Vinnerliste

En tur i virkelig flott vårvær. Tidligere hendte det at jeg tok turen rundt Lifjellet både en og to ganger i uka. Det var liksom den «vanlige» turen. For 15-20 år siden var det en grei og kjapp tur som tok meg noe mindre tid enn i dag. I tillegg er turen etter hvert blitt «tung». Dette er ikke en tur der det er lett å løpe kjapt, eller nesten å ta kjappe skritt. Det er ikke så mye klatring, selv om det er lagt ut tau og satt opp kjetting et par plasser. Det er mye tråkking, over steiner, rundt steiner, opp og ned småkneiker og gjennom skog og over myrer. Turen er på omtrent 9 kilometer og for mange kan den ta 4-5 timer. Noe som gir 2 kilometer i timen, og som forteller litt om hvordan stien er. Det er likevel en kjekk tur, med utsikt over fjord og by – både Stavanger og Sandnes. Etter hvert har det blitt enklere og greiere å gå vinterturene i strandsonene til Nordsjøen. Der er det enkelt å finne en tur som passer, selv om det er frost og snø. I tillegg er det greiere - og lettere å gå 2-3 timer langs sjøen enn opp og ned rundt Lifjellet. Det betyr ikke at jeg glemmer gamle tradisjoner. Vårturen rundt Lifjellet har vært fast på programmet i mange år. Det er spesielt en bjørk – et stykke utover langs fjorden, som blir veldig tidlig grønn. Jeg prøver å få med med at det er en ensom grønn busk blandt alle bjørkene uten grønt i det hele tatt. Jeg gikk turen for et par uker siden, og da var det så vidt grønne skudd. Med mye flott vær kunne det faktisk være for sent å få med seg at bare denne busken er grønn, men det kunne jeg jo sjekke. En helt vanlig torsdag. Likevel var det masse biler på Dale. Jeg kan ikke huske å ha sett så mange midt i uka noen gang før. Det var selvsagt været som fikk folk på tur. Det hadde vært noen dager med sol og blå himmel, og nesten vindstille. Virkelig godt vær for tur. Søsterhytta – dagturhytta i Sandnes -som ligger et stykke utenfor Dale, har blitt et velbrukt turmål for familier. Denne dagen var det flere familier på tur utover langs sjøen. Jeg går utenom den T-merkede stien et stykke langs sjøen. For å unngå noen heng i stien opp forbi. Det tar antakelig litt lengre tid å gå «min» sti, men det tar jeg greit inn ved å ta den gamle stien oppover bakken mot toppen. Sist jeg gikk her, var det fortsatt ganske bløtt i stien. Denne gangen var det tørt nesten over alt. Det gjør det lettere å ta seg fram. I tillegg så henger skoene bedre på tørt fjell og det gjør at jeg kan «korte» inn litt et par plasser. Ute på Einernestet gikk jeg forbi to karer- pensjonister, og som nå hadde tid til å gå litt lengre turer. Omtrent som meg. Det var de enste jeg møtte på til jeg kom nedover mot Dalevatn. Rett før jeg traff neste person – en jente med hund – møtte jeg huggormen. Den lå i stien, og jeg var bare centimeter fra å tråkke på dyret. Huggormen forsvant ganske kjapt ut i gresset, men jeg advarte likevel jenta med hund. Under Dalevatn, møtte jeg også to damer. De hadde kommet opp stien i skogen, og spurte om det ikke var en enklere vei nedover. De kunne jo følge veien, selv om det nok er noe lengre. Da jeg sto ved bilene, var blusen gjennomvåt av svette. Selv om det hadde vært kaldt å starte i kortbukse, så var virkelig turen en kortbuksetur. Det var varme og sol – en flott tur. Den første tur med en skikkelig smak av somme

Dro på tur rett fra jobb i går, innover fra Maridalen, i knallvær og T-skjortetemperatur. Sommerlig i byen, men det er fortsatt en del snø i høyden. Endte opp på en liten myr ved Gørjehøgda, som hadde alt jeg trengte, flat teltplass, ren snø til smelting, og morgensol.

Det ble ikke ny brenner kun for å fyre litt på balkongen. Denne helgen fikk Soto StormBreakeren prøve seg litt på faktisk tur også. Noen take-aways: - Fullt mulig, og like greit å fyre den opp med mindre trykk (antall pump) enn beskrevet i manualen. Manualen går nok ut i fra at du er ute etter bånn gass max effekt. - Stekte noen ostepølser i en Trangia-panne over brenneren uten nevneverdige problemer. Må lære litt og kjenne med tanke på regulering på minimumsnivå, spesielt i forhold til trykk mengde på flaska. I starten følte jeg at jeg måtte holde pannen litt høyere opp, men etter å ha sluppet ut litt luft (mindre trykk) ble det mulig å la panna ligge på konstant med pølser i. - Etter å ha fyrt den opp ~10-15 ganger i trygge omgivelser utendørs var det på tide å prøve innendørs i forteltet. Forvarmingsflammen er definitivt høyere enn hva jeg er vant med fra Omnilite Ti, men den er også forholdsvis forutsigbar. Forteltet i Abisko Shape 2 er ikke kjempehøyt, men det var utenfor fare. Noe jeg umiddelbart satt pris på var at jeg kunne fortsette å høre på podcast fra høyttaleren på telefonen mens brenneren gikk. Det samme er bare er å gi opp med Omnilite'n om man vil få med seg noe av innholdet. For turer hvor det ikke virkelig skal spares på gram blir nok dette en "go-to" istedenfor gass.

Kortreist overnatting med 10-åringen. Kombinerer teltliv med lydbok og yoyo.

Jeg og kona er på utkikk etter nytt telt. Vi har nå Helsport Fjellheimen som vi føler for å bytte ut av ulike årsaker. Men jeg har noen drømmer til teltet som gjør det litt trøblete å finne. Kanskje noen her har forslag? Vi skal ha det med på sykkel. Jeg ønsker meg kuppeltelt med fortelt, litt som Helsport Svalbard X-Trem. Men, vi trenger absolutt ikke ekstremtelt, vi telter ikke vinterstid. I tillegg ønsker jeg meg to åpninger. Vi har nettopp slått opp Marmot Limelight 3p og digget teltet, hadde det bare hatt litt mer fortelt ( og gjerne ikke skrikende farge) så hadde vi gått for det. Noen som har tips å komme med?

Prøvekjøring av nye Soto Stormbreakeren, pluss nye Evernew 1.3l titaniumskjelen og Evernew Pasta Pot (93gr!)! Plutselig føltes Primus Omnilite'n ut som en gammel dinosaur! Sotoen bråker veldig lite, kan fint småkoke og er superenkel å håndtere. Tanken var først å bygge den inn i Trangia Triangle, men jeg ser kanskje ikke helt poenget med det likevel. Kokte opp 1l kaldt vann på 3:40 ca, med 1.3l kjelen og litt vind på balkongen. Meget godt førsteinntrykk.

Jølster skryter på seg at Jølstravatnet, og vassdraget kanskje er det beste ørretfisket i hele Europa. Til de av dere som har fisket der, var det bra? Er det slik at man klarer å få fisk fra land eller er det bare dorging som gjelder? Er det mye fisk? Variert størrelse? Eller bare storfisk? Og ikke minst, hvordan er det der sent i Mai og tidlig i Juni, omtrent når Aurefestivalen arrangeres.

Aeropress GO til gubben, for kaffe på tur og ferie. Veldig fornøyd med originalen til hjemmebruk

Fra størst og nedover... Norrøna Recon 125L, sjeldent brukt men ett hav av plass i denne. Gregory Baltoro 95L, når det ikke er plass i 75 literen Gregory Baltoro 75L, plass til litt luksus. Gregory Focal 58L, ny for sesongen, når det skal det pakkes minimalt og lett for en ukes tur. Gregory Stout 45L, dagstur med litt ekstra. Helsport Snota 36L, lett sekk brukes når det er en del høydemeter på dagsturer.

Man får jo kjøpt løst fortelt som passer mange av MSR teltene, det kan jo være en mulighet om man ikke får tak i Hubba Tour MSR gearshed

Hvis jeg er i små telt med lite plass, eller man er flere i teltet hender det jeg fyrer opp Soto-brennerne med gass først, som en slag forvarming, og skifter til bensin etter et minutt, når røret er varmt. Med hutigkoblingene går det kjapt å skifte mellom brennstoff. Du kan da kjøre direkte i "normal" modus, uten å gå via startmodus først. Ingen høye flammer i det hele tatt!

Helgatur i Rørosfjellan med jr. Makaroni og kjøttdeig.Pannekaker til frokost

Begge pumpestengene du har bilde av er orginale. Den nederste er en nyere utgave som du vil finne på Hiker 111C og Hiker +

Boaxel-system

Jeg har en litt pragmatisk tilnærming til slike EMV-er som Urberg, Gridarmor og Sydvang. For enkelte typer produkter er det ikke nødvendig med det beste av det beste, avhengig av bruk, og da kan disse være mer enn gode nok. Jeg har både gode og mindre gode erfaringer, men som det har blitt nevnt tidligere i tråden vil nok disse inntrykkene være litt farget av lavere forventninger enn til "toppmerkene". Men enkelte ting har jeg allikevel ikke sett behovet for å bruke masse penger på for å kjøpe dyrere merker, for eksempel: Sydvang oppblåsbart liggeunderlag med Urberg pump bag, slik at jeg har et litt billigere liggeunderlag til HV-øvelsene, og dermed slipper å risikere Exped-underlaget på disse. Veldig bra prisen tatt i betraktning. Sydvang ultralight tarp, oppleves som veldig god til prisen, særlig sammenlignet med dyrere merker. Rikgitnok ikke ultralight, heller nærmere superlight i beste fall. Man får uansett mer for hver krone her, er min tanke. Materialer, sømmer og løsninger er ganske gode, og i alle fall gode nok for meg. Et par kopper/"glass" i rustfritt stål fra Urberg. For hvorfor legge masse penger i noe slikt, hvor selve materialet gjør produktet mer enn solid nok. Disse dras ikke med ut på tur uansett, så vekta spiller ingen rolle for meg. Linerhansker fra Urberg. Relativt dårlig passform, og litt lang tommelfinger. Disse ble kjøpt inn eksplisitt for å brukes til sykkelpendling på vinteren, slik at jeg ikke sliter unødig på de bedre linerhanskene jeg har. Funker mer enn godt nok til formålet, særlig prisen tatt i betraktning. Sydvang Y-teltplugger. Sammenlignbare med dyrere merker. Har ikke orka å regne gram på disse, men uansett supre til f.eks. tarper, backup-plugger osv. Jeg hadde hatt null problemer med å anbefale noen som ønsker å prøve friluftslivet uten å legge masse penger i utstyr om å prøve f.eks. telt, tarp, plugger, liggeunderlag osv. fra Sydvang. Man får tidvis noen av teltene på Finn til under tusenlappen, pent brukte. De andre merkene er sikkert ikke noe særlig dårligere, men jeg har ikke førstehåndserfaring med disse. Man trenger ikke legge veldig mye ekstra penger i potten for å gå fra det aller billigste "søppelet" opp til en kvalitet som er mer enn god nok for hvermannsen, tenker jeg. Og opplevelsen vil bli betydelig bedre om man slipper de billigste teltene med dårlige materialer, sømmer og løsninger, liggeunderlag som isolerer dårlig, tarper som veier et par kilo osv. Vurderte en stund å kjøpe meg et Sydvang-telt for å ha til jobbreiser selv, men fant ut at det får være grenser for hvor mange telt man kan ha 😅

Hvis man vil forberede seg til neste vintersesong kan tipse om at Helsport har "End of season"-salg på soveposer: LINK.

Dette er det beste kjøpet jeg har gjort på brennerfronten. Pappapermisjon er bare helt supert, tredje dagen i fjellet med barnepulk og hund. Høvik Verk No.210 har blitt brukt 2-3 ganger dagelig denne uka for kaffe og vann.

Jeg har bare én tursekk. Det er Osprey Aether 60, Large (2012-modell). Den bruker jeg under alle fire årstider. Akkurat liten nok til at man ikke pakker for tungt.

Starten av påsken 2023 var det klart for et sprell eller to. Har lenger tid tenkt på en litt lengre tur sammen med guttungen. Målet var å dra til Muggsjølia/muggsjøene i Femundsmarka. Turen gikk fra Synnervika via Nedre Muggsjøen og videre til Fautbua og hjem igjen. Alle som skal på livets første ekspedisjons må ha et slikt bilde 😂 Testpakking av farkosten.Klar for avgang i Synnervika.Rast ved Langmyrbua, jr sover forsatt men våknet etter hvert å fikk utforske bua. Noen harde kneiker oppover fra svartsjøen.Klapping av teltplass ved Nedre Muggsjøen.Fin solnedgang denne kvelden, hadde en liten følelse at det skulle bli en del kaldere enn meldt.Teltplassen.Magefølelsen stemte, fyrte opp primusen for en litt snillere start på dagen. Jr kjører doble poser og har en tredje som passer utenpå de to andre. Så vi er godt rustet for kulden.KjøkkenkrokenTempen tok seg fort opp etter frokost, da var det ut å prøve fiskelykken.Solbærtoddy og kos.Trøndere spiser Trondheims sodd på tur😂Det ble meget varmt utover dagen, da tok vi oss en strekk i teltet. Var 22 varmegrader inni med alt av ventilasjon og dører oppe.Dette er livet, takknemmelig for å kunne ha slike opplevelser med junior.Solnedgang blir aldri feil.Prøver fiskelykken igjen, desverre ingen fangst.Månen lyser fint over Femundsmarka denne kvelden.Klestørk etter dagens sprell.Kjøkkentjeneste, pannekaker er en sikker vinner på tur.Ankomst FautbuaPåske er høytid, flagget er med.Trekkdyret tar en vælfortjent hvil ved Fautbua.Strålende føre I spor og utenforTrekkdyret Faun i aksjon ned mot Femunden. Her er vi på vei ned til LangmyrbuaAlltid stas med å finne en diger båt, Femund II i vinterdvale. Og slik endte turen der vi starter i synnervika.

Dagens tur forstyrret av scooterspor. Ikke noe løype i nærheten og da er det nok ikke helt lovlig. Tore

I dag så har jeg vært på skitur til Ørnvassbu på Hopsfjellet i Bodø. Været var helt upåklagelig. Fra Ørnvassbu med Saltfjorden og Børvasstindene i bakgrunnen:

En kort tur i bakgården hos meg. Nytråkkede spor på vei opp og ned fra fjellet. Glad hund gjør turen enda bedre. Men å sjekke telefonen i fart med hund rundt bena anbefales ikke. Har ikke gått på trynet på denne måten på mange år. Ingen brudd, kun såret stolthet og det må jeg tåle. Tore

Fra dagens skitur til Bostoliskaret og Erlingbu i Bodø. Fantastisk påskevær og mye folk i marka. Soløyvannet og Saltfjorden sett fra Bostoliskaret: Jukseelger i tre:

Hardangervidda forrige helg med seksåringen. Fagerheim - Krækkja - telt ved Svartatjørna - Dyranut.

Nå når solen har «snudd» begynner tankene å vandre mot lysere tider, lange sommernetter og flotte teltturer i nye terreng. Da passer det godt både å starte planleggingen av nye turer og se tilbake til turene som har vært. Sommeren i år, om den kan kalles sommer, stod to uker drømmetur på planen. Jeg skulle ved hjelp av apostlenes hester vandre på kryss og tvers av Dovre OG Trollheimen, helt hjem til min egen ringe bolig. Vel, nå ble det bare én uke, og bare Dovre, mer om det siden. Etter å ha prøvd begge deler har jeg fått en forkjærlighet for A til B-turer (kontra rundreiser). Da er man garantert nytt terreng hver dag. Det er god motivasjon for trøtte bein! Ruten Områdene for sommerens «langtur» var valgt av ulike grunner. Dovrefjell er ukjent terreng for meg, det har egentlig bare vært et område man passerer på tur sørover. Det store trekkplasteret er moskus. Jeg har siden jeg var barn vært fascinert av disse urdyrene, og hadde store forhåpninger om å få sett dem på (ikke for) nært hold. Ellers har området plenty med fiskevann og ikke altfor mange turrapporter (noe som indikerer lite folk). De fleste som vandrer her, går nok etter toppene. Jeg går rundt toppene. Alltid. Speiding etter moskus, med blikket rettet mot Kjelsungdalen. Målet var å bruke turiststiene i minst mulig grad. Dette gir to store fordeler: man unngår folk og man får orientert. Begge deler er positive parametere. Starten gikk fra Nysætre like nord for Fokkstugu. Herfra gikk jeg Kjelsundskardet videre gjennom Kjelsungdalen, vestover til Tverråbotn før kursen gikk nordover mot Leirsjøtelet og Åmotsvatnet. Derfra ble det mye turiststi til Flatbekktjønna og Snøfjellstjønna før turen ble avsluttet i Dindalen etter åtte fine dager på tur. Grøna bød på utfordringer. Til slutt måtte jeg krype til korset og vade over. En frisk opplevelse. Åmotsdalshytta. Vannet kan krysses der det nesten deles i to, i sær om man er smart nok til å bruke høye støvler. Dyrelivet Som sagt var et av de store ønskene med turen å få sett moskus. Om jeg fikk et glimt av villreinen var det naturligvis et pluss. Fjellrev var minst sannsynlig, men hadde helt klart ikke sagt nei takk. Allerede fra bilturen til start satt jeg med blikket festet vestover, på speiding etter svarte «klumper» i terrenget. Første camp ble ved Vindbustjønne (for øvrig mistenker jeg at den er uten fisk), og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle ta Kjelsungdalen eller Mjogsjødalen, jeg endte opp med førstnevnte og sjelden har jeg vært så fornøyd med veivalget. På dag to vadet jeg Grøna, en frisk opplevelse, og steg inn i Kjelsungdalen. En på alle måter vakker dal. Grønne sletter, fine fiskevann og stupbratte fjell. Vinden og regnet pisket i ansiktet der jeg svettet meg oppover bakkene med 30 kilo på ryggen. Jeg var i zombie-modus, men lot blikket vandre fra tid til annen. Plutselig blir jeg var en mørk skygge i lien ovenfor meg. Man skulle jo tro jeg ble euforisk over å endelig få sett dette dyret på nært hold, men hjernen jobber på høygir sånn omtrent slik: «Å dæven døtte, der står moskus-far. Max 50 meter fra meg». Blikket går febrilsk for å se etter to ting: -hvor er familien? -og hvor kan jeg søke dekning? Moskusokse på tur. Bilde tatt etter at jeg har trukket meg et godt stykke unna. Det var naturligvis ikke så mye som en steinblokk i kilometers omkrets, så her var det bare å legge om kursen uten noen videre dikkedarer. Først når jeg får en avstand på minst 150 meter tør jeg stoppe opp og se hvordan det ligger an. Moskusoksen har naturligvis hatt full kontroll på meg lenge. Nå rister han på hamsen og vandrer bort fra meg. Omsider roer pulsen seg og jeg kan knipse et (ikke veldig bra) bilde. Snakk om naturopplevelse, og selveste jackpoten allerede på dag 2! Du må zoome hardt for å se dyrene, men dette var langt mer behagelig avstand! Et par kilometer lenger oppe i dalen får jeg se en hel familie, inkludert et par kalver, som pludrer rundt på en slette 2-300 meter nedenfor meg. Mye mer behagelig avstand, og jeg setter meg godt til rette på en stein og bare nyter synet – lenge. Som om ikke moskus-bonanzaen var nok vekker jeg en flokk på 15-20 reinsdyr som krysser dalen et stykke foran meg. Det er en lykkelig mann som stabber seg videre oppover dalen og topper den herlige naturopplevelsen med to ganger 4 hekto steikfisk i siste vann før vannskillet. Dag 2 på denne turen er den mest klokkeklare terningkast 6 jeg noensinne har hatt på en fjelltur. En fjellfant forsøker å fordøye dagens inntrykk ved Kjelsungvatnet 1329. I ettertid viser regnskapet at jeg de første 6 dagene så flere moskuser enn mennesker. Det sier jeg meg fornøyd med! Været Været var begredelig, men det glimtet da til innimellom. Våren ’22 var særdeles snørik i dette området, og selv om jeg dro ut i midten av juli fulgte jeg spent med på snø- og is-smelting de siste par ukene. Det gikk akkurat, og det ble lite snøgåing. Dog var sommerværet av det begredelige slaget. Sur nordvest, ensifret antall grader og hyppige regnbyger. Om nettene var temperaturen ned på 1-2 grader. Dette innebar MYE teltliv, og det aller meste av matlaging ble gjort i fortelt. Jeg er glad i teltet mitt, og hadde med meg en knakende god bok, men jeg kjente på savnet av camplivet, hvor man kan koke seg litt kaffe, fiske litt, slappe av i solskinn… Det var først på dag 7 jeg tok frem solkremen og kunne lette noe særlig på antrekket. Da ble også mat tilberedt utendørs, fiske ble tatt, jeg forspiste meg på nystekt ørret og rullet rundt i lyngen – altså slike dager som man drømmer om på forhånd! Fikk også sjekket værmeldingen mellom solkremsmøringen, og når den meldte minst like dårlig vær neste uke var saken klar – jeg stanser på Oppdal! Det ble MYE teltliv. Da kommer man langt med kaffe og en god bok (og kartlesing naturligvis, mye kartlesing). Solen viser seg frem, og om man klarte å kle ut den sure vinden var det faktisk ganske digg. Fisket Det er ikke til å komme fra at jeg var spent på fisket. En ting er at jeg er en notorisk dårlig fisker, isen var nylig gått, det var bikkjekaldt i både luft og vann, og jeg hadde funnet lite informasjon om fisket på forhånd. Resultatet ble helt greit. Største fisk var ikke mer enn 600g, men jeg tok fisk til maten de fleste dagene. Hadde jeg ikke hatt et (tidvis irriterende) prinsipp om å ikke fiske mer enn jeg spiser kunne jeg nok tatt betydelige mengder. En liten kuriositet – jeg satte ny høyderekord med tre sprelske steikefisk på 1397 moh. I notatboken litt om Flatbekktjønna (1397 moh.): «Spesielt siste biten til Flatbekktjønna var et helvete. Tror dette er styggeste plassen jeg har vært. Et rabol av stein, blokker og søkk». Litt gratis turistreklame der altså. Flattbekktj. var kanskje en stygg plass, men jeg satte ny personlig høyderekord for fisk. Snadder! Kunsten er å ha en liten stekepanne. Seks hekto middag. Namnam! Oppsummert Turens øyeblikk: første moskusmøte (så klart). Turens leir: nedre Grytholtjønn – feit fisk og et panorama uten like med Storskrymten, Salhøa, Drugshøi, Larseggen og Snøhetta! Turen bål: enkel seier siste kveld, da det var turens eneste av sitt slag. Man "tager hvad man haver" når det skal fyres bål på 1140 moh. Dovre leverte storslått natur, og er definitivt en tur jeg kommer til å huske. Ikke minst på grunn av moskusen. En rekke lekre leirplasser som ville vært himmelen i finvær. Lite folk. Fisken bet bra. Og jeg ble kjent i et, for meg, nytt området. En fin tur! Som snytt ut av en reklame for Kvikk Lunsj. Siste leir var også av det akseptable slaget. Tverråbotn hvor jeg planla mye fisking. Vel, jeg fisket mye, men fangsten var skral.

De aller fleste seriøse varemerker,også inkludert billigmerker er opptatte av åpenhet med hensyn til etikk og bærekraft. Men for urberg koker dette ned til at de er tilknyttet 1% to the planet. Ingenting siersom hvor varer produseres, hva de tenker/ gjør mht bærekraft og etikk. stormberg er også et billigmerke og en kan kanskje tenke sitt om kvalitet (jeg har forsåvidt postiv erfaring med holdbarhet på regntøyet jeg bruker i stallen) men jeg ville aldri være i tvil om deres samfunns- og miljøengasjement. Så trenger ikke ha noe med pris og kvalitet å gjøre at firmaer tenker litt lengre enn sin egen lommebok..

Her er ble det nærturer av det særdeles korte slaget i helga. Sesongåpning i det lokale skianlegget lørdag så da var det bare å labbe opp de 150 meterne det er opp til bunnstasjoen av heisen. Lørdagen ble brukt til å teste ut hvordan Åsnes Falketind var å kjøre på kunstsnø med noen isete partier og litt puckelpist med isklumper i partier som ikke var helt bra preppa. (Falketind er en mellomting mellom toppturski og fjellski iflg Åsnes.) Søndag formiddag var det verdensmesterføre og strålende sol. Dem hadde virkelig fått jobba bra med bakken ila kvelden i forveien. Stive støvler og bakkeski med nesten samme mål som Falketind-skia ble valgt for kjenne litt på forskjellene. 10 turer topp til bunn uten stopp med ski som søker fart. Resultatet var støle lårmuskler, og skikkelig andpusten skikjører hver gang jeg kom ned. Merka godt at det er sesongstart! 😄 Kremturen kom på kvelden, da jeg fikk disp av barna til å ta årets første tur på feller opp skianlegget. En god prat først med Erik som driver anlegget, og så labbe oppover i måneskinn helt alene. Jeg synes det er helt fantastisk å kunne ta slike kveldsturer like utenfor egen inngangsdør. 😀