Vinnerliste

En langtur i flott vær. For oss som bor i Stavanger og Sandnes området, er det lett å ty til Gramstad som utgangspunkt for tur. Det er mulig å gå mange kjekke og flotte ture med utgangspunkt i parkeringsplassen på Gramstad. Jeg har muligens gått de fleste etter hvert. Mange er merket og satt på kartet, men noen er fortsatt bare en utydelig sti. Den siste tiden er det gjort mye for å merke flere stier, og ikke minst å legge til rette for å krysse myrene. For egen del blir det fortsatt en god del turer delvis utenom merket sti. For en stund siden «merket» jeg en del av en rute som startet ved flyvraket på Skjørestadfjellet og går fra Midtskar ned Trongedal mot Dalevatn og den T-merkede stien mellom Dalevatn og Resasteinen. Jeg har lenge syntes at ruten ned fra det som Turistforeningen kaller Jødestadfjellet (Det heter egentlig Kjerdalsfjellet) er litt for bratt, og har lett etter en «erstatning». Jeg kunne tenke meg å sjekke opp denne ruta. Nå var forrige tur, ganske lang, med både Mattirudlå, Bjørndalsfjellet og Dalsnuten, i tillegg til Skjørestadfjellet og Resasteinen. Jeg hadde brukt noen timer på ture, men det var jo mulig å korte ned noe. På Gramstad var det bra vær, og da jeg startet oppover veien med tanke på å gå over Fjogstadnuten til Resasteinen, syntes jeg dagen var for fin til en kort tur. Det ble til at jeg la ruta om både Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. På toppen av Bjørndalsfjellet snakket jeg med et par som også var på en litt lengre tur. De ville også til Resasteinen, men om Fjogstadvannet og mot «Skaret». Jeg lurte på om jeg ville treffe de igjen, og eventuelt hvor. Det tok ikke lang tid før jeg sto på veien igjen, og gikk videre oppover mot Fjogstadnuten. Det går en umerket sti mot Resasteinen over Løemyr mot Sørdalsbakken. Jeg har gått denne stien en del ganger, og denne gangen klarte jeg å rote meg bort, og måtte ty til den merkede stien. Oppe i bakken traff jeg på en kar, og vi fant fort felles kjente, og fikk en hyggelig prat. Litt forbi Resasteinen og flyvraket, møtte jeg paret fra Bjørndalsfjellet. Det tok omtrent like lang tid begge veier mot Resasteinen. Etter å ha fulgt vardene over småtoppene og videre rund skogsveien til Midtskar og skogsveien nedover mot Dalevatn, krysset grøfta på planken og klatret gjerdet, så kunne jeg se den første merkingen fra forrige gang jeg gikk her. Jeg trodde at jeg ville huske nøyaktig hvor jeg hadde merket, men da jeg kom til lia nedover, var jeg glad for å kunne følge de røde merkene til den T-merkede stien. Etter å ha gått her noen ganger, mener jeg å kunne si at «omveien» om flyvraket og skogsveiene ned mot Dalevatn, ikke tar spesielt mye lengre tid enn om turen gå ned den vanlige veien. Etter å ha gått forsiktig nedover, og brukt tid, ble det hele for enkelt og beina stokket seg, og plutselig lå jeg langflat i steinhaugen. Noen skrammer her og der, men ikke noe alvorlig. Det kunne lett ha gått skikkelig galt. Nedover mot Dale begynte jeg å lure på om Dalsnuten også skulle med på dagens tur. Det var egentlig ikke meningen det kulle bli en lang og tøff tur denne dagen. Jeg hadde sett for meg en noe roligere dag. Det ble selvsagt til at jeg tok oppom Dalsnuten. Fra Dale og til toppen av Dalsnuten er det nesen 300 høydemeter. Etter å ha vært på tur 3-4 timer er det ikke helt greit å holde høyt tempo opp bakken. Jeg tror det henger litt sammen med at mesteparten av «lagrene» er tomme, og det må fettforbrenning til for å holde koken. Uansett, så kom jeg opp, selv om det ikke gikk kjapt. Det hadde vært en flott dag, med mye godt vær, regnet dagen før hadde gjort bakken våt – og sleip, noe jeg fant ut ved Dalevatn. Likevel var jeg godt fornøyd med igjen å ha gjennomført en tur på 14-15 kilometer og med antakelig opp mot 1000 høydemeter opp og ned. Det var ikke mye overskudd da jeg sto ved bilen.

Norrøna Trollveggen Superlight Down 850 Jacket. 200 g. Bruker den også rundt hodet mitt på natten som en balaklava.

Jeg kjøpte meg en Haglöfs Belay down til 1000kr når den var på salg hos xxl. Et god kjøp synes jeg. Nesten samme fine blåfarge som Fjellreven sin, som jeg egentlig har lyst på men ikke penger til (med mindre jeg vil bo alene).

Jeg synes det er MYE viktigere at den er lang nok og har god hette, enn at den er tykk. Kan dessverre ikke anbefale noe spesifikk jakke, da jeg nesten aldri tar fram dunjakken. Arcteryx Atom AR gjør jobben på 95% av turene mine, og særlig om man har ett mellomlag å kombinere med.

Takk for tips! Vi har Mutha Hubba NX + bunnduk. Ikke det minste teltet, men mer eller mindre frittstående. Forhåpentligvis finner vi noe annet enn myr å plassere det på Det er helt utrolig hvor mye myr det er her altså ☠️😅

Prøvepakket nettopp til josten-turen til helgen. Bergans Helium sekken var bare å glemme med en gang, ikke kjangs til å få plass. Med vann (1,6 liter) og mat kommer jeg opp i ca. 17 kilo. 0,6 liter drivstoff, MSR XGKII. Ting som drar vekten opp er: - Jeg deler hverken brenner eller telt med noen, sover alene i i Hilleberg Unna. - Jeg bruker ett oppblåsbart liggeunderlag på over ett kilo, STS Comfort plus XT, pluss fiberpute. Jeg må sove godt. - Vinterpose (1,7 kilo). - Dunjakke 750 gram (kunne kanskje klart meg med en lettere syntetjakke). - Sekken, lowe alpine expedition, veier 2,4 kilo. Ting som reduserer vekten: - Jeg har kun med to stk. snøplugger. Det holder kombinert med det andre jeg har - Utenom klærne jeg går med, og hansker+skallvotter og ansiktsmaske, har jeg kun med ett par sokker, luffer (strikketøfler), fotposer (40 gram stk), en 3/4 ziplong, en 200gram fleece og en varm dunjakke til camp. - Luncher til hver dag er allerede ferdigsmurt og ligger i frysen. Doble polarbrød pakket i brødposer som kan tine i lommen hvis de fryser. Middag og frokost er grøt/tørrmat. - Ingen thermos - Bærer ikke unødvendig mye vann. 1,6 liter. - Jeg har alpin klatresele som veier lite. Karabinere er i alu. - Tørrmaten er pakket over i brødposer, jeg har en kopp med lokk til matlagingen. Synes vekten ble helt okey, men hadde håpet på nærmere 15 kilo. Nå har jeg ihvertfall alt jeg trenger for å sove godt og varmt, og det er jo viktig for å være uthvilt. Og selv om sekken har litt egenvekt er den svært god på ryggen, den kommer ikke til å gi noe som helst gnag eller andre ubehag.

.... og dersom du må slå opp telt på fuktig grunn, så hjelper det (bl.a mot kondens) med en bunnduk ("a ground sheet") under teltgulvet.....

Som nevnt her i tråden har frittstående telt som regel mindre fotavtrykk og er lettere å finne plass til. Når jeg går på turer der jeg vet/forventer at det ikke blir lett å finne teltplass, så begynner jeg å se etter alternativer i god tid før jeg har tenkt å slå leir. Og jeg har da flere ganger endt opp med å gå et stykke tilbake dersom jeg ikke fant noen mer høvelig plass lengre frem. Bedre å gå litt ekstra for en god natts søvn! I noen telt og med noen liggeunderlag kan du fint ligge i "motbakke" uten å skli den ene eller andre veien. Men ikke med alle telt/underlag. Derfor greit å ha bakhodet at dersom du ender opp med en teltplass som skrår litt, så er det greit å ha testet ut på forhånd hvor sklisikkert teltgulvet og liggeunderlagene som skal brukes er. Har selv prøvd å sove i et telt som hadde teltgulv som var silikonbehandlet ikke bare på undersiden, men også oversiden. Det var glatt det, med lite søvn som resultat da jeg hele tiden sklei mot det laveste punkt og inn i en av teltveggene.

Du kommer langt med frittstående telt og lite fotavtrykk. Jeg kjøpte meg nylig nytt telt og det eneste jeg var helt klar og tydelig på var at det skulle være frittstående slik at det ble litt enklere å finne plass til det. Jeg telter jo mest i området rundt Årdal, så feks Tyin og rundt Sognefjellshytta. Det er jo mildt sagt mye bratt her men du finner vanligvis noe, gjerne nære vann, så det hjelper kanskje på at alle mine fjellturer er fisketurer av et slag. Jeg har nå også noen ganger teltet på noen skikkelige tuer og med en god og tykk luftmadrass så går det meste så lenge det er flatt.

Tja. Man finner da alltids en liten flekk til slutt når man er på fjellet, om man begynner å se etter teltplass en times tid før man må stoppe. Greit med telt som ikke er alt for digert. Særlig i lav granskog og furuskog kan det være ekstremt vanskelig å finne teltplass. Tuer, busker og myr overalt. I landskap som brukes til utmarksbeite er det mye bedre. bof.no er jo veldig bra hvis det er friområder på veien.

Det er ganske fuktig på våren, mye som smelter og renner nedover. Jeg pleier bruke kartet og se etter flate områder rundt der jeg har tenkt meg, fungerer bra det. Men om det er snakk om tur med barn er det litt andre hensyn så klart. Greit å kjenne plassen på forhånd. Problemet med teltturforslag på nett er at halve landet plutselig skal ligge/henge akkurat det. Blir mye slitasje og enda mer dasspapir.

Her har vi virkelig noe felles. Jeg går greit opp fra Paradisskaret, men har ikke gått ned på noen år.... (Jeg bruker å gå inn Bjørndalsmyra for å slippe å gå opp den bakken når jeg skal mot Mattirudlå) De jeg snakket med på toppen av Bjørndalsfjellet skulle ned den ruta. De hadde gått bakken ned flere ganger og mente bakken ikke var bratt - at det gikk greit. Jeg vurderte å gå den veien, men vil først gå opp fra Fjogstadvatnet. (Har startet nede ved vannet et par ganger uten å finne stien - det er nå merket.)

Da dukket Fjellcamp opp på "brukte telt-sidene" til Barents, så det er bestilt. Jeg legger ut litt erfaringer her når jeg får testet det. Tanken er at det kanskje erstatter lavvoen siden ingen i familien er spesielt høye. Alle telt bli et kompromiss på den ene eller andre måten, så får vi se hvordan erfaringene med dette blir. Kombinasjonen av grei takhøyde og relativt lav vekt virker ihvertfall som et godt utgangspunkt.

Henger meg på både Fiskepadde og Grimner her, gode tips og råd. Ser jeg var lite presis med tanke på turen sørover fra Finse og anbefaler heller ikke denne med nøyaktig samme argument som Fiskepadde. Jeg tror jeg hadde brukt god tid på UT.no/kart og lekt med forskjellige varianter av ruter. Hvis vi later som Rauhelleren er midt på Hardangervidda, så er det så lettgått som man får det fra RV7 og ned hvis du tar utgangspunkt fra steder som eksempelvis Haugastøl som nevnt, Halne, Fagerheim eller Ustaoset for å nevne noen flere alternativer. Her inne kryr det av flotte turer og opplevelser. Det å planlegge med å komme seg selvstendig ut av naturen er jo kjempebra. På den annen side, og siden så langt jeg forstår, dette er en av de første langturene, så kan det være verdt å tenke på gode exit-strategier også. Derfor ville jeg synes at det er fint å starte "midt på vidda". Da er det aldri superlangt til verken Halnefjorden der man kan få båtskyss opp til Halne Fjellstove ved RV7, Mårbu der man kommer seg med båt helt til Stryken ved Kalvhovd som også Grimner skriver om. Eller ned til Mogen som jeg skrev litt om innledningsvis. Kanskje å bruke tur #1 som en prøvetur med litt ekstra godt sikkerhetsnett, så har du det i erfaringsbanken og kan justere neste tur med bakgrunn i erfaringene du gjør deg. Med vennlig hilsen Lars P.s: Forslaget til Grimner om gåstaver er et knalltips spesielt i lys av et kranglevorent kne. Ds

Kjøpte meg rett og slett en Seek Outside Kenai 5400 (89L) for ett par måneder siden (tar litt tid før den lages og sendes) og har foreløpig kun gått ett par lengre dagsturer med grei vekt. MEN, så langt virker den helt fantastisk, det må jeg si. Her var det mye bra materialer og løsninger (ut over det som vises på bildene), i tillegg til kjempegod bærekomfort. Gleder meg videre!

Det er et godt poeng ja, jeg gikk inn på Helsport sin side og ser nå på Rainsfjell Pro 2. Kontra et Hilleberg Niak, som jeg nettopp kjøpte meg selv. Sammenlignet med et Big Agnes Copper Spur Når man ser på tallene i seg selv så er jo historien ganske klar, Big Agnes Copper Spur er rett og slett ikke bra nok for langtur i Norsk klima. 1200mm vannsøyle holder rett og slett ikke hvis man er i høyfjellet og får dårlig vær. Reinsfjell Pro 2? Dårligere vannsøyle enn Hilleberg Niak, over dobbelt så tungt, nøyaktig like dyrt. Hilleberg Niak, høyere vekt enn Big Agnes, halvparten av Reinsfjell, men langt bedre vannsøyle enn begge. Prisen er den høyeste men jeg betalte nettopp den prisen med glede. Jeg tror rett og slett vi kan si at Amerikanske teltprodusenter rett og slett ikke holder mål til norske forhold, Norske teltprodusenter er dyre og dårlige og Hilleberg har knekt koden. Og det er vel også grunnen til at omtrent alle i Norge til slutt ender opp med Hilleberg telt? Det er også verdt å nevne at feks Durston X-Mid er et veldig intressant telt, men det er ikke representativt for det som foregår i det Amerikanske teltmarkedet som en helhet. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt et slikt et selv, men da hadde det blitt brukt til 2 og 3 dagers turer, tror ikke det kan måle seg med Niak mtp ukeslange turer i høyfjellet i Norge.

Min erfaring med brennere fra ca 1992 og til i dag tilsier at enten retenner man mens det er varmt nok eller så venter man til den kjøler seg ned. Derfor anbefaler jeg aldri noe annet til andre heller. Det handler om risikominimering. Der har jeg litt balast fra jobben hvor jeg må sørge for at både jeg og andre arbeider sikkert... Vinterstid når jeg har behov for den typen brennere som krever forvarming så tar det ganske kort tid å kjøle ned nok om man setter den ut. Og så er jeg så heldig at jeg aldri føler at noe haster når jeg er på tur. Da er man i naturen og følger naturens rytme.

Starten av påsken 2023 var det klart for et sprell eller to. Har lenger tid tenkt på en litt lengre tur sammen med guttungen. Målet var å dra til Muggsjølia/muggsjøene i Femundsmarka. Turen gikk fra Synnervika via Nedre Muggsjøen og videre til Fautbua og hjem igjen. Alle som skal på livets første ekspedisjons må ha et slikt bilde 😂 Testpakking av farkosten.Klar for avgang i Synnervika.Rast ved Langmyrbua, jr sover forsatt men våknet etter hvert å fikk utforske bua. Noen harde kneiker oppover fra svartsjøen.Klapping av teltplass ved Nedre Muggsjøen.Fin solnedgang denne kvelden, hadde en liten følelse at det skulle bli en del kaldere enn meldt.Teltplassen.Magefølelsen stemte, fyrte opp primusen for en litt snillere start på dagen. Jr kjører doble poser og har en tredje som passer utenpå de to andre. Så vi er godt rustet for kulden.KjøkkenkrokenTempen tok seg fort opp etter frokost, da var det ut å prøve fiskelykken.Solbærtoddy og kos.Trøndere spiser Trondheims sodd på tur😂Det ble meget varmt utover dagen, da tok vi oss en strekk i teltet. Var 22 varmegrader inni med alt av ventilasjon og dører oppe.Dette er livet, takknemmelig for å kunne ha slike opplevelser med junior.Solnedgang blir aldri feil.Prøver fiskelykken igjen, desverre ingen fangst.Månen lyser fint over Femundsmarka denne kvelden.Klestørk etter dagens sprell.Kjøkkentjeneste, pannekaker er en sikker vinner på tur.Ankomst FautbuaPåske er høytid, flagget er med.Trekkdyret tar en vælfortjent hvil ved Fautbua.Strålende føre I spor og utenforTrekkdyret Faun i aksjon ned mot Femunden. Her er vi på vei ned til LangmyrbuaAlltid stas med å finne en diger båt, Femund II i vinterdvale. Og slik endte turen der vi starter i synnervika.