Vinnerliste

Etter gode tips her har vi bestemt oss for å teste Big Agnes 3-personers. Vi har foreløpig bare slått det opp i stua for å se hvordan det så ut, og det viste seg å være diger plass innvending. Følte vi nesten måtte rope til hverandre. Dette er noe helt annet enn fjellteltet som vi virkelig har trivdes i, så vi er spent på å teste det på tur. Vi kommer mulig til å savne stabiliteten og det at fjellteltet vårt var veldig lunt og trygt, men Big Agnes teltet kommer jeg enkelt ut og inn av, og det er fin plass til å få lagt fra seg rullestol i forteltet. Det blir luksus å dra på singeltur i dette teltet, men å sove 3 personer i det virker ikke trivelig.

Klassisk rødsprit stormkjøkken fra Trangia. Bildet er fra en tur til Tonekollen.

Sol, snø, sludd, hagel og en ny topp. Det er en stund siden jeg bestemte meg for å legge turen opp om Bursfjellet. Det har liksom aldri blitt anledning til å ta den turen. På et eller annet tidspunkt må det bli noe av denne toppturen. En grunn til at jeg har latt være å gå til denne toppe, er at det står 3 kilometer oppi Jærbuskaret, og at aldri har besøkt parkeringsplassen ved Eikeland skole, og vet ikke noe om veien mot toppen der i fra. 6 kilometer i tillegg til 7 kilometer rundt Bjødnali fra Sælandsskogen, virket langt da jeg sjekket turen på kartet. Etter hvert fant jeg en sti fra Engjamyra til «Den søta hålå» og den flotte marka. På kartet så det ut som om det «bare» ville være litt over en kilometer til toppen. Det viste seg å være nesten to. Det måtte være mulig å ta til toppen av Bursfjellet fra Engjamyra. Yr var ganske optimistisk når det gjaldt været. De mente det ville bli opphold og noe sol. Litt vind, men ikke for mye, var også med i varselet. La oss si at de fikk rett – en liten stund. Det var været som gjorde mye av turen spesiell. På en vanlig ukedag er det ikke ofte mye folk på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Denne gangen var det bare et par biler utenom min – og ingen folk. På vei innover skogen fikk jeg den første overraskelsen denne dagen. Det kom hagel, så det ble hvitt på bakken. Like etter skinte sola, før den ganske kjapt forsvant bak skyene. Det er mulig å komme opp til Bjødnali over Håfjellet eller opp Urdådalen. Jeg, og sammen med broderen velger oftest å gå over Håfjell, denne gangen ble det opp den gode stien i Urdådalen. Noe som var en flott tur, med bjørker som så vidt hadde fått grønne blader, elva som bruste på siden av stien, og småfugler som hadde det travelt. Det ble også en liten tur opp til Bjødnali, før jeg fortsatte mot Engjavatnet og rundt dette. Heldigvis var høylandsfeet ute på jordet ved «Skogen», så jeg slapp å ta hensyn til dyra. Litt opp av Engjanemyra, tok jeg opp den lille dalen mot «den søta hålå» en flott slette under Bursfjellet. Fra denne sletta går det god traktorvei omtrent helt opp mot toppen av Bursfjellet. Stedvis ganske bratt bakker, men helt grei å gå – bortsett fra at kondisen blir satt på prøve. De siste 5-600 meterne mot toppen var på god sti, men her var det noen ganske bratte kneiker, hvor jeg uten problemer kom greit opp. Hele turen fra sletta under toppen og opp var merket med «fyrstikker» og det var helt uproblematisk å finne fram. Det var bare å følge sti og vei. På toppen fik jeg igjen dårlig vær. Det ble skikkelig vinter med snø på bakken og vind så det holdt. Det ble ikke noe langt opphold øverst. Bakken ned var grei, og nede på sletta igjen gikk jeg litt lengre enn der jeg kom opp og tok en vei tilbake til den vanlige traktorveien. Av alle ting, så møtte jeg først en kar da jeg gikk nedover bakken fra toppen, og i tillegg kom det et par i mot da jeg kom ned på slette. Resten av turen hadde gått uten å se folk i det hele tatt. Bursfjellet må være et populært turmål. Resten av turen ble som vanlig på en tur fra Sælandsskogen. Ned bakken fra Jærbuskaret, videre langs ånå til skogen og tilbake til bilen. Det hadde vært en innholdsrik tur værmessig, og en turtopp å kunne gå til er også bra. Tilsammen ble det ikke mer enn 12 kilometer, og jeg gikk turen på tre og en halv time. En flott tur i flott vær, sånn inne i mellom.

Takker! Nettopp dette med partiene uten snø som stresser litt, og da er den pulken noe herk. Har 5 mnd på meg i alt, og er greit forberedt på at turen kan ta vesentlig lengere tid enn nå planlagt. Spesielt det at vi har nattefrost så langt meldingen på Yr rekker som gjør at jeg og holder knapp på ski og sekk.

Jeg tipper det vil bli en del partier med god snø, noe råtten snø og områder uten snø, samt friske bekker og elver, for ikke snakke om utrygge innsjøer og vatn. For en slik tur ville jeg ha pakket i sekk og gått med ski. Det er jo fort gjort å smette skiene av og på sekken etter behov. Jeg var på Finse 15. mai i fjor, da var det full vinter der og rimelig snøfattig nede ved Ustevatnet, men mulig å gå på ski. På Geilo var det helt bart. Jeg kjørte over Haukelifjell omtrent på samme tid året før og da var det relativt bart oppetter fjellsidene ved Haukeliseter. Det er et godt stykke du har tenkt å gå på to uker i en årstid hvor fremdriften kan være svært variert... men det er jo bare å gå ned til nærmeste tog- eller busstasjon hvis det blir travelt.

Takk for tips! Jeg har Garmin inreach så kan få ut meldinger. Jeg tenker korteste vei inn. Har en 10 åring som hater å gå, og faren elsker eventyr 😅 Men også muligheten for å variere med andre innfallsporter enn over fjellet fra øst.

Jeg har meldt meg som «testkanin» er jo betatester på noen andre programmer innen friluft også. Ser jo at AI i en del tilfeller gir forbausende rett svar, litt som en god elev på ungdomsskole/gymnas - men som trolig bare har lest om emne og ikke har praksis innen feltet. Du får svar etter det du spør om, men spør du etter en lett gassbrenner får du svar på det. Dette gjelder både Google, AI eller for den slags skyld en ekspeditør med lang kø. Du går ut en lett gassbrenner. Men spørsmål som skal avdekke hva du skal bruke brenneren til, de kommer normalt ikke. Skal du bare koke kaffe, lage real ? eller skal du steike pannekaker og lage tomatsuppe? Da glipper viktig info, vindskjerming etc. totalvekt for systemet og om det er egnet. På telt feks, velger de fleste å gå opp en størrelse slik at 2 personer bruker et 3-manns telt, ved vinterbruk er det jo en del som bruker 3 manns telt som solotelt. Midt opp i det hele er mulighet til å kjøpe brukt/leie/låne på BUA/Pinsj og redusert forbruk/klimaavtrykk viktig. Klassikeren i en del tilfeller er å kjøpe noe billig, og det er for dårlig kvalitet/funksjon. Så kjøper de noe litt bedre, og ender til slutt opp med å kjøpe noe av god kvalitet som varer i årevis. Så den kunnskapen de medlemmene har lagt inn i Fjellforum - den er og blir unik. Du får kontrollspørsmål, og valg. Spesielt telt er jo bare masse kompromiss, og sikkert noe av det vanskeligste. Er vel en grunn til at mange har mer enn et telt… Så blir spennende å følge utvikling innen AI feltet. Men slik det er nå, er det ikke noe referanser etc slik at du kan sjekke ut hvor troverdig kilden til infoen kommer fra. Vi vet jo at i tillegg har mange produsenter en tendens til at feks oppgitte data går i positiv retning for salg (teltet er tyngre når det blir målt, måla er oppgitt slik at de virker større enn det er, og plugger og barduner blir flyttet over i utstyrposen, for at minimumsvekta skal gå ned). Krevende å få tak i riktig info selv for oss nerder. På andre siden, hvor nære må AI treffe for at vi syns svaret er bra nok?

Hei, jeg har en kneskade selv. Min løsning på nøyaktig dette problemet har vert Packraft. Hvis du feks har med deg en Anfibio Rebel 2k Packraft (2kg) + Åre + Redningsvest så kan totalvekten havne under 3.5 kg. Det gir deg muligheten til å komme deg raskt til mange steder hvor man skjelden møter folk. Da kan du for eksempel gå en time, komme til et vann, ta ut packraften, padle en time, pakke den ned, gå en time, komme til et nytt vann, padle en time. Du har også muligheten til å feste packraften til sekken slik at det å gå inn og ut av packraft blir så enkelt som å ta av og på en ryggsekk. (I stedet for å pakke den sammen) Packraft gir deg muligheten til å ta turer og ruter som andre ikke tar, og noen av mine favoritt turer med packraft er turer som det gjerne tar 3 timer å gå, men jeg kan komme meg til samme sted med packraft i løpet av 60-90 minutter. Samt at all tid i packraft er tid man ikke belaster kneet.

Använd Neopren skydd eller tunnare skydd de hjälper om du ej har tex lösa broskbitar eller långt gången Artros. Gå till Fysio och få ett träningsprogram det blir mkt bättre med daglig tränig på någon månad, samt minska på vikten på packningen.Ska gå att komma ner mot 15 kg för 4 d inkl fiske utr. Kommer ej ihåg namnet nu men mellan Dyranut och Sandhaug lite före en större bro fanns det bilväg med en större parkering och fiskevatten nära leden.

Jomfruturen med stillebrenneren.

Som et dårlig alternativ. Jeg har laget kart på norgeskart.no, som jeg har lagret som pdf. Disse har jeg så lastet inn på kindle'n min. Fungerer greit til kartstudier, med følgende forbehold: - Kindle (min versjon) har ikke farger, så det blir svart/hvitt - Det blir som et bilde man ikke kan tegne på, kun se (kontra ekte kart) - den er treig til å laste når man flytter seg rundt i kartet Her er et eksempel fra Nordmarka i Oslo, 1:

Det er veldig enkelt å eksportere fra caltopo til Garmin-dingser. Det er en egen "export"-knapp oppe til venstre på nettsiden, man kan da velge hvilket format man vil eksportere i, vanligvis brukes .gpx til Garmin. Man plugger så Garmin-devicen inn i PC'en, og drar .gpx-fila til mappen som heter "new files" (Internal Storage\GARMIN\NewFiles). Og vipps, så er alt på plass, ruter, stedsmarkører og alt. Jeg mener å huske det er samme prosedyre på inReach og på GPS-klokka. Et tips er å dele inn ruta i passe lange etapper før eksport, jeg brukte typisk 50-80km, og så nummerere disse. Det gjør det enklere å finne etappen som skal aktiveres på GPS-devicen når du er på tur.

Du har jo glemt det aller viktigste: Hvor ligger produktet på MountainCred-skalaen...

Informasjon som er viktig for en person er uviktig for en annen. Jeg syns egentlig forumformatet passer veldig godt som rådgiving til rådville kjøpere, noe våre så langt 50 000 emner vitner om. Nettopp det at man får ulike svar på en problemstilling gjør at man kan sortere ut hvilke preferanser som er viktig som meg som kjøper, men det avhenger av at mange brukere deltar. Jeg syns ellers det er forunderlig hvor mange nye nettsider som kommer opp når man søker på "beste fjelltelt for 2 personer" f.eks. i google. Jeg er selv i hvertfall ganske usikker på om jeg vil benytte meg av en slik tjeneste - nettopp det at inntektsgrunnlaget er på affiliate gjør at utvalget av treff blir mye mindre. Spurte forresten ChatGPT om hva Fjellforum mener er det beste fjellteltet:

Hvis jeg er i små telt med lite plass, eller man er flere i teltet hender det jeg fyrer opp Soto-brennerne med gass først, som en slag forvarming, og skifter til bensin etter et minutt, når røret er varmt. Med hutigkoblingene går det kjapt å skifte mellom brennstoff. Du kan da kjøre direkte i "normal" modus, uten å gå via startmodus først. Ingen høye flammer i det hele tatt!

Enig. Naturen på svensk side, Rogen naturreservat, er like fin som på norsk side. Masse vann å padle på.

Ved 4 dagers tur så ville jeg vurdert å dra inn fra svensk side og mer eller mindre hoppet rett i kanoen. evt. vurdert å padle fra femunden ned mot Feragen. Alternativt Isteren. Da blir det mer tur, å mindre transport.

Har en packraft med tizip. Den er nesten ikke brukt til annet enn å tømme raften raskere for luft, og gjør det vanskeligere å brette båten. Til mitt bruk er det bedre uten. Har også slitt litt med lekkasje i den.