Vinnerliste

1.) Fordi jeg har to av samme teltet. 2.) Jeg har to av samme teltet fordi jeg elsker teltet. 3.) Jeg må selge et av teltene fordi hun andre jeg elsker, ikke elsker at jeg har to av samme teltet. 4.) Jeg ville ikke kjøpt noe nytt fordi jeg elsker teltet. Endring: 5.) Jeg har lovet hun jeg elsker å ikke bruke pengene fra teltet på å kjøpe det samme teltet. Faktisk helst ikke noe telt i det hele tatt.

Føler at det her er på sin plass å komme med ca samme råd som Scott Kelby ga datteren ifht innkjøp av dyrt fotoutstyr:

En virkelig grei sesongstart. Værmeldingen var ganske bra. Det skulle bli opphold, med muligheter for litt sol, og best av alt, det skulle ikke regne. Vinden, som i noen dager har vært sterk, skulle også holde seg på et akseptabelt nivå. Med andre ord bra turvær. Det hadde ikke blitt noen tur dagen før, og siste turen var sammen med broderen. Den var heller ikke av de lengste. Det burde ligge tilrette for en grei lørdagstur. Selv om det bare var et par dager siden jeg broderen var på Gramstad og tok oss opp til Bjørndalsfjellet, så var den turen jeg tok sikte på. Jeg satset på å komme opp til Mattisrudlå før jeg tok mot Bjørndalsfjellet, og videre. Som vanlig var turen innover Bjørndalsmyra kjekk. Det går ikke så mye folk der, slik at det minner litt om «villmark» og ensomhet, selv om jeg ofte hører folk oppe på fjellet. Det siste stykket opp mot skaret under Mattisrudlå er ganske bratt, jeg kommer ikke opp der uten å få høy puls. Borte ved bakken opp mot toppen av Bjørndalsfjellet, var det folk. Ikke mange, og jeg vekslet noen ord med et par. De hadde ikke lagt merke til elglorten. Det ble en kjapp tur ned til veien, og det var aldri snakk om å ikke legge turen om Fjogstadnuten. Jeg var likevel ikke helt sikker på hvor jeg skulle videre. Jeg kunne ta til Dalsnuten, eller mot Resasteinen. Jeg tok mor Resasteinen over Løemyr og mot Sørdalsbakken. Det satt en hel gjeng oppe ved Resasteinen. De manglet fyrstikker, og jeg hadde heller ikke. Jeg har pakket ned en eske i sekken.... Uten at jeg hadde tenkt noe særlig over det, så var det den «vanlige» turen jeg så for meg. Opp til Skjørestadfjellet mot flyvraket og ned bakken mot «Skaret og tilbake mot Revholstjørn og veien mot Gramstad. På vei opp bakken tenkte jeg på om det ville være mulig å legge turen om Dalevatn og Dale – og opp bakken tilbake mot Revholdtjørn. Det ville i så fall bli en skikkelig langtur denne dagen. Jeg var langt fra sikker på om det var lurt å ta ut på en så pass lang tur, men beina kjentes greie, og så langt var det ingen problemer med å fortsette. Det ble til at jeg gikk over småtoppene videre innover mot skaret i nordre enden av Jubemyr, og skogsveien som starter der. Som vanlig fulgte jeg denne veien til jeg traff på en annen skogsvei som går nedover mot Dalevatn. Denne gang fant jeg sti – dyretråkk omtrent hele veien nedover til den T-merkede stien ned fra Kjerdalsfjellet. Nå har jeg gått her så pass mange ganger at det vil være greit å merke dette strekket med noe. Denne gangen tok jeg veien ned til Kjerdal og videre til Dale. Jeg så ikke fram til bakken opp, men tok et skritt om gangen, og kom opp i god stil. Det gikk ikke spesielt fort. Oppover bakken hadde jeg følge av en polakk, som også var på tur. Han var nok i mye bedre form enn meg, men holdt seg bak og vi kom opp til stidelet mot Gramstad og Dalsnuten. Skulle jeg ta med den toppen også? Det ville i så fal bli en tur med mange høydemeter - i tillegg til mange kilometer i terreng. Det var kjekt å være på tur, beina hold bra, men det var ikke lenger snakk om kjappe steg opp bakkene. Det ble Dalsnuten, i «rolig» tempo,men med høy puls. Det var noen timer siden jeg startet mot Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Selv i rolig tempo, er jo ikke bakkene opp til toppen av Dalsnuten helt «umulige». Jeg kom opp – i selskap med mange andre. Det var nesten fullt av folk oppe mot toppen. Ned mot Revholstjørn gikk det greit og det siste stykket innover mot Gramstad går mye nedover. Noe jeg var glad for denne dagen. Tilsammen ble det fire og en halv time på beina, men antakelig ikke mer enn 15-16 kilometer. Høydemeter har jeg ikke kontroll på, men det ble noen bakker denne dagen. Det var lenge siden jeg hadde hat en så pass lang og tung dagsetappe. Det var kjekt å få bekreftet at kroppen fortsatt tillater slike turer.

Kompis sverger til Espens Turgryte før det skal gås langt og lenge eller produserers leca-blokker: Hakk opp 2 pakker med f.eks StjerneBacon eller tilsvarende mengde, fres dette i en stor kjele Fres og hakk 2 bokser Snurring i ovennevnte kjele sammen med bacongreiene Tilsett 2 bokser med ChiliBønner og kok opp Kan fraktes på termos eller f.eks vakuumpakket for senere oppvarming... Finnbiff lar seg også enten fylles på termos eller fraktes vakuumpakket for senere oppvarming,. Her begge variantene som vakuumpakket på tur:

Har du uansett med deg thermos med varmt vann er svaret enkelt for min del: Real turmat. Kjør en "Full meal" utgave, så har du ~100 mer kalorier enn i de vanlige posene også.

Jeg gikk Norge på langs på ski i vinter (for detaljer se Insta-profilen christian.eek). Jeg startet turen 29. januar, og var på Nordkapp 7. april. Jeg brukte 69 dager totalt, hadde 40 netter i telt og 28 i forskjellige hytter og fjellstuer. Jeg gikk mesteparten av turen med sekk, fordi jeg mente det gav størst fleksibilitet, særlig ved trasking langs vei (som er bortimot uunngåelig), og gjorde at eventuelle partier med snømangel ikke stoppet hele prosjektet. Nå ble det heldigvis nok snø – men likevel… Når man går med sekk blir man mer fokusert på vekt enn når man har pulk. Jeg har fått flere spørsmål om valg av og erfaringer med utstyr. I stedet for å svare enkeltpersoner tenkte jeg det var greit å legge ut en litt samlet oversikt her. Jeg brukte mye tid i forkant på testing og avveielser – og tror de fleste valg var rimelig godt gjennomtenkt. Det eneste som gikk i stykker underveis var en hodelykt som plutselig ikke ville lade (hadde ikke reserve), et punktert liggeunderlag som lot seg lappe, og et par lesebriller som knakk (hadde reserve). En spade knakk også - mer om den under. Håper dette kan være til nytte for andre som planlegger tilsvarende prosjekter. Jeg brukte pariserpulk på strekningen fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana) til Skaidi, men gjorde kun minimale endringer i utstyret da, og kunne sikkert ha gått med sekk hele veien. Telt: Jeg startet med et tomannstelt, Exped Venus 2 Extreme, som jeg hadde fra tidligere og har god erfaring med. Dette veide jeg inn til 2,9kg, inkludert fire snøplugger fra Hilleberg. Fra Finse fikk jeg selskap noen dager, skiftet da til et Hilleberg Allak 3 som jeg beholdt resten av turen. Dette veier 3,5kg inkludert to snøplugger – som er temmelig tungt som solotelt. Erfaringene med dette teltet er svært gode. Kvaliteten på materialer er fantastisk, og det er svært god plass når man er alene, litt trangt for to med brede liggeunderlag – men det går. Forteltene er små, men når jeg var alene hadde jeg all bagasje i innerteltet. Viktigst er kanskje at det kan slås opp trygt av én person i svært sterk vind. Jeg opplevde sterk storm med orkan i kastene, men bygde aldri levegg for teltet. Det trenger også kun seks festepunkter - to ski, to staver og to snøplugger. Sekk: Gregory Paragon 68 liter. 1790 gram Jeg har altfor mange sekker, men valgte denne bl.a. grunnet bærekomfort. Som det fremgår under pakket jeg totalt temmelig lett, og det var plass nok. I starten av de lengre etappene hadde jeg teltet under topplokket, mot slutten fikk jeg alt i sekken. De som mener man trenger minst 100 liters sekk i vinterfjellet behøver kanskje først og fremst et kurs i hva man trenger og ikke trenger på tur…. Sovepose: Jeg bruker dobbel sovepose, dun innerst og tynn syntet ytterst. Fordelen er at syntetposen samler opp fuktigheten som kommer fra kondens om natten, og denne er lett å tørke i teltet på morgenen. Dunposen holder seg således tørr. Jeg brukte Rab Mythic 600 (900 gram) innerst, og Rab Solar Eco 0 (510 gram) ytterst. I dette sov jeg godt i under 20 kuldegrader. Samlet med pakkpose 1600 gram. Liggeunderlag: Exped Flexmat small (240 gram) under et Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor RW (610 gram). Skumunderlaget er mest for sikkerhet ved punktering. Jeg opplevde to ganger at det oppblåsbare underlaget punkterte, bittesmå hull nær ventilen begge ganger. Jeg fikk lappet disse greit underveis, men det er ikke gitt at det alltid går. Jeg hadde også et chair-kit som veier 320 gram. Dette øker komforten dramatisk etter mitt syn. Brenner: Jeg bruker Soto Muka, plassert i vindskjermen fra et Primus Spider Express kit. Det er for langt å gå inn på fordelene med denne brenneren her, se andre tråder jeg har kommentert på. Lite brukt brenner i Norge, men anbefales på det aller sterkeste (jeg er litt primusnerd, og har testet mange). Sammen med pumpe, brennstofflaske og toliters titankjele veier dette 820 gram Elektronikk: smarttelefon (200 gram), inReach mini 2 (100 gram), Kindle (200 gram), powerbank 2 x Nitecore NB10000 (150gram hver – dyr men flest mAh/vekt), oppladbar hodelykt (100 gram). Jeg har ikke med papirkart (!), og er derfor avhengig av sikker strøm – derfor to mindre powerbanker i stedet for én større. Jeg navigerer med en kombinasjon av kart-appen Caltopo på telefonen (off-line kart, plottet rute på forhånd, fungerer i Norge, Sverige og Finland) og GPS-klokke (Garmin Epix 2 med innebygde kart). Som backup ligger hele ruta også på inReachen – men da uten kart. Alt fungerte prikkfritt. Samlet vekt 900 gram Klær: Jeg har med svært lite klær. I praksis går jeg nesten alltid med bare ullnetting under skallbekledning. I tillegg har jeg med én ulltrøye og en stillongs med glidelåser på siden i – til bruk når det er skikkelig kaldt eller mye vind. Dunjakke - Norrøna Lyngen 850, veier 400 gram. I tillegg et par reserve ullsokker og en ren ullboxer. Totalt altså ca en kg klær. Dette holdt fint hele turen, lappet litt på et par små hull i ullnettingen underveis. Mer klær behøves ikke om man er flink til å ikke ta på seg for mye og gå seg svett. Spade: Arva Ultra – 300 gram. Dette var en feilvurdering. Spaden er svært lett, men bladet bøyer seg ved litt belastning, og karbonskaftet knakk omtrent halvveis på turen. Jeg kjøpte da en aluminiumsspade på ca 500 gram, som holdt fint. Termos: Jeg bruker ikke termos. En hvit (HDPE-plast) Nalgene flaske veier 100 gram. Jeg pakker denne inn i en av reserveullsokkene, og pakker dette igjen inn i dunjakka som ligger under topplokket på sekken. Det holder drikke god og varm i fire-fem timer. Diverse: Jeg har en «diversepose» på ca 1500 gram. Denne inneholder alt småtteri – toalettsaker, reparsjonsutstyr, kabler, 220V mobillader, multiverktøy, sportstape etc. Legger man sammen alt dette havner man rett i overkant av 12 kg. Dette er selvsagt beregnet uten mat og brennstoff, som vil variere avhengig av lengden på den aktuelle etappen. Det er fullt mulig å få det enda lettere, med f.eks. mindre telt, mindre og lettere liggeunderlag, droppe «chair kit» etc, men da ofrer man en del komfort. Når man er lenge (flere uker) på tur og sover ute de fleste netter er det viktig å trives med teltlivet. God plass er viktig, og moderne oppblåsbare liggeunderlag et «must». Med sekk går det for meg en «komfortgrense» på ca 20kg når jeg går på ski i fjellet, og det var omtrent det jeg hadde på det meste i starten av etapper, inkludert mat og bensin. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer!

Jeg kjøpte Sverdrup i fjor vår, etter at Fischer-skiene takket for seg. Blir brukt til dagsturer i fjellet, med utgangspunkt fra bygda. Utstyrt med BC-bindinger. Jeg liker skiene veldig godt og kan absolutt anbefale de (jeg har ikke prøvd noen av de andre skiene du nevner).

Fant denne gamle tråden nå. Jeg er ikke norsktalende. Jeg brukte Google Oversetter. Jeg beklager. Jeg er BernieDawg, skaperen og selgeren av OmniDawg-hetten til Omnifuel-ovnen. For ordens skyld...hetten og brenneren i denne tråden har helt sikkert vært utsatt for lange perioder med å kjøre hetten i underbrenning. Underbrenning er når flammen beveger seg inne i hetten. Flamme inne i hetten (underbrenning) vil føre til at hetten blir veldig varm og gløder. I noen tilfeller kan lokket smelte. I andre buler og går metallet i oppløsning som denne brukeren viser. Hetten har blitt så varm mens brukeren kjørte den i underbrenning at klokken ble varm nok til å deformeres. Underbrenning er noe som skjer med dårlige teknikker og har vært et problem å se etter siden de aller første svenske lydløse ovnene laget av Primus og andre rundt 1898 og pågår. Underbrenning er ledsaget av en brølende lyd omtrent som lyden av en komfyr som bruker en flammeplate. Underburn er lett for en oppmerksom bruker å notere og stoppe ved å slå av ovnen. Det kan være forårsaket av flammen som blåser inn i lokkets indre hvis ovnen ikke er ute av vinden eller riktig skjermet med en frontrute. Det kan også være forårsaket av smuss og sot som er igjen inne i lokket som fungerer som tenningspunkter for drivstoffluftdampen inne i lokket. Jeg advarer om underbrenning i hetteinstruksjonene som er koblet til nettsidene for BD-produktinnkjøp. Noen mennesker leser ikke disse instruksjonene, og de kontakter meg heller ikke på e-post for å be om hjelp eller assistanse. Selv om jeg beklager å se at denne brukeren har ødelagt hetten og skadet brenneren, er årsaken helt på grunn av brukerfeil. Vær så snill, vær så snill! Hvis du bestemmer deg for å kjøpe et av produktene mine (og jeg oppfordrer på ingen måte deg til å gjøre det, og jeg fremmer heller ikke bruken av produktene mine her i dette innlegget), les og følg instruksjonene. Takk for din tid og tålmodighet mens jeg lager dette innlegget her. BD

Superdeal betyr i praksis permanent lavpris, altså at Fjellsport aldri har det på tilbud eller gir rabatt. Vanligvis gode priser men man får bedre på tilbud. https://classic.prisjakt.no/product.php?pu=4677399 Var nede i 1699 for et par måneder siden. BGA har jeg forøvrig ikke prøvd, fant ut at jeg var fornøyd med resultatet uten. Anbefaler å teste uten først så kan du se hva du syntes.

Havregrynsgröt utan sylt eller annat med socker ger ej så mkt energi men kan vara bra för att hålla magen igång när du äter massa produkter med hög sockerhalt vissa får problem med att ta upp energin om de är för hög socker koncentration. Hörde på radio i veckan att koncentrerat fruktsocker på pulver går direkt till levern och lagras som fett då det är svårt för magsäcken att ta upp. Ekströms blåbär soppa är ca 50% socker och mkt annat samt lite blåbär det räckte med vad som dracks på 3 Vasalopp,köper då hellre fruktsoppa. Jag brukar på tur ha nötter av olika typ,russin,torkad frukt,choklad ev även jordnötter som ej är en nöt utan baljväxt som ärtor ibland sköljda för att ej bli för salt. Som ´nödproviant´ lite rörsocker och salt även bra vid ev magsjuka att blanda med vatten. ' Har du ej kök med är det ju bra att ha varmt vatten med då gärna 1L thermos som håller värmen bättre än mindre med hällpip så hålls värmen kvar i stället för att skruva ur en kork samt mindre spillrisk.

Det stemmer, også kan du kjøpe BGA slipeanlegg som du bare skrur på (halv omdreining) for å kunne slipe øks og en del andre verktøy. Ser Fjellforum har superdeal på begge produktene nå.

Ja jeg må også si at jeg har sett noen videoer og den virker fristende. Men bare for å være helt klar: det er denne det er snakk om ikke sant ? https://www.fjellsport.no/merker/work-sharp/work-sharp-ken-onion-edition-kniv-og-verktoysliper https://www.magasinet.no/work-sharp-ken-onion-edition-knife-tool-knivsliper ser ut som fjellsport og magasinet har beste prisene. Også kan man oppgadere med denne slik jeg forstår det. https://www.fjellsport.no/merker/work-sharp/work-sharp-ko-bga-slipeanlegg Stemmer ?

Brukt mine til å trekke pulk i skoglent terreng, og gå utenfor spor på høyfjellet. Liker de veldig godt. Men dette er mitt første par fjellski så kan ikke sammenligne 😆

Kommer nok fra Harry-handel for min del. Eksstrøms har kommet under Orkla paraplyen, men om det øker sjansen for at den kan finnes her hjemme er ikke godt å si.

Dette er noe av det vakreste (og tristeste) jeg har lest på dette forumet noensinne.

Jeg har gått mange toppturer på ski på over 20km. På slike turer tar jeg aldri med brenner, supper, middag etc. En liten termos/termokopp kanskje noen ganger på fine vårskiturer hvor det faktisk er forhold og tid til å sitte seg ned å nyte en kopp i solen, men som regel er den MYE kjekkere å slippe å bære. Som mat blir det noe søtt og noe salt. En pose kanelgifler pluss ett par rundstykker med salami går ofte igjen. På korte turer bare en sjoklade/energibar. Som drikke er vann det beste. Kaffe, te og kakao slukker ikke tørsten like bra, og ofte er man jo tørst etter motbakkene. Elektrolyttpulver i vannet har ingenting for seg om du uansett spiser i løpet av dagen, det er jo rikelig med salt i maten. Jeg har gjerne med to flasker vann hvis turen krever det. Når den ene er tom og jeg går over på den andre flasken er det en gang i blant en elektrolyttablett i flaske nummer to, men det er kun for å variere smaken litt.

Hei Uten å være ernæringsexpert, så padlet jeg maraton kajakk i ungdommen - noen over 2 dager. På dagsturer er det "hurtige" og "langsomme" kulhydrater som var saken underveis. Hurtige til et "boost", langsomme til åkjøre litt lenger på. Sjokolade, druesukker, fruktsukker i banan, Ekstrøm "Vasalops" blåbærsuppe varm eller kall, mm og "langsomme" som brødmat med diverse lettfordøielig pålegg fx fiken/rosin evt lverpostej (lite protein og noe fett). Se hva maraton/langløper, sykkelryttere inntar - sikkert en hel vitenskap. En solid frokost noe innen turen starter med blandet husmannkost er bra. Kjøttsuppe blir for meg for salt = tørst og protein-kjøttet er ne tungtfordøyelig. Men hvor får man Eksstrøms blåbærsuppe her i Norge??? før hadde svenske ICA det, men de er jo slutt nå. Er det bare Harry-handel som gjelder?? Elgen

Bergans Super light 1p er et helt ok telt alla Ringstind men som veier 900 gram. Er gått ut av produksjon tror jeg, men finner det jevnlig på Finn til 2-3000 kroner.

Jeg har den den «obligatoriske» blade grinding attachment til Ken Onion ed., og jeg har ikke noe problem med å få til god skandi-slip. Og presser man lett er det ikke så voldsomt konvekst på det vanlige oppsettet. Jeg har også holdt på med det meste av slipeløsninger opp gjennom, som japanske steiner, men nå gidder jeg ikke noe annet enn Work Sharp Ken Onion+attachment. Øks, samekniv, sakser, japansk kokkekniv og alt imellom. Avslutter gjerne med stropping (Eidestroppen) på noen kniver.

Selv anbefaler jeg Work Sharp Ken Onion Edition, jeg har også prøvd mye forskjellig slipeutstyr deriblant Edge Pro Apex med medfølgende stener og tape. Men Work Sharp Ken Onion gir en fantastisk HOLDBAR egg og klarer å sliper alle slags typer kniver i løpet av kort tid. Inklusive fleksible kniver som feks filetkniver, noe mange andre slipere sliter med. Har som sagt prøvd mye rart men til slutt så fant jeg ut at jeg gadd ikke mer, Ken Onion Edition hadde den fordelen at den er veldig rask og gir et bra resultat som varer selv på svært vanskelige knivstål. Så jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å bruke noe annet på mange år.

Det er slettes ikke uvanlig at foten vokser både i lengde og bredde etter mye belastning, det er sener i fotbue og fotblad som strekker seg. Etter en sommer med mye løping og trasking med sekk vil jeg som regel gå opp rundt én skostørrelse. Likeledes vil foten etter en vinter i sofaen ha krympet tilbake igjen. Jeg har også slitt med at de fleste skoprodusenter ikke tar høyde for at folk har tær, men når det gjelder fjellstøvler har jeg kommet frem til at Keen ikke er så aller verst. Jeg har vært ganske fornøyd med Pyrenees modellen. Dette er en relativt myk sko med meget godt grep og med god (nok) plass i tåboksen. Den har KeenDry-membran, som har vist seg å holde lenger enn enkelte Gtx-sko jeg har eid tidligere. Ellers går det for det meste i Altra for meg. Har så vidt fått prøvd Olympus Hike Mid Gtx nå. Passformen er suveren som alltid, men har mine tvil angående slitestyrken.

Jeg tok med meg familien på en liten helgetur i "vår bakgård". Guttungen har flere ganger i vinter spurt om vi ikke skulle dra å sove i telt, men enten har vi hatt andre planer i helgene, vært sterk vind eller så har det vært for kaldt (mellom -20°C og -24°C flere helger på rad). Litt for ekstremt for en "uvant" seksåring. Denen helga klaffa det bedre. Det var meldt noe vind, men mildt overskyet og fint turvær. Rundt 800 meter hjemmefra fant vi en teltplass i ly av terrenget, og en fin barflekk som vi kunne bruke som leirplass. Teltet ble satt opp i snøen, for å kunne grave kuldegrop og for å få lagt snø på stormmattene i fall der skulle blåse opp i løpet av natta. Ungene gleda seg mildt sagt til teltet kom opp. Om ikke Wiglo er krevende nok å sette opp i vind, blir det ikke enklere med en 4 og en 6 åring som står og maser om når man er ferdig. Mens ungene utforska teltet fikk jeg og madammen "tid" til å steke dagens middag. Og når de fikk servert lørdagsgodteriet i teltet fikk vi jaggu tid til å koke oss bålkaffe. Bikkja fikk også være med. Hun lå/satt mest og lyttet på rypesteggene som rapet høyere oppe i lia. I mårrest var det en ny runde med kaffekok, frokost og nedpakking.

Sjekk ut Durstongear X-Mid 2 Solid, det har innertelt. X-Mid Pro har ikke innertelt. Jeg har X-Mid 2 Solid, men venter på at plenen skal tørke før jeg setter det opp (parketten ble for glatt til å sette det opp i stuen). X-Mid får gode skussmål i tester, gleder meg til å teste det. Jeg har også Ringstind SL 2, men utgaven før stang i fotenden. Synes innerteltet henger fort ned mot soveposen

Det stemmer nok, muligens. Om de fortsatt bruker det, eller om de bruker noe annet, og i så fall, hva, er ikke så lett å finne info om, i farten, synes jeg. Edit: Det var ikke så vanskelig likevel. Ser ut som de bruker storfe innvendig i fotdelen nå. https://www.lundhags.com/no/journal/wear-care-produktguider/stovler-wear-care/materialguide-sko/

Jeg har Helsport pro fjellduk (uten fôring) og vil si at duken er blant topp 3 på utstyrsfavorittlisten min. Sist jeg sjekket så er dette den letteste duken vs. fjellduken/dovre. Ja, den veier 760 gram med hette- og armstykkene på (530g uten). Ja, den pakker som en ekstra termos i sekken. Og ja, det er en del glidelåser å holde styr på. MEN: 1. Den er helt genial å bruke på langtur og uværet kommer. Smett den på og du holder både sekk og deg selv tørr med utrolig god ventilasjon. Jeg kan ofte droppe å ta med skalljakke (440g) og skallbukse (350g) hvis jeg har med denne duken. I kraftig uvær hvor alt av skall er med, så går duken ofte over skallbekledning, spesielt hvis jeg går i mange timer og vil være sikker på at Gore-texen ikke mettes og får gjennomslag. 2. Den fungerer som erstatning for vindsekk, bivy og isolasjonsbukse ved at den blir tilnærmet vindtett når man lukker alle glidelåsene. Refleksjonsmaterialet gjør at det blir varmt og godt fort når man først snurper igjen. 3. Jeg har med tau og bruker den som tarp ved behov, ekstra regnbeskyttelse ved å spenne den over teltet i uvær eller som som footprint ved behov 4. I nødsituasjoner er materialet mer enn sterkt nok til å bli satt sammen som et rektangel + 2 stokker og dermed brukes som båre. Kunne fortsatt med denne kjærlighetserklæringen, men poenget er vel kommet fram: Duken er supermultipurpose og så godt som alltid med i sekken for min del.

Det funket overraskende bra 😆 1L vann @ 11c, romtemp ca 22c. Uten vindskjerm; 4min40sek Med vindskjerm; 3min27sek Samme flatbunnet kjele ved begge forsøk, full rullende kok. kjelestøttene er av svartstål så de er neppe happy med den økte temperaturen. Spørs om en må bøye til et sett i ASI304. Nå konkurere den med dagens multifuels og tåler vind bedre 😂

MSR Firefly inspirert vindskjerm til Høvik Verk 210. Planen er å pakke brenner i vindskjermen å lage en pose som passer. Laget av en hundeskål i rustfritt som et langt sterkere enn firefly sin som var i aluminium. Må bare passe på at bjikka ikke tror det er mat oppi der når brennern går 😆 MSR Firefly Eagle 2.5L flatbunnet kjele 157gram er ikke avskrekkende, originale boksen regner jeg med veier en del mer.

Rab Neutrino 400 (comfort -1C) sommerposen Helsport Rago Winter Down Long (comfort -10C) skuldersesong Western Mountaineering Badger MF Western Mountaineering Kodiak MF Helsport Svalbard Long (comfort -29C) kald vinter

Warmpeace Viking 600. Bra dunpose for tempreaturer fra null og oppover. Holder ned til noen få minus om jeg sover med dunjakke og varm bukse. Er også fin som dyne på sommeren. Cumulus Alaska 1200. Vinterpose i dun med doble H-kammer og 1/4-dels glidelås for minst mulig kjangs for kuldebroer. Det er alt jeg trenger

Ajungilak Tyin Winter, frå midten av 90-talet, som "bålpose" /overnatting i skogen haust og vinter. Glidelåsen rauk i 2004. Då sydde eg glidelåsen igjen og har aldri fiksa den etter det😅 Fungerer utmerket som kortturpose i furuskogen👌 Mountain hardwear hyperlamina spark. Ca 600gr. Gått ut av produksjon, merkelig nok. Fantastisk pose til sommarhalvåret. Blir også brukt i den kalde årstida, då saman med ein Nordisk Oscar - 2. (desse to i lag, veg i underkant av 1,5kg med trekk) og har fungert greit ned mot 20 kalde. Stappar i tillegg fotenden ned i sekkeposen, for meir varme👌 Har også ein isbjørn Jan Mayen med 90cm glidelås, kjøpt ein gong tidleg på 2000-talet. Har brukt denne ganske lite, men til gjengjeld vore god å ha når nåla bikkar 30kalde. Som oftast brukar eg hyperlamina og Oscar, kvar for seg, eller i kombinasjon og i tillegg med Tyin om det er verkeleg kaldt. Isbjørnen i seg sjølv er rundt 3,5kg og er uhorvelig lite pakkevennleg🥴

Hei Dersom du skal være kort på tur kan det kanskje være like greit å lage middagen heime, kjøle ned, vakuumpakke den i porsjonar og varme den kjapt opp i kokande vatn ala Fjordland? Saman med ein pakke hurtig boil-in-bag ris eller byggrynsris? Berre eit tips