Vinnerliste

Jeg har Mongar 2. Flittig brukt og godt fornøyd, men jeg skulle gjerne selv hatt noe enda lettere til de laange turene hvor et telt ned mot kiloen er tingen. Leter stadig etter det teltet. Tarptent stratosopire 2 eller Durston xmid 2p er det næremeste jeg har kommet det

Her finnes flere alternativ i den prisklassen: https://pakklett.no/collections/2-manns-telt

Synes det er en vanskelig kategori. Hva har du vurdert i 1,2 kg-klassen? Føler 1,7 blir så nærme det jeg har (1.9) at det ikke er verdt investeringen)

Ringstind Light 2 er et bra telt, slik som jeg ser det må du regne med ca 1.2 kg selv hvis du bytter til feks et Big Agnes Copper Spur UL2. Og man vil gjerne ha "tomannstelt" for å ha god plass inne. Men det finnes jo noen helt rå nyvinnnger, feks Durston X-Mid Pro 1 og 2 som er et telt som bruker gåstaver og veier helt nede i en halv kilo. Ser selv etter et nytt ett men for min del er det stort sett telt i 1.2-1.7 kg klassen som blir mest aktuelle. Da får du komfort, ramme, plass og holdbarhet alt i ett.

Tarptent har mye bra til en hyggelig pris. Se på Stratosspire eller Moment DW for eksempel.

Er det bare til deg selv, skal det være en eller tomannstelt? basert på det du alt har sagt så er det ikke så mange å velge i. Lette telt maks 5k ned mot kiloen med innertelt er ikke mange av. Sea to summit Alto TR1 er vel det eneste jeg kommer på i farta.

Det stemmer nok, muligens. Om de fortsatt bruker det, eller om de bruker noe annet, og i så fall, hva, er ikke så lett å finne info om, i farten, synes jeg. Edit: Det var ikke så vanskelig likevel. Ser ut som de bruker storfe innvendig i fotdelen nå. https://www.lundhags.com/no/journal/wear-care-produktguider/stovler-wear-care/materialguide-sko/

MSR Whisperlite International og Optimus 111.

Jeg har ikke ME, men en tidligere nabo med ME fortalte at hun hadde begynt å sove ute på verandaen det meste av året, da hun erfarte at bare det å sove ute i frisk luft ga mer ork i hverdagen. Jeg tror det viktigste her er hvor du har fokuset og hva du måler egen prestasjoner og erfaring opp i mot. Ser ut som at du alt har mye av dette inne, så mulig jeg bare sier ting du alt har tenkt selv. Men nevner nå likevel at: Fokus på bør ligge på mestringsfølelse og det å være ut i seg selv. Ikke ha fokus på hvor langt du håper å klare å gå. Ha heller fokuset på det å være ute i seg selv, at målet er å være ute, ikke hvor langt du går. Ikke fokuser på hva andre klarer, ha fokuset på deg og dine egne krefter og mål fremgangen i antall timer og gode opplevelser, ikke antall kilometer eller kilo på ryggen. Legg turene til områder hvor du vet du ikke trenger å gå langt fra vei for å unngå at folk tråkker rundt teltplassen. Slå opp teltet og rull ut soveposen der du er når du kjenner at kroppen vil hvile, og ikke fortsette i jakt på den perfekte teltplassen - der du risikerer å nå utmattelsen lenge før teltplassen. Lær deg også være i ro når du først er ute. En helgetur trenger ikke bety mer enn en teltplass! Nyt roen! Målet må være å ha det godt. Nok/god mat, nok hvile. I sum skal du skape en opplevelse som gir deg lyst på mer, ikke at du skal trykkes ned av nederlagsfølelser som kan følge dersom du forventet mer av deg selv enn du klarte.

Inntil videre så er nok svaret på det at målet er å få til noe alene, og så ut ifra hva jeg klarer og ikke klarer prøve å få til enkelte turer som er såpass lavterskel at jeg kan klare å ta med meg sønnen på åtte år. Ellers vil det nok også bli en og annen tur med samboer og sønn, hvor samboer avlaster med bæring av utstyr og aktivisering av sønn. Om jeg etter hvert skal dra med venner så må det nok være noen jeg kjenner veldig godt og som forstår hvordan sykdommen fungerer. Tror nok det da blir mest snakk om kosetur hvor vi går kort nok til at jeg orker å bære mitt prakk, og vennene orker å bære fellesutstyr og -mat. Noe særlig mer enn det har jeg ikke lyst til å lempe på andre. Bortsett fra samboeren, han kan nok få lov til å bære litt mer. 😆

Det der er egentlig et utrolig herlig portrett som godt kan henge på en vegg i stort format (minst A3, helst A2)

Mulig, men samtidig så tenker jeg at mange av de minst besøkte områdene rett og slett overskygges av andre lokale områder. Et av de områdene som fikk meg til å tenke tanken er feks Reinspælnosi i mellom Årdal og Luster. Dette området er svært lite besøkt fordi de i Årdal har områder som Tyin, Filefjell, Eidsbugarden, Hurrungane, Indre Offerdal og Utladalen lett tilgjengelig. Mens de I Luster stort sett bor på andre siden av Fjorden, rundt Gaupne, og har turterreng som Jostedalen eller Sognefjellet mot Lom lett tilgjengelig. Da blir 1400 meters toppen Reinsspælnosi og området rundt litt kjedelig, litt mindre å skryte av enn alternativene. Til tross for at det egentlig er flott terreng.

Kommer seg. Ingen synlig rust, men krever litt innsats med sandpapiret for å fjerne de sorte restene

Der har jeg vært, men det kommer jeg aldri til å fortelle om for da blir det ikke lengre slik

Jeg har ingen gulltips, men hadde og har de samme drømmene og utfordringene som deg. Det går mye bedre nå og kan gjøre mye av det jeg ønsker! Lykke til!

Høvik Verk i solnedgang på 1265moh

OmniLite Ti uten/med Silencer fra BernieDawg: https://www.instagram.com/p/BQ8-J97l2Q-/ Det er en liten forskjell i lyden der...

Junioravdelingen koker suppe på OmniLite Ti på bensin:

En liten historie til trådstarter: Jeg satt også og vurderte Hilleberg-telt. Brukte timesvis på research, så på videoer og leste meg opp på artikler. Prisen var jo høy, men konklusjonen jeg kom til var at dette er faktisk noe av det ypperste man får av telt. Dette resulterte i at jeg bestemte meg for å gå for et telt fra Hilleberg. Neste spørsmål ble da hvilket telt, og her startet snøballen å rulle. For min del måtte jeg velge, ikke mellom pest eller kolera, men heller mellom en livslang venn eller mitt livs kjærlighet. Du skjønner nå sikkert at jeg refererer til Soulo eller Unna. For et kval av et valg dette var. Det trestengsarmerte bomberommet som får ingeniører til å skumme i munnviken? Eller det sjarmerende snopekvadratet med en panoramautsikt som en militærmakt kunne invadert for? Jeg skammer meg ikke for å si at feriepengene det året tok en heftig dekadent støyt. Begge ble bestilt. Ble jeg møtt av en samboer med øyne som himlet så langt bak i sokkelen at du kunne speile deg i det hvite? Ja. Så jeg meg selv i speilet hver dag siden og klappet meg selv på skulderen? Mentalt, ja. Dette var jo selvfølgelig veldig veldig dumt og veldig veldig mye penger brukt. Man TRENGER jo ikke to slike telt. Så, før fjellforumfolket finner frem hjemmespikkede høygafler og kaster meg på kvistbrennerne sine så la meg si dette: jeg solgte ett av de. Tro meg, jeg nøt hvert eneste sekund i begge teltene, men i Unnaen fant jeg det eneste teltet jeg tror jeg noensinne vil ha. Både vekt, konstruksjon og løsninger er som hogget ut av en teltprotegé fra en perfekt marmorblokk. Jeg måtte derfor ta den «vanskelige samtalen» og si til ett av mine to barn at: «sorry, men pappa liker faktisk tvillingbroren din best så du må pakke sakene dine.» Trist og hjerteskjærende, men absolutt nødvendig. Og da kommer jeg endelig til poenget i historien. Da jeg solgte teltet, så fikk jeg solgt det for 1000kr mer enn hva jeg kjøpte det for. Forklaringen er enkel: kjøper du hilleberg-kvalitet så taper teltet svært lite verdi. Kombinert med lav tilgang på teltene er det alltid en høy etterspørsel og betalingsvillighet for de. Jeg kjøpte teltet med 25% rabatt og solgte det til en nøye utvalgt person til rett under veil.pris. Så, om du kan, kjøp deg et Unna. Det er for mange det eneste teltet man trenger. Det vil være med deg i mange mange år og du vil kun kjenne smerte når du drar kortet den ene gangen. Ellers så vil dagene dine være en fylt med glede som en Unna-passer. Legg merke til at jeg ikke sier «Unna-eier», for du passer egentlig bare på det til nestemann som skal overta det om 5-10-15 år. Lykke til med jakten!