Vinnerliste

Jomfruturen med stillebrenneren.

Taxibåt kjører vel så fort det er isfritt der opp. Bl.a kjører de på Jonasvollen, Haugen og Femundshytten, Tror og det går fra Femund Lodge på Elgå. Fiske etter ørret. Mange steder der. Grøtådalen har kun ørret. Røvollfjellet har ørret og røye. Det er også bra i Kratland men langt inn. Også hørt bra om Storløken i Mugga helt oppe ved svenskegrensen. Nedre deler av Mugga er mye gjedde etc. Ta f.eks taxibåt til Storvika. Går til Røvolfjellet. Så kan dere evt gå videre mot Krokåthåen. Går en direkte sti der som er fin å gå. Kan dere og fiske oppover Grøtåa. Evt tilbake da til Haugen via oasen. Skulle være passe på 5 dager hvis dere ikke vil gå for mye.

Som et dårlig alternativ. Jeg har laget kart på norgeskart.no, som jeg har lagret som pdf. Disse har jeg så lastet inn på kindle'n min. Fungerer greit til kartstudier, med følgende forbehold: - Kindle (min versjon) har ikke farger, så det blir svart/hvitt - Det blir som et bilde man ikke kan tegne på, kun se (kontra ekte kart) - den er treig til å laste når man flytter seg rundt i kartet Her er et eksempel fra Nordmarka i Oslo, 1:

Kjekt å vite! Takk for at du deler 👏🏻

Hei ser flammen her riktig ut? Får den ikke til å brenne helt isblå slik flere andre får. Burner cappen blir også veldig fort rødglødende. her fyres det med blåtind fritidsparafin

Ja, det er jo det som er problemet med chatgpt. Svarene som blir gitt ser fantastiske ut ved første øyekast. Men når du går dem litt i sømmene så er det ofte endeløs bullshit. Du merker det kanskje ikke når det er et felt du ikke vet så mye om, men når det er noe du kjenner godt til da ser du det.

Både Bjørndalfjellet, Skjørestadfjellet og Dalsnuten på en dag. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg første gang gikk til toppen av Bjørndalsfjellet og ned igjen til bilen. Den lille utflukten var et resultat av vonde achilleser. Etter det har turen til Bjørndalsfjellet og videre, blitt en standardtur. Den har blitt mer vanlig enn turen rundt Lifjellet. Når ble turen ganske fort utvidet til også å ta med Fjogstadnuten, og etter hvert også Mattisrudlå. De to siste årene har det blitt vanlig å gå opp Dalsnuten i tillegg. Noe som gjør turen – omtrent - like lang som turen rundt Li. Tidligere i år fant jeg på å ta over til Resasteinen og videre opp Skjørestadfjellet, før jeg tok ned om Skaret og tilbake til Revholstjørn og Gramstad. Det gjorde turen til en nesten tre-timers tur, med en god del høydemeter. Jeg mente dette lett kunne bli en ny «standard»tur, og det var på tide å ta en ny runde. Jeg pakket sekken og dro til Gramstad. Selv om det var søndag, var det langt mindre biler og folk på Gramsad enn jeg hadde ventet. Det så ut som om det var mindre folk på tur denne dagen enn lørdag. Godværet hadde tatt slutt. Det var en grå og litt trist dag, og temperaturen hadde sunket, slik at det også var kaldt. Det ble ingen tur i kortbukse og ullbluse denne dagen. Som vanlig tok jeg opp veien og stien mot Bjørndalsfjellet, men inn Bjørndalsmyra og opp mot Mattisrudlå først. Til å være søndag, var det ganske ensomt. Oppe på Mattisrudlå fant jeg det første lille røde flagget, som markerte ruta for ultraløpet. Det viste vei mot Bjørndalsfjellet, men tok av nede i bakken mot veien, og dukket ikke opp igjen før jeg var på vei oppover mot Fjogstadnuten. Da jeg tok mot Resasteinen, forsvant flaggene, og de var ikke tilbake før jeg kom til østsiden av Skjørestadfjellet. Som vanlig gikk det ikke fort opp bakkene, men etter å ha klatret opp mot Resasteinen noen ganger i det siste, så har den bakken blitt mye enklere å komme opp. Nedover mot Skaret, hadde jeg igjen følge av røde små flagg. Nede ved Restene av garden, tok jeg opp bakken og mot Sørdalsbakken og stidelet der. Det er ikke merket sti ned til stien mellom Dalsnuten og Resasteinen, men greit å finne fram. Rett før stidelet, satt det en mann og kikket mot Fjogstad og lurte på om det var mulig å komme over myra. Der har jeg gått et par ganger, og kunne fortelle at det gikk en sti fra myrkanten til veien. På vei mot Revholstjern kunne jeg se Dalsnuten foran meg. Skulle jeg prøve meg på den toppen denne gangen. Jeg var langt fra sikker på om det ville være lurt. Det hadde alt vært noen bakker både opp og ned. Det ble til at jeg tok med Dalsnuten også. Det gjorde turen til en ganske tung og lang tur på omtrent 12 kilometer og det tok meg tre og en halv time. Tilbake ved bilen, kunne jeg kjenne at det hadde vært mange timer på tur. Likevel var jeg overrasket over hvor lett det egentlig hadde gått. Bakkene gikk sent, men jeg hadde tross alt vært innom fem topper. En flott tur, men jeg er ikke sikker på om Dalsnuten blir tatt med hver gang jeg tar ut på denne rundturen.

Vi trenger selvsagt ikke AI (Kunstig Intelligens) for å finne ut hvilken sovepose som passer best til " "Kjersti Larsen", 45 år, bred på midten og smal i begge ender som er en frysepinn og skal på sin første vinterovernatting" Til slik har vi helt Ekte Intelligens i form av f.eks Fjellforum. Jeg har tidligere vurdert en løsning for å ta unna alle de "tilbakevendende typiske spørsmålene" rundt friluftsliv for i alle kanaler er det en rekke tilbakenvendende spørsmål som "Hvilken sovepose...", "Hvilket telt..." osv. I utgangspunket ville det være en stor database med all (verifisert) info av typen FlyAlf nevner over, men den må i så fall ta for seg alle produsenter osv, men den vil likevel mangle en del personlige preferanser som hjelper til på siste innspurten i spissing mot et endelig valg. Dersom all slik informasjon var tilgjengelig i en base og man kunne slå på filtere etter ønske som "Bruksområde", "Antall pers", "Farge" + + + + som i hvert fall vil smale det hele ned så lang man ønsker, men i og med mengden nye produkter som hele tiden dukker opp så skal det ganske mye til å både være oppdatert og verifisert...

Til de som tenkte det var lykten som var problemet, og ikke batteriet, ser det ut som dere har rett Jeg har løsnet en halv tørn på batterilokket, og lykten rapporterer enda 4,1V på batteriet (4 blink + 1 blink). Om voltmeteret stemmer vet jeg ikke, men det er det den har pleid å rapportere ved fullt batteri før. Dumt det skal være sånn, for hvis dette blir glemt tapper lykten seg.

Mye nyttig info, imponert over hvor mye mange tar med seg. Det jeg har hatt bruk for så langt er tape for å tape på plass en fingertupp og litt vanlig plaster og gnagsårplaster til andre. Jeg tenker at å bære med seg kompresser og bandasjer er unødig når man uansett har med seg en del stoff i klær. Og tape har vel de fleste med uansett. Så min førstehjelpspakke til turer på opp til en uke (der jeg vanligvis er max en dagsmarsj unna sivilisasjon) er nå egentlig bare plaster i en zip-lock pose, tape som er med uansett og den minste sveitsiske lommekniven (21gr) som har saks, kniv, skrujern, pinsett + en Inreach Mini (114g). Jeg går som regel nå med staver som gir litt ekstra sikkerhet. Beklager om jeg høres litt bråkjekk ut . I forhold til å få ut kroker fra kroppsdeler og klær er det en stor fordel med mottakerløse kroker, men jeg har uansett med en peang på alle turer der det er mistanke om fiskeforhold. Noen som vet om ulike typer stoff i klær egner seg bedre / dårligere til kompresser og bandasjer? Det er jo etterhvert mye syntet i mine klær.

Fikk meg en liten tur ut med packraften i Tromsøs kveldssol🌞

Jeg gikk NPL på ski i vinter, og valgte å gå helt uten papirkart. Jeg mener navigasjon er både vanskeligere og viktigere på vinteren, fordi du på sommeren aldri vil få white-out, der du ikke ser hva du tråkker ut i og risikerer å gå utfor bratte skrenter etc. Jeg må innrømme at å droppe papirkart var et valg som satt litt langt inne, men når det er sagt kan jeg ikke si jeg savnet papirkartene en eneste gang underveis. Nostalgikeren i meg synes også det er fint å brette ut kartet i teltet på kvelden, men kart blir våte, de er dyre, og de veier ikke så rent lite. Å sende kart til masse steder underveis er litt jobb, og du er avhengig av at post-i-butikk er åpen når du kommer dit (kjipt å vente fra lørdag kveld til mandag morgen for å hente ut kart...). Jeg hadde tre "navigasjonsdingser" med meg, mobiltelefon, inReach mini 2 og GPS-klokke. For å ta klokka først: så vidt jeg vet er det først det siste drøye året det er kommet klokker med AMOLED-skjerm med innebygget kart, som gir god nok lysstyrke og oppløsning til å fungere som fullverdig navigasjonsenhet. Jeg brukte Garmin Epix 2. gen. Siste versjon av Forerunner (965) har de samme funksjonene, og litt større skjerm - har ikke testet denne. Jeg hadde tegnet opp hele ruta på forhånd, delt inn i nummererte etapper, som lå klare på klokka. Dette fungerte utrolig bra, og var sterkt bidragende til at jeg kunne gå på ski i utrolig dårlig vær, og ikke hadde én eneste dag værfast. Kartet som ligger på klokka er basert på de "vanlige" 1:50.000 kartene fra kartverket (M711) og har samme detaljgrad. Man kan zoome inn og ut avhengig av hvor nøyaktig navigasjon man trenger. Batteritiden til klokka i aktiv kartmodus er i størrelsesorden 12-18 timer, men på sommeren kan man sikkert bruke den på den måten en liten brøkdel av tiden. Selve batteriet er lite, og krever svært lite av batteribanken før det er fulladet. Det er selvsagt uegnet til å planlegge ruter med, men til fin-navigasjon helt uovertruffet. Rett og slett en "game-changer" for navigasjon i skikkelig dårlig vær. Man slipper også å fomle med knapper på en GPS, klokka er utenpå jakka på håndleddet hele tiden. Se eksempelbilde nederst. Den andre "dingsen" var en helt vanlig smarttelefon. Jeg ser ikke poenget lengre med en dedikert GPS, når GPS-funksjonen på telefonen er like bra eller bedre, kartene i apper på telefonen er bedre (og billige eller gratis), og skjermen er vesentlig bedre - både hva gjelder oppløsning og lysstyrke. Det finnes mange kart-apper, og jeg har testet de fleste tror jeg. Jeg landet på en som heter Caltopo (caltopo.com). Tror ikke denne er mye brukt i Norge, men den er fantastisk bra. En stor fordel med den betalte versjonen (20$/år) av denne er at man lager en bruker, og da kan man sitte hjemme på stor skjerm og plotte rute, som så automatisk oppdateres på telefonen. Ingen overføring av GPX-filer etc. Man kan laste ned kart offline, både for Norge, Sverige og Finland, og printe ut kart i hvilken størrelse og oppløsning man ønsker. Man kan legge inn skygge for bratthet, og fargelegge skredsoner etc med få klikk. Ruta kan også deles med andre, men man må være innlogget for å gjøre endringer i selve ruta. Link til min rute her https://caltopo.com/m/VGLUN. Den siste "dingsen", som jeg aldri brukte til navigasjon, var en inReach Mini 2. Denne var ren back up, om de andre to skulle feile. Alle etappene på ruta lå også inne på denne, men den har ikke innebygde kart, og du må da følge en digital "sti" i blinde. Det vil dog fungere helt fint i nødsfall, og den har svært lang batteritid. Å ha med en inReach anbefales uansett for å kunne kommunisere med omverden i nødsfall. Strøm er selvsagt viktig når man stoler på at alt er elektronisk. Jeg hadde derfor med to batteribanker, hver på 10.000 mah. Jeg brukte Nitecore NB10000, som jeg mener er den som gir mest strøm pr. vektenhet. Den veier 150 gram, er ganske robust, og tåler en del fukt. Kart på håndleddet:

Liten helgatur i Rørosfjellan med junior. Hunden ble hjemme denne gangen, han hadde allerede vært ute 4 dager på rappen så han hadde fått nok dose sollys(ikke snøblind, men litt øyeverk). En litt kul samt unødvendig funksjon på spitsbergen, men veldig kurrant når det er fint vær. Bare hive inn bedding og diverse uten å måtte dra det inn døra. Klart for isfiske!Det går mot kveld. Ut å sjekker nattkroker. Synger godnattsanger å drikker solbærtoddy.Kvelden bydde på en vakker himmel, når mørket kom ble det helt stjærneklart. Mine fotokunskaper eller mobil klarte ikke å fange det.Dag 2, avslapping i teltet. Ungen ligger til tørk😅Litt av målet med turen var at jr. skulle få fisk, å det lykkes vi med. En fin ørret på 300-400gram gikk på en av nattkrokene. Ellers var det ikke mye liv å spore.Vel nede igjen til bilen, pulken sikres så den ikke sklir ned på grusveien. Alt i alt en vellykket tur, som ikke var av den lengre sorten. Vi fikk sett ryper og fjær, lekt med steiner på barflekkene, laget karamell-løype(vi benyttet marsmallows), isfisket og generelt kost oss.

Enig. Naturen på svensk side, Rogen naturreservat, er like fin som på norsk side. Masse vann å padle på.

Er det ikke snakk om 2-3 timer med bil til kärringsjö fra norsk side? Si at det blir en dag ekstra med bilkjøring, så vil det jo fort være verdt det for å slippe 1-2 ( eller fler) dager med blodslit. Jeg tror mange undervurderer terrenget i Femundsmarka eller overvurdere egne evner og endre opp med å ikke nyte store deler av turen. Jeg husker selv å ha møtt på en drøss av folk inne i marka som ikke har kommet seg i nærheten av der de skulle ønske grunnet tunge sekker og slitne ben. Dette er jo folk som er ute etter å padle men bommer litt på rutevalg. Å starte fra svensk side forhindrer jo dette.

Ja bil-logistikken er ei mageknipe. Vi vil sannsynligvis ta start og slutt på svensk side. Padle inn til Styggsjøan, svime rundt litt der noen dager og tilbake.

Enklest å ta en runde. Vanvittig lang kjøretur tilbake om man setter en bil på f eks Elgå. Fint å padle fra Røa til Elgå på Femunden, om været er bra. Hvis ikke kan man ta ferge. En variant kan være å ta en fottur tilbake for å hente bilen. Det gjorde jeg i fjor da jeg padlet Speka/Sølna fra Spekedalsseter til Sølensjøen