Vinnerliste

Kjøpte som mange andre et Ringstind Superlight 2 på messetilbud og tenker nå at det kanskje akkurat var verd den prisen. Vi hadde regn hele kvelden, natten og morgenen. Det var vått, både på innsiden og utsiden av både innertelt og yttertelt. Luftingen er som den er når det regner, men lå under trær på en liten høyde i trekk ved kysten. Ikke ekstra bunnduk, bakken besto stort sett av barnåler. 1,5 personer i teltet. Takhøyden er for lav til å sitte helt oppreist uten underlag for meg på litt over 180cm. Teltet er med andre ord lavt. Ikke så uventet, men man burde gjerne klare å få det 5-10cm høyere under taket så det passer en gjennomsnittlig kar? Dørene har av uante grunner heller ikke glidelås som kan åpnes i begge ender, noe som er plagsomt når man vil lufte litt samtidig som kaffevannet kokes. Ellers er teltet langt innvendig med plass til ting og tang, og så har man godt med plass til å fyre opp en Trangia i ytterteltet uten at hele sulamitten tar fyr. Neste tur håper jeg på litt vind så jeg får testet hvorvidt det tåler denslags.

Sol, snø, sludd, hagel og en ny topp. Det er en stund siden jeg bestemte meg for å legge turen opp om Bursfjellet. Det har liksom aldri blitt anledning til å ta den turen. På et eller annet tidspunkt må det bli noe av denne toppturen. En grunn til at jeg har latt være å gå til denne toppe, er at det står 3 kilometer oppi Jærbuskaret, og at aldri har besøkt parkeringsplassen ved Eikeland skole, og vet ikke noe om veien mot toppen der i fra. 6 kilometer i tillegg til 7 kilometer rundt Bjødnali fra Sælandsskogen, virket langt da jeg sjekket turen på kartet. Etter hvert fant jeg en sti fra Engjamyra til «Den søta hålå» og den flotte marka. På kartet så det ut som om det «bare» ville være litt over en kilometer til toppen. Det viste seg å være nesten to. Det måtte være mulig å ta til toppen av Bursfjellet fra Engjamyra. Yr var ganske optimistisk når det gjaldt været. De mente det ville bli opphold og noe sol. Litt vind, men ikke for mye, var også med i varselet. La oss si at de fikk rett – en liten stund. Det var været som gjorde mye av turen spesiell. På en vanlig ukedag er det ikke ofte mye folk på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Denne gangen var det bare et par biler utenom min – og ingen folk. På vei innover skogen fikk jeg den første overraskelsen denne dagen. Det kom hagel, så det ble hvitt på bakken. Like etter skinte sola, før den ganske kjapt forsvant bak skyene. Det er mulig å komme opp til Bjødnali over Håfjellet eller opp Urdådalen. Jeg, og sammen med broderen velger oftest å gå over Håfjell, denne gangen ble det opp den gode stien i Urdådalen. Noe som var en flott tur, med bjørker som så vidt hadde fått grønne blader, elva som bruste på siden av stien, og småfugler som hadde det travelt. Det ble også en liten tur opp til Bjødnali, før jeg fortsatte mot Engjavatnet og rundt dette. Heldigvis var høylandsfeet ute på jordet ved «Skogen», så jeg slapp å ta hensyn til dyra. Litt opp av Engjanemyra, tok jeg opp den lille dalen mot «den søta hålå» en flott slette under Bursfjellet. Fra denne sletta går det god traktorvei omtrent helt opp mot toppen av Bursfjellet. Stedvis ganske bratt bakker, men helt grei å gå – bortsett fra at kondisen blir satt på prøve. De siste 5-600 meterne mot toppen var på god sti, men her var det noen ganske bratte kneiker, hvor jeg uten problemer kom greit opp. Hele turen fra sletta under toppen og opp var merket med «fyrstikker» og det var helt uproblematisk å finne fram. Det var bare å følge sti og vei. På toppen fik jeg igjen dårlig vær. Det ble skikkelig vinter med snø på bakken og vind så det holdt. Det ble ikke noe langt opphold øverst. Bakken ned var grei, og nede på sletta igjen gikk jeg litt lengre enn der jeg kom opp og tok en vei tilbake til den vanlige traktorveien. Av alle ting, så møtte jeg først en kar da jeg gikk nedover bakken fra toppen, og i tillegg kom det et par i mot da jeg kom ned på slette. Resten av turen hadde gått uten å se folk i det hele tatt. Bursfjellet må være et populært turmål. Resten av turen ble som vanlig på en tur fra Sælandsskogen. Ned bakken fra Jærbuskaret, videre langs ånå til skogen og tilbake til bilen. Det hadde vært en innholdsrik tur værmessig, og en turtopp å kunne gå til er også bra. Tilsammen ble det ikke mer enn 12 kilometer, og jeg gikk turen på tre og en halv time. En flott tur i flott vær, sånn inne i mellom.

Lurte samboer med på telttur. Kort tur der comfort sto i fokus, nå har hu vært med sommer og høst men ikke vinterstid. Meget fornøyd med å lurt henne med på dette 😂Telt slåes opp, var litt snøfokk å guffent en vending. Ble vindstille til natten.Kjøkkentjeneste, steker bacon til hamburger.Kokken i aksjon,fruen har pyntet med insta-vennlige lys.Litt kos må man unne seg.Glemte selvsagt korktrekkeren, gamle tjuvtriks kommer godt med.Her fylles Nalgene-varmeflasker for harde livet. Å fryse på første vintertur var ikke aktuelt😅Frokost på liggeunderlaget.Peldyret Faun tar seg en hvil mens pulker pakkes å camp rives.Snø fjernes av elefantørene.

OT men nemner det likevel: strålinga oppi der ved godt vêr kan bli absurd, og taper du ein del veske i utgangspunktet kan det vere ein liten idé å ta med nokre slike gluko/veskebalanse tablettar frå Apoteket. Har god erfaring med at det hjelper folk dersom dei sveittar mykje og blir uvel av varme.

Takk for gode innspill @Marius Engelsen! Ser at Helium-sekken får fantastiske reviews. Har prøvd den tidligere og opplever at den passer godt til ryggen min. Takk for bekreftelse at skiene sitter godt, det er viktig på turen opp. Jeg er nesten avhengig av vannreservoar - svetter som en gris selv i god form, og da må væsken erstattes. Har isolasjonssett til Osprey-reservoarene mine, og de funker suverent ned i relativt mange minus. Når det gjelder vekt, så klarte jeg å gjennomføre MASSIV med 7.6kg total vekt, uten noe kompromiss med komfort, men med god planlegging og passet på at alt som var med ble brukt og gjerne kunne brukes til flere ting. Ble derfor utfordret om jeg kunne gjøre noe tilsvarende på Josten, og da er det jo vanskelig å si nei til det. Dog uten å ofre hverken sikkerhet eller komfort nevneverdig. Skal til og med ha med min lille Exped powerbank/pumpe til underlaget, og en god, varm sovepose for å nevne noe. Er jo også litt bevisst på at alt jeg bærer både skal bæres opp på breen ved Fåbergstølen og ikke minst sitte på ryggen mens jeg skal komme meg ned til Flatbrehytta. Da er tung sekk med høyt tyngdepunkt lite gunstig 🙂 Ellers ser forholdene veldig gode ut de kommende ukene - ligger an til å bli en fantastisk tur. Jeg går uken før deg, så sender en kort rapport her når jeg kommer frem.

På denne filmen bruker de dette teltet:

Har gått til lauvlia både fra snorestad (via skårlandskula da man kunne parkere innerst i traktorveien) og også din rute via bjødnalia og ristøl (sånn ca - forsøkt et par alternative veier ned fra gjerdeklyveren på ristølfjellet) og da gått tilbake via skogen - fine turer😊 og de siste går jeg nok flere ganger. Men sist? Jeg hadde pause på lauvlia kom et par som hadde gått opp en annen vei og det er den jeg har på programmet å finne; Når en tar av veien fra bjødnalia mot skogen er det en gjerdeklyver ‘mellom vannene’ og de hadde gått opp der - stien var umerket og ikke så lett å se men skal altså være der.. så er høyt på lista mi å finne den😊 håper jo bare ikke det er noen gjerder som er umulige der (Tegnet inn rød strek - er ikke akkurat der stien går men et eller annet sted i det området.

(Jeg la inn en kommentar på ditt innlegg...) Jeg skal forøke å legge ut kart med rute, men når jeg går vanlig merket sti, blir det litt "overkill". Jeg har sett på dine ruter, og vil nok se hva som er mulig å gå av turer ut fra Eikeland, men nå er det snart sesong for turer inne i heia - forhåpentligvis.

Den enkleste turen til Lauvlia går fra Snorestad (omttrent fra der du tar av veien til Tjårland for å gå til Ulvarudlå), men det er en lang og kjedelig tur på traktorvei - frem og tilbake. Det er en sti (merket og med skilt) fra Skogen ved Engjavatnet og opp til Dabelen og videre ned til Lauvlia. (mindre enn to lilometer fra Skogen). Som du kan se på min blogg, så pleier jeg å ta turen fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali over til Ristøl og videre over myra til Lauvlia, og ned til Skogen og tilbake til Sælandsskogen. En virkelig flott rundtur, men det går lett over tre timer.

Siste dag i april. Var på jakt etter ‘ny’ tur. Så ble litt jobbing med ut appen på morgenen. Fant turer både på ytre og indre Lima ved Ålgård. Valgte indre Lima. Viste seg å være en knallfin tur med både traktorveier og skogstierog litt klassisk hei med myr etc. og en bratt nedstigning.. (bare meg som sliter med både balanse og vonde knær) før siste bit på asfalt (kunne parkert der jeg kom ned og tatt asfalten først). Veldig fin tur som jeg nok vil gå igjen (kanskje og forsøke motsatt vei - men ganske heftig stigning i starten da?)

Hadde et par turer til til lye og Njåfjellet før det nå er lagt bort for året siden jeg regner med at veier og stier nå er overtatt av kyr og kalver . Ble så en ny strandtur for å få mest mulig skritt (sele bore Hellestø - nesten 15 km - ganske tungt i sand..). Og noen turer i lokalområdet i Stavanger; Stokkavannet, hålandsvann, hjemmefra til ullandshaug og hjemmefra rundt Stokkavannet - de siste turene noe jeg ikke hadde tenkt tanken på før men som viste seg å gå helt greit..

Oslo's nære mark skal ikke undervurderes Østmarka er et sted man fint kan bruke noen dager i. Eksempel er på rundtur. OK kollektivmuligheter for startpunkter er buss til Krokhol, eller buss til Lørenskog stasjon og haie en taxi inn til Losby til en liten krone (irriterende at det ikke går buss inn dit...) Du kan gå "alle veier" ut av marka for å finne kollektivmuligheter hjem igjen. Det finnes flere DNT-hytter i området. Kommer du fra Losby ligger Røyrivannskoia eller Stallen (samme plass, to hytter) perfekt til. Kanskje dermed Bøvelstad eller Øvresaga for natt nr. 2 f.eks. Å gå en liten tur innom Østmarka Naturreservat sonen, gjerne litt utenom stiene kan anbefales. Mye fin og gammel skog! https://www.dntoslo.no/dnt-hytter-i-ostmarka/

Dei trakkar framleis skispor på Sjusjøen så vidt eg fekk med meg andre dagen, og her på Rena har eg ein halvmeter snø i hagen. Skal i dag på skitur frå Skramstadseter eller Åstdalen, så Ringsakerfjellet til fots trur eg blir strevsamt 😅 Trur du må vende nasen lenger sør i landet eller heilt ut mot kysten om du skal finne fotføre.

Løypenettet i Ringsakerfjellet har ikke vært kjørt etter påske. Du kan følge med på snømengden her, Stenfjellhytta 745 moh. Forklaring til "målepinnen" står lenger ned på siden. Men snøen vil nok være ganske råtten på tiden du skal på tur.

Hei, jeg har en kneskade selv. Min løsning på nøyaktig dette problemet har vert Packraft. Hvis du feks har med deg en Anfibio Rebel 2k Packraft (2kg) + Åre + Redningsvest så kan totalvekten havne under 3.5 kg. Det gir deg muligheten til å komme deg raskt til mange steder hvor man skjelden møter folk. Da kan du for eksempel gå en time, komme til et vann, ta ut packraften, padle en time, pakke den ned, gå en time, komme til et nytt vann, padle en time. Du har også muligheten til å feste packraften til sekken slik at det å gå inn og ut av packraft blir så enkelt som å ta av og på en ryggsekk. (I stedet for å pakke den sammen) Packraft gir deg muligheten til å ta turer og ruter som andre ikke tar, og noen av mine favoritt turer med packraft er turer som det gjerne tar 3 timer å gå, men jeg kan komme meg til samme sted med packraft i løpet av 60-90 minutter. Samt at all tid i packraft er tid man ikke belaster kneet.

Etter gode tips her har vi bestemt oss for å teste Big Agnes 3-personers. Vi har foreløpig bare slått det opp i stua for å se hvordan det så ut, og det viste seg å være diger plass innvending. Følte vi nesten måtte rope til hverandre. Dette er noe helt annet enn fjellteltet som vi virkelig har trivdes i, så vi er spent på å teste det på tur. Vi kommer mulig til å savne stabiliteten og det at fjellteltet vårt var veldig lunt og trygt, men Big Agnes teltet kommer jeg enkelt ut og inn av, og det er fin plass til å få lagt fra seg rullestol i forteltet. Det blir luksus å dra på singeltur i dette teltet, men å sove 3 personer i det virker ikke trivelig.

Som et dårlig alternativ. Jeg har laget kart på norgeskart.no, som jeg har lagret som pdf. Disse har jeg så lastet inn på kindle'n min. Fungerer greit til kartstudier, med følgende forbehold: - Kindle (min versjon) har ikke farger, så det blir svart/hvitt - Det blir som et bilde man ikke kan tegne på, kun se (kontra ekte kart) - den er treig til å laste når man flytter seg rundt i kartet Her er et eksempel fra Nordmarka i Oslo, 1:

👍Swix som du lenker til har 88 grader for sidekant,og det er for folk flest og til allround fjellski. Da har du en egg som biter, men som ikke er for aggressiv og blir slitt fort. For ski med lite innsving kan du eventuelt sløve kanten litt 10-15 cm foran og bak, så skia blir lettere å svinge/ploge. Ellers har du basevinkel på rundt 1 grad, men tipper det for Åsnes gir mindre mening, da stålkanten er litt såså der fra fabrikk .. og gir mest mening på hardt underlag.

Eg har eit slikt, funkar heilt flott. Treng ein meir omfattande slip ein gong i ny og ne er det nok like lønt å levere som å kjøpe utstyr, med mindre ein har ein særdeles omfattande bruk eller lev av å stå på ski på eit vis som gjer vinkel på stålkant avgjerdande. Til vanleg bruk for vanlege folk meinar eg bestemt detta held på det jamne.

Både Bjørndalfjellet, Skjørestadfjellet og Dalsnuten på en dag. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg første gang gikk til toppen av Bjørndalsfjellet og ned igjen til bilen. Den lille utflukten var et resultat av vonde achilleser. Etter det har turen til Bjørndalsfjellet og videre, blitt en standardtur. Den har blitt mer vanlig enn turen rundt Lifjellet. Når ble turen ganske fort utvidet til også å ta med Fjogstadnuten, og etter hvert også Mattisrudlå. De to siste årene har det blitt vanlig å gå opp Dalsnuten i tillegg. Noe som gjør turen – omtrent - like lang som turen rundt Li. Tidligere i år fant jeg på å ta over til Resasteinen og videre opp Skjørestadfjellet, før jeg tok ned om Skaret og tilbake til Revholstjørn og Gramstad. Det gjorde turen til en nesten tre-timers tur, med en god del høydemeter. Jeg mente dette lett kunne bli en ny «standard»tur, og det var på tide å ta en ny runde. Jeg pakket sekken og dro til Gramstad. Selv om det var søndag, var det langt mindre biler og folk på Gramsad enn jeg hadde ventet. Det så ut som om det var mindre folk på tur denne dagen enn lørdag. Godværet hadde tatt slutt. Det var en grå og litt trist dag, og temperaturen hadde sunket, slik at det også var kaldt. Det ble ingen tur i kortbukse og ullbluse denne dagen. Som vanlig tok jeg opp veien og stien mot Bjørndalsfjellet, men inn Bjørndalsmyra og opp mot Mattisrudlå først. Til å være søndag, var det ganske ensomt. Oppe på Mattisrudlå fant jeg det første lille røde flagget, som markerte ruta for ultraløpet. Det viste vei mot Bjørndalsfjellet, men tok av nede i bakken mot veien, og dukket ikke opp igjen før jeg var på vei oppover mot Fjogstadnuten. Da jeg tok mot Resasteinen, forsvant flaggene, og de var ikke tilbake før jeg kom til østsiden av Skjørestadfjellet. Som vanlig gikk det ikke fort opp bakkene, men etter å ha klatret opp mot Resasteinen noen ganger i det siste, så har den bakken blitt mye enklere å komme opp. Nedover mot Skaret, hadde jeg igjen følge av røde små flagg. Nede ved Restene av garden, tok jeg opp bakken og mot Sørdalsbakken og stidelet der. Det er ikke merket sti ned til stien mellom Dalsnuten og Resasteinen, men greit å finne fram. Rett før stidelet, satt det en mann og kikket mot Fjogstad og lurte på om det var mulig å komme over myra. Der har jeg gått et par ganger, og kunne fortelle at det gikk en sti fra myrkanten til veien. På vei mot Revholstjern kunne jeg se Dalsnuten foran meg. Skulle jeg prøve meg på den toppen denne gangen. Jeg var langt fra sikker på om det ville være lurt. Det hadde alt vært noen bakker både opp og ned. Det ble til at jeg tok med Dalsnuten også. Det gjorde turen til en ganske tung og lang tur på omtrent 12 kilometer og det tok meg tre og en halv time. Tilbake ved bilen, kunne jeg kjenne at det hadde vært mange timer på tur. Likevel var jeg overrasket over hvor lett det egentlig hadde gått. Bakkene gikk sent, men jeg hadde tross alt vært innom fem topper. En flott tur, men jeg er ikke sikker på om Dalsnuten blir tatt med hver gang jeg tar ut på denne rundturen.

Jobbefaring i Sjunkhatten nasjonalpark i regn og lavt skydekke! 😬 I Sjunkhatten nasjonalpark står det flere plantefelt med gran. Disse fortrenger naturlig vegetasjon. Derfor har vi over flere år restaurert naturen i nasjonalparken ved å fjerne plantet gran. I vinter har Salten skogservice fjernet gran fra to av de gjenværende feltene. Dagens befaring var for å se over arbeidet, og for å få oversikt over hvor mye som gjenstår. Vi snakket også om hvordan stiene i området må ryddes før "sommerinnrykket", og at vi må være forberedt på reaksjoner som "hogst i nasjonalpark?!". Da dette kan virke svært spesielt for mange besøkende. Vi gikk hovedsaklig på ski, men føret var trått og seigt. Runden på 1,5 mil merkes godt i føttene i kveld. På hogstflatene gikk vi på føttene. Denne grana fikk akkurat oppleve å bli 60 år. Veldig mange av granplantefeltene her i området ble plantet på 60-tallet, da landet skulle gjenreises etter krigen og det var skrikende behov for tømmer. Fremdeles er det behov, men dagens driftmetoder er ikke skapt for granfelt 6 km fra bilvei. Det er rett og slett usannsynlig lite lønnsomt, og hadde ikke disse feltene stått inne i en nasjonalpark, ville de blitt stående til evig tid.

Du får veldig lette og forholdsvis rimelige telt fra Naturehike og 3FUL som er av god nok kvalitet og har lav vekt. Når det gjelder soveposer er det lurt å følge med på salg, en del dunposer fra for eksempel Marmot har kommet til en veldig gunstig pris i det siste. Addnature har en Xeon til 3000kr, som er en hyggelig pris. Helsport Superlight Winter Lady eller hva nå enn den heter selger Helsport på salg til 3200kr. Begge har gåsedun av høy kvalitet. Det eneste man egentlig trenger putte penger i er en god sovepose, resten får man bra og billig.

Ikke akkurat pakking, men et generelt nybegynnertips: jeg anbefaler deg å prøve alt utstyret et par ganger før du drar på tur. Sett opp og ta ned telt/hengekøye et par ganger, lag deg noen måltider på brenner/stormkjøkken (hvis du skal ha noe slikt). Det er så greit å ha prøvd disse tingene før du sitter der ute i regnvær og vind som kom overraskende på. Jeg liker godt å ha med noen croccs/lette joggesko hengende på sekken. De er lette, kan brukes på føttene om du skal krysse bekker med skarpe steiner (regner med du ikke skal vade store elver), og er digg å ha i leir når man skal en snartur ut av teltet, fremfor å snøre på seg fjellsko. Jeg har alltid med ullundertøy i sekken, selv på korte overnattingsturer. Det er så kjekt å kunne dra frem om du skulle bli kald i løpet av kvelden / natta. Om sommeren går jeg for det meste i skjorte og tynn bukse. Shorts hvis terrenget tilsier det, men man kan bli nokså oppskrapet på leggene hvis det er mye tjerr og busk.

Åhh Tusen takk for gode råd !!! Når man er ferskis er det ikke snakk om lange turer, men kortere turer i skogen. Må jo starte et sted, å lære etterhvert!! Så lette turer vår/ sommer/ høst og mest kos ved telt/ hengekøye🤗

Normalt kvasse stålkantar skal holde.

De fleste tomanns telt beregnet på sommerbruk har plass nok for to personer, men det som er en fordel er hvis du kan legge to ryggsekker i forteltet uten å måtte krabbe over sekkene når du skal inn og ut av teltet. Det kan også være en fordel om forteltet kan åpnes på begge sider, men det er ikke avgjørende. Det er også bra hvis teltduken på ytterteltet går godt ned mot bakken. Ellers kan du risikere at det blåser inn under duken og det kan bli ganske kaldt å ligge i den trekken hele natten. Et telt som skal bæres bør ikke veie mer enn ca. en kilo per person. Dvs. at et tomanns telt ikke bør veie mer enn 2 kilo. Det er også en fordel med god ventilasjon slik at det ikke blir fullt med kondens på innsiden av ytterduken som regner ned over deg og bagasjen hvis du kommer borti duken. Jeg er litt svak for tunnel telt siden de ofte har god plass både i forteltet og i sovedelen av teltet. Et minus med disse teltene er at de enten har høy vekt eller høy pris. Hvis du skal bruke teltet om vinteren så bør du beregne teltstørrelse med plass til en person mer enn de som skal sove i teltet. Da er det også en fordel om teltet har "stormmatter" slik at du får tettet godt langs teltets underside. Det er også en fordel om teltet har så stort fortelt at du kan grave en kuldegrop stor nok til at du kan stå i den og kle av og på deg. Men dette er ikke avgjørende, bare et pluss. Men de fleste telt fungerer bra. Det kommer helt an på ambisjonsnivået ditt og hvor mye komfort du krever. Jeg har flere telt, men det er stort sett bare et av dem som fungerer bra under alle forhold, og det ble kjøpt fra Ellos for snart 30 år siden. Bilde: 1 - Hjemmesydd telt fra ca. 1950, tilpasset to voksne og et barn på sykkeltur i Danmark. 2 - Telt fra Ellos brukt på vinterkurs for ca. 20 år siden.

Med mange års erfaring og mange par med ALFA Walk King gikk jeg høsten 2019 til anskaffelse av ALFA Impact. Disse ble tatt i bruk i november 2019. Walk King holdt normalt i 12-15 måneder, og jeg regnet med at ALFA Impact - muligens - ville holde i 18 måneder. Nå har jeg også kjøpt - og brukt - lettere og lavere sko i denne perioden, mens jeg tidligere utelukkende brukte ALFA Walk King. Til gjengjeld har jeg gått mye mer på tur enn før. Som pensjonist er det mulig å gå tur omtrent hver dag. Jeg prøver å ta en "hviledag" i uka.... Uansett vil jeg anta et mine "nye" ALFA Impact er brukt minst tilsvarende et års "normal" bruk. Hva er så statur for mine "nye" ALFA Impact. Først og fremst - de er fortsatt tette, og det skyldes ikke at de blir pusset og vedlikeholdt etter hver bruk. (Jeg har likevel pusset disse skoene mer enn hva jeg pusset og vedlikeholdt ALFA Walk King skoene.) Der nest: de er fortsatt bedre på glatt vått fjell enn Walk King noen gang var. De ser fortsatt bra ut, med hele sømmer, og uten store skader i læret, men de ser ikke "nye" ut. Sålen ser etter hvert halvslitt ut, Det er mulig å se at de er litt slitt, men fortsatt er det et bra "mønster". Skoene er bra inngått - brukte. Walk King ville være betydelig mer "slitt" etter så pass lang bruk. Jeg hadde trodd jeg måtte fikse/reparere et eller annet på skoene etter omtrent 18 måneder. Dette tror jeg ikke blir nødvendig før etter nye 5-6 måneder, om jeg bruker se like mye fremover.

Jeg har både Fenix og inReach mini, og har tidligere brukt dem sammenkoblet. Det er som Skogens Stønn skriver riktig at idéen er at man kan aktivere SOS fra klokken dersom inReach f.eks henger på sekken og man ramler nedi en bresprekk e.l. Samtidig er det også nyttig å få varsel på klokken når man mottar en melding. Det jeg imidlertid savner VELDIG, og har åpnet flere support-tickets til Garmin på, er hvorfor i all verden Fenix-klokkenes fall-alarm ikke kobles til inReach når den er parret og tilgjengelig. Hvis man tryner med de fleste Garmin-klokker sender den via mobiltelefonen et varsel til forhåndsdefinerte pårørende at det har vært en "Incident", og legger ved posisjonen. At denne funksjonen ikke er programmert til å bruke inReach når den er tilgjengelig er rett og slett så dårlig av Garmin at jeg ikke finner ord. Jo lenger jeg er fra folk, jo mer trenger jeg funksjonen.. Et annet irritasjonsmoment med å parre inReach og klokke er at det er en super måte å tømme klokkebatteriet på rekordtid så fort man skrur av inReachen. Da fortsetter klokken å søke, litt på samme måte som en mobiltelefon søker basestasjon mer og mer aktivt når den mister dekning, og hvis man ikke husker å gå inn på klokkens innstillinger og deaktivere inReachen fullstendig så vil batteriet tømmes raskt. Jeg har derfor sluttet å ha dem sammenkoblet unntatt i spesielle tilfeller.

Bære for flere personer krever sin plass. Det er bedre å bære en 100-liter med god plass, enn en fullstappet 85-liter som må tømmes og pakkes om hver gang en ting skal ut.

Nei, sorry...feil, dette har du tydeligvis ikke greie på. Laster du opp et bilde på nettet må du nesten ta som en selvfølge at bildet kan bli brukt av andre eller i forskjellige situasjoner, men du eier fult og helt rettighetene til det bildet og kan kreve seriøse aktører for bruk/misbruk av materialet.

Det er et bra initiativ. Men: Alle kan sende inn egne friluftsfilmer som blir vurdert for visning, men i vilkårene står det at Naturkanal1 har rett til å videreselge den eller deler av den! Det er ganske hårreisende betingelser, og det er ikke en gang sikkert det er lovlig siden fotografen alltid og uansett har opphavsrett og eiendomsrett til filmen/bildene. Så en fotograf som laster opp en skikkelig god og unik naturfilm til Naturkanal1 (uten å få betalt for det) kan risikere at filmen blir solgt for store beløp til f.eks., utenlandske mediehus, uten at fotografen får noe igjen for det.

Som Fumigatus er inne på så er stifter en god løsning. Det rette navnet er agraffer og en bruker en spesiell stiftemaskin for å sette dem og en egen liten tang for å fjerne dem. Raskt, enkelt og smertefritt å stifte igjen et sår og like raskt enkelt og smertefritt å fjerne stiftene en ukes tid eller så senere. Jeg har brukt dette på hundene ved behov, men heldigvis bare hjemme og aldri på tur. I et knipetak klarer du å stifte såret med kun én hånd. Stiftemaskinen Tang for å fjerne agraffene.

Nå må dere lese det jeg skriver, da. Jeg siterer meg selv: Ikke pokker om jeg drasser med meg hele denne lista på tur. Poenget var mer å utveksle ideer / erfaringer om hva som har vist seg som nyttig på tur. Mvh Martin