Vinnerliste

Neste gang du er i Seoul anbefaler jeg en fjelltur Bukhansan nasjonalpark ligger i byen og du kan ta metroen for å starte turen til topper på over 800 moh. Det er også en spesiell opplevelse å gå der i helger da det er den mest besøkte nasjonalparken i verden ut fra størrelse. Turen er noe annereledes enn norsk friluftsliv. Ingen korenanere vil finne på å gå utenom stiene, og det er naturlig nok strenge regler, ikke lov å ferdes om natta, ingen camping, ingen åpen ild, veldig tilrettelagte stier (men ganske tøffe ruter), osv. Her et foto som viser folkemengden opp en topp: Album med noen foto fra nasjonalparken: https://www.flickr.com/photos/70952617@N07/albums/72177720307553527

Det var jo betryggende Men la meg ta noen turer med det først. Er sydd inn i selve teltet sånn som SMD og lanshan pro. Fra før har jeg en Locus Gear Khufu med innertelt. Selv om det er et fantastisk telt så begrenses plassen og takhøyden veldig av å ha et innertelt, så jeg ville ha et integrert et. Kunne selvsagt bare kjøpt et SMD, men når man først har fått ideen til et eget design og tegna det så får man lyst til å fullføre.

Jepp Er 132 høyt, 260 langt og et generøst bathtub på 90x220. Også veier det 489 gram inkl pakkpose. Utrolig nervepirrende å sette det opp for første gang, men det ble nesten akkurat som jeg tegna det i Sketchup. Verdt det selv om jeg forbanna tilværelsen da jeg sydde (har ikke tatt i en symaskin siden ungdomsskolen). Designet er mer som en Mountain Laurel Designs Cricket med integrert netting og tub. Ganske minimalistisk, så jeg er litt redd for å bli ledd ut av forumet hvis jeg poster bilder her. Og jeg har jo ikke brukt det ennå.

Eg er einig med at ein kan sjå bort frå 4-sesongstelt, men av ein heilt annan grunn. Teltbehovet vinterstid og sumarstid er ganske ulike, så same modell fungerer dårleg til begge deler. Vinterstid treng eg meir innvendig plass fordi mykje av utstyret er meir volumiøst, og meir av leiraktivitetane skjer inne i teltet, og vekt er mindre viktig når teltet ligg i pulken. Sumarstid treng eg låg vekt og nedpakka volum, fordi teltet skal bærast på ryggen. Mange av oss driv med vintertelting også i mars, april og mai.

Har du vært på dette forumet vinterstid? Det er mye vintertelting som foregår i dette landet. Om du tenker på hele befolkningen, så er det også de færreste nordmenn som ligger i telt generelt. Klart, det er nok flere som telter i "3-sesongers" perioden, men når vi uansett er inne på nisjeprodukter for ensutiaster innenfor en nisje ville jeg ikke avfeid en hel sesong hvor veldig mange entusiaster er ute på telttur

Mange gode poenger her. Når vi diskuterer så burde vi kanskje diskutere per bruksområde. Så mine kommentarer er for 3 sesong i Nord-Norske høyfjell i all slags vær for fisketurer på 2-7 dager og som globalt reisetelt. Slik jeg ser det er nordiske telt ikke egnet til norske forhold, de er alt for tunge, er lagd for ekstrem forhold som kanskje 1% har bruk for, og har ikke utvliktet seg. Jeg synes også ditt poeng med "basecamp" er godt. Og vi har en litt annen tur-kultur. Bare ordet "friluftsliv" er vanskelig å finne i andre språk. Det er sikkert flere som kjøper telt for dette. I mine tidligere år (som var før Interweben ) så gikk jeg på turer med 25 -30 kg sekk og telt for meg eller flere, dvs vi hadde ikke hvert vårt telt. Etter x antall timer satte vi opp en basecamp, og da var vi lite innstilte på å gå videre pga tunge sekker. Nå går jeg / vi med sekker på 12-15 kg og de er så lette at jeg ikke nødvendigvis har en bascamp, men heller går videre til ny camp. Sekken min er lettere enn mange svipptursekker, så om jeg går fra basecamp kan jeg bruke den til korte turer eller bruke en svipptursekk på 30gr. For *meg* har dette økt turgleden betraktelig. Jeg bruker et X-Mid P2 som er lettere enn stort sett alle nordiske telt?, og i alle fall lettere i forhold til plass og som har to store fortelt med plass til bagasje i et av fortelt. Forteltene er asymmetriske plassert, slik at det alltid er et som gir le og gir muighet for å ha åpen dør. Vel, dette var dagens reklame I norden som ellers er det self "all about the money", men den store kjøpergruppen i norden er nok langt mer konservative og selvtilfredse enn andre. Det er i alle fall ikke slik at vi har behov for ekstreme telt pga dårligere vær enn andre. Det er lenge siden jeg innså at nordiske telt ikke var velegnet for norske forhold og gikk over til UxAnske telt. Dette betyr også at jeg kanskje ikke har fått med meg utviklingen, men fra det jeg ser i felt og på nettet har de ikke endret seg siden de første selvstående kom på markedet. Så jeg skulle virkelig ønske jeg hadde nordiske valg som jeg kunne kjøpe til mine behov, men det har vi ikke og det gjør jeg ikke.

Dette vil vi jo selvfølgelig gjerne se!!

Ville valgt Tarptent Moment DW

Fantastisk! Jeg tror du trygt kan legge ut bilder i DIY-delen av forumet. Er så få som gjør det at du får applaus bare for innsatsen. Om ikke annet, så får du sende bilder på pm til meg 😀 Har du festet myggnettingen i taket, slik at det blir mer som et Six Moon Designs Lunar Solo, eller er det selvstendig innertelt?

Jeg er helt enig i at amerikanerne er de mest innovative på teltfronten. Det er nesten litt ironisk fordi designet på hovedtypene som zpacks duplex (og gossamer), og pyramidetelt ble jo flittig brukt her i Norden for mange år siden. Helsport og Hilleberg hadde i oppstarten telt som ligner veldig på duplex spesielt. Selv synes jeg pyramidetelt er helt overlegent i sterk vind. Når det har dype kurver blir teltet veldig stramt og blafrer ikke så mye som et tunelltelt. Innovasjonen kommer også med materialene de bruker, som dyneema. Jeg har to slike telt, men har erfart at stoffet fungerer som et drivhus om sommeren. Spesielt nordpå. Det kan bli helt ulevelig varmt. Nå har jeg laget et eget design og sydd et pyramidetelt med integrert myggnetting i silpoly. Veldig spent på åssen det blir til sommeren.

Jeg bruker alltid Sufix Duraflex eller Advance mono snøre. Var innom multi en stund men foretrekker mono av god kvalitet. Førstnevnte har en god del strekk, sistnevnte mer fast i fisken. Både Shimano og Okuma lager gode sneller. Jeg liker bakbrems for å kjøre fisk.

Før kunne man innimellom finne solide merkevarer på Sport Outlet, som Fjällräven, Berghaus og Scarpa. Nå er det kun kopivarer fra Huldre, Vikafjell etc. Men de fører et kvalitetsmerke til veldig gode priser; Outdoor Research. Har flere OR-plagg selv, og er veldig godt fornøyd.

Ja, tror jeg lager en egen post når jeg har testet det litt. Khufu er kjempemessig, japansk kvalitet Særs på vinteren når folk bærer på Hilleberg-beist klarer jeg meg helt fint med bare det uten innertelt. 300 gram ish. De har en skjult bestillingsliste hvor du kan kjøpe forskjellige innertelt med duk i stedet for mesh. Jeg har det men føler det stort sett er unødvendig.

Eg driv ikkje lettpakking, og har nok tyngre telt enn deg. Men eg kunne tatt med meg nesten 2 telt på vekta eg sparar på å ikkje bæra vatn.

Kult prosjekt! Blir gøy å høre Hvordan er du fornøyd med Locus Khufu? Elsker looken på pyramide telt, men syntes Litway Pyraohm min har litt for mye kurver. Skulle ønske jeg kjøpte et mer firkantet pyramide telt.

Godt å lese noen andre var enige at mange av teltene er heavy duty Hvordan er du fornøyd med X-mid? Ønsker den samme, men litt for stort footprint for meg. Driver å designer noe ala det samme. Svenske produsenter også lager jo ofte litt heavy duty klær også til tur utstyr, det er garantert en skandinavisk ting. Lagde dette i Sketch Up; Noe lignende X-mid men mye smalere. Synd han har laget patent på designet sitt så ingen andre produsenter kan herme haha.

Her er det så å si snøfritt innen et par ukers tid:) fjordkryss Hardanger/Sunnhordland 🏔👌

Det tilhører historien at Hilleberg Enan har anbefalt pris på 7800 og Ringstind 1 har anbefalt pris på 7500. Så de er i samme prisklasse. Kan også stort sett få til 30% rabatt på begge, feks Fjellsport pleier å selge Enan for 7799 med mulighet for 30% rabattkode. Så prisen er mer eller mindre identisk.

Jeg har ikke Ringstind, men Reinsfjell 3SL med 2000mm ytterduk og 3000mm gulv som nevnes som et problem i tråden her. Jeg har hatt teltet ute i sinnsyke regnemengder et par ganger. Vanntettheten til teltet er upåklagelig i disse forhold, så jeg vil si teltet er så vanntett som man trenger det. Bunnduken holder tett og er heller ikke nevneverdig slitt selv med ganske mange døgn i bruk. Men, slitestyrken til teltduken oppleves som svakere enn de teltene jeg har som er mer robust. Har fått fikset hull i duken rett ved stangholderne fordi jeg har vært hardhendt når jeg har tredd stengene hardt i når jeg har slått opp teltet. Allikevel ville jeg kjøpt Hillebergtelt foran Helsport dersom lommeboka tillater det. Kvalitetsforskjellen er overraskende stor på mange detaljer. Selv har nå to stk Hillebergtelt for soloturer til vår / sommerbruk, og tror ikke jeg går tilbake til Helsport. Aldri.

Det jeg reagerer på er vannsøylen, 2000mm ytterduk, 3000mm gulv kontra Hilleberg Yellow Label med 5000mm ytterduk og 15000mm gulv. 3000mm er det som kreves for at man skal kalle noe vanntett, så 2000 tilsier at teltet vil lekke hvis det regner skikkelig. Spesielt i kombinasjon med vind. 15D ytterduk kontra 20D fra Hilleberg. Reagerer også på at tykkelsen på innerdelt og gulvet ikke er oppgitt av Helsport. Det gjør det vanskelig å sammenligne. Men Hilleberg bruker 10D innertelt (tynt) med 70D gulv (ganske solid).

Med samme argument kunne vi jo sagt at hele tråden er ugyldiggjort, siden det "kun er forumbrukere" som telter på vinteren (flåsete). Jeg kjenner/har støtt på overraskende mange som telter på vinterstid som hverken henger på forumer eller deler noe særlig om det i sosiale medier. Jeg mener og tror at flere av de amerikansk-type teltene nok fint kan brukes på vinterstid, og jeg ønsker å se mer av det, men at vintertelting ikke er en greie i det hele tatt er jeg ikke helt med på. Da hadde nok ingen sett kost/nytten i å lage telt for de forholdene heller.

Bare for å dyppe tåa utenfor topic: Sarek er vel bare lettere fordi det er mindre enn Fjellheimen. Liten takhøyde, skråner mot fotenden, kortere liggelengde og rektangulært innertelt. Frister veldig med X-mid og Supermid da 😎

Tror egentlig ikke det er noe poeng i å snakke så mye om 4 sesongers telt. For min del er det mer relevant å diskutere 3 sesongers telt ettersom de færreste nordmenn ligger utendørs i telt om vinteren. Men når man ser på feks Helsport Reinsfjell "Superlight" 2. Hvor prislappen havner på 10500 kroner, vekten på 2.25 kg med en 2000mm vannsøyle på ytterteltet. Da må man virkelig spørre seg hva de driver med for vekten er høy, vannsøylen dårlig, og det er 3 sesongers. Og man ser samme trend på Helsport Fjellheimen Superlight 2, mens Sarek Superlight 2 virker litt mer fornuftig både med tanke på pris og vekt. Norrøna sine telt er jo helt latterlige mtp vekt, og veier 3kg-3.6kg for 2 personers telt. Men Bergans er bedre, med sitt super light Dome, frittstående, 2 pers, 1.6 kg, 2000mm vannsøyle, 2000 kr og bra fortelt på begge sider. Dette er jo et telt som viser at i alle fall Bergans har skjønt tegningen, selv om vannsøylen kunne ha vert bedre. Men da har de laget det med 15D yttertelt, 15D innertelt og 30D gulv. Som jeg mener er i minste laget, spesielt på gulvet, Hilleberg bruker 20D yttertelt, 10D innertelt med 70D gulv og langt høyere vannsøyle på sine Yellow Label telt. For min del så har jeg brukt alt for mye tid på telt i det siste, ettersom jeg har vert i markedet etter et nytt et. Og det jeg selv kom frem til et at det telt på ca 1.6 til 1.7 kg er det beste jeg får til hvis det skal være frittstående. Rundt 1.2-1.3 kg hvis jeg hadde gått for noe som ikke var det. Det ble for øvrig Hilleberg Niak som var løsningen for meg, det var det letteste teltet som var godt nok på alle områder. 5000mm vannsøyle, solid gulv, frittstående. Så for å svare på det orginale spørsmålet, så tror jeg rett og slett at de fleste norske produsenter har mye å lære, full stopp. Hvis man skal kreve 10000 kroner for et telt så bør kunden kunne forvente vekt godt under 2kg og vannsøyle over 3000mm. Helst med en 70D gulv for å beskytte mot skarpe steiner. For det er faktisk sjokkerende at de i 2023 leverer telt til over 10000 kroner, som veier godt over 2 kg og har under 3000mm vannsøyle.

Eller så kan du velge et kjempestort ultralett telt, dvs X-Mid Pro2, som har to store fortelt og bra innehøyde Alikevel, dersom jeg skulle bo lenge i det synes jeg det passer best til 1 person. Men alle turer jeg drar sammen med andre har vi uansett hvert vårt telt.

Så kult! Har du bilder? Mål?

https://www.see.cam/ Oppdaget nettopp denne siden, dette var ganske rått. Nettsiden lar deg søke på et hvilket som helst sted for å se om det er åpne webkamera tilgjengelig i området. Feks Eidsbugarden, som var det jeg søkte på når jeg fant siden. Den gir deg også tilgang til dagslys bilder og timelapse fra alle kamera, som viser hvordan vær og forhold har vert tidligere. Syntes dette var ganske rått, jeg bruker ofte webkamera i turplanleggingen min for å finne ut forholdene der som jeg tenker å reise. Spesielt på våren, nå som forholdene kan være ganske så usikre. Da kan jeg få et mye bedre inntrykk av hvordan forholdene faktisk ligger an enn det værmeldingen gjerne viser.

Ja, mange som tar Hilleberg teltene sine på test Fant denne: Denne sist er også bra, her sammenlignes det jo mellom begge Han ender vell opp med å slå ned X-Mid teltet for å ikke ødelegge teltet til kompisen sin, men her står han jo veldig utsatt og det var veldig god vind. Teltet holder ganske godt for å være rundt halv kiloen

Enkelte spiser til og med Grandisoa på hjemmebane så da går nok det aller meste ned når man er på tur

Lutvann skal visstnok være isfritt, om det hjelper. Nøklevann er ikke langt bak.

Var nettopp både i Hardanger og Nærøyfjorden. Framleis mykje snø i høgda, og eg tenker at vårskisesongen med stor sannsynlegheit vert sommarskisesong, i alle fall inne i fjordane.

I tillegg kan det være kjekt å se på satelittfoto fra Sentinel Hub Playground. De kan jo selvfølgelig ikke vise noe frem i tid, men man kan i alle fall se utviklingen på snødekket over de siste dagene/ukene osv. (gitt at det ikke er tett skydekke).

Det norske markedet er fortsatt dominert av tunge lærstøvler, tunge telt og tunge ryggsekker. Det er 10 år siden jeg gikk over til mer amerikansk utrustning som blir brukt på langdistansevandring som over PCT og Appalachian trail. Duomid tarptelt 500g Joggesko 450g Luftmadrass 350g Dunpose 850g Brenner 69g Dette er gjerne for spesielt interesserte, da man ofrer bokomfort for gåkomfort. Norge er også i all hovedsak nedbygd. Hver eneste dal og fjord i sør-norge har vei og bebyggelse. Turenes distanse er derfor korte og lette, da er det lettere å bære tungt på gammel teknologi.

De store fjellområdene er nok ikke snøfrie til da. Bruk gjerne https://www.senorge.no/ for å se snøsmeltingen frem i tid. 100% nøyaktig er ikke dataene, men relativt spot on. Mai er fortsatt skisesong i høyfjellet. Men et par mindre topper lavere i terrenget kan nok forsøkes.

Noe som er relativt "unikt" for Norden, særlig de nordligste delene, er differansen mellom sommer- og vintersesongen. Det "hotteste" teltet du refererer til er jo ikke akkurat beregna på en skikkelig vintersesong, og kan derfor spisses inn mot andre behov. Vi var faktisk innom dette temaet på universitetet, i forbindelse med asfalt (ja, litt nisje kanskje, men uansett). At asfalten i Norge kan oppleves som mer oppsprukket enn mange andre land har gjerne en sammenheng med at asfalten her til lands må lages noe "mykere" enn i sydligere strøk som har mer jevn temperatur gjennom året. Enkelte plasser er jo asfalten nærmere betong. Lufttemperaturen i nordlige deler av Norge kan faktisk svinge med så mye som 80 °C gjennom året, fra -50 °C på vinteren til +30 °C på sommeren. I tillegg vil da virkningen av soloppvarming gjøre at differansen i temperaturen i selve asfalten gjennom året kan være mellom 100–150 °C. Materialet må altså hensynta slike ekstreme temperaturvariasjoner med termisk utvidelse og slikt, og dermed kompromisse på andre parametre. Det samme kan jo sies om teltkonstruksjoner for nordiske forhold, til en viss grad. De er utvilket for å kunne brukes på varme sommerdager med 30 °C + sol (riktignok er det mange telt som ikke er særlig komfortable i slike forhold) og i alle fall ned til -30 °C på vinteren, i tillegg til kraftige vindkast. Klart, man kan ha ett lett telt for sommerbruk, men da ender man opp med to telt dersom man skal ut på vinteren. Jeg synes det er helt prima at vi har nordiske teltprodusenter (Fjällräven, Hilleberg, Helsport, Barents++) som har kjennskap til det klimaet vi utsettes for her, i stedet for noen amerikanske selskaper som ikke har samme innsikt, og som utvikler sine produskter ut fra sitt marked. Og som andre har vært inne på, så er det nok litt ulike kulturer/tilnærminger til friluftsliv/telting i Norden og USA. I sistnevnte har jeg fått inntrykka av at mange slike vandringsruter som særlig ultralight-folka benytter har tilrettelagte camp-områder, og det er vel heller ikke overalt at "wild camping" er tillatt såvidt jeg vet. Bare en slik detalj kan være med å påvirke løsningene som produsentene fokuserer på, og hvilke parametre de velger å optimalisere for. Slike tilrettelagte camper er nok mindre utbredt i klassisk norsk friluftsliv. Nordiske telt er kanskje bedre egnet for å bruke som en "basecamp" eller i forbindelse med en leirplass hvor man oppholder seg et par-tre dager mens man utforsker eller f.eks. fisker i området rundt. Da blir plutselig et fortelt kjekt å ha, med tanke på kokkelering, oppbevaring og som oppholdsrom ved skikkelig drittvær. Det hadde altså ikke falt meg inn å bruke et sånn X-Mid 1 og lignende for en fisketur på 2-3 dager, selv om det selvfølgelig er mulig under gitte forhold. Men såklart, det er mye som er mulig. Å lage nordiske telt med Dyneema osv. kan jo være attraktivt for noen, men det blir nok ansett for å være et relativt smalt marked med et lite kundegrunnlag, og dermed et veldig lite stabilt marked å investere masse penger i utvikling inn mot. Da er nok de klassiske markedssegmentene tryggere havner å legge pengene inn i. Det er nok ingen produsenter som velger å legge masse ressurser i et produkt de ikke er relativt sikre på at de kan tjene penger på, uansett hvor bra produktet måtte være rent teknisk. Kort oppsummert, så tror jeg man litt flåsete kan si "it's all about the money" (som det meste annet i samfunnet). De følger nok med på trendene, og jeg tror nok ikke det skjer særlig vridning mot amerikanske løsninger før det har blitt betraktelig mer "trendy" med slike telt. At Helsport nå skal produsere packraft og sykkelvesker for bikepacking/gravel er nok ikke tilfeldig, det har en sammenheng med at disse aktivitetene har økt i popularitet de senere årene.

Du kan se på satellitkart her. Oppdaterer seg som regel med noen dagers mellomrom. Er nok fortsatt is på de fleste vann. Henger nok også lenge igjen nå fordi det fortsatt er minusgrader på natten (litt avhengig av hvor man er selvsagt)

Ifm. at jeg linket hit fra en annen tråd ser jeg at jeg har glemt å oppdatere denne. Revolution Race Silence T-zip er det nærmeste jeg har kommet en perfekt zip-off bukse. RR buksa har en lignende kombinasjon av horisontal og vertikal glidelås som den utgåtte Bitihorn zip-off buksa fra Norrøna, som gjør at bena lett kan tas av og på med sko på føttene. Også her er shorts-delen litt lengre og videre enn den ideelt burde vært, men fortsatt noe av det beste jeg har kommet over på denne type bukser. Legg-delen er nok en gang det som drar ned mest. Selv om mesteparten av buksa er i ett lett og tynt stretchmateriale har RR valgt å lage den nederste (ca. 2/3 av legg-delen) i en mye tykkere, stivere og tyngre polyester/bomullsblanding. Argumentet er sikkert slitestyrke, men det virker fullstendig malplassert på en bukse som ellers har ett veldig lett og pakkvennlig stoff. Det virker heller ikke helt gjennomtenkt å lage den delen av buksen som har størst sannsynlighet for å bli våt, i det stoffet som er vanskeligst å tørke. Tro til sjangeren er legg-delen også her videre enn den hadde trengt å være. Unormalt vide til RR å være, som ofte får kritikk for å være for smale i leggene. Litt skuffet over dette, men totalt sett er dette allikevel den desidert beste zip-off buksa jeg har kommet over til nå. Haglöfs'en har ligget urørt siden T-zip'en kom i hus, men jeg beholder den litt til for å se om det kan være situasjoner der fordelen i vekt, pakkvolum eller tørketid har såpass betydning at jeg velger den framfor T-zip'en.

En Savotta Jääkäri M vil neppe skuffe deg for behovet du beskriver - Og vil garantert ikke ryke. https://www.savotta.fi/products/jaakari-m Bombesikker sekk som er god å bære. Dette er blitt den "eneste" sekken jeg bruker, innenfor størrelsessegmentet sitt. Jeg har ikke prøvd opp mot 20kg i den, men det er mulig å sette inn en ramme i sekken for å gjøre den enda mer stabil for tyngre bører: https://www.savotta.fi/products/jaakari-m-aluminium-frame Fåes hos blant annet Widforss.

Jeg må bare få skyte inn at det er en del som bruker vandrestaver sammen med lette terrengjoggesko som alternativ til tunge fjellstøvler med ankelstøtte. Når jeg går i fjellet i sommerhalvåret med vandrestaver (500g) og terrengjoggesko (650g) i stedet for mine fjellstøvler (1700g i tørr tilstand) så har jeg jo spart over en halv kilo, og det er før jeg har tatt med vekten av teltet i beregninga! Så i dette tilfellet er det jo klart at man sparer mye vekt med telt som settes opp med vandrestavene. I tillegg må jeg nevne at det å fjerne én kilo vekt fra beina gjør underverker med tanke på hvor lett vandringen blir. Og dette utgjør vel fem kilo på ryggen, i følge den gode gamle tommelfingerregelen..

Primusen fyres og posen fra Real plukkes fram. Setter meg på en stubbe og venter på oppkok. Merker det med en gang, et lite stikk. Tramper beinet i bakken for å få vekk myggen. I shorts og bare bein er det ikke annet å forvente når skyene skygger for sola. Ett stikk til og jeg tramper beinet hardere i bakken. Det var da som bare,,,, og enda ett, før jeg mister tellinga. Jeg kikker ned på beina. Hele stubben lever og ut av stubbe og bakke velter en armada av små, røde Pissemaur. De er skikkelig forbanna og kravler oppover beina, over og under shortsen, ja helt opp til hals og nakke har jeg dem. Dette er ikke den søte kløe, for dette svir noe hinsides. Jeg hopper og spretter og vifter og klasker. At sånne små kryp kan få en så gammal mann så aktiv… Jeg flytter hele sulamitten lengre ut på den åpne plassen og fordriver ventinga med å børste vekk krypa. Og så kommer regnet. Det viser seg å ha en god og en dårlig effekt. Den gode er at det lindrer svien, den dårlige er at jeg rekker å bli våt før jeg får på meg jakka. Når lokket begynner å vippe og slå og til slutt faller ned på grusen vet jeg at vannet har kokt lenge. Føler det er helt innafor å koke vannet fra Skjeggvolltjernet lenge. Gleder meg til mat nå og fyller vann i Real´en og resten i koppen. Glovarm solbærtoddy nytes halvveis i le fra ei buske mens jeg betrakter Real´en som står og godgjør seg. Det er småkaldt i lufta og solbærtoddy´en varmer godt. Jeg får igjen varmen i bakkene opp mot Elgenes og snart etter er jeg ved Øvre Gåsvatn. Det er her god grus ender, det har jeg sett på kartet. Det har også sett ut til at den fortsetter som kjerrevei og sti. Nå står jeg her og kan ved selvsyn se at det ikke stemmer. Der grusen slutter overtar gresset. Dette ser ut som ei skiløype og den er skikkelig våt. Å snu for å komme rundt er utelukket, det vil ta mange, mange timer. Nei jeg kommer til å gi alt for å komme meg fram her. Prøver å sykle, men dekka synker såpass nedi at jeg ikke kommer av flekken. Her er det bare å ta beina fatt. Etter et par meter er jeg kliss blaut. Skoene fra Salomon er vanntette, det skal de ha. Men det hjelper lite når vannet renner over og inn. Vann har en egen evne til å samles i bånn og denne løypa er bånn, i hvert fall i dag. Bare en åpning i skauen, naturlig anlagt langs laveste punkt i terrenget og formet av myr og ryddesag. I tillegg til at jeg går i konstant rennende vann, går det jammen meg oppover også. Etter 40 minutter er jeg ikke kommet spesielt langt selv om jeg har gått lengre enn langt. Jeg prøver å unngå de våteste partier og da blir det mye fra side til side. Ikke overraskende er det bra med vegetasjon langs kanten av løypa og det tar tid å få med sykkelen. Det er som om skauen lever og strekker sine krokete fingre etter meg. Jeg slipper noen ganger lettere unna og når de skjønner det, er det sykkelen de klår etter. Etter noe som føles som en evighet flater det ut og løypetraseen blir utydelig der myra breier seg ut. Jeg er rimelig glad i myr, det skal sies. Jeg syns de er fascinerende og pene. Altså, å se på. Jeg er ikke så glad i å bevege meg på dem. Det er egentlig ganske tungt og vått og noen ganger endog skummelt. En annen ting som forekommer på myr er bær. Mange er helt ville etter dem, men jeg syns rett og slett ikke disse gule greiene er spesielt gode. Serveres de i sosiale lag prøver jeg å unngå dem vist jeg kan. Men i dag, her og nå, er neven stadig nede. Det er virkelig mengder av dem her. De fleste fortsatt litt rød, men mange nok er gule og jeg gumler meg framover. I skyggen av Nordfjellkampen ligger Opptrekkern, 555 meter over havet. Stedet har kanskje ikke så mye å skryte av, men Opptrekkern kan skilte med et løypekryss ute på myra og ei bu i kanten. Å endelig få se krysset gleder meg, for det betyr at jeg er halvveis til Oppsangen. Å se bua gleder meg også, for det betyr at jeg kan ta 5 minutter uten å bli våt i rompa. Jeg stabler meg opp trappa spent på om den er åpen. Jeg er nysgjerrig og har lyst til å sjekke hva bua på Opptrekkern kan tilby en farane fant. Jeg åpner haspa og stiger inn. Den er finere enn jeg forventet. Langbenker langs veggene som kan tjene som seng ved behov. Noen nedfellbare plater over langbenken blir bord for 2. En vedovn er sentralt plassert midt på gulvet og selvfølgelig er det en gjestebok her. Alt man trenger for en hvil og litt kos. Her skulle jeg gjerne tilbragt natta, fått tørk på bein og sko og litt varme i kroppen. I stedet blir det til at jeg vrir opp sokkene på benken ute. Tar litt vann og tar fatt på neste strekk. Det viser seg straks etter at krysset på Opptrekkern er passert, at dette blir verre enn i stad. Både skiløypa og myrene er våtere her og jo nærmere Oppsangen jeg kommer, dess verre blir det. Det eneste positive er at det nå går nedover. Men jeg må stadig lengre ut langs kanten av løypa og det er betydelig mer vegetasjon. På siste myra før oppstigningen over vollen er jeg ganske kjørt, men også oppstemt. 31 kilometer på 2 timer? Det var slitsomt, men jeg kom fram. Oppsangen ligger fint til. Tunet består av velstelte pene bygninger, men de ser ikke veldig åpne ut. Uansett, her kommer Rondanestien inn fra syd, gjennom dette flotte tunet og fortsetter mot fjellene i nord. Et skilt peker til en drikkevannskilde. Jeg trenger vann og leter ganske lenge, men finner den ikke. Jeg er iskald på beina og gjennomvåt av svette etter å ha bakset meg fram med sykkelen. Når jeg nå står stille kommer frosten i kroppen. Jeg skjelver i perioder ukontrollert og tenna klaprer. Nei nå er det bare å komme i gang. Jeg er ei pingle på stisykling, det skal sies, men jeg har syklet litt sti og husker med glede stisyklinga på flyktningeruta. Nå gleder jeg meg til å prøve meg på Rondanestien. Kommer meg på sykkelen og tar over tunet og ut gjennom grinda mot syd. Det stopper litt opp etter noen meter. Litt vel kupert her i begynnelsen, men det bedrer seg nok. Stien er smal og litt for dyp til å få pedalene rundt. Mye stein som stien snor seg rundt er det også. Det er en stund siden jeg forlot Oppsangen. Jeg kaver meg fram og er kommet til et punkt hvor det ikke er noen retur. Jeg beveger meg vestover som er på tvers av åsryggene. Det er noen steder så bratt at jeg nesten ikke greier å dytte sykkelen opp. Så ned på andre siden over myrsøkk og opp neste. Rondanestien fra Oppsangen til Malungen er 13 km lang og jeg innser at dette kommer til å bli slitsomt og ta tid. Jeg avtaler henting med kona, men aner ikke når jeg er ute skauen. Det beste jeg kan anslå er: Ikke stress og ikke kjør fort, dette tar tid. Det er ikke plass til både meg og sykkelen i den smale stien. Noen ganger bruker jeg stien, andre ganger er sykkelen der. Krysser en vei og ser skilt til Busvollsætra. Ikke fullt så mange åser å dytte opp og ned lengre, men mye blaut myr. Jeg er sliten, men er i hvertfall på rett sti. Kona og guttungen er på vei og de vil parkere ved Malungen og vente på meg der. Kommer ut på vei ved Busvollsætra og sykler en liten stubb før det er inn på ny sti og fortsette dyttinga. Kona ringer og sier de er kommet fram og at guttungen har begynt å gå meg i møte. Jeg ringer guttungen og forteller at jeg er på stien mot Busvollsætervadkoia. Ber ham holde seg på Rondanestien og ikke miste den. Vist vi begge holder oss på riktig sti vil vi møtes. Jeg gjør samtalen så kort jeg kan for jeg begynner å fryse med en gang jeg stopper. I ti-tiden begynner det å mørkne og hodelykta må på. Jeg er sulten og sliten og flere ganger vurderer jeg å legge igjen sykkelen. En helt idiotisk tanke siden det er den som frakter alt jeg trenger av mat og klær, ja alt jeg kan tenkes å få behov for. Alt unntatt vann, for det har jeg for lengst drukket opp. Tanken på at guttungen går meg i møte og ikke kan være langt unna gjør at jeg holder en viss stil. Håper virkelig vi er på samme sti. Det er skikkelig mørkt nå og jeg bakser meg videre i lyset fra lykta. Nå og da lar jeg lyskjeglen sveipe terrenget for å få litt oversikt. Syns med ett jeg hører noen rope. Jeg stopper opp og lytter, nei,,,, jo der kommer det igjen. Og så, ut av mørket og inn i lyset fra lykta kommer han. Hvordan han har funnet fram og holdt seg på riktig sti uten lys fatter jeg ikke. Klokka 23:30 møtes vi. Han har med seg 2 bananer og vann til meg. Fantastisk, det skal virkelig smake. Han overtar sykkelen og jeg ramler nesten over ende når jeg slipper den. Vel har den vært tung å dra på, men den har også vært noe å støe seg til. Den har på en måte vært med å holde meg på beina tross alt. De siste 6,5 kilometerne bakser han med sykkelen og jeg sjangler lettet etter. 01:30 er vi endelig nede til ventende kone og varm bil. 8 timer etter at jeg gikk av sykkelen der grusveien sluttet. Dagen har vært lang og hard, men nå kan jeg endelig sette meg ned, i baksetet, i en varm bil. Jeg bråvåkner av at de rusker i meg. Vi er på Essostasjonen på Skarnes. Stasjonen jeg forlot i går. Foran meg har jeg en varm bagett og en iskald cola. Og med dette avslutter jeg mitt friluftsår 2020 og ønsker alle på Fjellforum et riktig Godt Nytt (tur) år.