Vinnerliste

Vel, kroppen min veier vel det samme, men sekken min har lagt på seg. Litt inspirert av tråden til @LightDan må jeg innrømme at jeg nok ikke lenger jager slanking av sekken, tvert imot, etter å ha blitt speiderleder i 2020 så har vekten heller vokst år for år. Selv om jeg fremdeles pakker sekken så lett jeg kan en gang i blant så får jeg ikke lenger like mange lette turer når jeg må ta hensyn til at jeg skal være en del av sikkerheten til en skokk med 10-16 åringer. Bare førstehjelpspakken min har nok sikkert lagt på seg mer enn et halvkilo! Når dette er sagt så opplever jeg også at erfaring fra lettpakking stadig vekk kommer godt til nytte i møte med speiderne. Ettersom de fleste av de ikke har så mye erfaring fra friluftsliv og kanskje spesielt fordi kjøpekraften varierer en del så er det fort gjort at de små kroppene bærer alt for tunge sekker. Da er det fint å kunne hjelpe de med å lette sekken, forklare de hvilket utstyr de må ha og hva de kan og bør legge igjen hjemme. Og så er det jo morsomt når man en gang i blant på sommerturer dra frem ultralett utstyret og demonstrere for dem hvor lett en tur faktisk kan være. 😆 Så selv om lettpakkeutstyret ikke er pensjonert, så ser det nok ikke like mye dagslys som det brukte å gjøre, men til gjengjeld får jeg jo gleden av å motivere en ny generasjon av potensielle lettpakkere. ❤️

Ikke akkurat lettvekt teltet nei 😉. Jeg hadde et par kamerater som var med på hver sin etappe senere på turen også, derfor valgte jeg å beholde tremannsteltet, hvis ikke hadde jeg måttet sende mye frem og tilbake. Det gir unektelig kongeplass som solotelt da, og jeg kom fortsatt under 13kg i vekt på utstyret. På vintertelt bør vekten av festepunkter regnes med, om du trenger ti snøplugger hjelper det ikke om selve teltet er noen hundre gram lettere. Jeg forankrer Allak kun med bardunene. Man trenger ikke bruke hempene på selve teltet fordi den nederste bardunen er ganske nær bakken. I praksis bruker jeg festepunktene i hjørnene av innerteltet kun når jeg slår opp teltet i vind. Når det er delvis reist flytter jeg festet fra telthjørnet til bardunene. Det er to barduner i hvert av de seks hjørnene, som kan festes i samme punkt. Jeg bruker ski og staver på de hjørnene som var mot vinden, snøplugger på de to som var i le. Da holder det fint med bare seks punkter, så lenge alle disse er gode. Dette holdt fint i vind på 25m/s med over 30 i kastene.

Hei, jeg må minne om hva hva som står beskrevet i første post i denne tråden. Innlegg her som ikke er et tips om røverkjøp vil bli fjernet. "HE 25.11.19: Dette er en tråd som mange abonnerer på og det sendes ut e-post for hvert innlegg som lages i tråden. ALLE andre innlegg enn faktiske røverkjøp skal postes i Diskusjon ang. Røverkjøp- tråden. Med andre ord: Tenker du å sitere en post i denne tråden eller svare på en post i denne tråden må du klippe ut sitatet og lime det inn i diskusjonstråden. "

Jeg gikk Norge på langs på ski i vinter (for detaljer se Insta-profilen christian.eek). Jeg startet turen 29. januar, og var på Nordkapp 7. april. Jeg brukte 69 dager totalt, hadde 40 netter i telt og 28 i forskjellige hytter og fjellstuer. Jeg gikk mesteparten av turen med sekk, fordi jeg mente det gav størst fleksibilitet, særlig ved trasking langs vei (som er bortimot uunngåelig), og gjorde at eventuelle partier med snømangel ikke stoppet hele prosjektet. Nå ble det heldigvis nok snø – men likevel… Når man går med sekk blir man mer fokusert på vekt enn når man har pulk. Jeg har fått flere spørsmål om valg av og erfaringer med utstyr. I stedet for å svare enkeltpersoner tenkte jeg det var greit å legge ut en litt samlet oversikt her. Jeg brukte mye tid i forkant på testing og avveielser – og tror de fleste valg var rimelig godt gjennomtenkt. Det eneste som gikk i stykker underveis var en hodelykt som plutselig ikke ville lade (hadde ikke reserve), et punktert liggeunderlag som lot seg lappe, og et par lesebriller som knakk (hadde reserve). En spade knakk også - mer om den under. Håper dette kan være til nytte for andre som planlegger tilsvarende prosjekter. Jeg brukte pariserpulk på strekningen fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana) til Skaidi, men gjorde kun minimale endringer i utstyret da, og kunne sikkert ha gått med sekk hele veien. Telt: Jeg startet med et tomannstelt, Exped Venus 2 Extreme, som jeg hadde fra tidligere og har god erfaring med. Dette veide jeg inn til 2,9kg, inkludert fire snøplugger fra Hilleberg. Fra Finse fikk jeg selskap noen dager, skiftet da til et Hilleberg Allak 3 som jeg beholdt resten av turen. Dette veier 3,5kg inkludert to snøplugger – som er temmelig tungt som solotelt. Erfaringene med dette teltet er svært gode. Kvaliteten på materialer er fantastisk, og det er svært god plass når man er alene, litt trangt for to med brede liggeunderlag – men det går. Forteltene er små, men når jeg var alene hadde jeg all bagasje i innerteltet. Viktigst er kanskje at det kan slås opp trygt av én person i svært sterk vind. Jeg opplevde sterk storm med orkan i kastene, men bygde aldri levegg for teltet. Det trenger også kun seks festepunkter - to ski, to staver og to snøplugger. Sekk: Gregory Paragon 68 liter. 1790 gram Jeg har altfor mange sekker, men valgte denne bl.a. grunnet bærekomfort. Som det fremgår under pakket jeg totalt temmelig lett, og det var plass nok. I starten av de lengre etappene hadde jeg teltet under topplokket, mot slutten fikk jeg alt i sekken. De som mener man trenger minst 100 liters sekk i vinterfjellet behøver kanskje først og fremst et kurs i hva man trenger og ikke trenger på tur…. Sovepose: Jeg bruker dobbel sovepose, dun innerst og tynn syntet ytterst. Fordelen er at syntetposen samler opp fuktigheten som kommer fra kondens om natten, og denne er lett å tørke i teltet på morgenen. Dunposen holder seg således tørr. Jeg brukte Rab Mythic 600 (900 gram) innerst, og Rab Solar Eco 0 (510 gram) ytterst. I dette sov jeg godt i under 20 kuldegrader. Samlet med pakkpose 1600 gram. Liggeunderlag: Exped Flexmat small (240 gram) under et Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor RW (610 gram). Skumunderlaget er mest for sikkerhet ved punktering. Jeg opplevde to ganger at det oppblåsbare underlaget punkterte, bittesmå hull nær ventilen begge ganger. Jeg fikk lappet disse greit underveis, men det er ikke gitt at det alltid går. Jeg hadde også et chair-kit som veier 320 gram. Dette øker komforten dramatisk etter mitt syn. Brenner: Jeg bruker Soto Muka, plassert i vindskjermen fra et Primus Spider Express kit. Det er for langt å gå inn på fordelene med denne brenneren her, se andre tråder jeg har kommentert på. Lite brukt brenner i Norge, men anbefales på det aller sterkeste (jeg er litt primusnerd, og har testet mange). Sammen med pumpe, brennstofflaske og toliters titankjele veier dette 820 gram Elektronikk: smarttelefon (200 gram), inReach mini 2 (100 gram), Kindle (200 gram), powerbank 2 x Nitecore NB10000 (150gram hver – dyr men flest mAh/vekt), oppladbar hodelykt (100 gram). Jeg har ikke med papirkart (!), og er derfor avhengig av sikker strøm – derfor to mindre powerbanker i stedet for én større. Jeg navigerer med en kombinasjon av kart-appen Caltopo på telefonen (off-line kart, plottet rute på forhånd, fungerer i Norge, Sverige og Finland) og GPS-klokke (Garmin Epix 2 med innebygde kart). Som backup ligger hele ruta også på inReachen – men da uten kart. Alt fungerte prikkfritt. Samlet vekt 900 gram Klær: Jeg har med svært lite klær. I praksis går jeg nesten alltid med bare ullnetting under skallbekledning. I tillegg har jeg med én ulltrøye og en stillongs med glidelåser på siden i – til bruk når det er skikkelig kaldt eller mye vind. Dunjakke - Norrøna Lyngen 850, veier 400 gram. I tillegg et par reserve ullsokker og en ren ullboxer. Totalt altså ca en kg klær. Dette holdt fint hele turen, lappet litt på et par små hull i ullnettingen underveis. Mer klær behøves ikke om man er flink til å ikke ta på seg for mye og gå seg svett. Spade: Arva Ultra – 300 gram. Dette var en feilvurdering. Spaden er svært lett, men bladet bøyer seg ved litt belastning, og karbonskaftet knakk omtrent halvveis på turen. Jeg kjøpte da en aluminiumsspade på ca 500 gram, som holdt fint. Termos: Jeg bruker ikke termos. En hvit (HDPE-plast) Nalgene flaske veier 100 gram. Jeg pakker denne inn i en av reserveullsokkene, og pakker dette igjen inn i dunjakka som ligger under topplokket på sekken. Det holder drikke god og varm i fire-fem timer. Diverse: Jeg har en «diversepose» på ca 1500 gram. Denne inneholder alt småtteri – toalettsaker, reparsjonsutstyr, kabler, 220V mobillader, multiverktøy, sportstape etc. Legger man sammen alt dette havner man rett i overkant av 12 kg. Dette er selvsagt beregnet uten mat og brennstoff, som vil variere avhengig av lengden på den aktuelle etappen. Det er fullt mulig å få det enda lettere, med f.eks. mindre telt, mindre og lettere liggeunderlag, droppe «chair kit» etc, men da ofrer man en del komfort. Når man er lenge (flere uker) på tur og sover ute de fleste netter er det viktig å trives med teltlivet. God plass er viktig, og moderne oppblåsbare liggeunderlag et «must». Med sekk går det for meg en «komfortgrense» på ca 20kg når jeg går på ski i fjellet, og det var omtrent det jeg hadde på det meste i starten av etapper, inkludert mat og bensin. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer!

Det er en o-ring de har på biltema som passer bra. Husker ikke artikkelnummer, men du finner også massevis av riktig o-ring på finn.no. Evt. finn en som passer i boden

Du må vel egentlig ha ny pumpestang, om jeg ikke tar feil. Eller, alt er vel mulig å lage til for de som har tilgang på verksted og riktig utstyr. Men stengene på de med lærkopp er vel gjenget (låses med mutter) i endene, mens på stengene med O-ring er det vel bare et "hakk" som låseringen smetter på plass mot. Og så synes jeg å ha hørt at på den ene typen er håndtaket presset på, mens den på den andre er gjenget på (de med lærkopp er gjenget, såvidt jeg vet, og som vist i videoen under). Jeg kjøpte en pumpestang med lærkopp på Finn, men den hadde selger åpenbart mekka selv – det var ikke noe "vandringsrom" som det skal være på slike, så lærkoppen har ikke muligheten til å "gli" litt langs stanga. Dette er for å slippe gjennom lufta som skal pumpes inn, slik BernieDawg viser her (7:24 for de som tidsstempelet evt. ikke virker for): Her er forresten et bilde av mine to typer pumpestenger med lærkopp/-pakning. Øverste er original, nederste er hjemmemekka kjøpt fra Finn. Den øverste kan altså "vandre" noe, den nederste ikke. Så om du kjøper på Finn kan det være greit å være tydelig med selger på at det er originalvare som gjelder.

https://www.xxl.no/search?query=1171440+1172072&utm_source=eClub&utm_medium=email&utm_campaign=NO_W16_19.04.2023_Weekly-Deals_Guide-Bike_JM-Garmin Crispi skarven evo til 1999. Tore

Dette er det beste kjøpet jeg har gjort på brennerfronten. Pappapermisjon er bare helt supert, tredje dagen i fjellet med barnepulk og hund. Høvik Verk No.210 har blitt brukt 2-3 ganger dagelig denne uka for kaffe og vann.

Pakkliste fra turen lagt ut her :

En virkelig grei sesongstart. Værmeldingen var ganske bra. Det skulle bli opphold, med muligheter for litt sol, og best av alt, det skulle ikke regne. Vinden, som i noen dager har vært sterk, skulle også holde seg på et akseptabelt nivå. Med andre ord bra turvær. Det hadde ikke blitt noen tur dagen før, og siste turen var sammen med broderen. Den var heller ikke av de lengste. Det burde ligge tilrette for en grei lørdagstur. Selv om det bare var et par dager siden jeg broderen var på Gramstad og tok oss opp til Bjørndalsfjellet, så var den turen jeg tok sikte på. Jeg satset på å komme opp til Mattisrudlå før jeg tok mot Bjørndalsfjellet, og videre. Som vanlig var turen innover Bjørndalsmyra kjekk. Det går ikke så mye folk der, slik at det minner litt om «villmark» og ensomhet, selv om jeg ofte hører folk oppe på fjellet. Det siste stykket opp mot skaret under Mattisrudlå er ganske bratt, jeg kommer ikke opp der uten å få høy puls. Borte ved bakken opp mot toppen av Bjørndalsfjellet, var det folk. Ikke mange, og jeg vekslet noen ord med et par. De hadde ikke lagt merke til elglorten. Det ble en kjapp tur ned til veien, og det var aldri snakk om å ikke legge turen om Fjogstadnuten. Jeg var likevel ikke helt sikker på hvor jeg skulle videre. Jeg kunne ta til Dalsnuten, eller mot Resasteinen. Jeg tok mor Resasteinen over Løemyr og mot Sørdalsbakken. Det satt en hel gjeng oppe ved Resasteinen. De manglet fyrstikker, og jeg hadde heller ikke. Jeg har pakket ned en eske i sekken.... Uten at jeg hadde tenkt noe særlig over det, så var det den «vanlige» turen jeg så for meg. Opp til Skjørestadfjellet mot flyvraket og ned bakken mot «Skaret og tilbake mot Revholstjørn og veien mot Gramstad. På vei opp bakken tenkte jeg på om det ville være mulig å legge turen om Dalevatn og Dale – og opp bakken tilbake mot Revholdtjørn. Det ville i så fall bli en skikkelig langtur denne dagen. Jeg var langt fra sikker på om det var lurt å ta ut på en så pass lang tur, men beina kjentes greie, og så langt var det ingen problemer med å fortsette. Det ble til at jeg gikk over småtoppene videre innover mot skaret i nordre enden av Jubemyr, og skogsveien som starter der. Som vanlig fulgte jeg denne veien til jeg traff på en annen skogsvei som går nedover mot Dalevatn. Denne gang fant jeg sti – dyretråkk omtrent hele veien nedover til den T-merkede stien ned fra Kjerdalsfjellet. Nå har jeg gått her så pass mange ganger at det vil være greit å merke dette strekket med noe. Denne gangen tok jeg veien ned til Kjerdal og videre til Dale. Jeg så ikke fram til bakken opp, men tok et skritt om gangen, og kom opp i god stil. Det gikk ikke spesielt fort. Oppover bakken hadde jeg følge av en polakk, som også var på tur. Han var nok i mye bedre form enn meg, men holdt seg bak og vi kom opp til stidelet mot Gramstad og Dalsnuten. Skulle jeg ta med den toppen også? Det ville i så fal bli en tur med mange høydemeter - i tillegg til mange kilometer i terreng. Det var kjekt å være på tur, beina hold bra, men det var ikke lenger snakk om kjappe steg opp bakkene. Det ble Dalsnuten, i «rolig» tempo,men med høy puls. Det var noen timer siden jeg startet mot Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Selv i rolig tempo, er jo ikke bakkene opp til toppen av Dalsnuten helt «umulige». Jeg kom opp – i selskap med mange andre. Det var nesten fullt av folk oppe mot toppen. Ned mot Revholstjørn gikk det greit og det siste stykket innover mot Gramstad går mye nedover. Noe jeg var glad for denne dagen. Tilsammen ble det fire og en halv time på beina, men antakelig ikke mer enn 15-16 kilometer. Høydemeter har jeg ikke kontroll på, men det ble noen bakker denne dagen. Det var lenge siden jeg hadde hat en så pass lang og tung dagsetappe. Det var kjekt å få bekreftet at kroppen fortsatt tillater slike turer.

Takk for svar Etter mange gode lovord gikk jeg for en slik

En viktig detalj her er; Du betaler ikke mere fordi du er høyere, du betaler mere fordi du ønsker å kjøpe en større båt. Du betaler ikke mere fordi du "er 189 cm høy, lange bein og kort rygg" enn en med korte bein. Ønsker personen med korte bein å kjøpe en Packraft i Størrelse Xlarge, så måtte denne personen også betalt 8999,-. Samme pris for dere begge om dere ønsker å kjøpe samme produkt.

Har endelig fått kjøpt noen bilder av meg selv

Jeg har brukt Petzl hodelykt, og er veldig fornøyd med den. Den gir lite nok lys, og har rødt lys. Bruken har vært inni teltet, lese kart, og finne ting i mørke. Det har kommet en ny modell, som også har mer lys. Kjøpte denne på tilbud. Den nye har disse data, og bruker cr2032 batteri som holder i en evighet, ved mitt bruk. Den nye er oppgitt til å veie 26 gram, noe den gjorde. Den er da 2 gram lettere enn den forrige, noe av dette er spart på at de har tatt vekk mulighet til å feste den på capsbremmen. Men trenger ikke fløyte og likte den gamle strikken bedre. Byttet om og sparte 2 gram til. Tok også det letteste coveret. Da har jeg spart 4 gram, og fått en bedre lykt i tillegg. Det er 14% ned i vekt.🤣