid til cola og nøtter – og lesing ut over kvelden. Jeg hadde glemt sudokuen. Alt i ti- tiden ble det mørkt nede i dalen, og ikke lenge etter slukket jeg lyset. Det er ikke lett å få en god natts søvn i sovepose, med lyden av elva rett utenfor, samt alle andre lyder. Som vanlig ble det skikkelig kaldt ut over natten. Kaldraset fra Blåfjellenden i toppen av dalen gjør at temperaturen faller ganske mange grader når sola forsvinner. Jeg har en pose for minus tre grader, og det kunne godt ha vært en litt varmere pose denne natta. I to tiden ble jeg vekket av et skikkelig brak. Det var steinsprang i fjellsiden over meg. Antakelig ikke store steinen, men det smalt skikkelig da den nådde fjellveggen under stupet. Det er litt nifst å ligge slik å høre etter om det kommer stein ned i nærheten – eller på teltet... En time senere, og da hadde jeg bare så vidt sovnet igjen, smalt det en gang til. Denne gangen litt lengre ute i dalen, men med større steiner. Det tok litt tid før jeg fant roen. Med Huldrehaugene som nærmeste nabo, er det selvsagt slik at de underjordiske ikke liker folk, og hiver stein nedover for å skremme vekk vandrerne. Dette har jeg opplevd noen ganger på turer innover dalen tidlig på våren. Fidjadalen er egentlig ikke stedet for de som ikke liker at de underjordiske hiver sten. Det ble tidlig morgen. Alt i åtte-tiden var jeg opp og laget frokost. Litt over ni begynte jeg på turen tilbake, som fulgte samme spor og sti som på veien inn. Jeg hadde tenkt at denne turen ville bli skikkelig strevsom, og var ikke helt fremmed for tanken på å snu, eller legge meg til litt lengre ute i dalen, Det ble en tur som mange ganger før. Strevsom, ja vist, men helt greit gjennomførbar. Jeg var godt fornøyd med meg selv da jeg sto ved bilen. Jeg brukte nesten tre timer inn til Huldrehaugene – ca fem kilometer inne i dalen, men med en god del bakker opp.

Fra dagens tur til Høgheia ved Oldereid i Skjerstad i Bodø. Grått og vindstille vær.

Ny bil... (håper det er lov, hvis ikke får admin/mod bare slette.) For min del er en god bil en viktig del for å komme seg på tur, både nærturer og turer langt unna, så nå skulle det bli en nyere bil, med lav km og garanti! Gamlebilen tok kvelden (igjen!!) og jeg er lei av å tenke på "hva er det neste som ryker" og måtte bruke masse penger på verksted og vente på ledig time. Gamlebilen gjorde jo at turen til Lifjell i fjor høst ikke ble noe av... Jeg har falt for designet på Volvo V60, og lenge sett på V60 Cross Country D4 (190hk diesel) som den ultimate bruks- og turbilen, da de er fine og høye for å komme seg fram på dårlige grusveier med 21cm bakkeklaring mot 10cm på den gamle. De har goood plass og er komfortable å kjøre langt med. Men de er så himla dyre i det segmentet jeg har sett på, nyere enn 2019 og km.stand under 50kkm, dette bare pga statens avgifter. Men så kom jeg over en lokal forhandler som hadde en V60 hybrid inne i en fin blåfarge, og prøvde den en tur. Denne er fortsatt 3-4cm høyere enn min gamle bil, så alt hjelper. 19" felger og lavprofildekk er kanskje ikke ideelt, men hadde det på gamle bilen også, det går om man er forsiktig på grusveiene. V60 har også såpass god plass baki med baksetene lagt ned at jeg tror kanskje jeg på 186cm kan fint overnatte i bilen en natt eller to om det skulle være nødvendig på langturer. Forhandler sa at avgiftene på denne er rundt 25tusen, mot 300tusen på dieselen når de var nye, så disse hybridene er priset langt mer fornuftig. På bruktmarkedet er de ca 100k lavere priset enn tilsvarende Cross Country D4 med samme km.stand, årsmodell og de har i tillegg mindre utstyr! Hadde sikkert ikke trengt så dyr og fancy bil, men jeg har en bilinteresse i tillegg, så denne dekker både det og turhobbyen. Etter en prøvekjøring på fredag var ikke valget vanskelig, kontrakten ble signet og bilen hentet på tirsdag i tide til 17. Mai. Så nå har jeg begynt å leke med tankene om en liten norgesferie i august og stikke innom flere fine plasser man kan gå både dagsturer og turer med overnatting(er). For nå trenger jeg neppe være like redd for havari på en slik tur, for det hadde vært en nervepirrende opplevelse med den gamle bilen 2020 Volvo V60 T8 AWD R-design, i fargen "Bursting blue", med Polestar-optimalisering som gir 405hk/670nm.

Ikke noe fancy på matfronten, men en fantastisk tur i Finnemarka ble det likevel. 17. mai er best i skogen mener nå jeg 👍 God 17. mai alle sammen! 🇳🇴

Etter tidenes hustrigste 17. mai i Midt-Norge er det deilig med en solskinnsdag, og kanskje sesongens siste skitur? Ok føre tidlig på dagen, trått og delvis gjennomslag på vei hjem. Mange snøfrie flekker som vokser i størrelse dag for dag nå. Gleder meg til å få fjellstøvler på beina snart, men enda er det litt tidlig i Holtålen.

Jeg og @graham har hatt en aktiv turuke med ymse turmål. Nå i dag avsluttet vi toppturene med bestigning av Holmshatten 620 i Bindal. Ved ferjeleiet - virkelig en flott tur! Det var skikkelig flott med sommerlige temp . Vi hadde også noen fine turer på andre fjell ved Brønnøysund kveldsturen opp på Mofjellet Mosaksla var en høydare!

Snøtinden 1594 - høyeste fjellet i Rana sammen med @graham! Fantastisk fin tur fra Glomfjorden og opp Svartisen. I realiteten krysser man hele isen for å nå toppen. Mer krevende enn mange andre turer jeg har tatt og det var godt å komme ned på natta . Over 40 km og 1600 meter vertikal stigning med mye dyp snø er for spesielt interreserte! Starter nede ved veien som går opp mot demningene ved Glomvatnet. Starter i en smal kløft som etter hvert åpner seg opp. Vi skal renne ned samme veien med hodelykt 15 timer senere. Brekanten nærmer seg.. Vi er oppe på ca 1100 meter og langfellene tas av. Helgelandsbukken til høyre med Snøtinden til venstre. Dyp snø gjør at vi må tråkke eget spor disse 2 milene til toppen. Ikke spor etter andre innover breen. Hytta Tåkeheimen ligger nedi skrenten der, men var fullbooket av en eller annen merkelig grunn. Mulig man kan komme seg dit via Engabreen. Monotont landskap Men fjellet nærmer seg sdakte men sikkert... Så når vi endelig toppen etter nesten 11 timers marsj. Det er en kald vind på toppen og vi blir fort kalde. Selv om vi har med både vindsekk, dunjakke osv, innser vi at vi bare må trekke ned fra fjellet igjen etter bare noen minutter. Utsikten er allikevel helt formidabel og blant det aller beste jeg har sett på Helgeland. Ego på toppen V Vi får en lang tur ned fra fjellet igjen. Det blir mørkt og delvis hardt nedi løype ned fra breen igjen, og på smale fjellski er det en utfordring ned der i halvmørket med hodelykt - 1000 høydemeter. Vi er glade for å se veien når vi endelig er nede. I løpet av dagen har det vært mye folk oppe med randoneski - fantastiske forhold for de fra breen og ned, men for min del ble det å gå på bena på skaren de siste 100 høydemetrene. Vi konsumerer 4 liter vann, masse snop og matpakke og en real turmat hver. Alt i alt en fin tur, men anbefaler at man deler turen opp slik at man kan benytte Tåkeheimen som base..

Skjønner at folk kanskje blir litt forrvirret, og gjør fatale valg, til og med Helsport anbefaler grillkull i lavvo uten å nevne kullos. Selv ikke i bruksanvisning for lavvo er kullos nevnt. Nå ser det heldigvis ut som det gikk bra denne gangen. Alle er lettere skadet. https://www.nrk.no/rogaland/flere-familier-til-sykehus-etter-telttur-_-mistenker-kullosforgiftning-1.16413705

17. Mai opp Festvågtind rett utenfor Henningsvær 😁 Gratulerer med dagen

Endelig første tur i høyden! Turen var forrige søndag, dvs 7. Mai, bare litt sent ute med bilder.. Var litt snøflekker og en del vann, men gikk helt fint å gå på lave joggesko uten å bli våt Turen gikk fra Heiland til Solhomfjell og ned igjen via Marishei. 4t 10min og 12km. https://ut.no/turforslag/1112157032/solhomfjell-fra-heiland Var så sykt digg å være tilbake her nå etter en lang og deprimerende vinter! Måtte faktisk stoppe her bildet er tatt, som er rett over der skogen stopper og stå der å nyte synet av fjell og åpent landskap i frisk vårluft Maristjenn: Litt snø og is igjen, men tipper dette er borte nå etter en ukes tid etter turen.. Litt mer snø på toppen, men det forsvinner fort nå...heldigvis! Utsikt mot nord, dvs mot Lifjell og Gaustatoppen. Sen lunch...Med utsikt ned mot vannet der jeg var på hengekøyetur i fjor når det plutselig ble så varmt en helg i November. Har forresten handlet den minste Trangia-steikapanna, Ø150mm, der passer det akkurat med 2 Gilde grillpølser oppi om gangen, perfekt når man er på dagstur alene Kan nesten høre vannet sildre og vinden blåse bare av å se på bildet... Endelig er go'sesongen i gang!!

Sitter på Kunna 599 nå med @Kjell Iver. Fantastisk utsikt mot Saltfjellet, Svartisen, Helgelandsøyer og fjell som Tomskjevlen, Lovund og Træna. Lofotveggen og Steigen i den andre retningen.

Hei, jeg har begyngt planlegging av sommerens Hardangervidda tur i juli. I fjor gikk jeg opp Valldalen og inn til Litlos. Det var en flott tur men vil nå utforske andre deler av vidda. Har sett spesifikt på denne ruta: https://ut.no/turforslag/1112155316?_gl=1*18sk5vj*_ga*MTQ0MDgwNzI3Ni4xNjc5NzI1MTk0*_ga_63XYTWFZRL*MTY3OTcyNTE5NC4xLjAuMTY3OTcyNTE5NC4wLjAuMA.. Ønsker å ta med telt, men vil også ha mulighet til å ta inn på hytte ved behov. Er det noen som har gått denne ruta og kan si litt erfaringer, hva som er bra, mindre bra?

Bestilte noen pakkposer fra Hilltopp Packs. To stk for å ha drikkeflaske litt mer tilgjengelig på sekken og noen vesker dedikert ti førstehjelp og diverse andre ting. Bestilte også en pakkpose med motiv fra eget foto, spent på hvordan den blir.

Mange takk. skikkelig hyggelig å høre. Turen inn til Huldrehaugene er flott, men det er også mulig å gå fra Hunnedalen og ned til Eikeskog. Dalen er flott hele veien.

Favoritten min har vært Mountain Equipment, en av de eldre som ikke lenger er i produksjon. Lommer over alt, og solid stoff. Men nå skal alt være så lett. For tiden bruker jeg Fjellreven Yupik parkas til bålfyring, og Western Mountaineering Ion parka til topptur osv. https://www.westernmountaineering.com/down-garments/jackets-vests/ion-parka/ https://www.sportsnett.no/fjallraven-300-yupik-parka-m-p9790/buckwheat-brown-l-v71080

Vurderte selv ny dunis i vinter, og da sto Rab batura høyt på lista. Tykk, lang og ikke minst vanntett. I et klima her i distriktet som kan endre seg mye i løpet av en tur, hadde det vært fint med en dunjakke som tålte våt nedbør. Har ikke kommet over andre jakker med samme egenskap. Er forøvrig godt fornøyd med ME jakken jeg allerede har.

https://cdn.shopify.com/s/files/1/0533/4738/5504/files/Heimplanet-Fistral-Manual.pdf?v=1679586931

Prøvepakket nettopp til josten-turen til helgen. Bergans Helium sekken var bare å glemme med en gang, ikke kjangs til å få plass. Med vann (1,6 liter) og mat kommer jeg opp i ca. 17 kilo. 0,6 liter drivstoff, MSR XGKII. Ting som drar vekten opp er: - Jeg deler hverken brenner eller telt med noen, sover alene i i Hilleberg Unna. - Jeg bruker ett oppblåsbart liggeunderlag på over ett kilo, STS Comfort plus XT, pluss fiberpute. Jeg må sove godt. - Vinterpose (1,7 kilo). - Dunjakke 750 gram (kunne kanskje klart meg med en lettere syntetjakke). - Sekken, lowe alpine expedition, veier 2,4 kilo. Ting som reduserer vekten: - Jeg har kun med to stk. snøplugger. Det holder kombinert med det andre jeg har - Utenom klærne jeg går med, og hansker+skallvotter og ansiktsmaske, har jeg kun med ett par sokker, luffer (strikketøfler), fotposer (40 gram stk), en 3/4 ziplong, en 200gram fleece og en varm dunjakke til camp. - Luncher til hver dag er allerede ferdigsmurt og ligger i frysen. Doble polarbrød pakket i brødposer som kan tine i lommen hvis de fryser. Middag og frokost er grøt/tørrmat. - Ingen thermos - Bærer ikke unødvendig mye vann. 1,6 liter. - Jeg har alpin klatresele som veier lite. Karabinere er i alu. - Tørrmaten er pakket over i brødposer, jeg har en kopp med lokk til matlagingen. Synes vekten ble helt okey, men hadde håpet på nærmere 15 kilo. Nå har jeg ihvertfall alt jeg trenger for å sove godt og varmt, og det er jo viktig for å være uthvilt. Og selv om sekken har litt egenvekt er den svært god på ryggen, den kommer ikke til å gi noe som helst gnag eller andre ubehag.

En langtur i flott vær. For oss som bor i Stavanger og Sandnes området, er det lett å ty til Gramstad som utgangspunkt for tur. Det er mulig å gå mange kjekke og flotte ture med utgangspunkt i parkeringsplassen på Gramstad. Jeg har muligens gått de fleste etter hvert. Mange er merket og satt på kartet, men noen er fortsatt bare en utydelig sti. Den siste tiden er det gjort mye for å merke flere stier, og ikke minst å legge til rette for å krysse myrene. For egen del blir det fortsatt en god del turer delvis utenom merket sti. For en stund siden «merket» jeg en del av en rute som startet ved flyvraket på Skjørestadfjellet og går fra Midtskar ned Trongedal mot Dalevatn og den T-merkede stien mellom Dalevatn og Resasteinen. Jeg har lenge syntes at ruten ned fra det som Turistforeningen kaller Jødestadfjellet (Det heter egentlig Kjerdalsfjellet) er litt for bratt, og har lett etter en «erstatning». Jeg kunne tenke meg å sjekke opp denne ruta. Nå var forrige tur, ganske lang, med både Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Dalsnuten, i tillegg til Skjørestadfjellet og Resasteinen. Jeg hadde brukt noen timer på ture, men det var jo mulig å korte ned noe. På Gramstad var det bra vær, og da jeg startet oppover veien med tanke på å gå over Fjogstadnuten til Resasteinen, syntes jeg dagen var for fin til en kort tur. Det ble til at jeg la ruta om både Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. På toppen av Bjørndalsfjellet snakket jeg med et par som også var på en litt lengre tur. De ville også til Resasteinen, men om Fjogstadvannet og mot «Skaret». Jeg lurte på om jeg ville treffe de igjen, og eventuelt hvor. Det tok ikke lang tid før jeg sto på veien igjen, og gikk videre oppover mot Fjogstadnuten. Det går en umerket sti mot Resasteinen over Løemyr mot Sørdalsbakken. Jeg har gått denne stien en del ganger, og denne gangen klarte jeg å rote meg bort, og måtte ty til den merkede stien. Oppe i bakken traff jeg på en kar, og vi fant fort felles kjente, og fikk en hyggelig prat. Litt forbi Resasteinen og flyvraket, møtte jeg paret fra Bjørndalsfjellet. Det tok omtrent like lang tid begge veier mot Resasteinen. Etter å ha fulgt vardene over småtoppene og videre rund skogsveien til Midtskar og skogsveien nedover mot Dalevatn, krysset grøfta på planken og klatret gjerdet, så kunne jeg se den første merkingen fra forrige gang jeg gikk her. Jeg trodde at jeg ville huske nøyaktig hvor jeg hadde merket, men da jeg kom til lia nedover, var jeg glad for å kunne følge de røde merkene til den T-merkede stien. Etter å ha gått her noen ganger, mener jeg å kunne si at «omveien» om flyvraket og skogsveiene ned mot Dalevatn, ikke tar spesielt mye lengre tid enn om turen gå ned den vanlige veien. Etter å ha gått forsiktig nedover, og brukt tid, ble det hele for enkelt og beina stokket seg, og plutselig lå jeg langflat i steinhaugen. Noen skrammer her og der, men ikke noe alvorlig. Det kunne lett ha gått skikkelig galt. Nedover mot Dale begynte jeg å lure på om Dalsnuten også skulle med på dagens tur. Det var egentlig ikke meningen det kulle bli en lang og tøff tur denne dagen. Jeg hadde sett for meg en noe roligere dag. Det ble selvsagt til at jeg tok oppom Dalsnuten. Fra Dale og til toppen av Dalsnuten er det nesen 300 høydemeter. Etter å ha vært på tur 3-4 timer er det ikke helt greit å holde høyt tempo opp bakken. Jeg tror det henger litt sammen med at mesteparten av «lagrene» er tomme, og det må fettforbrenning til for å holde koken. Uansett, så kom jeg opp, selv om det ikke gikk kjapt. Det hadde vært en flott dag, med mye godt vær, regnet dagen før hadde gjort bakken våt – og sleip, noe jeg fant ut ved Dalevatn. Likevel var jeg godt fornøyd med igjen å ha gjennomført en tur på 14-15 kilometer og med antakelig opp mot 1000 høydemeter opp og ned. Det var ikke mye overskudd da jeg sto ved bilen.

Høvik Verk No.210 på skitur i vårløsninga

Middag over Svolvær, med Trangia Triangle + Trangia gassbrenner 🙌

Neste gang du er i Seoul anbefaler jeg en fjelltur Bukhansan nasjonalpark ligger i byen og du kan ta metroen for å starte turen til topper på over 800 moh. Det er også en spesiell opplevelse å gå der i helger da det er den mest besøkte nasjonalparken i verden ut fra størrelse. Turen er noe annereledes enn norsk friluftsliv. Ingen korenanere vil finne på å gå utenom stiene, og det er naturlig nok strenge regler, ikke lov å ferdes om natta, ingen camping, ingen åpen ild, veldig tilrettelagte stier (men ganske tøffe ruter), osv. Her et foto som viser folkemengden opp en topp: Album med noen foto fra nasjonalparken: https://www.flickr.com/photos/70952617@N07/albums/72177720307553527

Aeropress GO til gubben, for kaffe på tur og ferie. Veldig fornøyd med originalen til hjemmebruk

Gå inn på kartet på ut.no. I venstre kant er det en flik med en pil du kan klikke på. Da kommer det frem en meny med diverse filtre og søk, blant annet: Sommerstier og Skiløyper. Breen sees best på avstand, men avstikker fra Finse og via Helvetesnutene finnes. I tungt belastede miljøer er "gramjeger" et skjellsord. Lettpakker er hva vi er når vi går med lette skritt og lange dager.

Påske 2023 blir det jobb for min del, så derfor ville jeg forsøke å få til en fjelltur i Børgefjell før påske. Værmeldingene var gode, men med lave temperaturer og litt vindsnek. Planen var fiske ved Jengelområdet og om været så Ok ut ville vi prøve å traske over til hytta vår ved N Fiplingvatn via Austre Måsskardvatten. Det blir på en måte rundt Kvigtindmassivet og de mest besøkte delene av parken. På denne årstiden er det allikevel ikke særlig folksomt der inne. Søndag 26 Mars 2023 Oppstart fra Tomasvatn og til Nasjonalparkgrensen begynner å bli rutine. Traff 3 scootere som kom ned fra fjellet med en del utstyr og en gammel båt. 300 høydemetre med langfellene på. Her er det forøvrig mulig å leie seg scooterskyss opp kneika. (Det blir forøvrig kjørt opp skiløype til Finnburtjønna som ligger lenger vest, og mange som ikke er kjente følger denne skiløypen - det er en bratt kneik i løssnøen om man går feil der.) Føret er bra, men det er kaldt og en del vind så det blir ikke mange stoppene på oss innover fjellet. Treffer en jente som jeg traff på omtrent samme stedet for ett år siden -. hun har en Segenbadenpulk som vi snakket om for ett år siden også. Hun nevnte at det var flere som var på vei ut av fjellet og at fangstene hadde vært så som så. Vinden som blåser så i gjennom Orrekskardet roer seg når vi kommer til Jengelen. Det er helt vindstille og nydelig. Vi setter kursen mot kveldens teltplass. Vi setter opp teltet og får borret et par hull i isen. Ikke uoverkommelig med is - ca 150 cm etter å ha fjernet 40 cm snø, og heldigvis overvann under snøen slik at vi lett kan hente vann. Det er allikevel litt kjedelig at om man tråkker nedi sørpa blir det dekket av is og isbor og spade blir bare som en klump med is. Mandag 27 mars 2023 Neste dag er det kaldt når vi drar opp 3 fisker på rappen - totalvekt på de 3 var 1.6 kg i fin kvalitet og vi hadde da fisk nok til et måltid eller to. Det napper hele tiden og fisken er skikkelig på høgget - har ikke opplevd slikt fiskebett som her. Vi tar oss en runde i området og ser stadige spor etter stedets lokale innvånere. Disse jervsporene er store! Fisk på menyen denne dagen. Tirsdag 28 mars 2023 En nydelig morgen, men kaldt . Vi får noen spennende fiskeopplevelser nede ved fiskehullene - blant annet en rugg som kommer med sporen opp først i gjennom hullet. Ikke snakk om at det var mulig å tak på/ i den og selvfølgelig løsnet kroken og borte var'n! Tining av isbor! Vi bestemmer oss for å sule i hop og sette kursen nordover mot Less Kjukkelen. Vi ble litt overrasket når vi sjekker værvarselet på Inreach - det viser mye vind i dagene som kommer. Jeg vet at disse Garminvarslene er lite til å stole på så det må sjekkes opp i. Vi vet det er dekning et stykke oppafor den innerste hytten til Jeger og fisk og setter kursen ditover for å sjekke været på yr.no. Det viser seg at det er meldt knallvær helt til Torsdag og da er valget lett - vi setter kursen nordover og satser på å gå til hytta ved N fiplingvatten. Vi har ikke bil der så vi er avhengige av en kjempelang utmarsj fra Nasjonalparken på torsdag eller fredag. Flott vinterlandskap med Kvigtinden i bakgrunnen - Less-kjukkelen. Vi treffer 10 stykker som er på kommersiell tur her inne - i Nasjonalparken.... Vi slår av en prat før vi går videre i mot Store Kjukkelen. De hadde målt 23 grader sist natt og det er en vind i tillegg som gjør det ekstra kaldt. Onsdag 29 mars Det var kaldt om natta men vi sov godt men posene begynner å få et snek av fukt så soveposetørking vil bli en del av dagen. Skinkesmørbrød på morningen. Ved Store kjukkelen - eller området rett sør for det store vannet. Føret er OK - og etter som solen stiger blir det mer og mer varmt. Tankene går til sommerturer i samme området. Vi finner en stor svart stein å legge soveposene på i solsteiken. Jeg sovner som en stein i solsteken mens posene er til tørk - en høydare i fjellet! Vi må videre og finner vel turen i gjennom skyggepartiet bort i mot Austre Måsskardvatten som veldig langt. Det blir betydelig kjøligere når solen er borte og natten som kommer vil bli den kaldeste med under minus 30. På kvelden forsøker vi å finne vann med isboret, men klarer beklageligvis å bore i bakken (gjennom 1,5 m is), men litt lenger bort på vatnet er det etterhvert vann slik at vi får rennende vann slik aty vi slipper å smelte snø. Nok en fantastisk dag i fjellet! Torsdag 30.03 2023 Soveposene er stort sett helt tørre denne natta og denne gangen danner det seg lange snøkrystaller inni teltet - mange cm lange. Veldig spesielt. Kvigtinden midt i bildet men oppstigningen til fjellryggen også midt i bildet - her har man slitt seg opp et par ganger. Når vi starter turen blir vi oppmerksomme på et merkelig spor som følger nordsiden av vannet og i gjennom fjellskardet. Sporet går litt att og fram og vi blir ikke kloke på hva som har laget sporet før vi kommer nærmere .Det er en snøscooter som har jaget en Jerv i gjennom skardet. Flere plasser har jerven gjemt seg i mellom steinene men scooteren har jaget den videre. For å gjøre en lang historie kort så kontaktet jeg SNO og de kunne bekrefte at de hadde vært ute for å ta DNA prøver eller finne yngling. Uansett setter denne oppdagelsen en liten brems på naturopplevelsen. Det meste skal reguleres av oss mennesker. Det var lite spor ellers av rovvilt i dette området. Vi tar en pause øverst i Biseggskardet. Foran oss har vi 15-20 km med langt Biseggskard, enda lengre Simskard og enda lengre Fiplingvatten. Vi går 25 km denne dagen, noe som var i meste laget for meg i hvertfall. Desto bedre å få seg en dusj og en badstu!

Gikk denne i fjor, men motsatt vei. Kjempefin tur. Litlos - sandhaug var litt seigt. Sov i telt mellom hyttene, bortsett fra en natt på Litlos. Anbefales, du vil ikke angre 👍 ps: du kan følge traktorslepet nord for Sandhaug (se bilde) så sparer du deg for mye tid, med mindre du absolutt vil innom der.

Durston Kakwa 55L til sommerens NPL tur 😮

Det kan skrives mye om turen fra Cooperativet til Puerto Rico, og det har jeg alt gjort. Dette er en tur jeg har skrevet om noen ganger, og som inngår som en tradisjonell tur når vi er på Gran Canaria. Det er likevel gode grunner for å skrive om turen en gang til. Dette er, etter min mening, en av de absolutt fineste turene vi går. Den har med «alt». Dette er en langtur på omtrent 24 kilometer, den har med en bakke og to, med omtrent 1000 høydemeter. Turen går gjennom et virkelig flott landskap, med skog, fjell og dype kløfter. Den er en utfordring for nesten alle, og den krever nok at de som går, er i rimelig god form, og helst er vant med litt lange turer. Det går minst 6 timer fra Mogan og til Natural Park viser seg i bakken ned mot Puerto Rico. Vi, det vil si Edvin som turleder, og meg, startet med en drosjetur denne gangen, og drosjen stoppet ved skiltet som viser vei mot Caminoen oppe i bakken omtrent kvart over ti. Fordelen med en litt tidlig start, er at deler av bakken tas i skygge. I sola oppover blir det hett, og selv i skyggen renner svetten. Det er en lang og bratt bakke. Stien oppover går i svinger, og det virker som om det aldri tar slutt. Det er alltid en ny sving, men et godt stykke oppe i lia, går stien over til andre siden, og her er det omtrent plant et stykke. Det stiger likevel temmelig bratt etter dette, opp til et juv. I dette elvejuvet var det tidligere litt busker og noen få blomster. Denne gangen var det tett med grønne busker og mange flotte blomster, noe som av og til gjorde det vanskelig å finne stien. Etter nok en bakke og flere svinger, dukker det opp en varde og en veiviser. Endelig opp.... Bortsett fra at fra der og videre går det stor sett slakt oppover, noe som gjør det ganske tungt, etter den lange og bratte bakken. Først ved «to rom og kjøkken» bærer det nedover. Høyeste punktet på turen er på omtrent 970 moh. Vi har gått oppe over bakkene mot «to rom og kjøkken» noen ganger. Som oftest har det vært ganske tørt og lite grønt. Oppe mot toppen, rett før «to rom og kjøkken» står det en del Canarisk furu. Disse er ofte omtrent det eneste grønne å se. Denne gangen var det blomster grønne busker og til og med gress i tillegg til trærne. Enkelte plasser var det som å vandre i et blomsterhav. Gult og flott. Vi fant lavendel hele veien over mot toppen. Ved «to rom og kjøkken» begynner pinjeskogen, som altså ikke er pinjer men furu. I tillegg åpner det seg skikkelig mot dalen langt nedenunder og stien som skal følges viser som en strek i fjellsiden. Det er virkelig en opplevelse å følge denne Caminoen som går til Cortadores. Den svinger ut rundt kantene og inn til bekkeleie og det går hele tiden litt opp og en del mer nedover. Utsikten nedover mot Tauro, er hele tiden ganske fantastisk, og når det i tillegg kommer blomster og grønt, blir turen en av de flotteste jeg har gått på Gran Canaria. Vi syntes vi hørte motorlyd på vår vei nedover mot Cortadores, og da vi tok en kjapp pause der, kom det to motorsykler fra stien. Hvordan noen kan finne på å kjøre motorsykkel der jeg har problemer med å holde meg på stien, fatter ikke jeg. Det hele slutter litt brått ved Cortadores. Derfra er det vei nedover mot Norskeplassen og Puerto Rico. Heldigvis går det svakt nedover. Det gjør at det er lett å gå, og helt greit å holde høy fart. Det blir dessverre helst en transportetappe, etter den flotte turen lengre oppe. Det var med litt såre føtter og ømme muskler vi satte oss ned på Norskeplassen. Der tømte vi flaskene for vann, og Edvin spiste sin siste mandarin (som igjen tok 3 minutter...) Vi gikk de siste tre og en halv kilometerne i greit tempo, og nådde «Happy Hour» på Natural Park med god margin. En virkelig flott langtur på omtrent 24 kilometer var slutt. Både Edvin og jeg var glad for å ha fått anledning til å oppleve denne turen et år det var blomster og grønne busker.

Hei alle! Bjørn her, tidligere teltdesigner for Helsport, nå Norrøna Morsomt å se at interessen er på topp! Mange tanker og teorier her, ser jeg, det er gøy. Jeg skal forsøke å adressere noen av de: For å begynne med det siste først, grunnen til at det per nå ikke ligger mål ute på teltene, er fordi websidene ikke enda er ferdige, og dermed ikke offisieltpublisert enda. At dere snubla over sidene allerede er strengt tatt en glipp fra vår side, men så er det jo heller ikke akkurat noen hemmelighet at vi har planer om å lansere telt snart Det stemmer! Alle telt-modellene (inkludert et som fortsatt er i utvikling og dermed "hemmelig") har blitt testet i en gigantisk vindtunell i Korea, hos DAC, vår stangleverandør. Har litt lyst til å skryte av modellen vi fortsatt jobber med; vekt på ca 2kg og det tålte orkan styrke vind! Men nok om det. Her må det presiseres at en vindtunnel absolutt gir en god pekepinn på hva et telt tåler når det blåser som verst, men det er likevel stor forskjell på livet i en vindtunell på det virkelige liv ute i naturen, hvor vind er langt fra stabil og uniform i sin bevegelse, for ikke å snakke om underlag for plugger, og brukerens evne til å sette opp teltet (betviler selvsagt ingens evner her inne ). Vi kommer derfor til å være forsiktige med å oppgi tall fra testingen, da dette må taes med en god neve salt, men det jeg kan si er at begge våre kommende modeller tåler realt ruskevær. Rimeligere materialer og fokus mot festivaldeltagere er nok, om ikke helt skivebom, ingen innertier. Materialene er faktisk relativt dyre, delvis fordi det fins svært få leverandører av resirkulerte stoffer som egner seg til slikt bruk, og fordi vi setter strenge krav til stoffenes egenskaper. Norrøna er vel ikke akkurat kjent for å lage "rimelig festivalplagg", og det kommer vi ikke til å begynne med nå heller. Det er også en myte at pu/sil er billigere og dårligere enn sil/sil. Dette er kun overflatebehandlingen. Det er i utgangspunktet prisforskjeller på nylon vs polyester, men dette skyldes ikke pga kvaliteten, men tilgjengeligheten. Det produseres svært mye mer polyester, og prisen er dermed som regel lavere. Men dette betyr absolutt ikke av polyester nødvendigvis er dårligere enn nylon. Begge materialene, og de forskjellige typer coatings har fordeler og ulemper. Spørsmålet er bare hvilke egenskaper man ønsker å prioritere. Mer om dette senere. Og så må jeg også få påpeke at 30 denier ikke fortjener betegnelsen "høy". Snarere tvert i mot. Men holdbarhet har absolutt vært et fokus! Det er mye mer bærekraftig med et telt som veier 100 gram mer og varer 10 år lengre, enn et telt som veier 100 gram mindre og varer et par sesonger. Den største forskjellen på Falketind 2p og MSR Access 2 når det kommer til vekt er at Falketind 2p har stenger helt ut i forteltet, slik at det er 100% selvstående, i motsetning til Access 2, som ikke har stenger i forteltet (og det må dermed plugges ut for å stå). Falketind 2p er også både bredere, lengre og høyere. Mer stoff og mer stang = tyngre. Vi har ikke hatt fokus på å tyne vekta så lav som mulig, men heller øke komfort så mye som mulig. Min største kampsak når det kommer til telt har i flere år vært måten bransjen benytter antall personer som en måleenhet på telt. Det er en kjent sak at er man 2 personer, så kjøper man 3-pers-telt. Er man 3, så kjøper man 4-pers. Osv. For eksempel syns jeg det er riktig så fiffig at Exped selger et 5-pers-telt, med plass til 3 Exped-liggeunderlag. Vi har planer om å lage lettere telt etterhvert, men det skal aldri gå på bekostning av brukervennlighet eller komfort (innenfor rimelighetens grenser, naturligvis). Access 2 benytter 20D nylon med sil/pu coating og 1200 mm vannsøyle. Hva som defineres som "god kvalitet" er nok ganske påvirket av hvem du spør. Lavest mulig vekt er forståelig nok viktig for noen, men det vil nødvendigvis gå på bekostning av andre "kvaliteter", og kvalitet vil alltid være et kompromiss mellom forskjellige ønskede egenskaper, som slitestyrke (hvor lett er det å få hull i duken, nylon < polyester), rivestyrke (hva skjer når hullet så har oppstått, nylon > polyester), vannsøyle (sil < pu), vannavvisningevne (sil > pu), motstandsdyktighet mot UV-stråling (nylon < polyester), strekkfasthet i fuktige omgivelser (nylon < polyester), osv osv. Én av grunnene til at vi har valgt polyester er nettopp at polyester ikke strekker seg når det blir vått, i motsetning til en nylonduk, som blir rimelig slapp i fisken når det rengner. Slik opprettholder du god ventilasjon også når det regner, fordi ytterduken holder seg stram og klistrer seg ikke til innerduken. Helt korrekt! En svakhet ved polyester er at det har lavere rivestyrke enn nylon. Dette er én av årsakene til at stoffet vi har landet på er såpass dyrt, nettopp fordi vi stiller strenge krav til rivestyrken. Resirkulerte stoffer har en tendens til å ha lavere rivestyrke enn deres jomfruelige søsken, til dels fordi de individuelle trådene i garnet som stoffet veves av er kortere. Og, som noen teltprodusenter neppe er helt enig i, rivestyrke er til en viss grad oppskrytt. Men det må du ikke si til min gamle arbeidsgiver at jeg sa 😇 Kult at du liker designet! Tanken har vært kombinere litt amerikansk type konstruksjon, med skandinavisk fast-pitch. Så her slipper man å først sette opp innertelt mens det regner, og så slenge over yttertelt mens det blåser. Alt går raskt, enkelt og vanntett for seg, selv om det blåser. Det som er nytt og fiffig, er at du fortsatt har muligheten til å sette opp bare innerteltet, om du så ønsker. Selv om jeg kommer fra Trøndelag, så har jeg jo skjønt at det ikke alltid er drittvær på tur 😅 Det kommer bilder og video som viser greia etterhvert. Funfact: det er i utgangspunktet selve stoffene, og ikke coatingen, som absorberer vann. Langvarig eksponering mot vann, varme og UV er uansett teltets største fiende, uavhengig av type stoff og coating. Så det er viktig å tørke teltet godt etter bruk! Og gjerne underveis også, om det lar seg gjøre. Langvarig eksponering mot vann gjør at spesielt PU-coatingen kan bli sprø og skrelle av duken. Og en annen viktig grunn til å tørke teltet (og generelt alt utstyr) etter bruk er, som du er inne på, sopp. Funfact 2: sopp er overalt, hele tiden. Når du plukker opp et splitter nytt telt i butikken, så er det mest sannsynlig allerede fullt av soppsporer. De ligger der bare og venter på at du skal være sløv med tørkinga etter en slitsom tur (eller bakis etter en fuktig festival, kanskje? ), og så vokser muggsoppen fram fra "intet". Så husk å tørk utstyret godt etter tur, så slipper du problemer. Jepp, det er meg! Ex-Helsport-helt, nå Norrøna-nisse 🤓 Det er rett og slett litt tilfeldig at vi lanserer telt samtidig som Helsport er i omstilling. Og jeg syns det er oppriktig synd det som skjedde med Helsport, uten at jeg skal gå så veldig inn på det. Selv om ingen av mine gode kolleger lenger jobber i Helsport, ønsker jeg de alt godt. De finner sikkert på noe lurt. Så selv om timingen for vår del forsåvidt er ganske god, så har vi faktisk jobbet med dette telt-prosjektet i over fire år allerede, med oppstart før det ble slutt på "gode, gamle Helsport". Jeg tenker at det er plass til oss begge, og det skal bli spennende å se hva de finner på fremover. Vi har i alle fall planer om å lage noen jæskla bra telt, så løp og kjøp! Enig! Veldig gøy å følge denne tråden Vi skiller på laminat og coating. Et typisk gore-tex-stoff er laminert, mens slike telt-stoff som vi snakker om her har coating. Polyuretan (PU) påføres i flytende form, og føres igjennom en ovn for herding. Den blir da sittende på overflaten av stoffet, på en måte som størknet lim. Man kan legge få tykke, eller flere tynne lag, for å øke vannsøyla til stoffet. Vi legger flere tynne lag; bedre, men dyrere. Ulempen med PU er at når den herder, så blir den stivere, og kombinert med polyester, som er et "dødt" materiale uten særlig elastisitet, så går rivestyrken ned i takt med at vannsøyla går opp. Silikon påføres med samme metode, men er mer fleksibelt enn PU, og kombinert med nylon, som er noe elastisk, så går rivestyrken opp i takt med vannsøyla. Silikon binder seg bedre til underlaget enn PU, og vil ikke delaminere på samme måte som PU. En annen stor fordel med silikon er at det er som i steikepanna på kjøkkenet, det er non-stick. Vann og dritt fester seg ikke så lett, men ulempen er at det gjør heller ikke tape. Så sømmer kan ikke tapes, og skader kan ikke lett repareres. Fordeler og ulemper. Et åpenbart kompromiss her er stoff med PU på innsiden, og silikon på utsiden. Sømmene kan tapes på innsiden, og regndråper renner av på utsiden. Slike stoffer er derimot dyrere å produsere og vanskeligere å håndtere i produksjon, så de krever mer av produsentene. Vannsøyla på en polyester med PU holder seg i utgangspunktet like godt som en silikonbehandla nylon, om ikke bedre. Og polyester tåler UV-stråling langt bedre enn nylon. Polyester er mer motstandsdyktig mot vanngjennomtrengning, spesielt ved høyere trådtetthet (som ikke er det samme som denier, som er trådvekt), enn nylon, og trenger dermed mindre mengde coating for å oppnå samme vannsøyle. Men uavhengig av stoff og coating vil vannsøyla gå ned over tid. Derfor velger de fleste produsenter å smøre på ekstra tjukt i starten, slik at vannsøyla holder seg høyt en viss periode. Og det er her flere av produsentene gjør feil, altså ved å smøre for tjukt på. Som nevnt over er det bedre med flere tynne lag enn få tjukke. Få tjukke gir deg flotte tall å skryte av i katalogen, men effekten raser raskt nedover. Tynnere lag gir en mer varig effekt, men er dyrere å applisere, og ikke like lett å skryte av, siden tallene (i alle fall sett opp mot prisen) ikke er like imponerende. Jeg er helt enig med deg, Hc.b, det er mye bedre med et telt som varer lenge, og et som da gjerne kan repareres og vedlikeholdes etterhvert. Og nettopp derfor har vi landa på de stoffene og produksjonsmetodene vi benytter, og det er også derfor vi har brukt så usedvanlig lang tid og ressursmenge på utviklingen av disse teltene, fordi vi vil så gjerne at de skal vare lenge. TPU-laminerte teltstoff kan vi spare til neste gang. Så, for å avslutte et alt for langt innlegg, vårt fokus denne første runden har altså ikke vært lavest mulig vekt eller for den mest ekstreme kryssingen av Antarktis vinterstid, men å utvikle to komfortable, brukervennlige og bærekraftige allroundere. Lettvektern, Panservogna og Futuristic Hi-Tech kommer neste runde Gleder meg VELDIG til å lansere teltene offisielt når den tid kommer! Mvh Gear Bear

Tror de priser seg lett ut av festivalmarkedet 😂

Oj. Telt nissen..... Det er mange snille barn her på forumet. 🎅

Akkurat hva de fleste av oss her inne trenger, et nytt telt 🤣