Vinnerliste

Der har jeg vært, men det kommer jeg aldri til å fortelle om for da blir det ikke lengre slik

Skjønte ikke et plukk, men likte alt du skrev @Måssåbjønn😃

Såklart er ditt telt mye bedre. Faktisk så bra at det er testvinner!

Kommer seg. Ingen synlig rust, men krever litt innsats med sandpapiret for å fjerne de sorte restene

Svakt øyeblikk her. Soto Stormbreaker bestilt etter å ha gjort litt research for dagen og blitt mer og mer betatt. Fikk jo vesentlig tilbake på skatten - Er min gode unnskyldning 😅

Det er ikke alltid det er så lett å få skrevet ut tankeprosessen i ord, særlig ikke uten at det blir i overkant langt som et innlegg 😅 Sånn blir det fort når tankene flyr litt rundt omkring, og hodet helst vil jobbe med flere ting samtidig. Veldig kort oppsummert; litt gjetting, litt synsing, litt lek med tall. Ingen fasit nødvendigvis, men arti læll. Hvis man tar utgangspunkt i den laveste prosentverdien på hver modell, så kan du finne omtrent hvor mange som har stemt som et minimum (maksimum vet vi ikke mer om enn at det er ≤ 500). For eksempelet med 7 % over → 100/7 ≈ 14. Om det var 13 stk: 100/13 = 7,69 ≈ 8 % per stemme, altså mindre sannsynlig. Men altså i nærheten av 14 som minimum, ettersom de runder av til nærmeste heltall på prosentene 🙂 Så for min del fremstår det som at det er mellom 96 og 500 svar et sted, men stiller meg tvilende til at det er i øvre sjikt dersom alle har svart på antall bruksdøgn. Om ikke alle har det, så er kommunikasjonen med gjennomsnitt misvisende etter mitt syn. Og kort oppsummering nr 2: jeg er ikke veldig imponert over Hekta på Tur.

Interessant! Takk for oppklarende info. Nå fikk også jeg lyst på en slik.. 😁

Jeg vil hellet si Soto brenneren er "well engineered" fremfor overkomplisert. Det er noe med helheten i konstruksjonen som gjør en "varm i bringa".

Det er bedre enn en oppkonstruert "test" i alle fall. Men for å være i det kyniske hjørnet, så er det noen punkter å gripe tak i her også. De skriver at de spurte 500 kunder, men jeg klarer ikke å finne noe sted hvor mange svar de har fått. Antall mailer de har sendt til kunder er lite interessant, det som er interessant er å vite hvor mange som har svart. I all form for statistikk som dette er jo n (antall observasjoner) viktig. Om 500 "spurte" skulle ligge til grunn på noen som helst måte, så måtte de jo også hatt med "ikke svart"-prosenten under hver kategori også. Jeg nekter å tro at 500 kunder har i snitt 18 døgn i soverposen det siste året. Da virker det altså som det er relativt få svar som har kommet inn. Om det mot formodning skulle være mange svar som har kommet inn, så blir jo kanskje median et bedre mål enn snitt uansett. Og sist; i slike undersøkelser, hvor kunden har kjøpt produktet for sine egne penger, så tror jeg de færreste vil svare "Dårligere enn forventet" når de aktivt har tatt stilling til å gjennomføre spørreundersøkelsen, for da må de samtidig innrømme for seg selv at det ikke var godt anvendte penger. Og som kjent, så er det gjerne de med de beste og/eller verste erfaringene som gjerne svarer på slike undersøkelser, og særlig de som er fornøyde med Hekta på Tur er tilbøyelige til å svare på en slik spørreundersøkelse fra dem. Jeg har satt opp en regneark for å prøve å "regne meg tilbake" til hvilket antall besvarelser som ser ut til å gi riktigst samsvar med oppgitte kombinasjoner av prosentfordeling, og for meg ser det ut til å være 24 (eller en multippel av dette; 48, 72, 96 ...). I og med at det er 4 % på "Dårligere" under varme, så sannsynliggjør dette i mitt hode at det er 1 eller maks 2 som har svart det her – og da blir totalt antall besvarelser 24 eller maks 48, som er et stykke unna 500 (ca. 5 % og 10 % hhv. av totalt antall utsendte mail). Men jeg er mer tilregnelig til å tro på et snitt på 18 døgn i sovepose på 24 ivrige som har svart, heller enn 500, da én superivrig soveposeligger kan trekke opp snittet blant 24 stk ganske betraktelig mer. Igjen, dette er basert på en del synsing og lek med tall. Men inntrykket er det samme; litt useriøs og uærlig fremtreden av Hekta på Tur. Personlig kommer jeg til å holde meg unna. Og så har jeg kikka kjapt gjennom den "testen" som soveposen er testvinner i. Det er en test av 4 soverposer. 4 stykk... det er et riiiimelig smalt utvalg å kåre en vinner blant. Eller, 3 av de 4 posene i denne testen får jo "testvinner", så det virker som de har testet én sovepose i hver sin underkategori, for så å erklære nesten alle til å være såkalt testvinner i sine respektive underkategorier. I samme test får fiberposen "trekk" for fiberfyll under "Ting å tenke på", mens alle dunposene får "trekk" for "dunfyll" under samme punkt... virkelig en merkelig "test". Og det er ikke gitt særlig god begrunnelse for hvorfor akkurat disse 4 posene er valgt ut, annet enn en henvisning til generell tekst om punkt å huske ved valg av sovepose. Kikka kjapt videre på nettsida også, og det virker som nesten alle produktene er "testvinnere", og da fremstår sida for nærmest å være en bestillingsportal for et testvinner-emblem.

Fikk strikka meg(noen andre tok jobben) en skikkelig lang og god ullgenser i tykt garn til uteliv. (Hadde jeg valgt mer mønster ville den jo blitt dobbel så tykk, men ønsket varme og god lufting. Kom på 3700,- så ikke gratis. Da jeg ikke hadde jakker som matchet lengden, ble det og en parkas(for første gang). Vann- og vindtett typ Houdini på tilbud til 2500,- . Manko på lange gummistøvler medførte et kjøp nå hos Viking, Trophy Pro High 1600,- minus 20% rabatt. Så da har jeg en god habitt for ymse vær, der det å sette seg ned på post i lyngen på orrhaneleik, blir en drøm.

Hei! Jeg skal nå i sommer til Canada og nærmere bestemt nordvest territoriene. Jeg reiser fra Norge den 30.juni og kommer tilbake den 9.august. Planen er å starte i Whati community og padle med packraft/gå til Deline ved den store bjørnesjø. Ca 600km. Jeg vil være alene på denne turen, der jeg vil ha med meg alt av utstyr uten noe etterforsyning. Ruta jeg skal følge er ikke beskrevet noen plass, men har hatt kontakt med en canadier som har fulgt store deler av ruten, han hadde heller ikke funnet noen beskrivelse . Jeg har brukt 2 år på planlegging og tenkt over mange scenarioer og kjøpt inn det jeg mener er relevant til en sånn tur. Jeg ønsker innspill av dere som har vært over til Canada om det er noe spesielt jeg bør tenke over, kanskje noe dere gjorde erfaringer med?. Ellers visst det er andre innspill så er jeg veldig takknemmelig. Mvh Pål Atle Fagerli

Noen som vet hvor friluftsamatørene forsvant? Eller er de flyttet til andre kanaler som jeg ikke har fått med meg? og er de borte, kan noen gi meg tips om andre som er i samme gate med barn og litt småsnakk?

TESTVINNER - IGJEN!, står det i overskriften på dagens e-post fra Hekta På Tur. "Den desidert beste sovepose på markedet" står det i mailen, som et sitat fra anbefaler.com. Under bildet siterer de fra samme kilde. "Warmpeace Viking 600 er utnevnt til testvinner som den desidert beste soveposen på markedet!" " LES TESTEN HER >>" står det, med link til: https://www.anbefaler.com/sovepose-test Men der finner jeg ikke noen test, bare markedføring og at Warmpeace Viking 600 ..."er utnevnt til testvinner...." hmm, hvem er disse erfarne villmarkingene bak dette nettstedet som har testa denne posen? Hvilke andre poser test de? Bare de andre "test-vinnerne" som de lister på samme side, eller et 10 talls andre poser beregnet på samme temperaturområde? Hvordan testet de? osv osv. Joda, jeg er klar over at Warmpeace posene har fått godt omtale her på forumet, mye for pengene, bl.a, bl.a. Det har jeg skjønt, og jeg har jo kjøpt en selv (en 900) og tipset om disse til andre på utkikk etter romslig pose (Wide modellene), men det hjelper ikke: For når jeg ser slik reklame så er det hakket før jeg må svelge litt spy. Uff. Men fortell meg gjerne at jeg tar feil, at jeg overser noe osv. For de øvrige posene som er "utnevnt" som vinnere der linkes det bl.a. til XXL og Brukås Sport, så Hekta er ikke alene. Men jeg svelger nå litt for det jeg. nåvel.....det var dagens ventilering, takker for seg.

Jakt og friluft var tidlig ute med å selge ut Fjellreven sine utgående farger. Lappland hybrid i g1000 ECO gikk for 1399 idag så da ble det et par med nytt belte og greenland wax. Totalt 1800 🙂

Dette må jo bare bli lekkert! Ser ut til at jeg må pusse opp en kasse også 😄

Wow! Nå har du ett veldig bra utgangspunkt! Gjør du det skikkelig nå, med skikkelig grunnarbeid og gode produkter, får du ett varig og bra resultat!

Det var ett tag sedan, jag gissar i slutet av juli. God tur!

Soveposene (faktisk to dunposer på denne turen) ligger godt plassert i bunnen av midtrommet.

700-800 høydemeter, Stavangerområdet, 14-18 Mai? Vil i alle fall tro at vannene er delvis islagte. Men om du finner varmere vann da, feks grunne områder med solskinn sent på dagen (grunt vann varmes opp fortere enn dypt vann) eller en elv med varmt vann som renner inn i et annet kaldere vann, da kan du oppleve helt eventyrlig fiske. Det samme gjelder hvis det bare er en liten del av vannet som er isfritt, kan stå mye og stor fisk i kanten mellom åpent vann og isen.

Må jeg det? Jeg skrev nemlig også følgende: og at jeg "regnet meg tilbake". Hermetegn betyr gjerne at det ikke skal tas bokstavelig, til info. Knepet jeg bruker kalles ofte matematikk og logikk, eller en blanding av de to, samt antagelser som jeg har skrevet over, samt noe synsing her og der. Det er sånn vi ingeniører jobber når vi har tynt underlag som utgangspunkt. Jeg har aldri hevda at dette er fasit, men skriver at dette er tallene som gir mest mening for min del, basert på den infoen som er tilgjengelig. Jo mer info vi har, jo mer presist vil en slik øvelse kunne gjøres. For eksempel kunne en desimal bak komma i alle verdiene være med på å gi et enda bedre estimat på fordelingen. Jeg la til grunn at det måtte være et heltall svar på hver enkelt alternativ på hver enkelt kategori/spørsmål. Deretter kan man enkelt og greit sette opp en tabell med rader fra 1 til 500 (eller, egentlig vet man at det ikke er 1 som har svart da, men for kompletthetens skyld...). Også fordelingen mellom menn og kvinner må være basert på heltall. For eksempel er det nærliggende å tro at når en modell har prosenter som alle er i nærheten av en multippel av 11 (11 %, 22 %, 33 %, 44% og 56 %) så er sannsynligheten for at 1 stk stemme utgjør rett over 11 %. 100/9 = 11,11 %, så jeg tenker 9 stk (eller 18, eller 27). Eller det kan være mer, men det er umulig å vite helt sikkert uten at det oppgis n. Ved en ekstra titt på tallene for 300 ser jeg at den sannsynligvis er den doble mengden av det jeg skrev over, altså 14 stk. Hadde blingsa og ikke lagt merke til at det var 7 % på et svaralternativ, og da må det flere enn 7 svar til. Eller det kan også være 28 svar, jeg vet som sagt ikke. Samme på 900, hvor jeg hadde bomma litt mer. Som sagt var dette en kjapp overslags"beregning", og jeg ser det som sannsynlig at det er 49 nå. Eller 98. Eller 147. Tabellen er uansett oppdatert. Så den mengden som er listet opp i tabellen blir jo sånn sett det jeg ser på som det laveste estimatet av svar som kan gi disse kombinasjonene av prosenter. Det kan også være multipler av disse på hver modell, det vil ikke forandre prosentene. For eksempel kan det være hhv. 56, 96, 294 og 54 tilbakemeldinger på modellene, da blir totalen 500, og prosentene skal fortsatt gå opp (igjen, jeg gidder ikke sjekke alle igjen). Eller 98, 192, 147 og 63. Så igjen, vi er avhengige av å vite n for å kunne slå fast noe mer enn synsede verdier. Poenget mitt var å vise hvor misvisende denne fremstillingen fra Hekta på Tur faktisk kan være. Så ut fra et kjapt estimat mener jeg at 96 tilbakemeldinger kan gi akkurat samme prosentfordeling som de som presenters av Hekta på Tur. Uansett mener jeg at det er uinteressant at de oppgir antall tilbakemeldinger de har bedt om, så lenge de ikke oppgir hvor mange de har mottatt. Om de faktisk har mottatt 500 tilbakemeldinger bør jo det absolutt være i deres interesse å få frem det? All den tid de fokuserer på antall utsendte, så er jeg såpass kynisk at jeg velger å tro at antall mottatte tilbakemeldinger er en del lavere. Og bare som en kuriositet for å illustrere hvor "misvisende" et gjennomsnitt kan være (i og med at antall bruksdøgn er oppgitt som snitt); gjennomsnittlig antall armer for et menneske er færre enn 2. Det samme med bein. Så om du har to armer og to bein er du over snittet på minst to områder Men dette blir etterhvert utenfor tema i tråden, så jeg setter en strek for min del her, inntil Hekta på Tur selv kan komme med fasit.

Nja, teltet har nå minst fem stjerner. 1 av 10 nordmenn kan ikke svare på spørsmålet: "Har De sluttet å slå Deres kone?".

Litt flisespikkeri må til...: litt soting kan faktisk bli problematisk om man benytter stillebrennere med små hull. Derfor foretrekker jeg å bruke rødsprit til forvarming. Synes det er er helt ok.

Jeg har også brukt og testet et tosifret antall brennere, men til forskjell fra deg har jeg også masse erfaring med Muka... Soto Muka er, sammen med Soto Stormbreaker, basert på en helt annen måte å forvarme på enn den tradisjonelle, enten med rødsprit eller å slippe litt bensin ut av dysen og la denne brenne opp. Sistnevnte har en tendens til å sote mye. Begge Soto-brennerne har en "start-modus" - der det i pumpen blandes luft i bensinen, som gjør at den starter å brenne med blåflamme umiddelbart. Etter 10-15 sekunder slår man den over til driftsmodus, og da fungerer den som en helt vanlig brenner. Dette finner man lett demonstrert i flere videoer på Youtube. Det gjør at man ikke umiddelbart kan sammenlikne disse brennerne med tradisjonelt forvarmete brennere. Etter mitt syn er dette helt genialt, brenneren er varm svært raskt, det blir ingen ukontollert høye flammer og det soter overhodet ikke. Jeg gjør denne prosessen konsekvent i innertelt (!). Jeg har nok over 60 døgn ute med denne brenneren, og kjelen jeg alltid bruker er fremdeles helt blank under, altså ingen sot. Andre fordeler med Muka er en svært fleksibel slange, "tømme-modus" som blåser luft gjennom slangen ved avslutning (altså null bensinsøl), og hurtigkobling mellom pumpe og brenner. Den er svært lett, brenner stille og har en ekstremt høy makseffekt - langt mer enn man behøver. Jeg er ikke enig med de som sier at den ikke kan reguleres, den brenner fint på ganske lav flamme - men ikke i samme grad som brennere som har regulereringen på brennersiden (ikke på pumpa), som f.eks. primus Omnilite. Selve pumpa er i metall, ikke plast som hos f.eks. MSR - hvilket jeg synes er bra. Det mange ikke vet er at Muka også brenner fint på gass. Makseffekten er da vesentlig lavere, men fordelen er at den da kan brenne på ekstremt lav flamme, til matlaging eller "kosefyring". Ulempen er at man da må ha gassadapteren som kun følger med Soto Stormbreaker, den fås ikke kjøpt løst. Ulemper med Muka er at det er litt trøblete å rense dysa, da man må fjerne forvarmingsrøret som er festet med én skrue. Man trenger ikke skru løs selve dysa, som vist over, det holder å "stake" litt med en dyserensenål - det har jeg gjort mange ganger. Erfaringsmessig gjør jeg dette ca. hver 14. dag - synes ikke det er så ille. Designet på bena er heller ikke supersolid, og etter mye bruk kan den virke litt "raklete", men er helt stabil med vekten av en kjele oppå. Ved en tilfeldighet passer Muka på millimeteren inn i vindskjermen til Primus Spider Stove Set (som dessverre ikke selges lengre), og det gir en svært stabil og lite vindutsatt kombo. Soto Stormbreaker har mange av de samme egenskapene som Muka. Forskjellene er sånn jeg ser det at den er hakket mer solid, litt tyngre, har bredere kjelestøtter, brenner enda bedre på gass, og har litt lavere makseffekt. Det er også litt enklere å rense dysa. Jeg velger stor sett Muka, fordi den er lettere, og løsningen med vindskjermen fungerer svært bra.

Noen svar her: https://www.anbefaler.com/om-oss-i-vi-anbefaler Ser ikke bort fra at det skal være mulig å lage noe bra med det utgangspunktet, men et steg i riktig retning vil være et mye bredere kildegrunnlag som det blir opplyst om. Hva er det du sier, @Måssåbjønn, er ikke MITT telt som jeg har betalt dyrt for (og slitt med), mye bedre enn 10.000 telt jeg aldri har prøvd?!

Veldig mange som driver med testing av friluftsliv (alle jeg har vært borti), som gjøre det mot sponsing av produkter. Så helt objektiv testing tror jeg man dessverre må lete lenge etter. Det ligger dessverre lite prestige i å gjennomføre ordentlig tester, og veldig ofte er det bare oppsummering og sammenligning av spesifikasjoner, eller av folk som ikke har reell erfaring. Denne testen her er nok bare kjøpt og betalt for å få en "best i test" i boka, og villedende markedsføring

Skuffende å høre at Hekta på Tur har falt til slike nivåer. Alle netthandler som refererer til/bruker sånne "test"sider ser jeg automatisk på som useriøse. Testene på slike sider er gjerne autoskrevet svada basert på specsene til et produkt. Og gjerne med "brukeranbefalinger" på tvilsom norsk (aka autoskrevet/fake). Ikke sjelden praksis når en forhandler i Norge er eneste importør av et ukjent Kina-merke, og ønsker å hype opp disse produktene så til de grader. F.eks. Momas elsykler som jeg snublet over forleden. Testvinner hos "Tekguiden" https://www.e-wheels.no/elsykkel/momas-jason/?code=8371&gclid=CjwKCAjwoIqhBhAGEiwArXT7K7KV47jiJfU1s8ajeGGt9vXhILZXfUtXH566kXpVze2utFhOTuO6GBoCAHAQAvD_BwE

DnB rabatt denne helgen på helsport.. ikke all verden i outlet men 25% ekstra er ok om man skal handle noe der…samme gis der 25% på viking sko og hod lundhags..

Selv om jeg vanlegvis liker nerde diskusjoner er det ikke brennverdien Parafin/bensin som er viktig her. Der er jo enighet om at forskjellen er marginal kanskje avhengig av brennertype mm. Jeg vil heller ikke spekulere i, hvor våkne eller hvilke feil, som er gjort av disse tilsyneladende erfarne fjellfolk, for det vet vi ikke noe om! Vi må hellere forsøke å lære litt av det og selv gjennomtenke - planlegge, hvis sådan uhell skulle skje. Fremført som fordele for bensin: "Kun en type drivstoff: Med tennveske kan man fint forvarme med tennvesken = 1 type fuel, Enklere forvarming: samme forvarming Mindre sot (min erfaring i hvert fall) , kanskje mer sot, men ikke i dysen! Så hva gjør det, medfører bare noe rengjøring ved hjemkomst. Fordamper lett ved søl: Ja netopp eksplosjonsfarlig bensin damp Bedre effekt enn parafin?" ferdigdebattert Fordamper lett ved søl! Dette er sakens kjerne, for bensindampe er betydelig mer brann og eksplosjonsfarlig enn parafin, som nesten ikke vil brenne. Skulle man søle på maten vil jeg uansett ikke spise den hverken med bensin eller parafin. Effekten er nerdet diskutert og uvesentlig her, da alle er enig om at den er marginal. Jeg er vokset opp med dobbelt, kardanisk opphengt primus på båt. Båtbrann er det verste som finnes, så jeg vil aldri ha en båt med bensinmortor og bensin innenbords. Bensin til påhenger på dekk, så ikke bensindamp innenbords! Ikke bensin i primus heller, men den sløve parafin. Jeg har min optimus Nova innesperret i en Trangia, fordi den stør stødig på en plate, med perfekt leskjerming og omtrent samme effekt som en nansenkjele - i hvert fall betydelig bedre enn brennere på bein. (Jeg har Primus gassbrenner på bein, som jeg ikke bruker på teltture pgr av problemstillingen tomme gassbokser, hvor mye til rest. Med flytende fuel kan man åpne flasken og se ned i!) Og så er jeg altså av sikkerhetsmessige årsaker overbevist parafinist. Skulle parafinbrenneren pulse ved oppstart pgr av dårlig forvarming er det stort sett bare å legge låkk/stekepannen på Trangiaen og skrue noe ned til det har stabiliseret seg. Er brannen så skjet likevel kom de alltså ut med sovepose og mobil, men på sokkelesten og i ull undertøy, tilsynelatende med støvler i behold. Teltet bare delvis nedbrennt, men ille nok. Nylontelte brenner ikke så bra som de gamle bomullstelte. De nedsmelter heller, så fx teltbunnen mot snø/vått bakke vil formentlig være delvis bevart. Hvis ingen mobildekning - hva så med 8-10 km til en hytte? OK, hva gjør vi nå? Det kan man forsøke å gjennomtenke: Restene av teltet kunne fx kuttes til en vinntett (lang) poncho til turen mot hytta evt. i kombinasjn med å kutte hull i bunnen og siden av soveposen som "dun jakke" holdt oppe med noe av bardunrestene. Og så må man håpe på å ha planlagt turen såpass at men vet retningen til nærmeste hytte/hjelp. Sikkert en ubehagelig, kalll tur, men det er alltså min ide. Andre kan ha mer konstruktive innspill utover at man kan grave sig ned me sovepose og det sørgelige rester av teltet. Elgen

Grattis med nytt telt Jeg har Keron 3 GT selv, og er veldig fornøyd med både det (og de to andre Hilleberg teltene jeg har, henholdsvis Saitaris og Unna) 'Enkelt' og robust design. Der jeg setter veldig pris på designet av døren til forteltet og ventilene. (som de aller fleste som valgte Keron telt)

Knivmakere bruker bein i knivskaft, og det skal jo tåle mye. Der tror jeg det går i to-komponent lim (araldite).

Det kan fort hende at noen har svar på det her, men jeg ville anbefalt deg å spørre på https://www.kammeret.no det er et forum som dette bare for jakt og fiske.

DNT stenger sine hytter på Hardangervidda (også for selvbetjening) fra 1.5. - 10.6.23 pga reinkalving.

IKEA-poser er gull. Jeg bruker også det til alt tustyret som er pakket i småkolli. Jeg padler "skin on frame" grønnlandskajakk som har mye mindre pakkvolum enn en gjennomsnittlig havkajakk, men jeg har allikevel mer enn nok plass til å klare meg ei uke på tur.

Ja, å bevege seg vekk eller snu/gå hjem er helt klart en god strategi hvis man er på et sted hvor det er en mulighet. Men er det en hel dagsmars eller mer kan det hende det ikke går så bra. Skal dog ikke overdrive dette. Han har sikkert tenkt på det også. Og om sommeren skal det en del til før det blir helsefarlig å være på tur. 😁 Ja, litt av hvert å ta med seg ved se på pakklistene hans, for min del først og fremst med tanke på å se på hva jeg ikke finner der (altså hva jeg egentlig kanskje kan legge igjen hjemme neste gang). Men minst 60 cm liggeunderlag, akkurat det må jeg ha altså. Men det kan gjerne være tynt på sommeren, under 1 cm.

Også veldig gledelig å se at de har gått bort fra å bruke "Barents X" om teltstengene, og faktisk oppgir at det er Yunan Pressfit. Dette var et punkt både jeg og andre fremmet i denne tråden: Så det kan virke som Barents har tatt dette ønsket til seg, og det er svært gledelig å se at de tar til seg tilbakemeldinger fra miljøet! Pluss i boka. Ser også at de har en egen side der de skriver litt om valg av materialer, både for yttertelt, innertelt og teltbunn – tommel opp! Synes også det ser ut som de er litt frempå med å prøve ut litt nye modeller, slik som Snota 1 UL, Barents 3 Polar (forøvrig morsomt at teltet blir hetende Barents Outdoor Barents 3 Polar), Fjellcamp 4 Classic og Storheia 6+2 Classic. Jeg tenker at disse kan være med å utfordre litt på henholdsvis Helsport Ringstind 1/2, Helsport Svalbard High 3 Camp, Bergans Wiglo og Helsport Valhall, blant andre. Morsomt konsept med Fjellcamp og Fjellcamp tarp, forøvrig. Prisen på tarpen (6000 kr) er ganske stiv da. Forøvrig håper jeg Barents tar vare på, og kanskje lar produktkatalogene i PDF-format fra de ulike årene ligge tilgjengelig på nettsidene. Helsport har meg bekjent fjerna de gamle produktkatalogene fra nett (de lå på en ekstern nettide (issuu, hvor de nå ligger med "begrenset tilgang", og bare noen få år tilbake i tid), noe som gjør det mer utfordrende å ta velinformerte valg ved kjøp av brukte telt, for eksempel, eller å se hva som er endra på ulike årsmodeller. Det eneste som hadde vært kjekt om Barents i så fall inkluderte i katalogen var en kort opplisting av materialene i teltdukene, da dette kan endre seg over tid, og per i dag ligger med "gjeldende" materialer på nettsiden. Hvis de om 5 år skulle bytte materialer, så blir det fort vanskelig å finne tak riktig informasjon om gamle teltmaterialer. Eksempelvis hadde ikke dette trengt å være veldig omfattende, men noe slikt som "Yttertelt, Classic & Polar: Nylon RipStop 40D med minimum 5000mm vannsøyle og silikonbelagt på begge sider". eventuelt liste det opp sammen med den andre tekniske informasjonen per telt, slik de har på nettsidene sine. Jeg antar at du kanskje mener Helsport Reinsfjell X-Trem 2, ikke Ringstind? Ringstind har de fortsatt, og det er vel klassifisert som tunneltelt, ikke kuppel, og har vel ikke vært produsert for vinterbruk (X-Trem, med stormmatter og barduneringskapper, som jeg antar du mener).

Jeg endte opp med Keron 3GT. Begge teltene er gode telt, men for min del så subbet døren til innerteltet på hodet når jeg satt med beina ut i ytterteltet. Det problemet har jeg ikke med Keron, også med oppblåsbart liggeunderlang (jeg er 188 cm). Samt, jeg kom frem til at Keron lar seg også åpne opp på lik måte som Spitsbergen. Så, til slutt ble det Keron - til dels for at de ser ut til å behandle arbeiderne sine godt (ikke at Helsport ikke prøver - men jeg tror det er begrenset hvilken påvirkning de har på fabrikkene) og - som vi nok alle er svake for - så var det 30 prosent av på fjellsport. Samt, døren på Keron er knall og veldig deilig å kunne stige ut av teltet uten å stange hodet. I tillegg mener jeg å huske at det også er færre barduner å styre med. Utrolig kjapt telt å sette opp.

Totalt off topic, og rimelig nerdete, men... Bensin har høyere energiinnhold enn parafin per kilo men siden parafin er tyngre er det mer energi i en liter parafin enn en liter bensin. Så hvis du er gramjeger er bensin (marginalt bedre), men har du liten sekk bør du bruke parafin. Dette er uansett marginalt, bensin har ca 2 % mer energi enn parafin per kg, mens parafin har ca 7 % mer energi enn bensin per liter. Kilde:https://www.ssb.no/a/magasinet/miljo/tabell.html

Har også veldig lyst på Snota. Så det på Camp Villmark 😀

Forberedelser for ny tursesong: - 2stk DAM Shadow Tele Mini Spin, 8"/240cm, 7-20g. Satt ned fra 899,- til 699,-, fikk de for 599,- stk fordi jeg kjøpte to Blir stenger for å kunne kjapt ha stanga klar, både på fjell og i skog, lange og korte turer. Samt som reservestang. - Filetkniv, da Casström Lars Fält egner seg dårlig til det. Det går jo, men... - Crocs, for bruk i camp og ved evt elvekryssninger o.lign. Skulle aldri kjøpe Crocs, men her er vi altså...

Barfrost og topptur. En lang tur dagen før, gjorde at jeg ikke så fram til for mye tur denne dagen. Det kunne på mange måter passe bra bare med en kjapp og grei tur, men hva er nå det? En langtur er på over tre timer, og en kjapp tur er mindre enn to. Hva med tre eller fire topper med start fra Gramstad. Siden jeg hadde tilbrakt et par uker i syden, var det jo en stund siden jeg hadde forsøkt meg på den vanlig turen med fire nuter. En sjekk i loggen viste at jeg sist hadde gått denne turen i begynnelsen av februar. Det var på tide med et nytt forsøk. Det er jo alltid enkelt å planlegge. Det krever ingen krefter og tar kun kort tid – i forhold til å gå turen. Jeg tenkte på fire topper, og fabulerte om fem. Øvre Eikenuten ligger jo lagelig til for å bli tatt med. Det ble temmelig fort klart at denne dagen var ikke beina helt i form for en langtur. Det gikk trått oppover bakkene mot Bjørndalsmyra. Selv om jeg ikke gikk fort, ble det høy puls og tung pust. Turen dagen før hadde antakelig kostet mer enn jeg trodde. Oppe og innover Bjørndalsmyra, gikk det selvsagt mye greier. Myra var denne dagen frosset og det gikk lett å komme inn til enden og videre oppover bakkene mot Matisrudlå. Det var lett å se stien innover myra, men i bakken oppover, klarte jeg – igjen – å komme utenfor stien og måtte ta noen steg oppover for å komme på plass. Selv om jeg er god kjent i denne bakken, og har fulgt tråkket noen ganger, er det så pass utydelig at jeg fortsatt går litt utenom. I stien oppover mot Bjørndalsmyra, var det en del is. Det gikk helt greit å komme «forbi», men jeg lurte på hvor mye is det ville være videre. Fra Mattisrudlå og mot Bjørndalsfjellet, var det is enkelte plasser, men likevel greit å komme fram. Nedover mot veien måtte jeg gå «rundt» de samme plassene som på vei oppover, men sto likevel ganske kjapt på veien, og vurderte om jeg skulle gå videre mot Fjogstadnuten. Det ble selvsagt også en tur over Fjogstadnuten. På dette stykket var det ikke mye is, og med frost i bakken, gikk det både fort og greit å komme over myrsøkkene. Ved gjerdeklyveren på vei nedover mot Kvitemyr, var gjerdet vekk, og det var unødvendig å klyve over. Jeg lurer på om det gjerde har vært vekk en stund, og at jeg har tatt gjerdeklyveren unødvendig... Jeg var ikke sikker på om jeg burde ta oppom Dalsnuten denne gangen. Det er en drøy bakke opp, og dagsformen var ikke helt på plass. Det ble likevel til at jeg la turen opp på toppen opp og ned trappene mot Revholstjørn. Jeg kikket på klokka før jeg labbet i vei mot stien oppover. Det var i grunnen alt for tidlig på dagen til ikke å legge turen om toppen. Det gikk «sakte i bakken» oppover. Jeg hadde lite overskudd, og det tok tid å kravle seg opp brekkene mot toppen. Jeg kom selvsagt opp – og ned. Det siste stykket langs turveien mot Gramstad gikk greit. God vei og lite bakker oppover, gjorde at avslutningen på dagens tur i hvert fall gikk i et greit tempo. Det ble noe over tre timer, og ikke mye mer enn en mil denne dagen. Det var i grunnen nok.

Interessant diskusjon. Jeg har ikke denne brenneren, men den virker godt konstruert til sitt formål. Jeg har også inntrykk av at SOTO lager utstyr av høy kvalitet. Selv om jeg aldri har brukt akkurat denne, så har jeg erfaring med et tosifret antall ulike brennere og primuser av ulikt fabrikat og design. Jeg vil tilby forumets vise menn og kvinner tre observasjoner av generell karakter: 1. Som med alle apparater der forbrenning foregår (det være seg kokeapparat, varmeapparat eller forbrenningsmotor), så er «daukjøring» en sikker oppskrift på oppbygging av sot. Uansett hvor god en brenner er til matlaging og småkoking på lav effekt, så vil det være tilrådelig å alltid legge inn et par minutter med full effekt, for å rense systemet. Man bør dessuten ikke avslutte på laveste effekt; det gir unødig risiko for soting der soting kan forekomme. 2. Mer erfarne ekspedisjons- og turfolk enn meg har i artikler og podcaster diskutert diverse vanlige og pålitelige brenneres styrker og svakheter. Når de snakker om det (lille) de har opplevd av problemer, soting og dyseproblemer som utløser et uønsket behov for plunder og vedlikehold i felt, så synes de fleste å være enige om at dette synes å kunne relateres til dårlig eller inkonsistent kvalitet på forvarming. 3. Som med all produktdesign - uten unntak - så står man overfor valg og kompromisser. Noe må prioriteres, og andre ting må ofres. Man kan ikke få et ultralett telt som samtidig er best i storm; man får ikke en 100% vanntett jakke som samtidig puster godt gjennom tekstil og membran; man får ikke en supervarm sovepose som pakker så liten at du kan ha den i en stor jakkelomme, og så videre. En nettbutikk som markedsfører denne skriver «Soto Muka Stove er neste generasjons bensinbrenner som revolusjonerer bensindrevne turbrennere. Ingen mer skitten sot, ingen mer forvarming og ingen mer tidkrevende vedlikehold før og etter bruk.» Min påstand er, jf. pkt 2 over, at ved å lage et design som gjør at man kan hoppe bukk over forvarmingen, så er man nærmest garantert - i det minste ved langvarig bruk - en tilhørende større risiko for sot, og dermed risiko for tidkrevende vedlikehold. Uansett hva produsenten måtte skrive eller butikken måtte påstå. En brenner vil derimot ikke kreve vedlikehold eller rensing av dyse dersom den forvarmes rikelig med rødsprit, er glodvarm ved oppstart, og som kjøres på full guffe i et minutt før den stenges. Case in pont: Min eldste brenner en Radius 21 fra 1937 som stadig er 100% pålitelig, som MÅ forvarmes med sprit, og som aldri har brent dårlig eller hatt behov for demontering av dyse. Hvad tycks?

Tydeligvis kan man skru opp dysa og rengjøre denne. Fant ingenting om dette i bruksanvisning. Men etter litt googling så fant jeg en kar med samme problem. skrudd opp og kjørt litt trykkluft på og elektronikkrens. Nå funker den igjen.

Da er Massiv endelig gjennomført etter to år med Covid-utsettelser. Og for en timing! Med unntak av dag 1, 2 og 5 hadde vi sol fra skyfri himmel hele turen! Vi var 3 stk som startet turen sammen fra Sota lørdag i palmehelgen. Vi gikk med relativt likt utstyr; Amundsen ski og pulker med faste drag (2stk med Paris, siste med Fjellpulken X-country). De faste dragene fungerte utmerket hele turen, og vi følte at de ga oss litt mer kontroll på pulken i traverseringene (som det er en del av de første dagene). Fjellpulken var mer retningsstabil i traverseringene, men vinglet MYE mer enn Parispulkene i nedoverbakkene. Her kommer min rapport fra 14 fantastiske dager i fjellet: Dag 1 - Sota-Nørdstedalsseter 22,5km 998m stigning Opp 05.30 på Sandane. Kjapp frokost og kaffi før vi pakket Hiacen og var klar for avreise ca kl0600. Vær og kjøreforhold var dårlige så var ikke på Sota før kl10.30. Klar for marsj ca kl11. Bommet på ruta i starten og havnet inn i bratt og tettvokst terreng. Ikke optimalt med pulk og nysnø. Generelt en veldig tung etappe med 900 høydemeter de første 9km. Over breen fikk vi sterk vind og snødrev, men vi hadde hele tiden sikt til neste kvist. Herlig å endelig starte på nedkjøringen fra breen, men traverseringen langs vannet før hytta var brutal på skare. Måtte av med ski her. Med vonde bein og slitne kropper ankom vi Nørdstedalseter kl19.00, akkurat tidsnok til herlig 3retters middag i godt lag med 16 andre gjester. Ompakking, tørking og organisering av utstyr før leggetid ca. 22.00 Dag 2 Nørdstedalsseter-Sognefjellshytta 21,1km 1101m stigning Opp 07.40 for å gjøre klart utstyr før frokost. God frokost buffet. Klar til marsj sammen med resten av gruppa ca. Kl 10. De andre går uten pulk så de forsvant i første bakke. Vi var innstilt på at skulle bli en del motbakker i dag også men hadde lest at denne etappen skulle være noe enklere enn gårsdagens. Det skulle vise seg å ikke stemme. Vi brukte ca 4 timer til det vi trodde var toppen og byttet til kortfeller for å renne ned til og gå over Storevatn. Lite visste vi om at de tøffeste motbakkene lå foran oss. Det ble en mye lengre og tøffere etappe enn vi hadde forventet med over 1100 høydemeter stigning på 21km. Etter mye slit ankom vi Sognefjellshytta 10timer og 35min etter at vi forlot Nørdstedalsseter. Vi spiste god middag, oppgraderte til rom med bad og ble på rommet til leggetid ca22.15 Dag 3 Sognefjellshytta-Skogadalsbøen 14km 265m stigning Søvnen var dårlig etter gårsdagens slit. Det er tydelig at kroppen jobber på høygir med restituering av slitne muskler. Vi fikk i oss en veldig god frokost og var klar til marsj ca 9.30. Veldig fin etappe med variert vær og terreng. Startet med noen stigninger og traverser første 5km før det gikk bratt nedover noen km. Det ble noen solide fall og utfordringer med pulkene nedover. Siste del av etappen gikk slakt nedover i fin bjørkeskog. Vi ankom Skogadalsbøen kl14 og brukte ettermiddagen til å hvile kroppene i stua. Hytta var iskald da vi kom, så vi måtte sitte med uteklærne på hele dagen. Det er nye bestyrere på hytta, så de får være unnskylt siden da kun hadde vært der noen få dager før vi kom. Service og mat var uansett upåklagelig. Vi ble godt kjent med mange kjekke folk på turen og det var god drøs i stua hele ettermiddagen og kvelden. Einar, som er en rutinert turlegende fra Tjelta, har gått i front på alle etappene og vi var glade for sporene hans i dag. I seng kl22.30 for å samle krefter til en ny hard etappe i morgen. Dag 4 Skogadalsbøen-Fondsbu 22km 860m stigning Våknet i en fremdeles iskald hytte etter en ny natt med dårlig søvn, men etter frokost kom vi ut til en strålende dag med blå himmel og vindstille. Klar til marsj ca kl09. Etappen startet i kupert bjørkeskog før vi begynte på stigningen opp Uradalen. Nydelig utsikt med Hurrungane bak oss og Uranostind i front. Brukte god tid på etappen med mange pauser i sola for å nyte utsikten. Framme på Fondsbu etter 7,5t. Etter noen dager i fjellet med relativt lite folk rundt oss føltes det som å komme til afterski i Hemsedal da vi ankom Fondsbu. Veldig trivelig kveld på hytta med nydelig kveite til middag, sang av Solbjørg, påskequiz (som vi vant) og god prat. Siste kveld med gjengen vi har blitt kjent med så det blei litt seint:) Foto: Anna Lovinda Hulbak Dag 5 Fondsbu-Slettningsbu 22,2km 400m stigning Etter en solid frokost på Fondsbu tok vi farvel med Einar og gjengen vi hadde gått sammen med til nå. Videre blir det kun oss. Turen i dag startet med en liten stigning opp fra Eidsbugarden til Tyinvannet. Vi tok ruta som går over vannet og gikk ca 11km rett fram. En tålmodighetsprøve. Da vi kom til andre siden startet vi rett på bratt stigning opp mot Slettningsbu. Været var dårlig fra vi startet stigningen med snø/regn i lufta og lite sikt. Etter noen timer oppover fjellet ankom vi Slettningsbu og var godt fornøyd med at det ikke var noen andre på hytta. Dette er den første selvbetjente hytta og det var en stor overgang fra oppvartning og fullt hus på Fondsbu til en rolig kveld alene her. Fin hytte! Dag 6 Slettningsbu-Sulebu (Suleskar) 24,5km 780m stigning Vi våknet uthvilte etter en god natt på hvert vårt rom og spiste havregrøt til frokost. Vi smeltet snø til drikkevann og la i vei på turen mot Sulebu. Første del av turen gikk i flatt terreng over noen vann. Her var det stor rypeaktivitet og vi fikk de tett på. Så startet bakkene nedover mot Kyrkjesætra. Lange fine nedkjøringer med ok snø. Noe klabbing på fellene. Nede på Kyrkjesætra valgte vi å følge ruta som går østover i skiløypene for å slippe klabbing. Det ble noen brutale stigninger opp til Sulebu, men føret var greit i tråkket spor. Oppe på Sulebu hentet vi proviant og fortsatte videre over Suleskaret for å finne teltplass for natten. Vi fant en fin plass og rigget camp ca kl19. Vi la oss rett i soveposene for å hvile mest mulig før morgendagens etappe som er både lang og tøff. Dag 7 Sulebu-Bjordalsbu 25km 950m stigning Vi våknet til blå himmel og nydelige forhold i Suleskaret. Rypesteggen kaklet i fjellsiden like over oss da vi våknet i 7tiden. Vi tok oss god tid til å spise frokost og pakke ned camp og var ikke klar til å gå før 9.30. I dag var føret helt nydelig. Blå himmel, vindstille og puddersnø i bakkene ned dalen vi sov i. Kupert terreng i ca13km nedover til Breistølen hvor vi krysset veien og startet på en av mange solide stigninger opp til Bjordalsbu. Varmen gjorde også sitt til at dette ble en spesielt slitsom etappe. Vi gikk tomme for vann siste timen og gikk i trass med krommet nakke de siste km opp til hytta. Der stod Håvard-hyttevakt og tok imot oss med gratis appelsiner. Vi var glade for å komme til varm hytte. Jeg spiste en hel pakke med sjokoladepudding til kvelds før vi la oss kl21:) Dag 8 Bjordalsbu-Iungdalshytta 17km 150m stigning Sov som en stein i natt fra 21.30-07.30. Kroppen har tydeligvis blitt vandt til hardkjøret nå. Rolig frokost på hytta før vi startet på dagens lette etappe ned til Iungdalshytta. Flatt og nedover stort sett hele turen og i nydelig påskevær. Hytta ligger nydelig plassert og var et syn der vi kom traskende over isen. Sjekket inn på hytta og fikk oss en dusj før vi kjøpte rømmegrøt til lunsj og satte oss i solveggen. Deilig å få servert god middag igjen etter noen dager med Real og havregrøt. Vi hadde kalkulert inn et potensiell hviledag her, men valgte å droppe den siden været ver fint og kroppene fungerte 100%. Dag 9 Iungdalshytta-Geiterygghytta 25,5km 650m stigning Våknet 07.15 etter en god natts søvn og vi gjorde klart utstyret før frokost for å ha god tid til dagens lange marsj. Vi hadde trivelig lunsj på Kongshelleren sammen med Håvard-hyttevakt (som går sammen med oss ned til Finse) før vi startet på siste halvdel av ruta. Fint terreng å gå i hele dagen, og stort sett godt føre, men det ble noen solide motbakker i dag også. Hælene har begynt å bli vonde, men fremdeles ikke noen gnagsår av betydning. Kombinasjonen Kompeed og Tensoplast som forebygging har fungert utmerket hittil. Framme på Geiterygghytta fikk vi oss en dusj og slappet av i sola fram til middag kl19. Også her fikk vi nydelig mat og god service. Dag 10 Geiterygghytta-Finse (snarveien over Flakvatnet) 16km 425m stigning Ny dag med blå himmel og vindstille. Utrolig gode forhold i fjellet! Etter frokost satte vi kursen mot Finse på siste etappe i Skarveheimen. Det ble en flott, lettgått etappe ned til Finse. Litt opp i starten og over et bratt skar for å kommer over på «snarveien» over vannet, men stort sett flatt og nedover. På Finse ca kl14.30 og måtte vente litt for å få sjekket inn. Slappet av på hytta fram til middag kl19. Føles litt som å være i sivilisasjonen igjen. Dag 11 Finse-Krækkja Landskapet har endret seg og vi er glade for å være i gang med vidda. Lange slake bakker opp og ned. Deilig føre og vær i dag også. Kom fram til Krækkja etter 6timer. Pils i solveggen før dusj og en strekk på senga før middag. Veldig trivelig betjening på hytta! La oss tidlig for å lade opp til en potensiell dobbeldag i morgen. Dag 12 Krækkja-Stigstuv-Sandhaug 35,9km 637m stigning Deilig frokost på Krækkja før vi satte avgårde i nok en dag med strålende vær. Hadde ikke tenkt på forhånd at en av de største utfordingene ville bli å ta hensyn til solbrenning. Har fått noen skikkelige forbrenninger på lårene etter å ha gått med åpne luftinger på buksene de siste dagene:) Siden vær og føre var bra bestemte vi oss tidlig for å kjøre på helt til Sandhaug. Alternativet hadde vært telting et sted etter Stigstuv, men noen stygge gnagsår på en i turfølget har gjort at vi styrer unna telting til fordel for hyttene. Etter litt over 8 timer i lettgått terreng ankom vi selvbetjeningskvarteret på Sandhaug. Her måtte vi bruke en del tid på å rydde og vaske opp etter de som hadde vært på hytta før oss. Irriterende. Utover kvelden kom det flere turfølger og hytta ble til slutt helt full. Vi sovnet tidlig til lyden av rypesteggen like utenfor vinduet. Dag 13 Sandhaug-Litlos 23,7km 300m stigning Gnagsårene til kameraten vår har nå begynt å bli betente, sa dagens etappe ble preget av at han gikk med mye smerte. Hendigvis er været fremdeles strålende, så det er uproblematisk å ta gode pauser underveis. Da vi ankom Litlos var foten hans blitt så betent at vi så oss nødt til å tilkalle hjelp. Verten på Litlos gjorde en kjempefin jobb med å organisere evakuering med Røde Kors til Røldal. Han kom seg på legevakten i Odda og fikk god hjelp der. Selvfølgelig veldig surt for han å måtte dra hjem når målet om Haukeli er så nært, men det var ikke forsvarlig å fortsette. Vi to som var igjen brukte ettermiddagen til å samle krefter til de siste etappene. Det har sneket seg inn en tanke om å gå Litlos-Hellevassbu-Haukeli i morgen om været er ok. Dag14 Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter 42,5km 820m stigning Vi stod opp tidlig og var effektive med frokost og pakking for å få nyttet skareføret på morgenen. Med godt føre, perfekt vær og gode kropper kom vi fram til Hellevassbu før lunsjtid og bestemte oss raskt for å sikte videre mot Haukeliseter i dag. Stigningen opp fra Hellevassbu ble forsert og vi gikk på "autopilot" helt fram til de siste brutale stigningene over til Haukeliseter. Det er rart hvordan kroppen kan mobilisere nye krefter når målet er innenfor rekkevidde. Etter noe tunge bakker, både oppover og nedover de siste kilometerne, var det to strålende fornøyde (og relativt solbrente) karer som sjekket inn på Haukeliseter og bestilte hver vår burger og øl:) Jeg har lagt ved dokumentet vi brukte til planlegging av turen. Her har jeg også lagt inn kortfattet evaluering etter turen på enkelte punkter. Massiv 2022.xlsx 20220409_110437058_iOS.heic 20220409_134357229_iOS.heic

Noen som har med avis og bruker det gamle trikset med "avispapir i sko" for å tørke skoene? Avispapiret kan brukes til opptenning av bål også (når det er tørt), og kan leses et par ganger i teltet når man venter ut dårlig vær. 😄

Det kan nok fungere. Men hvor praktisk vil det være å bære med seg store mengder ris kun for å tørke støvler? Jeg ville ihvertfall ikke spist risen etter å ha tørket støvlene mine i den